Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Statsadvokatene i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane har ved tiltalebeslutning av 2. august 1995 satt A, født xx.xx.1955 under tiltale til fellelse etter "I. straffeloven §127 første ledd, 1. straffelternativ, for ved vold å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til å foreta eller unnlate en tjenestehandling eller å ha hindret ham under en sådan. Grunnlag er følgende forhold: Natt til lørdag 29. juli 1995 i - - -veien i Kristiansund N mens politibetjent B var i uniformert tjeneste i sentrum, rev han opp døren til politiets tjenestebil hvorefter han, da B ville lukke døren, slo politibetjenten over øyet slik at det hovnet opp og ble rødt. Da politibetjenten på denne bakgrunn skulle pågripe ham, satte han seg også til motverge slik at man bare fikk festet håndjern på den ene armen, hvorefter han gjorde vedvarende motstand også under inkvirering og innsettelse i arrest. II. straffeloven §128 første ledd for ved trusler å ha søkt å formå en offentlig tjenestemann til urettmessig å unnlate en tjenestehandling. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som under pkt. I nevnt, og idet han skulle inkvireres og innsettes i arrest, truet han flere ganger polititjenestemennene med at han da eller senere skulle "ta dem". III. straffeloven §333, for å ha nektet å oppgi navn, stilling eller bopel for en polititjenstemann når opplysning derom ble begjært i den offentlige tjenestes medfør. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som under pkt. I nevnt, ved innsettelse i arrest, nektet han å oppgi sine personalia til tross for at dette ble begjært i den offentlige tjenestes medfør. IV. straffeloven §326, nr. 2 for ved skjellsord eller annen fornærmelig adferd å ha forulempet en offentlig tjenestemann under hans utførelse av tjenesten. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og på sted som under pkt. I nevnt, efter innsettelse i arrest og ved de reglementerte inspeksjoner iløpet av natten, forulempet han politioverkonstabel C ved å kalle henne "helvetes fette". A (siktede) ble domfelt etter tiltalen idet Nordmøre herredsrett den 19. september 1995 avsa dom som for hans vedkommende endte med slik domsslutning: "1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av - straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ, - straffeloven §128, første ledd, - straffeloven §333 og - straffeloven §326 nr 2, alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager som i medhold av straffeloven §52 flg. gjøres betinget med en prøvetid på 2 - to - år uten tilsyn, samt en bot til statskassen på 10.000 - titusen - kroner, subsidiært 10 - ti - dager fengsel. Dersom straffen senere blir å sone, skal det gjøres et fradrag i straffen på 1 - en - dag for utholdt varetekt. 2. A dømmes til å erstatte det offentlige saksomkostninger med 5.000 - femtusen - kroner." Påtalemyndigheten har anket over straffutmålingen. Siktede har ved motanke begjært fullstendig overprøving. Under ankeforhandlingen den 8. februar 1996 hørte lagmannsretten forklaring fra tiltalte og fem vitner, hvorav tre også forklarte seg for herredsretten. Fjerde vitnet, domfeltes kone, forklarte seg som tiltalt for herredsretten. Femte vitne er nytt for lagmannsretten. Under ankeforhandlingen har aktor, når det gjelder tiltalens post I, anført at kun det der beskrevne slaget kan opprettholdes for fellelse etter straffeloven §127, første ledd, 1. straffalternativ. Den motstand som siktede gjorde fra og med pågripelsen til og med inkvirering og innsettelse i arrest, må subsumeres under straffeloven §326, første ledd nr. 1. Aktor har lagt ned slik påstand: "1. At tiltalte A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av - straffeloven §127 første ledd, 1. straffalternativ - straffeloven §326 første ledd nr. 1 - straffeloven §128 første ledd - straffeloven §333 - straffeloven §326 nr. 2 alt sammenholdt med straffeloven §62 og §63 til en straff av fengsel i 30 - tredve - dager, med fradrag for 1 - en - dag i utholdt varetekt. 2. At Nordmøre herredsretts dom av 19. september 1995 stadfestes for så vidt gjelder saksomkostninger. 3. At tiltalte A dømmes til å betale saksomkostninger i forbindelse med behandling i lagmannsretten fastsatt etter rettens skjønn." Forsvareren har lagt ned slik påstand: "Prinsipalt: 1. Tiltalte A frifinnes. Subsidiært: 2. Tiltalte anses på mildeste måte. Ytterligere: 3. Tiltalte fritas for saksomkostninger både for herredsrett og lagmannsrett." Siktede, A, er født juni 1955. Han bor på X. Han er gift og har 3 barn. Det eldste er 19 år, den andre 17 år og det yngste 6 år. Han er selvstendig næringsdrivende som innehaver av en steinindustribedrift. Han har en årlig inntekt på ca kr 350.000,- og en formue på ca kr 900.000,-. Om kvelden fredag 28. juli 1995 gikk siktede sammen med sin kone med båt fra sitt hjemsted til Kristiansund hvor de fortøyde ca kl 1900 ved Gjestebrygga. Derfra gikk de til Y restaurant hvor de spiste middag. De har uttalt at de i tilknytning til middagen delte en flaske hvitvin og hver drakk to glass cognac. Noe før midnatt gikk de til Z Pub hvor de drakk noe øl. Under oppholdet på puben kom de i kontakt med en mann ved navn D. A ble kraftig irritert på D idet D etter siktedes mening prøvde å fuske til seg penger med uredelig fyrstikkspill. Siktede ble også noe bekymret over at D sa, at siktede etter et spill, skyldte han kr 1.000,-. På grunn av Ds opptreden var siktede og hans kone besatt av en viss utrygghetsfølelse da de forlot puben og bega seg på vei mot Gjestebrygga. Av den grunn stoppet siktede en politibil. Denne ble ført av andre vitne, politioverkonstabel C. Første vitne, politibetjent B, satt i passasjersetet foran. De to kjørte patrulje. Forholdet mellom polititjenestemennene og ekteparet A utviklet seg raskt slik at ektefellene ble pågrepet og tatt med til politikammeret hvor de ble satt i arrest til dagen etter. Lagmannsretten er kommet til at siktede må frifinnes for tiltalens pkt. I. Lagmannsretten har imidlertid delt seg i et flertall og et mindretall når det gjelder grunnlaget for frifinnelsen for straffeloven §127. Lagmannsrettens flertall, lagdommer Kjell Buer, ekstraordinær lagdommer Einar Raae og 4 meddommere finner det godtgjort at A åpnet døren på politibilen da denne stanset. Han bøyet seg inn mot bilkupeen og forespurte tjenestemennene om de kjente D. D var den person A hadde møtt på Z Pub kort tid i forveien. Flertallet legger til grunn at A henvendte seg til politipatruljen fordi han hadde følt seg truet av vedkommende person. Polititjenestemennene svarte at de viste hvem D var. A som sto i døråpningen på passasjersiden av politibilen bemerket at vedkommende politimann røkte sigarett mens de kommuniserte. Han ga uttrykk for at dette var til sjenanse for han og at røyken burde slukkes. Politimannen, som holdt sigaretten i venstre hånd, mente at A kunne stå utenfor bilen og kommunisere. Han bøyet seg derfor frem for å lukke bildøren samtidig som han skjøv A bakover og ut med albuen. Flertallet oppfatter under tvil situasjonen dithen at A samtidig strekker ut hånden mot politimannens sigarett. I den dynamikk som situasjonen representerer resulterer dette i at As hånd traff politimannens ansikt. Flertallet betviler ikke at politimannen oppfattet hendelsen som om han fikk et slag i ansiktet. Flertallet finner imidlertid ikke bevist at slaget var forsettlig. Situasjonen må etter flertallets mening karakteriseres som et hendig uhell i en situasjon hvor såvel polititjenestemannen som A var noe irritert når det gjaldt sigarettrøking i politibilen. Mindretallet, førstelagmann Sverre Dragsten, finner bevist at siktede med forsett slo til første vitne, politibetjent B, da denne prøvde å lukke bildøren. Dette baserer mindretallet på forklaringer fra nevnte vitne og fra annet og femte vitne samt siktedes forklaring til sistnevnte vitne den 29. juli 1995 kl. 11.00. Denne forklaring ble under ankeforhandlingen foreholdt siktede. Siktede sa den gang at han slo til politimannen på grunn av at han ikke ville slukke røyken. Etter femte vitnes forklaring for lagmannsretten finner mindretallet ikke grunn til å tvile på at siktede - dagen etter hendelsen - ga riktig uttrykk for hva som hadde skjedd. Når siktede må frifinnes for forbrytelse mot straffeloven §127, er det etter mindretallets mening, fordi at siktede ikke slo til politimannen med det forsett å hindre han i, eller for å få han til å avslutte, den tjenestehandling han etter initiativ fra siktede var i ferd med å utføre. Siktedes opprinnelige formål med å stoppe politibilen var åpenbart ikke i hans tanker da han dasket til politimannen. Han slo for at denne ikke etterkom hans oppfordring om å slukke røyken. Ingen av de vitner som er avhørt for lagmannsretten, har forklart noe om at siktede selv har gjort noe for å søke å hindre at han ble pågrepet og satt i arrest. Det tilføyes på dette punkt at det var siktedes hustru som søkte å hindre polititjenestemennene, noe hun er dømt for ved herredsrettens dom. Siktede må følgelig frifinnes for overtredelse av straffeloven §326 første ledd nr. 1. Lagmannsretten finner at siktede må kjennes skyldig etter de øvrige poster i tiltalen og retten skal i den anledning bemerke: Under inntransporten til politikammeret og under inkvireringen og innsettelsen i arrest sa siktede flere ganger til polititjenestemennene at han skulle "ta dem" og at dette skulle de "få svi for". Dette gjorde han for å få dem til å avstå fra å bringe han inn. Lagmannsretten viser her til forklaring fra første og andre vitne. Ved sine utsagn har siktede forsettlig fremsatt trusler for å få tjenestemennene til å avstå fra en tjenestehandling, og han har gjort seg skyldig i forbrytelse mot straffeloven §128 første ledd 1. straffalternativ. Lagmannsretten finner det videre bevist at siktede ved innsettelse i arresten, på begjæring fra både politibetjent B og politioverkonstabel C, nektet å oppgi personalia til disse. Dermed gjorde han seg skyldig i overtredelse av straffeloven §333. Endelig finner lagmannsretten på grunnlag av forklaring fra C at siktede forulempet henne ved å kalle henne "helvetes fette". Siktede har på dette punkt hevdet at hun må ha gjort seg skyldig i forveksling idet han kalte henne "flette". Hun har nemlig en kraftig hårflette. Dette finner lagmannsretten ikke grunnlag for å feste noen lit til. Ved sitt utsagn gjorde siktede seg skyldig i overtredelse av straffeloven §326, første ledd nr. 2. Ved straffutmålingen veier forbrytelsen mot straffeloven §128 tyngst. Høyesterett har i [[Rt-1991-17]] uttalt at når politiet gjennom alvorlige trusler søkes hindret i å foreta tjenestehandlingen, må det av allmennpreventive grunner i alminnelighet reageres med ubetinget fengsel. Etter lagmannsrettens vurdering kan de trusler som siktede her har fremsatt etter de foreliggende omstendigheter ikke anses for å være av alvorlig karakter. Overtredelsen må sies å ligge i det lavere leie av forbrytelser mot straffeloven §128. Lagmannsretten har av denne grunn funnet det forsvarlig å reagere med alene bot. Overtredelsene av straffeloven §333 og §326 ville hver for seg bare ha kvalifisert for bot. Ved anvendelse av straffeloven §63 første ledd og under hensyn til siktedes inntekts- og formuesforhold fastsettes en felles bot på kr 10.000,- jf straffeloven §27. Den subsidiære fengselsstraff fastsettes til 10 dager med fradrag for 1 dag utholdt varetekt. Det tilføyes at slik lagmannsretten har utmålt straffen blir spørsmålet om anvendelse av straffeloven §56 nr. 1, her uten betydning. Etter utfallet av ankesaken må siktede bli å frifinne for å å betale saksomkostninger både for herredsretten og lagmannsretten. Med unntak for det som er bemerket foran vedrørende tiltalens post I er dommen i alle deler enstemmig. Slutning: 1. A, født xx.xx.1955, dømmes for overtredelse av straffeloven §128, første ledd, straffeloven §333 og straffeloven §326 første ledd nr. 2, sammenholdt med straffeloven §63 første ledd til å betale en bot til statskassen på 10.000 - titusen - kroner, subsidiært 10 - ti - dagers fengsel. Dersom fengselsstraffen blir å sone, skal det gjøres et fradrag i straffen på 1 - en - dag for utholdt varetekt. 2. A frifinnes for tiltalens post I. 3. A frifinnes for å betale saksomkostninger. Dommen ble lest opp for domfelte. Han fikk opplysning om frist og fremgangsmåte for anke. Han vedtok dommen på stedet. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
