Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Kjæremålet gjelder spørsmål om utsatt iverksettelse av fylkesnemndas vedtak i barnevernssak, jf tvistemålsloven §477. Fylkesnemnda for sosiale saker i Sør- og Nord-Trøndelag fattet den 25. november 1995 følgende enstemmige vedtak etter barnevernloven §4-12 første ledd bokstav a: "1. Trondheim kommune, Hjelpetjenesten overtar omsorgen for C, født xx.xx.1984, D, født xx.xx.1989 og E, født xx.xx.1992. 2. Barna plasseres i godkjent fosterhjem. 3. Barn og foreldre har rett til samvær med hverandre en dag i måneden. Samværsordningen evalueres etter 6 måneder." Foreldrene, A og B, anmodet om at vedtaket ble gitt oppsettende virkning inntil avgjørelse i saken foreligger fra Trondheim byrett. Begjæringen ble avslått av fylkesnemndas leder 4. desember 1995. A og B har ved stevning 5. desember 1995 for Trondheim byrett gått til søksmål mot Trondheim kommune med krav om at fylkesnemndas vedtak av 25. november 1995 oppheves. I stevningen ble det bedt om at byretten i medhold av tvistemålsloven §477 traff beslutning om at vedtaket ikke skulle iverksettes før byrettens avgjørelse foreligger. Kommunen mottok kopi av stevningen og ba retten snarest mulig ta stilling til spørsmålet om iverksettelse. Trondheim byrett avsa deretter 8. desember 1995 beslutning med slik slutning: "Fylkesnemndas vedtak av 25. november 1995 iverksettes ikke før tidligst to måneder etter at byretten har avsagt dom i saken." Trondheim kommune har påkjært byrettens beslutning til Frostating lagmannsrett. A og B har tatt til motmæle. Trondheim kommune viser til at vedtaket om omsorgsovertakelse er brakt inn for byretten etter barnevernloven §7-1 bokstav i, jf sosialtjenesteloven §9-10. Det hevdes at beslutning etter tvistemålsloven §477 må kunne påkjæres. Beslutningen bygger på feil rettsanvendelse og er mangelfullt begrunnet. Hovedregelen etter §477 er at vedtak skal iverksettes uhindret av saksanlegg. Det kreves egen begrunnelse i hvert enkelt tilfelle dersom det skal gjøres unntak fra hovedregelen. En generell henvisning til at hensikten med en rettslig overprøving er best ivaretatt ved at iverksettelse utsettes, kan ikke alene begrunne unntak. Vedtak etter barnevernloven skal fattes med hensynet til barnets beste som overordnet prinsipp, jf barnevernloven §4-1. Dersom en beslutning om utsatt iverksetting kan tenkes å stå i motsetning til hva som er best for barnet, er det ikke forenlig med barnevernloven system. Det forhold at barnet ikke lever i en krisesituasjon kan ikke begrunne fravik fra hovedregelen. Barnevernlovens 6-ukersfrist for iverksettelse i §4-13 synes å underbygge at iverksettelse normalt skal skje uavhengig av eventuelle saksanlegg. Byretten har utsatt iverksettelse til tidligst to måneder etter at byretten har avsagt dom i saken. Det kan ikke være korrekt. Spørsmålet må kunne behandles på nytt dersom byrettens dom blir anket til lagmannsretten. Trondheim kommune har nedlagt slik påstand: "Trondheim byretts beslutning av 8. desember 95 i sak 1692/95 A oppheves." A og B gjør prinsipalt gjeldende at byrettens beslutning ikke kan påkjæres, så langt det gjelder rettens skjønnsmessige vurdering. A+B viser til Frostating lagmannsretts kjennelse av 14. desember 1995 i sak 95-698 K. Subsidiært anføres at byrettens beslutning er riktig. Barna lever ikke i en krisesituasjon i dag. Det er iverksatt hjelpetiltak som fungerer bra og en eventuell flytting frem og tilbake vil være en stor belastning for barna. Kommunen hevder at byrettens beslutning er mangelfullt begrunnet. Imidlertid kreves ingen begrunnelse, jf tvistemålsloven §137 annet ledd. For det andre har byretten gitt en begrunnelse i beslutningens fjerde avsnitt. A+B har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: Kjæremålet avvises hva angår angrepet på byrettens skjønnsmessige vurdering av om iverksettelsen av fylkesnemndas vedtak skal utsettes. Kjæremålet forkastes hva angår påstanden om saksbehandlingsfeil. Subsidiært: Byrettens beslutning stadfestes. I begge tilfeller: A og B tilkjennes saksomkostninger." Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet må forkastes når det gjelder saksbehandlingen. Avgjørelse etter tvistemålsloven §477 er beslutning. Det er ikke noe krav om at beslutninger skal begrunnes, jf tvistemålsloven §165 første ledd og Tore Schei "Tvistemålsloven med kommentarer" bind I 331. For øvrig har byretten gitt en begrunnelse i dette tilfellet. Den fremgår i fjerde avsnitt i beslutningen: "Hensikten med en rettslig overprøving er best ivaretatt ved at iverksettelsen av vedtaket utsettes. Dette hensynet kan stå i motsetning til hva som er best for barna. Det foreligger imidlertid opplysninger om at barna i dag ikke lever i en krisesituasjon og at det er iverksatt hjelpetiltak som fungerer bra. Dessuten vil en eventuell flytting frem og tilbake være en stor belastning for barna." Når det gjelder byrettens skjønnsmessige vurdering, er lagmannsretten kommet til at kjæremålet må avvises. Tvistemålsloven §477 gir retten en diskresjonær adgang til å beslutte at et tvangsinngrep - i dette tilfellet vedtatt av fylkesnemnda for sosiale saker - ikke skal settes i verk. Det vises til Tore Schei "Tvistemålsloven med kommentarer" bind II 469-470. Det er nærliggende å sammenligne med den adgang retten har til å beslutte at et kjæremål skal gis oppsettende virkning etter tvistemålsloven §400. Etter lagmannsrettens oppfatning kan slike beslutninger ikke påkjæres så langt det gjelder rettens skjønnsmessige vurdering, jf tvistemålsloven §396. For tvistemålsloven §400 går dette frem av [[Rt-1988-590]]. Frostating lagmannsrett har nylig behandlet en tilsvarende beslutning i barnevernssak etter tvistemålsloven §477, jf sak nr 95-698 K. Også der ble denne rettsoppfatning lagt til grunn. Byretten har i den foreliggende sak besluttet at fylkesnemndas vedtak ikke skal iverksettes før tidligst to måneder etter at byretten har avsagt dom i saken. I den grad det inntreffer omstendigheter som tilsier en fornyet vurdering av spørsmålet om utsatt iverksettelse, før eller etter hovedforhandling i byretten, vil byretten ha adgang til å omgjøre sin beslutning. Kjæremålet har vært forgjeves. Kommunen må erstatte A og Bs saksomkostninger for lagmannsretten, jf hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd. I henhold til oppgave fra advokat Kari Messelt Ekker fastsettes saksomkostningene til kr 1.500,- som i sin helhet er salær. Det vises til tvistemålsloven §176 første ledd. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Kjæremålet forkastes når det gjelder byrettens saksbehandling. Kjæremålet avvises når det gjelder byrettens skjønnsmessige vurdering av om iverksettelsen av fylkesnemndas vedtak skal utsettes. 2. Trondheim kommune betaler til A og B i fellesskap saksomkostninger for lagmannsretten med 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
