Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Gauldal herredsrett avsa 3. desember 1999 dom med slik domsslutning: «1. A, født *.*..77, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, og overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24, jf §22, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år. A frifinnes for tiltalens II d). Ved soningen fragår 20 - tjue - dager for utholdt varetekt.» 2. B, født *.*..77, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, og overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24, jf §22, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager. B frifinnes for tiltalens I. Ved soning fragår 52 - femtito - dager for utholdt varetekt. 3. C, født *.*..78, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, og overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24, jf §22, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 1 - ett - år og 6 - seks - måneder. Straffen er en fellesstraff med straffen fastsatt i Trondheim byretts dom av 21. 8.98. Ved soning fragår 80 - åtti - dager for utholdt varetekt. 4. D, født *.*..78, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, og overtredelse av straffeloven §162 første ledd, jf femte ledd, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 60 -seksti- dager. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres fengselsstraffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år. D frifinnes for tiltalens III. Ved eventuell soning fragår 7 - sju - dager for utholdt varetekt. 5. E, født *.*..77, dømmes for overtredelse av straffeloven §162, første og annet ledd, jf femte ledd, og overtredelse av legemiddelloven §31 annet ledd, jf §24, jf §22, alt sammenholdt med straffeloven §62, til en straff av fengsel i 45 -førtifem- dager. I medhold av straffeloven §52, §53, §54 gjøres fengselsstraffen betinget med en prøvetid på 2 - to - år. Ved eventuell soning fragår 7 -sju- dager for utholdt varetekt. 6. F, født *.*..77, frifinnes. 7. Saksomkostninger ilegges ikke.» Den offentlige påtalemyndighet har anket dommen mot A . og har gjort gjeldende at det må utmåles en ubetinget fengselsstraff på 1 år og 8 måneder. Under ankeforhandlingen i dag avga domfelte foklaring. Personundersøkelse med egnethetsvurdering datert 29. juni 1999 ble dokumentert. Forsvareren har bedt lagmannsretten vurdere samfunnstjeneste og førøvrig lagt ned påstand om at domfelte anses på mildeste måte. Når det gjelder saksforholdet og domfeltes personlige forhold vises til herredsrettens dom. Lagmannsretten finner ikke at det er grunnlag for å anvende samfunnstjeneste i saken. Det vises til at det ikke foreligger rehabilitering. Fra personundersøkelsen av 26. juni 1999, personundersøkers vurdering siteres: «A fremstår som en ung mann med ressurser. Han har en liberal holdning til hasjisj, men har likevel valgt å bli rusfri fra stoffet, da det er straffbart å bruke det. Han synes å ha en god ballast fra foreldrehjemmet, og er i dag i ferd med å ta en utdannelse, som om 2 år vil kunne gi ham et fagbrev som tømrer.» Det er etter lagmannsrettens vurdering heller ikke andre holdepunkter i saken som skulle tilsi bruk av samfunnstjeneste. Med hensyn til om anken skal tas til følge har lagmannsretten for øvrig delt seg i et flertall og et mindretall. Lagmannsrettens flertall, lagdommer Nina Mår Tapper, lagdommer Hans O. Kveli, meddommerne G, H og I, er kommet til at anken må tas til følge. Domfelte er dømt for å ha kjøpt samlet ca 1,350 kg hasjis, å ha oppbevart ca 4 kg hasjis og å ha solgt til sammen 340 gram hasjis. Domfelte er tidligere ustraffet, men prøvde hasjis første gang da han var 17 år gammel. Frem til februar 2000 har han røkt hasjis med ujevne mellomrom. Etter februar 2000 har han etter egen forklaring ikke brukt narkotika. Forsvareren har hevdet at kjøpet av 1,25 kg hasjis i februar 1999 var en impulshandling basert på fristelsen til å tjene penger, og at handlingen fremstår som en engangsforeteelse. Flertallet er enig i at kjøpet ble foretatt i vinnings hensikt, men finner ikke grunnlag for at handlingen fremstår som en engangsforeteelse eller impulsivt. Det vises til at tiltalte som nevnt har røkt hasjis fra han var 17 år gammel og til at han i januar 1999 ved minst to anledninger kjøpte til sammen 100 gram hasjis. Etter forklaringen ble hasjisjen innkjøpt til eget bruk. Deretter kjøpte tiltalte 1,25 kg via C. Etter planen var salget i hvert fall til dels, motivert ut i fra muligheten til videre salg. Domfelte fremstår som hovedmannen bak oppbevaringen av de 4 kg med hasjis. Det vises til at det var han som var ansvarlig for oppbevaringen og som sto for flytting av stoffet inntil politiet gikk til beslag. Etter flertallets vurdering må spredningsfaren som domfelte har beredt grunnen for vurderes i forhold til hans befatning med dette kvantum. Umiddelbart etter at tiltalte mottok stoffet var det flere personer som ringte til ham for å kjøpe hasjisj. På denne bakgrunn fremstår det som overveiende sannsynlig at domfelte må ha vært kjent i miljøet som en som kunne selge stoff. I formildende retning legger flertallet vesentlig vekt på at tiltalte gjennom sin forklaring til politiet bidro til oppklaring av saken mot den andre hovedmannen ved innkjøpet, C. Tilståelsen og domfellelsen av ham synes i det vesentlige å være basert på forklaringen fra A. Tiltalte har dessuten tilstått forholdene som han selv straffedømmes for i sin helhet. Denne tilståelsen legger flertallet mindre vekt på i forbindelse med straffutmålingen fordi det var en av de andre meddomfelte, Asbjørn D som fikk A inn i saken for politiet. D ble «tatt på fersken» da han skulle grave opp stoffet. Det var fingeravtrykk fra A på i hvert fall deler av det beslaglagte materialet. Ds forklaring og fingeravtrykkene er i seg selv vesentlige bevis for domfellelse, men flertallet utelukker ikke at As tilståelse har gjort det lettere for politiet og finne frem til de faktiske forholdene også når det gjelder ham. Det tenkes spesielt på omfanget av hasjisjen som A settes i forhold til. Herredsretten har lagt til grunn at individualpreventive hensyn ikke tilsier en lengre fengselsstraff for A. Flertallet har ikke holdepunkter for å trekke denne vurderingen i tvil. For flertallet veier imidlertid de allmennpreventive grunner så vidt tungt at en finner straffen passende satt til fengsel i 1 år og 3 måneder. Ved utmålingen har flertallet også sett hen til Høyesteretts avgjørelse inntatt i [[Rt-1999-1703]] hvor domfelte ble idømt 11 måneders fengsel for oppbevaring av ca 1,2 kg hasjis. Kvantumet i denne saken er som nevnt atskillig større. I motsetning til den straffedømt i saken for Høyesterett, som utelukkende ble dømt for å påta seg et transportoppdrag, er A utvilsomt hovedmannen bak oppbevaringen av hasjisjen i angjeldende sak, og en av hovedmennene ved innkjøpet. Han er også den eneste av de meddomfelte som dømmes for salg. Mindretallet, kst. lagdommer Morten Gunnes og meddommer J , har kommet til at anken må forkastes. Ved straffutmålingen legges det vesentlig vekt på at hovedmannen bak innkjøpet C fikk 1 år og 6 måneders fengsel for kjøp. Det legges til grunn at det ikke vil ha funnet sted noe kjøp overhodet dersom C ikke hadde vært involvert i saken. Hensett til at han fikk 1 år og 6 måneders fengsel legges det til grunn at 1 års fengsel er passende for domfelte i denne saken. Det avsies dom i overenstemmende med flertallets konklusjon. Domsslutning: I herredsrettens dom foretas den endring at straffen settes til fengsel i 1 år og 3 måneder. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
