Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Aquarium A/S m.fl. reiste ved stevning av 14. november 1985 sak mot Oslo Lysverker med krav om erstatning for tapt bruttofortjeneste i saksøkernes forretninger i Oslo sentrum som følge av grave- og anleggsarbeider utført av Oslo Lysverker i 1983 og 1984. Under saksforberedelsen for Oslo byrett fremsatte saksøkerne begjæring om fremleggelse av en del dokumenter som det ble hevdet befant seg i Oslo Lysverkers eller Oslo kommunes besittelse. Etter saksøktes protest avsa Oslo byrett kjennelse 7. juli 1987 med slik slutning: «Saksøkernes begjæring om dokumentasjon for kommunens tidligere utbetalte billighetserstatninger i forbindelse med T-baneutbyggingen, bakgrunnsmaterialet for konsulentfirmaet Strømmes rapport, fremleggelse av byggemøtereferater m.v., tas ikke tilfølge.» Det vises til byrettens kjennelse der saksforholdet og partenes Side:513 anførsler er gjengitt. Aquarium A/S m.fl. har ved h.r.advokat Hans B. Myhre i rett tid påkjært byrettens kjennelse til lagmannsrett. Fra kjæremålserklæringen av 22. juli 1987 siteres: «Når det gjelder kravet om å få fremlagt dokumentasjon for tidligere utbetalte billighetserstatninger i forbindelse med T-baneutbyggingen, er jeg enig med byretten når den hevder at det faktum at billighetserstatning har vært utbetalt har en stor bevisverdi i seg selv. Imidlertid er det helt klart at det vil være av stor interesse å se med hvilken begrunnelse billighetserstatningene er gitt og hvilke beløp som er ytet. Særlig under henvisningen til likhetsprinsippet i forvaltningen, vil det være av stor interesse å se hvorvidt noen av billighetserstatningene gjelder forhold som er parallelle med nærværende sak. Hvis så er tilfelle, er det klart at det vil være svært vanskelig for kommunen i alle fall å motsette seg sin plikt til å betale billighetserstatning til alle eller noen av de kjærende parter, selv om disse ikke skulle vinne frem med sitt krav om erstatning på annet grunnlag. Kjæremotparten har i prosesskrift gitt uttrykk av at det dreier seg om et anselig antall tilfelle hvor kommunen har gitt slike billighetserstatninger. Dersom det kan hjelpe kjæremotparten med å finne frem til de mest relevante avgjørelsene, er jeg villig til å innskrenke meg til å få fremlagt kun materiale vedrørende utbetaling av billighetserstatning i forbindelse med gravingen av T-banen for de fem firmaene som er spesifisert i mitt prosesskrift. Når det gjelder kravet om fremleggelse av det skriftlige bakgrunnsmateriale for konsulentfirmaet Strømmes rapport, er det klart at det ikke er tilstrekkelig at bare rapporten fremlegges, samt at det tilbys vitneførsel fra representanter for konsulentfirmaet. Poenget er nettopp at konsulentrapporten er et partsinnlegg fra kjæremotparten, da rapporten er laget på oppfordring fra Oslo Lysverker. For selv bedre å kunne danne seg et bilde av gravearbeidene, og særlig fremdriften av disse, er det avgjørende for de kjærende parter å gjennomgå det bakgrunnsmateriale som konsulentfirmaet Strømme selv brukte for sin rapport. Dette har særlig betydning for vurderingen av om det foreligger uaktsomhet fra Oslo Lysverker. Dette bakgrunnsmaterialet vil da bli sammenholdt med de tidligere fremprovoserte og fremlagte fremdriftsplaner i saken. Dersom det er nødvendig vil de kjærende parter selv engasjere en sakkyndig som kan fremkomme med en rapport tilsvarende konsulentfirmaet Strømmes. For at denne rapporten overhodet skal ha en egen verdi, er det nødvendig at de kjærende parter får se det samme bakgrunnsmateriale som konsulentfirmaet Strømme hadde for sin rapport. Det vil bli hevdet at byretten tar feil når den anfører at kravet om fremleggelse av det skriftlige bakgrunnsmateriale for konsulentfirmaet Strømmes rapport ikke er tilstrekkelig individualisert til at vilkårene i tvistemålslovens §250 og §253 er oppfylt. Det vil bli hevdet at kravet er tilfredsstillende individualisert ved at man har individualisert rapporten fra sivilingeniør Elliot Strømme A/S datert 1/7 1985, og de individuelle og konkrete referanser som denne rapporten inneholder, bl.a. med referanse til byggemøter, må være tilstrekkelig til at vilkårene Side:514 i tvistemålslovens §250 og §253 er oppfylt. I prosesskriftet fra kjæremotparten av 26/2 1986, der konsulentfirmaet Strømmes rapport vedlegges som bilag 1, fremgår det at fremdriftsplanen ble revidert underveis på grunn av «økt arbeidsomfang, diverse tilleggsarbeider og uforutsette forsinkelser p.g.a. eksisterende anlegg». For å kunne påvise at fremdriften ble unødvendig forsinket, er det viktig for de kjærende parter å kunne sammenholde bakgrunnsmaterialet for konsulentfirmaet Strømmes rapport med de fremlagte fremdriftsplanene. De argumenter som gjøres gjeldende for bakgrunnsmaterialet for konsulentfirmaet Strømmes rapport, vil i det alt vesentlige også gjelde for kravet om fremleggelse av samtlige byggemøtereferater og eventuelt byggekomitéreferater. Også her kan man lettere få et innblikk i hvilke bestrebelser som ble gjort av kjæremotparten for at fremdriften ble tilfredsstillende ivaretatt. Også hensynene bak bestemmelsene i forvaltningsloven og offentlighetsloven om innsyn i forvaltningens saksdokumenter, tilsier at kjæremotparten blir pålagt å fremlegge de omstridte dokumenter. Her er det i tillegg krav om fremleggelse av dokumenter som finnes i Oslo Lysverker og/eller Oslo kommune og som kreves av forretningsdrivende i kommunen.» De kjærende parter har nedlagt slik påstand: «Oslo Lysverker pålegges å legge frem dokumentasjon for kommunens tidligere utbetalte billighetserstatninger i forbindelse med T-baneutbyggingen, bakgrunnsmateriale for konsulentfirmaet Elliot Strømme A/S' rapport av 1/7 1985 samt relevante byggemøtereferater som gjelder gravingen og byggingen utenfor de kjærende parters forretninger.» Oslo Lysverker har tatt til gjenmæle ved kommuneadvokaten v/advokat Helge Skaaraas og har bl.a. gjort gjeldende: «De kjærende parter har gått til sak mot lysverkene med krav om erstatning for et betydelig beløp. Erstatningspåstandene er basert på to hovedgrunnlag. Det gjøres gjeldende at: 1. Gravearbeidene representerer en overskridelse av nabolovens tålegrense. 2. De kjærende parter er påført tap som følge av uaktsomhet fra lysverkenes side. Kravet om fremleggelse av dokumenter må ta sitt utgangspunkt i dette. Jeg minner om at retten kan nekte bevis tilveiebragt hvis det ikke kommer saken ved, jfr. prinsippet i tvml.'s §189. For byretten har lysverkene gjort dette gjeldende. Kommunen har ikke vært villig til å fremlegge dokumentasjon vedrørende utbetaling av billighetserstatninger for bygging av T-banen over Grønlands torg. For de øvrige krav om dokumentasjon er det gjort gjeldende at det må være et minstekrav at saksøker redegjør for hva som ønskes bevist før dokumentet kan kreves fremlagt. Byretten har ikke funnet det nødvendig å avgjøre spørsmålet på bakgrunn av disse anførsler. Saken er avgjort direkte med hjemmel i tvml.'s §253 jfr. §250. Ikke desto mindre har byretten generelt uttalt seg enig med kommunen i at materialet vedrørende utbetaling av billighetserstatning er uten bevisverdi for nærværende sak. (Det Side:515 faktum at billighetserstatninger har vært utbetalt ved bygging av T-banen er omtalt i juridisk teori og de ankende parter kjenner dette fra tidligere.) Jeg har notert meg at de kjærende parter i kjæremålserklæringen likevel gjør et stort poeng av kommunens tidligere utbetaling av billighetserstatning i forbindelse med T-baneutbyggingen på Grønland. Under henvisning til likhetsprinsippet i forvaltningen anføres det at kommunen skal ha plikt til å utbetale billighetserstatning til de kjærende parter selv om disse ikke skulle vinne frem med sitt krav om erstatning på annet grunnlag. De kjærende parter har ikke påberopt seg dette tidligere. Synspunktene er rettslig uholdbare. Ingen har rettskrav på billighetserstatning og det tilligger heller ikke domstolene å tilkjenne erstatning på dette grunnlag. Noe argument for fremleggelse av dokumenter i denne sak er synspunktene under enhver omstendighet ikke. Når det gjelder den øvrige dokumentasjon de kjærende parter krever fremlagt, kan jeg ikke se det er gitt noen tilfredsstillende begrunnelse for kravet. De kjærende parters begrunnelse fremgår av kjæremålserklæringen 3, første avsnitt. Lysverkene finner det som står her temmelig oppsiktsvekkende og grovt. Det er riktig at konsulentfirmaet Strømme har laget en rapport om omfanget og fremdriften av gravesaken. Rapporten er bygget på de dokumenter Strømme har hatt som konsulent for lysverkene. Rapporten har også bygget på de erfaringer konsulentfirmaet har hatt m.h.t. omfang og fremdrift av gravearbeidene. Under hovedforhandlingen vil en representant for firmaet møte som vitne. I tillegg er det tilbudt et stort antall vitner fra de etater som har vært involvert under gravearbeidene. Vitnene skal bl.a. forklare seg om de spørsmål rapporten inneholder. Under saksforberedelsen har de kjærende parter akseptert fremleggelsen av rapporten. På enkelte punkter har det vært uenighet partene imellom om de forhold rapporten inneholder. I disse tilfellene har kommunen fremlagt ytterligere materiale for å anskueliggjøre at rapporten er riktig. Bl.a. er det fremlagt byggemøtereferater. Som eksempel på dette viser jeg til mitt prosesskrift av 26. februar 1986. Under enhver omstendighet representerer det en fortegnelse når de kjærende parter betegner konsulentrapporten som et partsinnlegg fra lysverkenes side. Strømme er et uavhengig konsulentfirma. En representant for firmaet vil møte i retten under fullt vitneansvar. Det sier seg selv at i en gravesak som denne er det utarbeidet et betydelig antall dokumenter. Bare byggemøtereferatene fyller en tykk ringperm. Det ville vidløftiggjøre saken hvis alt dette skulle fremlegges. Det må iallfall være et minstekrav at de kjærende parter konkret peker på forhold i rapporten som de er uenig i. På noen punkter er dette gjort, jfr. ovenfor, og da er også den typen «materiale» de kjærende parter etterlyser fremlagt uoppfordret. Det er vanskelig å fri seg fra den mistanke at de kjærende parter er gått til søksmål på et temmelig sviktende grunnlag og at man nå ønsker alle byggesakens dokumenter fremlagt i håp om at man skulle «kunne finne noe». Under enhver omstendighet er krav om dokumentfremleggelse Side:516 ikke tilstrekkelig individualisert. Byretten har bygget på dette, jfr. tvml.'s §253 jfr. §250. Det kan ikke være tvilsomt at de kjærende parters krav ikke tilfredsstiller reglene i tvml. vedrørende individualisering. Foruten [[Rt-1971-412]] viser jeg til [[Rt-1936-977]]. [[Rt-1962-188]] og [[Rt-1962-367]]. I den foreliggende sak er det materialet man ønsker fremlagt slett ikke konkretisert. Det er nok å vise til den påstand som nedlegges for lagmannsretten. Jeg kan heller ikke se at konsulentrapporten inneholder noen oppstilling over konkret bakgrunnsmateriale i forbindelse med byggesaken. Derimot inneholder rapporten enkelte møtereferater og endel skriftlig dokumentasjon forøvrig. Også når det gjelder billighetserstatningen, er det bare fremsatt krav om materiale og det er åpenbart ikke nok. Selv kjenner jeg ikke konkret sakene utover henvisningen i juridisk teori. Jeg har derfor ingen formening om hva saksmappene inneholder. Men skal det være noe poeng i å trekke sammenligning må det i såfall fremlegges et stort antall dokumenter.» Oslo Lysverker har nedlagt slik påstand: «Kjæremålet forkastes og Oslo Lysverker tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten.» Lagmannsretten har kommet til samme resultat som byretten. Når det gjelder kravet om å fremlegge opplysninger om tidligere billighetserstatningssaker i forbindelse med T-baneutbyggingen i Oslo, finner lagmannsretten det mest naturlig å ta utgangspunkt i tvml. §189 1. ledd punkt 1 om at retten kan nekte å la et tilbudt bevis bli tilveiebrakt eller ført når det ikke kommer saken ved. Den foreliggende sak gjelder rettskrav på erstatning. Det hevdes at gravearbeidene i Oslo sentrum i 1983 og 1984 representerer en overskridelse av grannelovens tålegrense. Dessuten baseres erstatningskravet på alminnelig skyldansvar fra Oslo Lysverker eller Oslo kommunes side. Lagmannsretten er enig med kommuneadvokaten i at tidligere saker om billighetserstatninger utbetalt av Oslo kommune ikke kommer denne sak ved. Billighetserstatning utbetales i saker der det ikke finnes å foreligge noe rettskrav på erstatning, dvs. saker av en helt annen karakter enn den som saksøkerne her har reist. Det er kjent at det i forbindelse med T-baneutbyggingen og antagelig også i andre saker har vært utbetalt billighetserstatninger fra Oslo kommunes side. Detaljene i forbindelse med disse utbetalinger kan imidlertid ikke ha noen bevisverdi i den foreliggende erstatningssak. Når det gjelder bakgrunnsmateriale for konsulentfirmaet Elliot Strømme A/S' rapport av 1. juli 1985 samt byggemøtereferater og byggekomitéreferater m.v. er lagmannsretten enig med byretten. Det er et meget omfattende materiale det her vises til, og saksøkerne har ikke nærmere kunnet individualisere de enkelte konkrete dokumenter som ønskes fremlagt. Også forsåvidt angår disse fremleggelseskrav blir byrettens kjennelse å stadfeste, jfr. tvml. §253 første ledd. Kjæremålet har ikke ført frem, og de kjærende parter bør dekke kjæremotpartens omkostninger i forbindelse med kjæremålet, jfr. tvml. §180 første ledd. Saksomkostningene settes i samsvar med kommuneadvokatens oppgave til kr. 2 500,-. Side:517 Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Oslo byretts kjennelse av 7. juli 1987 stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Aquarium A/S, Bonus Kjøpesenter A/S, David-Andersen A/S, Forum A/S, Herman Mehren, Hotel Bristol A/S, Marno A/S (tidl. Hotel Nobel A/S), R. & H. Johansen Hanskeforretning og Økonom Elektriske A/S, en for alle og alle for en til Oslo Lysverker 2 500,- - totusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
