Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Bergen namsrett avsa 20. juni 1996 kjennelse med slik slutning: "1. Begjæringen om midlertidig forføyning forkastes. 2. AS Hansa Bryggeri tilpliktes å betale saksomkostninger til Globetrotter Norway AS med kr 4000,- -kronerfiretusen - innen 2 -to- uker fra forkynnelsen av denne kjennelse." Kjennelsen er påkjært til Gulating lagmannsrett av AS Hansa Bryggeri. Det er ikke sagt uttrykkelig i kjæremålet, men lagmannsretten oppfatter det slik at det gjøres gjeldende at det er feil både i rettsanvendelse og bevisbedømmelse. I kjæremålserklæringen er nedlagt slik påstand: "1. Globetrotter Norway AS forbys å motta leveranser av øl til sine serveringssteder i Veiten 3 fra andre leverandører enn AS Hansa Bryggeri, med de unntak som fremgår av pkt. 1, fjerde avsnitt, i partenes avtale av 31. januar -95. 2. AS Hansa Bryggeri tilkjennes saksomkostninger for Bergen namsrett med kr 9850,- og Gulating lagmannsrett med kr 9250,- samt dekning av rettsgebyr for begge instanser, med tillegg av lovens rente fra forfall og til betaling skjer." Saksomkostningskravet er senere rettet til kr 15000,- med tillegg av rettsgebyrer. Globetrotter Norway AS (Ricks AS) har tatt til motmæle og påstått namsrettens kjennelse stadfestet og har nedlagt følgende påstand: "Bergen namsretts kjennelse i sak 96-00854 D stadfestes, dog slik at Ricks tilkjennes saksomkostninger også for Gulating lagmannsrett." Saksomkostningene er senere angitt til å utgjøre kr 12000,-. Saken har sin bakgrunn i AS Hansa Bryggeris begjæring av 7. juni 1996 til Bergen namsrett om midlertidig forføyning mot Globetrotter Norway AS som driver restaurant Ricks i Bergen, med krav om at saksøkte skulle forbys å motta leveranser av øl fra andre leverandører enn AS Hansa Bryggeri. Namsretten avsa sin kjennelse uten muntlige forhandlinger, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §15-7. Kjærende part; AS Hansa Bryggeri, benevnes i kjennelsen også som Hansa. Selv om det planlagte navneskifte fra Globetrotter Norway AS til Ricks AS formelt ikke er gjennomført, omtales kjæremotparten ved benevnelsen Ricks, som også er restaurantnavnet som nyttes hvor ølserveringen foregår. Om saksforholdet for namsretten og namsrettens kjennelsesgrunner vises til namsrettens kjennelse. Kjærende part; AS Hansa Bryggeri, v/Advokatfirmaet Wiig & Co ANS, har i hovedtrekk anført for kjæremålet at man er av den klare oppfatning at man er konkurransedyktig og at Globetrotter Norway AS derfor ikke har adgang til å terminere den inngåtte avtale av 31. januar 1995. Med hensyn til vilkår om å være konkurransedyktig på pris har man i prosesskrift av 30. juli -96 nærmere utdypet dette, hvorfra gjengis: "Prissammenligning Hansa - Hardanger Bryggeri AS a) Reell varepris - Hardanger Bryggeri AS Listeprisen er oppgitt å være kr 18,98 pr. liter. I tillegg framgår det av bilag 3 til tilsvaret at Hardanger Bryggeri AS vil gi ytelser til Ricks for kr 90000,- pr. år. Med utgangspunkt i et årlig volum på 200000 liter utgjør dette kr 0,45 pr. liter. Den reelle varepris blir således kr 18,53 pr. liter. Det skal bemerkes at avtalen om tilleggsyteler ikke er underskrevet og at den er framlagt på et sent stadium i prosessen, slik at den synes å framstå som en tilpasning av argumentasjonen til utviklingen i nærværende namssak. b) Reell varepris - Hansa Hansas listepris er kr 21,85 pr. liter. Til fradrag i denne kommer først den faste markedsstøtte, som etter Hansas reviderte tilbud (bilag 4 til begjæringen om midlertidig forføyning) utgjør kr 0,70 pr. liter. Hansa tilbyr også øvrige ytelser (glass) med kr 20000,- pr. år, hvilket utgjør kr 0,10 pr. liter. I tillegg følger det av pkt. 2 i det reviderte tilbud at Hansa ved et årlig volum på 200000 liter vil utbetale kr 100000,- i omsetningsavhengig markedsstøtte. Dette utgjør kr 0,50 pr. liter. Hansa har dessuten i det reviderte tilbud sagt seg villig til å gi avkall på det særskilte vederlag man etter avtalens pkt. 6 har krav på og som etter avtaleteksten ikke skal tas i betraktning ved konkurransedyktighetsvurderingen. Hansa forstår ikke Ricks' motvilje mot å ta denne klare tilleggsytelse i betraktning, men er på grunnlag av Ricks' innvendinger villig til å omdefinere denne del av tilbudet, slik at innkrevingen av vederlag fortsetter som tidligere og den faste markedsstøtte økes fra kr 0,70 pr. liter til kr 2,80 pr. liter for de neste 235000 liter. Dette innebærer at Hansas reelle varepris for de neste 235000 liter er kr 18,45, d.v.s. 8 øre pr. liter lavere enn Hardanger Bryggeri AS' reelle varepris. Forskjellen vil bli enda større i Hansas favør dersom volumet overstiger 225000 liter, ettersom Hansas omsetningsavhengige markedsstøtte da øker fra kr 100000,- til kr 175000,-. Skulle man oppnå en omsetning større enn 275000 liter vil den omsetningsavhengige markedsstøtten utgjøre kr 250000,- og Hansas reelle varepris ville i så fall være vesentlig lavere enn prisen fra Hardanger Bryggeri AS. Ut fra dagens omsetningsnivå synes det imidlertid lite sannsynlig at volumet i det nærmeste året vil overstige 200000 liter. I tillegg må det tas i betraktning at Hansa ved avtalens oppstart utbetalte kr 125000,- i særskilt markedsstøtte til Ricks, og at Hansa som en del av sin avtale foretar gratis utlån av tankanlegg, tappetårn, kjøleskap m.v., og har sørget for installering av utstyret uten omkostninger for Ricks. Det framgår av samarbeidsavtale datert 04. juni 96 at Hardanger Bryggeri AS har påtatt seg en lignende forpliktelse, men med rett til å kreve at eventuell ny leverandør overtar utstyret til "dagens pris". Dette er en uklar bestemmelse som effektivt vil kunne forhindre et framtidig leverandørskifte. Hansa har også gunstigere betalingsbetingelser. Hansa operere med 15 dagers kreditt (forutsatt at kunden ikke er i mislighold), mens Hardanger Bryggeri AS krever betaling første bankdag etter påfylling. Betalingsbetingelsene er svært viktige i serveringsbransjen. Etter dette må konklusjonen bli at Hansa åpenbart vil være konkurransedyktig for de neste 235000 liter, d.v.s. minst 1 år framover. Etter dette vil de to bryggeriers priser være relativt like dersom Ricks oppnår det årsvolum man selv vurderer som mulig, nemlig 275000 liter pr. år. Dersom omsetningen forblir på dagens nivå, d.v.s. under 200000 liter pr. år, vil Hardanger Bryggeri AS' reelle varepris være betydelig lavere enn Hansas pris. Dersom en slik situasjon skulle oppstå, vil Hansa på det aktuelle tidspunkt vurdere å forbedre sitt tilbud for å være konkurransedyktig. Etter Hansas oppfatning må lagmannsretten på grunnlag av det ovenstående legge til grunn at Hansa er "konkurransedyktig når det gjelder varepris" (avtalens pkt. 1, 3. avsnitt), og at Ricks derfor ikke har adgang til å skifte leverandør. For ordens skyld tilføyes at Ricks i tillegg til prisen på kr 18,45 må betale kr 1,50 pr. liter til Hansa inntil 330000 liter er nådd, men det følger direkte av avtalens pkt. 1, 3. avsnitt at dette ikke skal tas i betraktning ved vurderingen av om Hansa er konkurransedyktig." Det hevdes videre at namsretten har lagt feil forståelse til grunn når det gjelder den økonomiske betydning av Hansas tilbud om å tilbakebetale den innbetalte del av merprisen på kr 495000,- og å ettergi den ubetalte del. Med den omdefinering og klargjøring som er foretatt ovenfor skulle det fremgå at Hansas reviderte tilbud innebærer at Ricks gis en ekstra markedsstsøtte på kr 2,10 pr. liter for de neste 235000 liter, hvilket åpenbart må være relevant ved vurderingen av om Hansa er konkurransedyktig. Merprisen var i realiteten et særskilt vederlag for den ekstraordinære risiko Hansa påtok seg ved å innrette seg i et arrangement med Ricks, og for at Hansa gjennom sin innsats gjorde det mulig for Ricks å komme i gang med sin virksomhet. Det var tale om et betydelig økonomisk engasjement med bl.a. husleiegaranti på kr 850000,-, utbetaling av markedsstøtte på kr 125000,-, investeringer i utstyr og en betydelig varekreditt. Ricks er således ikke berettiget til å foreta et leverandørskifte. Når det gjelder spørsmålet om sikringsgrunn og den proposjonalitetsvurdering som tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd gir anvisning på, vises det til saksøkers begjæring til namsretten. Det samme gjelder spørsmålet om sikkerhetsstillelse. Kjæremotparten Globetrotter Norway AS, ved advokat Per Magne Kristiansen, har i hovedtrekk vist til at man er av den klare formening at Bergen namsretts kjennelse er riktig og må bli å stadfeste i tillegg til at Hansa pålegges betalingsforpliktelse også for omkostningene i lagmannsretten. Det understrekes at det er namsrettens kjennelse som skal overprøves og at det må ses bort fra nye tilbud og anførsler. Det presiseres at den påtenkte navneendring fra Globetrotter Norway AS til Ricks AS er ennå ikke innvilget. Med hensyn til spørsmålet om konkurransedyktighet vises det til namsrettens kjennelse hvis premisser er meget dekkende i forhold til faktum. Ricks forutsetter prinsipalt at varepris tilsvarer listeprisen pr. liter fat tankøl. Ricks har bestridt at utenforliggende ytelser som markedsstøtte, glassavtale m.v. skal trekkes inn i vurderingen av konkurransedyktig varepris. Subsidiært anføres imidlertid at Hansa under ingen omstendigheter er konkurransedyktig. Det vises også til at senere omtalt merpris som er inkludert eller tilbakeført skal etter Ricks oppfatning ikke gjøres. Selv om denne merpris iberegnes vil likevel besparelsen for Ricks representere kr 314000,- ved omsatt 200000 liter og kr 356750 ved omsatt 275000. Det presiseres at konkurransedyktigheten skal baseres på den faktiske varepris. Kjæremotparten har til støtte for dette gitt en nærmere oppstilling i sitt tilsvar. Selv om den såkalte merpris tilbakeføres, samt at det innarbeides en markedsstøtte kommer Hansa desidert dårligst ut. Dette har namsretten lagt til grunn samtidig som namsretten tar avstand fra å akseptere tilbakebetaling av merpris som støtte i det hele. Med hensyn til merprisen kan det overhodet ikke være tvilsomt at avtalens punkt 1 tredje avsnitt sammenholdt med avtalens punkt 6 er inntatt for å holde Hansa skadesløs for tidligere tap i samme lokaler (Teaterkafeen). Hansa ønsket å dekke inn et tap stort kr 500000,- som Hansa nylig hadde påført seg ved misligholdt betalingsforpliktelse fra den tidligere driveren i Veitens annen etasje. Ricks fant å måtte akseptere bestemmelsen. Det er derfor direkte usannsynlig når Hansa nå definerer merprisen som et risikovederlag som følge av husleiegarantien. Slik avtalen fortolkes av Hansa er Ricks helt prisgitt Hansa. Ved vurdering av konkurransedyktighetsklausulen er det også et spørsmål om tidsperspektiv når Hansa forutsetter en vurdering som må foretas over tid. I en relasjon fremholder altså Hansa at Hansa er berettiget til et kortsiktig vurdering av forholdet, mens i annen relasjon ser man langsiktig på det. Det bestrides at Hardanger Bryggeris pris er satt kunstig lav for å kunne overta Ricks leveranse. Prisen kan oppnås av alle, og det presiseres at Hardanger Bryggeris tilbud ikke representerer noe spesialtilbud til Ricks AS, men altså er Hardanger Bryggeris ordinære listepris. Også for tilbudet fra Hardanger Bryggeri AS er der et element av kreditt, i det betaling skal skje første bankdag etter påfylling, hvilket ikke betyr levering, men utskjenking og alt etter omsetningshastighet innebærer 10 - 15 dagers betalingsfrist fra levering. Oppsummert påpekes at Ricks besparelse ved å gå over til ølleveranse fra Hardanger Bryggeri utgjør 4 % av den totale budsjetterte omsetning eller 15,5 % av Ricks varekost pr. år. Subsidiært hevdes videre at Hansa under ingen omstendigheter er konkurransedyktig selv om det tas hensyn til de tilskudd til den generelle drift som Hansa gir. Ricks og Hardanger Bryggeri har også utarbeidet en aktivitets- og profileringsavtale. Det hevdes videre at saken viser at de største ølprodusentene suverent dikterer utsalgsprisene på øl levert på tank. Ricks fastholder således at det generelle forbehold som fremgår av konkurranseloven §3-10 også får anvendelse for vurderingen av adgangen for slike avtaler i medhold av §3-3 siste ledd. Ricks kan ikke sies å være bundet av Hansa som eneleverandør. Enhver avtale som begrenser kunders valg fordyrer produksjonen, distribusjon eller omsetning stenger konkurrentene ute eller nekter forretningsforbindelse eller medlemskap i sammenslutninger kan etter sitt innhold forbys, og retten kan da i medhold av konkurranseloven §5-1 kjenne avtalen ugyldig som bl.a. er stridende mot avtaleloven §36. Saksøker har intet krav som kan gjøres gjeldende som sikringsgrunner til tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 og det samme gjelder spørsmålet om sikkerhetsstsillelse. Lagmannsretten vil bemerke: Innledningsvis finner lagmannsretten grunn til å presisere at avgjørelse om midlertidig forføyning, selv om det ved dette foretas en prejudisiell prøvelse av kravet, ikke medfører at spørsmålet om Globetrotter Norway AS (Ricks AS) har rett til å heve leveringsavtalen datert Bergen 31. januar 1995, rettskraftig avgjøres. Lagmannsretten skal således ikke endelig avgjøre den underliggende tvist som danner grunnlag for begjæring om midlertidig forføyning. Dette fremgår også av tvangsfullbyrdelsesloven §15-6 hvoretter krav og sikringsgrunn skal sannsynliggjøres. Sikringsgrunnen må alltid sannsynliggjøres. Hvor sannsynlig beror på en tolkning av den enkelte lovbestemmelse, jfr. T. Schei Tvistemålsloven II side 41. Lagmannsretten legger til grunn at det må være en rimelig sannsynlighetsovervekt for at sikringsgrunnen er til stede. Hva angår selve kravet bør det neppe forlanges den samme grad av sannsynlighet som for sikringsgrunnen, jfr. Augdal; Sivilprosess, 3. utgave side 362. Dette følger også av selve systemet med midlertidig forføyning. Kravet som sådan skal ikke endelig avgjøres. Det er nok at det er sannsynliggjort at det foreligger et krav, jfr. [[Rt-1988-774]] "det ikke kan stilles strengere krav til bevisene enn at den materielle rettighet og forføyningsgrunn er sannsynliggjort" og [[Rt-1967-124]] hvor det uttales om kravet til sannsynliggjøring at det som regel kreves mindre av saksøkeren som vilkår for å få arrest eller annen midlertidig forføyning enn for at han skal få selve kravet godkjent ved bindende rettsavgjørelse. Slik lagmannsretten ser det, dreier begjæringen om midlertidig forføyning i nærværende sak seg om hvorvidt AS Hansa Bryggeri har misligholdt avtale av 31. januar 1995 med den følge at Globetrotter Norway AS får rett til å heve avtalen og dermed stå fritt til selv å velge leverandør. Ved en slik vurdering må det alminnelige kontraktsrettslige prinsipp om vesentlig mislighold for å kunne heve legges til grunn. Partene har i liten grad gjennom sine anførsler vært inne på dette, men lagmannsretten ser det slik at dette er en del av rettsanvendelsen hvor lagmannsretten står fritt i forhold til partenes anførsler. I denne saken vil det også bety at Hansa Bryggeri med hensyn til kravet til sannsynliggjøring må sannsynliggjøre at det ikke foreligger et vesentlig mislighold av kontrakten med den følge at saksøkte kan heve. Dette betyr også at når klausul 1 i kontrakten forutsetter at Hansa skal være konkurransedyktig når det gjelder varepris, så vil en påvisning av at andre kan levere noe billigere ikke i seg selv nødvendigvis være tilstrekkelig for å kunne heve idet det først ved vesentlig mislighold av selve kontrakten foreligger hevingsgrunn. Med hensyn til klausul 1 finner lagmannsretten det klart at vilkåret om at Hansa skal være konkurransedyktig når det gjelder varepris, må sees i sammenheng med klausul 1 første punktum hvor det fastslås at leveranseretten skal være som vederlag for de økonomiske og/eller finansielle fordeler Hansa yter Ricks, hvoretter Ricks forpliktet seg til å kjøpe utelukkende fra Hansa visse ølsorter som angitt i denne avtale med sikte på videresalg fra Ricks skjenkesteder. Ved den vurdering som da må foretas, er det ikke blott prisen som betales av kjøperen det må sees hen til, men også tas med i beregningen de økonomiske og finansielle fordeler som kjøperen for øvrig får ut av avtalen. Med hensyn til avtalens klausul 6 hvoretter Hansa får rett til å fakturere 330000 liter til en merpris av kr 1,50 er lagmannsretten, på samme måte som namsretten er inne på, av den oppfatning at for de første 330000 liter under kontrakten må det være riktig at Hansa kan beregne seg kr 1,50 utover avtalt pris og fremdeles anses å oppfylle klausul 1 bestemmelse om å være konkurransedyktig. Om dette omregnes ved vurderingen av konkurransedyktighetsklausulen - eller slik det nå fremgår av prosesskrift av 30. juli direkte går til fradrag i prisen ved et refusjonsarrangement - får da mindre betydning. Slik lagmannsretten ser det, har Hansa - slik oppstillingen i prosesskrift av 30. juli 96 viser - sannsynliggjort at de har et krav, d.v.s. at de har sannsynliggjort at de vil kunne vinne frem med sitt krav om at kontrakten ikke er vesentlig misligholdt. I så måte kan ikke Globetrotter AS heve avtalen og gå til annen leverandør. Lagmannsretten legger her vekt på at det er en langsiktig avtale over 10 år hvor nærmere 9 år gjenstår, og at avtalen ved vurdering av om det foreligger tilstrekkelig grad av mislighold til at den skal kunne heves, er nødvendig å se avtalens klausuler i sammenheng. Lagmannsretten tar ved dette ikke stilling til den problemstilling som vil kunne være aktuell dersom det er prisdifferanse i Hansa's disfavør, men av en slik størrelse at det ikke kan føre til heving, dvs om dette berettiger kjæremotparten et prisavslag eller erstatning. Under noen tvil har lagmannsretten kommet til at Hansa også har sannsynliggjort en sikringsgrunn, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 bokstav b. Det er sentralt for Hansa å opprettholde markedsandeler og også av hensyn til sin produksjon. Et tap av dette, slik det ville føre til i denne sak, selv om det skulle vise seg å bli midlertidig inntil eventuell rettsprøvelse av hovedtvisten endelig avgjøres, noen som kan ta flere år, vil dette være av vesentlig betydning og føre til skade og ulempe for Hansa. For Globetrotter AS er situasjonen at den uansett ville ha en leverandør og spørsmålet for dem er rent økonomisk hvilken leverandør som er billigst totalt sett under hensyntagen til den avtale som er inngått. Det er ikke hevdet fra Globetrotters side at selve merkeleveringen i seg selv her får betydning og skulle således de senere vinne frem i tvisten, og kunne fragå avtalen, er det for dem først og fremst et økonomisk spørsmål som da vil vise seg ved en rett til prisavslag og eller erstatning for hva som er levert. Når lagmannsretten ovenfor uttrykker noe tvil med hensyn til vilkåret om sikringsgrunn, har det sammenheng med den vurdering lagmannsretten må foreta hensyntatt til at midlertidig forføyning er en "kan" regel, hvor lagmannsretten - selv om de øvrige vilkår er tilstede - kan komme til at begjæringen likevel ikke skal tas til følge. For lagmannsretten synes det som at ett av motivene for begjæring om midlertidig forføyning har vært prosessuelt å posisjonere seg i forhold til sakens hovedtema, dvs om Globetrotter Norway A/S kan heve den inngåtte avtale og derved fritt velge leverandør av øl til restaurantvirksomheten. Det er ikke dette som er bakgrunnen og begrunnelsen for instituttet midlertidig forføyning. Hadde dette vært hovedbegrunnelsen for begjæringen ville lagmannsretten neppe ha tatt begjæringen til følge. Lagmannsretten ser det i dette tilfellet mer som en bivirkning av begjæringen, at det ved det legges press på en av partene til saksanlegg. Det er ikke noen uvanlig situasjon og vil også, alt etter omstendighetene, være tilfellet om begjæringen ikke tas til følge. Avtalen av 31. januar 1995 i sin helhet og sammenheng, jfr. bemerkningene ovenfor, finnes heller ikke å være i strid med konkurranselovgivningen eller avtaleloven §36. Lagmannsretten kommer derfor til at kravet om midlertidig forføyning fører frem. I lys av at ingen av partene har tatt ut stevning og at man er innforstått med å avvente avgjørelse i den midlertidige forføyning før eventuell leverandør skiftes, finner ikke lagmannsretten grunn til å sette frist for saksanlegg når dette heller ikke er begjært, jfr. tvangsfullbyrdelsesloven §15-8 tredje ledd. Kjæremålet har ført frem og kjærende part har krevd saksomkostninger. Lagmannsretten finner, under henvisning til tvistemålsloven §172 annet ledd, jfr §180 annet ledd, at saken har bydd på en slik tvil at den finner å nytte unntaksregelen slik at hver av partene bærer sine omkostninger både for lagmannsrett og namsrett, jfr tvangsfullbyrdelsesloven §3-4. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Globetrotter Norway AS forbys inntil videre å motta leveranser av øl til sine serveringssteder i Veiten 3 fra andre leverandører enn AS Hansa Bryggeri, med de unntak som fremgår av pkt. 1, fjerde avsnitt, i partenes avtale av 31. januar -95. 2. Saksomkostninger idømmes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
