Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om tinglysing av stevning, jf tinglysingsloven §19. Ved stevning til Ytre Follo herredsrett av 26 juni 1998 anla Geir Åge Normannseth sak mot Åse Wilhelmsen med krav om at hun tilpliktes å overskjøte gnr 2 bnr 1554 i Nesodden kommune til ham. Han krevet stevningen tinglyst på eiendommen i medhold av tinglysingsloven §19. Han ba om at rettens kjennelse ble avsagt før stevningen ble forkynt for å umuliggjøre transaksjoner i en eventuell mellomfase. Ytre Follo herredsrett avsa 6 juli 1998 kjennelse med slik slutning: Begjæring om tinglysing av stevning av 26 juni 1998 på gnr 2 bnr 1554 i Nesodden kommune tas ikke til følge. Kjennelsen ble påkjært til Borgarting lagmannsrett den 10 juli 1998.Den kjærende part, Geir Åge Normannseth, har i det vesentlige gjort gjeldende: Vilkåret for å kunne kreve stevningen tinglyst er at kravet som er nedfelt i stevningen sannsynliggjøres. Tinglysingsloven §19 angir ikke nærmere krav til bevishøyden for sannsynlighetsvurdering. Det alminnelige prinsipp i denne sammenheng er nedfelt i tvistemålsloven §198. Tvangsloven §15-6 har en tilsvarende type bevisvurdering. Kravet til bevisvurdering er i denne forbindelse lavt, jf Falkanger mfl, 1995 s 904, jf også [[Rt-1967-124]]. Partene ble samboere i 1992. Geir Åge Normannseth kjøpte en større eiendom på Nesoddtangen i 1994. Partene flyttet til eiendommen i 1994. Etter noen tid ga Åse Wilhelmsen uttrykk for at hun gjerne ville eie fast eiendom til sikkerhet for seg og sønnen i fremtiden. Geir Normannseth hadde en viss forståelse for dette ønsket, og fant å overføre som gave til henne en parsell av eiendommen. Gaven skulle ikke gjennomføres uten at en rekke forutsetninger var oppfylt. Åse Wilhelmsen har i ettertid ikke ønsket å oppfylle klart uttalte betingelser for gaven knyttet til forkjøpsrett m.v. Dette innebærer at gaven kan heves. Videre er det åpentbart at Geir Åge Normannseth ikke ville overført verdier på omlag 1 million kroner til Åse Wilhelmsen dersom han hadde visst at hun på dette tidspunkt hadde innledet et forhold til en annen mann. Dette må føre til at gaven kan kreves tilbake i medhold av avtaleloven §36. Den kjærende part har lagt ned slik påstand: 1. Stevningen av 26 juni 1998 fra Geir Normannseth tinglyses på gnr 2 bnr 1554 i Nesodden kommune. 2. Geir Normannseth tilkjennes sakens omkostninger med kr 2500,-. Kjæremotparten, Åse Wilhelmsen, har i det vesentlige anført: Kravet i stevningen er ikke sannsynliggjort. Geir Åge Normannseth kjøpte sommeren 1994 en større eiendom på Nesoddtangen, partenes tidligere felles bolig. Han ønsket at Åse Wilhelmsen og hennes sønn skulle flytte sammen med ham dit. Kjæremotparten var i denne forbindelse opptatt av at hun og barnet måtte være sikret mot å bli satt på bar bakke, dersom samboerforholdet med den kjærende part ble oppløst. I denne forbindelse ble partene i 1994 enige om at det skulle fradeles en byggetomt fra eiendommen på Nesoddtangen, og at denne skulle overskjøtes til kjæremotparten vederlagsfritt. Forholdet er at fra samlivsbruddet i juni 1997 har nettopp den situasjon inntrådt som partenes avtale etter sitt formål skulle ivareta. Årsaken til samlivsbruddet er ikke av betydning for de rettsspørsmål saken reiser. Det bemerkes imidlertid at samlivsbruddet fant sted etter en periode med tiltagende motsetninger og slitasje i forholdet. Den kjærende parts mistanke om at kjæremotparten skal ha innledet et forhold til en annen mens samboerforholdet besto er grunnløs. Det foreligger ingen bristende forutsetning for gavetransaksjonen, og det foreligger ikke noe grunnlag for omgjøring i medhold av avtaleloven §36. Kjæremotparten har lagt ned slik påstand: Herredsrettens kjennelse stadfestes. Åse Wilhelmsen tilkjennes saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet.....med kr 4500,-. Lagmannsretten har kommet til at kjæremålet ikka kan føre frem. Et søksmål som gjelder rettigheter over fast eiendom kan kreves tinglyst etter bestemmelsen i tinglysingsloven §19. Forutsetningen for at retten skal la stevningen eller deler av denne tinglyse, er at saksøkeren sannsynliggjør sin rett eller stiller sikkerhet, jf [[Rt-1991-652]]. Siste alternativ er ikke påberopt. Kravet til sannsynliggjøring innebærer ikke at det må godtgjøres at saksøkerens krav vil vinne frem. Retten kan bare foreta en foreløpig prøving av saksøkerens krav ut fra de foreliggende opplysninger. Det er tilstrekkelig for å tillate tinglysing at det ved denne foreløpige prøving finnes mer sannsynlig at saksøkeren har det påståtte krav enn at han ikke har det. Er situasjonen således bevismessig slik at en dom i saken på det nåværende tidspunkt, og i den bevismessige stilling saken nå står, ville gitt saksøkeren medhold, må han sies å ha sannsynliggjort sin rett, jf kjennelse i [[Rt-1964-124]]. Nevnte kjennelse gjaldt arrest, men tilsvarende krav til sannsynliggjøring gjelder etter lagmannsrettens vurdering for tinglysing av stevning. Partene er sterkt uenige om forutsetningene som lå til grunn for gaven. Lagmannsretten viser til advokat Høytes brev av 18 mai 1998 til Åse Wilhelmsen og svaret på dette fra advokat Aakvaag av 2 juni. Lagmannsretten finner på bakgrunn av de foreliggende opplysninger ikke sannsynliggjort at forkjøpsretten også skulle gjelde bebygget tomt. Det er videre et åpent spørsmål om en slik eventuell forutsetning ville vært tilstrekkelig til å kreve gaven tilbakeført. Partene er videre uenige om Åse Wilhelmsen på gavetidspunktet hadde innledet et forhold til en annen mann. Et eventuelt slik forhold ville sannsynligvis være en bristende forutsetning som kunne gi grunnlag for tilbakeføring av gaven. Tilbakeføringskravet kompliseres imidlertid ved at tomten i dag er bebygget. Påstanden fra Normannseth om et forhold mellom Wilhelmsen og en annen mann på gavetidspunktet er ikke underbygget. Lagmannsretten finner ikke sannsynliggjort et slikt forhold. Det synes forøvrig å fremgå av fremstillingen i stevningen av forholdet eventuelt skal ha blitt innledet tidligst på slutten av 1996. Etter lagmannsrettens vurdering har Normannseth ikke sannsynliggjort sin rett. Vilkårene for å kreve stevningen eller deler av denne tinglyst er da ikke til stede. Herredsrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. I medhold av tvistemålsloven §180 første ledd pålegges Geir Åge Normannseth å erstatte Åse Wilhelmsens saksomkostninger, i det det ikke kan sees å foreligge særlige omstendigheter som tilsier fritak for å betale motpartens omkostninger. Advokat Aakvaag har i kjæremålstilsvaret krevet dekket saksomkostninger i forbindelse med kjæremålet. Omkostningene settes i samsvar med fremsatt krav til kr 4500,-, som i sin helhet er salær. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Geir Åge Normannseth til Åse Wilhelmsen 4.500 - firetusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av lagmannsrettens kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
