Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer Heiberg: Politimesteren i Oslo utferdiget 11. juli 1961 forelegg mot A, født xx.xx.1918. Forelegget gjaldt overtredelse av motorvognlovens §29, jfr. §17, 1. ledds annet punktum, og av veilovens §69, jfr. §68, jfr. trafikkreglenes §36, jfr. §17 nr. 5 «ved tirsdag 20. juni 1961 på Linnerud bensinstasjon som fører av betongbil A-48034 ikke å ha utvist tilbørlig forsiktighet ved å sette ifra seg kjøretøyet på plassen med motoren i gang, og uten å sikre det på forsvarlig måte mot å komme i gang, med den følge at bilen av seg selv begynte å trille nedover bakke, krysset Trondheimsveien og kjørte ned en lysstolpe, og skadet gjerde til Trondheimsveien 309 B». Forelegget ble ikke vedtatt, og saken ble etter straffeprosesslovens §377 sendt Oslo byrett til pådømmelse. Ved byrettens dom av 5. oktober 1962 ble siktede frifunnet. Rettens formann dissenterte og stemte for domfellelse. Om saksforholdet viser jeg for øvrig til byrettens dom. Politimesteren i Oslo har påanket dommen til Høyesterett. Anken gjelder prinsipalt lovanvendelsen, subsidiært saksbehandlingen - domsgrunnene. Som begrunnelse for anken over lovanvendelsen er bl.a. anført: «Retten har funnet at tiltalte forlot betongbilen uten å stanse motoren, at han trakk håndbremsen godt til, men at han ikke på annen måte sørget for at kjøretøyet ikke kunne komme i gang. Tiltalte har således handlet i strid med bestemmelsen i trafikkreglenes §17 nr. 5 om at føreren, når han forlater motorkjøretøyet, skal stanse motoren og sørge for at kjøretøyet ikke kan komme i gang, idet det faktiske forhold var at bilen begynte å trille nedover bakke og voldte skade, slik som nærmere beskrevet i tiltalen. - - - Rettens flertall har frifunnet tiltalte med den begrunnelse at tiltalte har gjort hva man med rimelighet kan kreve av ham, og at det ikke kan bebreides ham at han holdt sementtrommelen, og dermed motoren, i gang. Rettens flertall synes å ha gått ut fra at tiltalte må frifinnes etter reglene om nødstilstand i straffelovens §47 på grunn av de følger en stansning av sementtrommelen kunne få. Det må anses åpenbart at dette ikke er en holdbar frifinnelsesgrunn. En slik frifinnelsesgrunn kan for øvrig ikke komme i betraktning når det gjelder Side:82 overtredelsen av påbudet i trafikkreglenes §17 nr. 5 om at føreren, når han forlater motorkjøretøyet, skal sørge for at kjøretøyet ikke kommer i gang, jfr. motorvognlovens §17 første ledd, 2. passus.» Jeg finner at anken over lovanvendelsen må tas til følge. Etter min mening er det uten videre klart at straffelovens §47 om nødrett under de foreliggende omstendigheter ikke kommer til anvendelse, allerede av den grunn at det ikke var en slik nødvendighet for å forlate bilen at det forelå «en på annen måte uavvendelig fare». Jeg antar videre at byrettens flertall når det har funnet det tilstrekkelig til oppfyllelse av påbudet i §17 nr. 5 at tiltalte satte håndbremsen på, har stillet for små krav til den aktsomhet som må kreves etter denne bestemmelse. Trafikkreglenes §17 nr. 5 krever nemlig ikke bare at føreren når han forlater motorkjøretøy skal stanse motoren, men også at han skal «sørge for at kjøretøyet ikke kan komme i gang eller settes i gang av uvedkommende». Dette er et selvstendig og meget viktig påbud for å hindre at ulykker kan inntre, og det må her stilles strenge krav til aktsomheten. Jeg peker her på den skjerpede form påbudet nå har i forhold til §30 nr. 1 i de tidligere trafikkregler av 1938, hvor det het at når føreren forlater motorkjøretøyet skal han «- - - såvidt mulig sørge for at kjøretøiet ikke kan settes i gang av uvedkommende. En bremse skal være tilsatt». Av byrettens dom fremgår at bilen sto med fronten mot Trondheimsveien, og terrenget hadde svak helling ned mot denne. Den omstendighet som byretten anfører, at en plasering av bilen på et sted som var helt plant kunne ha vært til ulempe for kunder til bensinstasjonen, er etter min mening ikke tilstrekkelig til å forsvare at tiltalte plaserte bilen som gjort og uten å foreta andre foranstaltninger enn å sette håndbremsen på. Var tiltalte henvist til å sette bilen fra seg i en helling, må det under enhver omstendighet kreves at det skjer på en slik måte at den ikke kan komme i bevegelse - f. eks. ved at hjulene stenges mot et fast punkt i terrenget, eller ved at det legges klosser, sten eller lignende under hjulene. Føreren kan ikke stole på håndbremsen alene. Jeg finner etter dette at byrettens dom med hovedforhandling må oppheves, og stemmer for denne kjennelse: Byrettens dom med hovedforhandling oppheves. Kst. dommer Lunde: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommerne Leivestad, Eckhoff og Skau: Likeså. Av byrettens dom (dommer Jacob Wulfsberg med domsmenn Kirsten Marie Johnsen og Gudrun Andressen): - - - A-48034 er en Volvo «Bamse»-diesel, 1961-modell, med påmontert betongblander. Vognvekten er ca. 5 tonn, inkl. blanderen. Lasteevnen er Side:83 ca. 5 tonn. Ved anledningen hadde tiltalte ca. 2 tonn betongmasse i blanderen, slik at bilens totalvekt var ca. 7 tonn. Bilen har tvillinghjul bak. Bilen har 5 gir forover, med halvtrinn, dertil revers. Håndbremsen virker på mellomakselen, slik at bakhjulene derved blir låst. Tiltalte kjøpte bilen som ny 2. mai 1961. Den var inne til full service hos Isbergs bilforretning 19. juni 1961 - altså dagen før ulykken - og den var da i full stand. Tiltalte har kjørt bil siden 1937, men har bare kjørt denne ene betongbilen. Betongtrommelen drives rundt ved kraftuttak på bilens driftsmotor. Tiltalte hadde kjøring for Oslo Betong Fabrikk A/S og hadde kjørt med fylt trommel til noe støpearbeid ved Trondheimsveien. Han fikk imidlertid ikke levert alt, men beholdt de ca. 2 tonn som nevnt. Han kjørte derfor innom Linnerud Bensinstasjon for å låne telefonen, slik at han kunne få vite av fabrikken hvor han skulle levere resten. Bensinstasjonen ligger på høyre side av Trondheimsveien, når han kjører mot Oslo slik som i dette tilfelle. Han kjørte noen meter forbi pumpene på stasjonen og satte fra seg bilen, slik at den ikke sto i veien for kunder som skulle ha bensin. Han dro håndbremsen godt til og gikk ut av bilen. Motoren lot han stå på, i fri-stilling, slik at den drev trommelen fortsatt rundt. Betongfabrikken hadde gitt ham beskjed om at trommelen stadig måtte gå for at betongmassen ikke skulle begynne å stivne. Han gikk fra bilen og inn på bensinstasjonens kontor, en strekning på ca. 8-10 meter fra bilen, og lånte telefonen der. Etter noen minutter så han at bilen hadde satt seg i bevegelse. Han løp straks ut, men nådde ikke bilen igjen før den hadde krysset Trondheimsveien, kjørt ned en lysstolpe av tre og skadet et gjerde. Han kan ikke sikkert si om håndbremsen etter ulykken sto der som han hadde satt den. Bilen ble lite skadet, og han fikk den selv opp på veien igjen. Han har senere ikke merket noen svikt i bremsesystemet eller vært utsatt for lignende uhell som dette. Han kan ikke gi noen forklaring på hvorfor bilen begynte å rulle. Det må ha vært helt på det rene at han hadde trukket håndbremsen til, for ellers ville bilen ha begynt å rulle med det samme han gikk fra den. Retten har hørt forklaring av 4 vitner, derav 2 funksjonærer som hadde tjeneste ved bensinstasjonen, den polititjenestemann som ble tilkalt etter ulykken, og overingeniør Svein Rosendahl ved Statens Teknologiske Institutt, som har redegjort for nødvendigheten av at en slik betongtrommel stadig går rundt. Som sakkyndig har møtt Statens bilsakkyndige Trygve Ingjær. Den bilsakkyndige holder det for usannsynlig at håndbremsen har hoppet ut av stilling, hvis tiltalte først hadde trukket den til. Derimot kan det hende at bremseeffekten etter en tid er blitt noe nedsatt på grunn av vibrasjonen i bilen som følge av at motor og betongblander har vært i gang. Det er i tilfelle bremsetrommelens grep om mellomakselen som må ha løsnet noe. Motoren må stå i «fri», slik som tiltalte satte den, forat den kunne drive betongtrommelen når bilen står stille. Retten legger til grunn at det var en avstand på ca. 15 meter fra der tiltalte satte fra seg bilen og til kontoret hvor han gikk inn. Bilen sto med fronten mot Trondheimsveien, og terrenget hadde svak helling ned mot denne. Det var asfalt på stedet. Retten anser det godtgjort at tiltalte trakk håndbremsen godt til, og Side:84 at bremsestangen ble stående slik som den skulle. Årsaken til at bilen satte seg i bevegelse - etter ca. 3 minutter - må da ligge i den mulighet som den bilsakkyndige har pekt på, jfr. ovenfor. Retten har forstått den bilsakkyndige slik at en bremsesvikt som denne ikke var av de ting som tiltalte på forhånd burde ta i betraktning, og at det ifølge den bilsakkyndige derfor ikke med rimelighet kunne forlanges at tiltalte la klosser under hjulene for å sikre seg mot glidning. Rettens flertall, domsmennene, anser det godtgjort at tiltalte har gjort hva man med rimelighet kan kreve av ham, når han satte bilen fra seg slik som skjedd. Etter det som overingeniør Rosendahl har redegjort for, er det meget vesentlig for betongblandingens beskaffenhet at trommelen stadig holdes i gang, han mente at det ville være absolutt uforsvarlig å stanse trommelen på det daværende tidspunkt etter at blandingen allerede lenge hadde vært i trommelen, og det er vanlig å forholde seg slik som tiltalte når betong leveres på byggeplasser. Føreren av betongbilen må da regelmessig gå ut av bilen og snakke med formennene på arbeidsplassen for å få angitt det nøyaktige sted for leveringen, mens trommelen stadig går rundt. Overingeniør Rosendahl har også vist til hva blant annet Norsk Standard 427 A sier om betongblandinger. Etter flertallets oppfatning kan det således ikke bebreides tiltalte at han har holdt trommelen i gang, og det måtte likeledes være tilstrekkelig at han satte håndbremsen på, jfr. det som den bilsakkyndige har anført. Heller ikke kunne det forlanges at tiltalte skulle ha satt fra seg bilen på et sted som var helt plant, all den tid en slik plasering kunne ha vært til ulempe for kunder til bensinstasjonen. Mindretallet, rettens formann, finner trafikkreglenes påbud i §17, 5 om å stanse motoren så kategorisk at det ikke gir anledning til å frifinne tiltalte. Det er på det rene at han forlot bilen da han gikk for å telefonere, og han fikk i tilfelle sørge for at en annen så etter bilen for ham. Følgen av at motoren var i gang var nettopp den at bilen begynte å rulle, selv om dette i seg selv ikke var påregnelig. Et annet spørsmål er om det ikke - blant annet på grunn av de opplysninger som er kommet frem i denne sak - kan være spørsmål om å få visse spesielle regler for betongbiler og andre som bruker bilens driftsmotor til annet enn bilens fremdrift. - - - Side:85 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
