Rediger Høyesterett: Rt-1968-626

Fritekst:

Dommer Leivestad: Kristiansund byrett avsa 3. februar 1968 dom med denne domsslutning: «A, født xx.xx.1931, dømmes for overtredelser av strl. §257, strl. §349, 1ste ledd og løsgjengerlovens §17, i medhold av strl. §62 til en felles straff av fengsel i 90 nitti dager som i medhold av strl. §52 gjøres betinget med en prøvetid på to år, uten tilsyn. Domfelte ilegges ikke saksomkostninger. Domfelte dømmes til å betale til Kristiansund kommune kr. 1.985,- - ettusennihundreogfemogåtti 0/100 - med betalingsfrist 2 - to - uker fra dommens forkynnelse.» Rettens formann - dommerfullmektigen stemte for ubetinget fengselsstraff. Saksforholdene går fram av domsgrunnene. Statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, har anket over dommen, idet han mener at straffen burde vært gjort ubetinget. Han har vist til domfeltes tidligere straffbare forhold, og den faste praksis når det gjelder falsk brannalarm. Forsvareren har pekt på den tvil byretten har gitt uttrykk for om hvorvidt domfeltes tilegnelser av kvinneklær kan betegnes som tyveri, og reist spørsmål om dommen må oppheves fordi domfelte ikke har handlet i vinnings hensikt. Jeg finner at anken delvis bør tas til følge. Etter det byretten har funnet bevist har domfelte under beruselse fått det innfall å knuse glasset på en brannalarmboks og utløse alarmen. Deretter løp han vekk for å unndra seg ansvar. Hvor det ikke foreligger helt særlige forhold, er det fast praksis at man av generalpreventive grunner reagerer med ubetinget fengselsstraff på falsk brannalarm. Jeg kan ikke se at det i dette tilfelle knytter seg slike særegne omstendigheter til handlingen eller til soningen av fengselsstraff at det er grunn til å gjøre straffen betinget. Side:627 Når det gjelder det annet tiltalepunkt, tilegnelsen av kvinneklær, finner jeg at det med rette er bedømt som tyveri. Domfelte har ved en rekke anledninger tatt bukser, skjørter og en bluse som har tilhørt kvinner. Han har gjort dette fordi det skaffet ham seksuell tilfredsstillelse å benytte seg av plaggene. Han har rettsstridig tatt ting av Økonomisk verdi fra eierne, og han har gjort det i hensikt å tilegne Seg dem uten vederlag. Etter min oppfatning har han derved handlet i hensikt å skaffe seg en uberettiget vinning. Domfeltes tyverier står åpenbart i sammenheng med en avvikende seksualdrift, kanskje også med alkoholmisbruk som han ligger under for. Han har tidligere vært straffet for tyveri, men dette ligger nå mer enn 11 år tilbake i tid. Fra de senere år har han derimot bøter for beruselse. Under disse omstendigheter er det grunn til å anta at det ikke skulle være nødvendig å fullbyrde fengselsstraff for å avholde domfelte fra nye tyverier; en betinget straff med tilsyn er det grunn til å tro skulle være tilstrekkelig. Jeg antar at generalpreventive hensyn heller ikke gjør det påkrevd at straffen fullbyrdes i et tilfelle av en så vidt særegen karakter. Etter dette finner jeg at av den samlede straff på fengsel i 90 dager bør 30 dager gjøres ubetinget mens 60 dager gjøres betinget. Jeg stemmer for denne dom: I byrettens dom foretas den endring at av den felles straff av fengsel i 90 - nitti - dager gjøres 30 - tretti - dager ubetinget, mens fullbyrdingen av 60 - seksti - dager utstår med en prøvetid av 2 - to - år under tilsyn. Dommer Gundersen: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Endresen, Hiorthøy og justitiarius Terje Wold: Likeså. Av byrettens dom (dommerfullmektig J. Loennecken Wang med domsmenn): Ved tiltalebeslutning av 9. januar 1968 har statsadvokaten i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane satt A under tiltale for overtr. av straffelovens §257 derved at han i 1966 og 1967 i Kristiansund N. ved flere anledninger har borttatt fra forskjellige steder diverse klesplagg tilhørende kvinner, således bl.a. Sommeren 1967 en gul strekkbukse fra et hus i Knudtzonsgt., våren 1967 to pike strekkbukser fra en klessnor i Byskogen, i oktober 1967 en gul pike strekkbukse fra en klessnor på Gomalandet, sommeren 1967 et skjørt og en damebluse fra en klessnor i Nergaten og våren 1967 og i oktober 1967 tilsammen 7 skjørt fra garderoben på Misjonskafeen og endelig den 19. oktober 1967 et skjørt fra garderoben til Narvesens Kafeteria, Rutebilstasjonen. Side:628 Samtidig er A av politimesteren i Nordmøre ved tiltalebeslutning av 18. oktober 1967 satt under tiltale for forseelse mot I. straffelovens §349 1ste ledd, - - - derved at han den 13.9.1967 ca. kl. 23,- i Kristiansund N slo falsk brannalarm fra alarmboks nr. 114 i krysset Langveien-Storgaten, hvilket medførte utrykning av brannvesen og politi, II. løsgjengerlovens §17, - - - derved at han til tid og på sted som nevnt under pkt. I, i beruset tilstand forholdt seg som der nærmere beskrevet. Tiltalte som er født den 7.10.1931 er løsarbeider. Siste år har han imidlertid vært arbeidsløs og har i denne perioden mottatt understøttelse fra sosialkontoret. Han er ugift og har ingen å forsørge. Det fremgår av de fremlagte utskrifter at han er straffet for tyverier 4 ganger, siste gang i november 1956. Videre fremgår det at tiltalte har vedtatt 8 forelegg for forseelse mot lov om sprit til teknisk bruk og løsgjengerlovens §16. - - - Når det gjelder tiltalen for overtredelse av strl. §257 er forholdet at tiltalte uforbeholdent har erkjent det objektive forhold slik det er beskrevet i tiltalen. Han har således erkjent borttagelsen av klesplaggene og at han ved borttagelsen visste at han handlet ulovlig idet han ikke hadde eiernes tilladelse til å fjerne gjenstandene. Som motiv for tyveriene har tiltalte oppgitt at han er seksuell avviker og at han har borttatt både herre og dametøy for å oppbevare det hos seg i den hensikt å benytte plaggene til oppnåelse av seksuell utløsning ved å beføle og å håndtere tøyet. Problemet for retten har derfor vært om dette spesielle motiv for borttagelsene går inn under begrepet vinnings hensikt i straffelovens §257. Dette spesielle tilfelle har så vidt vites ikke vært oppe i norsk rettspraksis tidligere. Retten er imidlertid enstemmig kommet til at forholdet rammes av §257. Retten har lagt vekt på at det har funnet sted en formuesoverføring fra de fornærmede til tiltalte. Videre har tiltalte borttatt tingene for å benytte dem til eget bruk. Loven selv presiserer ikke at vinningen nødvendigvis må være av økonomisk art. Om tiltalte hadde borttatt en kunstgjenstand fordi han ønsket å oppbevare den for å kunne nyte synet av den når han måtte ønske det, ville dette forhold etter rettens mening rammes av §257. Retten antar at saken ikke stiller seg anderledes om tiltaltes behov for å bortta gjenstandene er av seksuell art. Retten legger også vekt på at tiltaltes handlinger og virkningene av dem objektivt sett faller inn under den vanlige oppfatning av tyvshandlingen. Tilslutt vil retten nevne at denne avgjørelse synes å falle i tråd med det av professor Johs. Andenæs i hans bok Formuesforbrytelsene 9 flg. hevdede syn. - - - Retten finner det videre ved tiltaltes egen forklaring bevist at han har forholdt seg som beskrevet i politimesterens siktelse. - - - Med hensyn til straffeutmålingen har retten delt seg i et flertall bestående av de to domsmenn og et mindretall bestående av formannen. Flertallet Ønsker å gi uttrykk for at de mener at domfeldtes seksuelle avvik er en meget formildende omstendighet når det gjelder tyveriene, Side:629 idet de mener at han ikke ville ha begått disse om han hadde hatt normale drifter. Av denne grunn synes de at påtalemyndighetens påstand om ubetinget fengsel som fellesstraff er for streng. Rettens flertall finner en straff av fengsel i 90 dager passende, men mener at denne straffen må kunne gjøres betinget med en prøvetid på to år uten tilsyn, i medhold av straffelovens §52, idet hverken hensynet til den alminnelige lovlydighet eller hensynet til å avholde domfeldte fra å begå nye straffbare handlinger gjør det nødvendig å fullbyrde straffen. Rettens formann dissenterte idet han mener at påtalemyndighetens påstand burde vært tatt til følge. Således mener dommeren at det forhold at domfeldte stjal gjenstandene for å tilfredsstille sin seksualdrift ikke kan anses som noen formildende omstendighet, sett i relasjon til det vanlige tyvsmotiv. Videre er formannen av den oppfatning at straffen burde vært gjort ubetinget av generalpreventive grunner, for overtredelsen av straffelovens §349 1ste ledds vedkommende, i tråd med vanlig praksis ved domfellelse for falsk brannalarm. I skjerpende retning har alle rettens medlemmer lagt vekt på domfeldtes 4 tidligere dommer for simple og grove tyverier, selv om disse ligger noe tilbake i tiden. - - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt