Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommerne Nygaard, Bendiksby og Mellbye. I sak reist av Ingrid Svensen mot Ivar Antonsen ble Antonsen frifunnet av herredsretten. Ingrid Svensen påanket dommen til Eidsivating lagmannsrett, men trakk senere anken tilbake. Det oppsto tvist mellom partene om omkostningsspørsmålet, og ved lagmannsrettens kjennelse. av 26. mars 1971 ble saken hevet og Ivar Antonsen tilkjent kr. 200.- i saksomkostninger. Om saksomkostningene het det i kjennelsen: «Man finner ikke grunn til å gjøre noen endring i herredsrettens saksomkostningsavgjørelse. Den ankende part vil for lagmannsretten bli tilpliktet i samsvar med lovens hovedregel i tvistemålslovens §175 å betale saksomkostninger. Disse settes til kr. 200-.» Antonsen påkjærte lagmannsrettens omkostningsavgjørelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anførte at lagmannsretten måtte ha ment å tilkjenne ham dekning for alle omkostninger i ankesaken. Det tilkjente beløp utgjorde imidlertid bare en mindre del av hans utgifter. Han opplyste at ankemotparten hadde inngitt 8 prosesskrifter i ankesaken, sendt lagmannsretten 2 brev og fylkesmannen I brev med uttalelse i anledning av den ankende parts søknad om fri sakførsel. I tillegg hadde hans prosessfullmektig hatt 4 timers arbeid med saken. Antonsen hevdet på denne bakgrunn at lagmannsretten hadde avgjort omkostningsspørsmålet i strid med loven. Kjæremålsutvalget avviste kjæremålet og uttalte: «Lagmannsretten har i samsvar med tvistemålslovens §175 første ledd tilkjent Ivar Antonsen saksomkostninger ved lagmannsretten, og det må ha vært rettens mening å tilkjenne ham fulle saksomkostninger. Den kjærende part har angrepet omkostningsavgjørelsen på det grunnlag at det tilkjente beløp ikke er tilstrekkelig til å dekke hans omkostninger i anledning av ankesaken. Etter tvistemålslovens §181 annet ledd kan imidlertid kjæremål over en omkostningsavgjørelse bare erklæres på det grunnlag at avgjørelsen er «i strid med loven». Kjæremål kan ikke gjelde den rent skjønnsmessige fastsettelse av beløpets størrelse. Da kjæremålet i dette tilfelle således angår et forhold som Kjæremålsutvalget er avskåret fra å prøve, må kjæremålet avvises.» Side:814 [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
