Rediger Høyesterett: Rt-1980-1463

Fritekst:

Dommer Skåre: Politimesteren i Romerike utferdiget 20. juni 1980 tiltale mot A, født xx.xx.1954, for overtredelse av vegtrafikklovens §31, jfr. §22 første ledd, ved at han «søndag den 17. februar 1980 ca. kl. 15.10 utenfor Vertshuset Vormvik i Eidsvoll, forsøkte å starte en moped tilhørende Ansgar og Georg Sander, ved å trille den i gang, idet den sto i gear og clutchen var innkoblet, dog uten å Side:1464 lykkes, idet han ikke fikk start på mopeden og samtidig ble pågrepet av politiet». Ved Eidsvoll herredsretts dom 11. september 1980 ble tiltalte frifunnet. Dommen ble avsagt under dissens, idet en av domsmennene stemte for domfellelse. Om saksforholdet og tiltaltes personlige forhold viser jeg til dommen. Politimesteren i Romerike har anket over dommen. Anken gjelder lovanvendelsen og dessuten saksbehandlingen, idet det hevdes at domsgrunnene ikke er tilstrekkelige til vurdering av om loven er anvendt riktig. Jeg er kommet til at dommen må oppheves. Spørsmålet om tiltalte forsøkte å starte mopeden, er uklart behandlet i dommen. Herredsretten legger til grunn at tiltalte satt på mopeden som han skjøv fremover med føttene, at mopeden stod i gir, men at clutchen ble holdt inne. De ytre forhold kunne for så vidt peke i retning av at domfelte var i ferd med å trille mopeden i gang. Avgjørende for den frifinnende dom synes imidlertid å ha vært at det ville «være umulig å starte en moped ved å trille slik som tiltalte gjorde», uten at det framgår hva retten her har bygd på. Etter dette finner jeg det tvilsomt om herredsrettens flertall har bygd på riktig forståelse av loven. Det kan ha vært meningen å si at tiltalte ikke tenkte på å gjøre startforsøk. Det er imidlertid også mulig at trillingen var innledningen til et startforsøk, men at domfelte ikke ville lykkes, f.eks. fordi vegbanen var for glatt eller tiltalte ikke kunne oppnå tilstrekkelig fart. I så fall ville det ikke være riktig å frifinne. Jeg tilføyer at aktor under forhandlingene i Høyesterett har reist spørsmål om ikke tiltalte allerede ved å sitte på mopeden og skyve den fram som han gjorde, må sies å ha overtrådt vegtrafikklovens §22 første ledd. Dette er et spørsmål som ikke synes å ha vært overveiet ved utformingen av tiltalen, og jeg kan heller ikke se at herredsretten har vurdert dette alternativ. Etter det resultat jeg har kommet til foran, er det ikke grunn for meg til å ta standpunkt til spørsmålet, som vil kunne vurderes ved ny behandling av saken. Når det gjelder rettspraksis vedrørende spørsmålet om når føring av motorvogn kan anses å foreligge selv om motoren ikke er i gang, viser jeg til avgjørelser i [[Rt-1955-1243]], [[Rt-1957-771]], [[Rt-1966-1070]] og [[Rt-1972-983]]. Jeg stemmer for denne kjennelse: Herredsrettens dom med hovedforhandling oppheves. Dommer Elstad: Jeg er enig med førstvoterende. Dommerne Røstad, Aasland og Blom: Likeså. Av herredsrettens dom (dommerfullmektig Ole Whist med domsmenn): - - - Retten finner det bevist og legger til grunn: - - - Side:1465 Politiet ble av Vertshuset Vormvik varslet om at tiltalte hadde forlatt stedet antagelig fordi tiltalte etter vertens mening ikke hadde betalt sin regning. Politiet rykket ut med to mann og påtraff tiltalte på en slette et stykke fra Vertshuset Vormvik. De to politimennene som har vitnet i saken har fortalt at tiltalte da kom trillende på sin moped og at mopeden var i gear og clutchen inne da de satte den til side. Tiltalte ble frivillig med og resultatet av blodprøven viste 2.85. - - - Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt tiltalte er skyldig i overensstemmelse med tiltalen har retten delt seg idet flertallet, domsmannen Bahus og rettens formann er kommet til at tiltalte må bli å frifinne. Rettens flertall skal i den forbindelse anføre følgende: Det springende punkt etter flertallets oppfatning blir hvorvidt tiltalte da han ble pågrepet av politiet kjørte eller forsøkte å kjøre sin moped eller hvorvidt han må sies å ha trillet den slik at kjøring eller forsøk på dette ikke har funnet sted i vegtrafikklovens forstand. Vegen fra Vormvik består av en bratt bakke etterfulgt av en dump som deretter følges av en bratt oppoverbakke før den omtalte flate strekning der tiltalte ble pågrepet. Det er ingen utenom vitne Berg som har sett tiltalte fra han forlot Vormvik til han ble pågrepet av politiet. Vitnet Berg har opplyst at han mener å ha sett tiltalte tukle med mopeden utenfor Vormvik uten at vitnet selv er sikker på hvorvidt tiltalte da forsøkte å få i gang mopeden eller ikke. Tiltalte selv hevder at vitnet Berg gikk bak han fra Vormvik til politiet pågrep han mens vitnet Berg på sin side hevder at han forlot Vormvik en god stund før tiltalte, men at han så denne trille sin moped idet han av og til hadde sett seg tilbake. Det skal dog etter vitnet Bergs opplysninger ha vært ganske stor avstand mellom de to. Rettens flertall har av denne grunn ikke funnet det bevist at tiltalte har foretatt noe forsøk på å kjøre mopeden før politiet kom tilstede. De to politifolkene som har vitnet i saken og som kom til åstedet og anholdt tiltalte har begge opplyst at tiltalte da satt på mopeden og at han trillet den fremover ved å sparke unna med bena. Det er imidlertid på det rene at vegen der tiltalte ble pågrepet som nevnt er flatt eller eventuelt heller noe oppover i den retning tiltalte trillet. Den påståtte eventuelle kjøring fant som nevnt sted i februar og det var meget glatt den dagen. Etter flertallets oppfatning synes det på det rene at det ville være umulig å starte en moped ved å trille slik som tiltalte gjorde. Det er på det rene at hvis tiltalte ville ha startet mopeden ville dette antagelig lett ha latt seg gjøre noe før idet det som nevnt går en bakke fra Vertshuset Vormvik slik at tiltalte i enden av nevnte bakke ville ha kunnet fått mopeden i gang. Selv om et av politivitnene har opplyst at mopeden var i gear og at tiltalte angivelig skulle ha clutchen inne anser ikke rettens flertall dette tilstrekkelig til at man kan si at det forelå forsøk på kjøring i vegtrafikklovens forstand. Slik som forholdene engang var antar flertallet at det antagelig var lettere å trille mopeden ved å sitte oppå den på flat mark enn å gå ved siden av. I og med at det etter flertallets oppfatning var umulig å få mopeden i gang av grunner som nevnt, antar flertallet at den trillingen tiltalte utførte ikke er å betrakte som forsøk på kjøring i vegtrafikklovens forstand og at tiltalte således må bli å frifinne. Flertallet er oppmerksom på avgjørelsen i [[Rt-1973-1468]], men antar at det faktiske forhold der var et annet idet det ved den avgjørelsen var et vesentlig moment at trillingen fant sted i utforbakke hvorfor det var mulig å få motorsykkelen i gang. Side:1466 Rettens mindretall domsmann Kristiansen, finner det bevist at tiltalte er skyldig i overensstemmelse med tiltalen og må bli å dømme til straff. Hun kan for så vidt tiltre flertallets oppfatning av den faktiske situasjon, men finner i motsetning til flertallet bevist at tiltalte forsøkte å starte mopeden da han prøvde å få den i gang ved å trille med mopeden i gear og clutchen inne. Mindretallet er av den oppfatning at avgjørelsen i [[Rt-1973-1468]] som nevnt. må bli å likestille med det saksforholdet man har for seg i denne saken, og at tiltalte således må bli å felle for forsøk på kjøring i overensstemmelse med tiltalen. - - - [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt