Rediger Høyesterett: Rt-1989-502

Fritekst:

Ved skriv av 8. desember 1988 til Oslo namsrett begjærte Ljabruveien 12 A/S v/ Henning Særnblom utkastelse av Svend Bach Christensen fra den leilighet han leier i Mosseveien 12 i Oslo. Det ble vist til skriftlig oppsigelse datert 11. august 1988. Oslo namsrett avsa 3. februar 1989 kjennelse med slik slutning: 1. Svend Bach Christensen kastes ut fra leilighet i Mosseveien 12, seksjon 16, 0193 Oslo 1. 2. Sven Bach Christensen tilpliktes å betale 2.000 - totusen - kroner i saksomkostninger innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. Svend Bach Christensen påkjærte namsrettens kjennelse til Eidsivating lagmannsrett. Lagmannsretten avsa 6. mars 1989 kjennelse med slik slutning: "Oslo namsretts kjennelse stadfestes." Saksforholdet for øvrig fremgår av de nevnte kjennelser. Svend Bach Christensen har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han har anført følgende: Det gjøres gjeldende at oppsigelsen av 11. august 1988 har slike feil at det ikke legges til grunn som grunnfor utkastelse. Det vises særlig til at det ikke er nevnt at søksmål må reises for Oslo husleierett. Videre har undertegnede gjentatte ganger prøvd å oppnå såvel skriftlig som muntlig kontakt med saksøker for å ta opp spørsmål angående leieforholdet. ..... Tilbakeholdelse av husleie var et siste forsøk på å få saksøker til å reagere. Saksøkers svar var påkrav med trussel om utkastelse. Jeg nevner for øvrig at husleien pr.i dag selvsagt er fullstendig ajour. Det ble for øvrig reagert på oppsigelsen med et brev til saksøker. Heller ikke denne henvendelsen ble besvart. Videre ble det igjen forsøkt med telefonhenvendelse ute at det lyktes å få kontakt med saksøker. Undertegnede fikk derfor det inntrykk at oppsigelsen var ment som en trussel for å få tilgang på tilbakeholdt leie. I og med at denne ble dekket regnet jeg med at oppsigelsen i realitet var avklart og at rettslige skritt var overflødige. Jeg ber retten ta disse forhold i betraktning ved vurderingen i henhold til tvangsfullbyrdelsesloven §243, tredje ledd. Svend Bach Cristensen har nedlagt slik påstand: 1. Svend Bach Christensen frifinnes. 2. Svend Bach Christensen tilkjennes saksomkostninger. 3. Kjæremålet gis oppsettende virkning. Fra Ljabruveien 12 A/S er det tatt til motmæle. Det er gjort gjeldende at kjæremålsfristen synes å være oversittet. Kjæremålet må i så fall avvises. Kjæremotparten hevder videre at oppsigelsen er korrekt utformet. Det anføres at lagmannsrettens kjennelse ikke har fraveket eller tilsidesatt loven regler. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: 1. Kjæremålet avvises. 2. Svend Bach Christensen tilpliktes å betale saksomkostninger. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Lagmannsrettens kjennelse ble med brev av 7. mars 1989 sendt til postforkynnelse for Svend Bach Christensen. Det heter i forkynnelsesbrevet at kjennelsen regnes som forkynt for ham 14. mars 1989. Kjæremålserklæringen er postlagt senest 21. mars 1989, og er rettidig. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalgets kompetanse er da begrenset overenstemmende med tvistemålsloven §404. Utvalget kan prøve lagmannsrettens saksbehandling og om retten har bygd på uriktig lovtolkning. Avgjørende for lagmannsretten har vært at Svend Bach Christensen ikke reiste sak etter husleieloven innen 30-dagers fristen i loven §38 første ledd jf §7 tredje ledd for å få prøvd lovligheten og rimeligheten av oppsigelsen. Retten har lagt til grunn at de innsigelser han gjør gjeldende, da ikke kan prøves i utkastelsessaken. Dette er ikke uriktig lovtolkning. Det bemerkes at oppsigelsesbrevet inneholdt opplysning om søksmålsfristen. Utvalget kan heller ikke se at det foreligger noen feil i lagmannsrettens saksbehandling. Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremotparten har krevd saksomkostninger i anledning av kjæremålet. Saksomkostninger tilkjennes med 600 kroner. Kjennelsen er enstemmig. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt