Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Ved kjennelse av Strømmen forhørsett av 29. oktober 1987 ble A, født xx.xx.1962, besluttet holdt i fengslig forvaring, dog ikke utover 26. november 1987. Han var siktet for overtredelse av straffeloven §162 første ledd jfr. annet ledd. Grunnlaget for siktelsen var at han i begynnelsen av mars måned 1987 skal ha levert 260 gram heroin til en mann ved navn B. Fengslingen skjedde med hjemmel i straffeprosessloven §171 nr. 1 og 2. Strømmen forhørsrett avsa den 26. november 1987 ny fengslingskjennelse i saken. Den har slik slutning: "A, født xx.xx.1962, blir å holde i fengslig forvaring inntil annet bestemmes av retten eller påtalemyndigheten, dog ikke utover 15. februar 1988, kl. 1400. Med hjemmel i strpl. §186 besluttes brev- og besøkskontroll i 2 -to- uker." I forbindelse med spørsmålet om fengslingsfristens lengde uttalte forhørsretten: "Retten finner at slik saken står og med den begrunnelse som er gitt for fortsatt fengsling av siktede, vil fornyet prøving av saken være uten betydning." Siktede påkjærte den siste kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som i kjennelse av 30. november 1987 erklærte seg enig med forhørsretten, tiltrådte dens begrunnelse og forkastet kjæremålet. Siktede har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at kjæremålet gjelder tidsrommet for varetektsfengslingen. Forhørsretten og lagmannsretten har etter forsvarerens oppfatning bygget på en feil lovanvendelse. Det gjøres i denne forbindelse gjeldende at straffeprosessloven §185 første ledd, tredje punktum må tolkes særdeles restriktivt. Forsvareren peker på at mistanken bygger utelukkende på en forklaring fra en annen siktet, og at påstand står mot påstand. På denne bakgrunn antas de kvalifiserte krav som inneholdes i loven §185 første ledd, fjerde punktum, ikke å være oppfyllt. Høyesteretts kjæremålsutvalg skal bemerke: Det dreier seg her om et videre kjæremål, og Høyesteretts kjæremålsutvalg har da bare den kompetanse som går frem av straffeprosessloven §388. Det er i den foreliggende sak nr. 3 i denne bestemmelsen som er aktuell. Kjæremålsutvalget kan bare prøve om lagmannsretten har lagt en uriktig tolking av straffeprosessloven §185 første ledd til grunn for sin avgjørelse. Den konkrete lovanvendelse ligger utenfor den prøvelse utvalget kan foreta. Da den kjærende part utelukkende har påberopt seg omstendigheter som kjæremålsutvalget ikke har kompetanse til å ta stilling til, må kjæremålet avvises. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Kjæremålet avvises. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
