Rediger Høyesterett: HR-1988-343-K

Fritekst:

I søksmål anlagt av East Import A/S ved Helge Elvebakk mot Arna Industrihus ved Hjalmar Dahl om påstått ulovlig oppsigelse av saksøkerens leieforhold til lokaler i Arna Industrihus avsa Bergen byrett dom 26. august 1981 der oppsigelsen ble kjent ugyldig for en del av lokalene, mens saksøkte for øvrig ble frifunnet. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. Senere reiste East Import A/S ytterligere to søksmål mot samme saksøkte, det ene om påstått ulovlig oppsigelse av resten av de lokaler saksøkeren leide i Arna Industrihus, og det andre med krav om nedsettelse av husleien for de leide lokalene og om betaling av utgifter som saksøkte etter saksøkerens mening hadde plikt til å dekke etter husleieloven §18. Byretten forenet de to siste søksmålene til felles behandling, og avsa dom 21. november 1984. I oppsigelsessaken ble saksøkte frifunnet. Saksomkostninger ble ikke ilagt. I det siste søksmålet ble utleierens fastsettelser av husleien stadfestet, mens utleieren ble pålagt å betale saksøkeren kr 12.960,80 med renter i erstatning. Saksomkostninger ble ikke tilkjent. East Import A/S anket byrettens dommer, og Gulating lagmannsrett forenet de tre ankesakene (ankesak 293/1981, 84/1985 og 85/1985) til felles behandling. Arna Industrihus ved Hjalmar Dahl motanket og påstod seg frifunnet for så vidt selskapet var pålagt å betale erstatning (ankesak 85/1985). For lagmannsretten fremmet East Import A/S flere nye krav: Erstatning for diverse utbedringsarbeider, nye dører m v på til sammen 128 070 kroner, erstatning for påståtte injurierende uttalelser med 75.000 kroner og erstatning for nektet forretningsforbindelse med 250.000 kroner. Ankemotparten påstod disse kravene avvist. Gulating lagmannsrett avsa 15. februar 1988 kjennelse og dom med slik slutning: SLUTNING I KJENNELSE: Anken fra East Import A/S avvises for så vidt gjelder krav om erstatning for injurier med kr. 75.000,- og krav om erstatning for forretningsnektelse med kr. 250.000,-. DOMSSLUTNING: 1. Arna Industrihus, Hjalmar Berle Dahl, frifinnes. 2. East Import A/S dømmes til å betale saksomkostninger til Arna Industrihus, Hjalmar Berle Dahl, med kr. 70.000,- - kronersøttitusen -. Betalingsfristen er 2 - to - uker fra dommens forkynnelse." Saksforholdet for øvrig og lagmannsrettens begrunnelse går frem av lagmannsrettens premisser. East Import A/S ved Helge Elvebakk anket dommen til Høyesterett. I anken angrep han også at motparten Hjalmar Dahl ikke var ilagt rettergangsbot. I tillegg påkjærte han lagmannsrettens avvisningkjennelse og saksomkostningsavgjørelse. Ved Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse 24. juni 1988 ble anken nektet fremmet til Høyesterett. I kjæremålserklæringen og i prosesskriv 5. juli 1988 gjør East Import A/S ved Helge Elvebakk gjeldende at det var uriktig av lagmannsretten å avvise kravene om erstatning for injurier og nektet forretningsforbindelse under henvisning til tvistemålsloven §366. Elvebakk viser til sin begrunnelse for å ta kravet om injurier med i anken til lagmannsretten, der det heter: Det er innrømmet at Dahl i påhør av Svardal kom med sårende uttalelser mot undertegnede om at jeg skulle ha sittet inne og at det skulle versere en rekke anmeldelser. Jeg finner disse utsagn ærekrenkende etter strl §246 og §247 spesielt siden de var fremsatt utenfor det lokale jeg driver næring i og kunne påhøres av forbipasserende. Jeg kan ikke se noen annen grunn til disse uttalelsene enn at det var for å ærekrenke undertegnede og ødelegge for forrettningsvirksomheten. Jeg mener at Hjalmar B. Dahl må betale erstatning for disse utsagn. Jeg finner at beløpet passende kan settes til 75.000 kr. For en som har sonet sin dom er det av betydning å kunne etablere seg og en trenger da en særlig beskyttelse mot slike sjikanerende utsagn som Dahl kom med. Forholdet utspringer av denne sak og kan klart medtas i anken. Det hevdes også at uttalelsene rammer firmaet. Den kjærende part gjør gjeldende at Hjalmar Dahl kom med sine uttalelser for å få motparten til å gi opp sine søksmål, og at de kom i forbindelse med den pågående saken. Uttalelsene falt før byretten avsa sin dom, men erstatningskravet ble først satt frem i anken til lagmannsretten fordi Dahl innrømmet forholdet under forhandlingene for byretten. Det må være full adgang til å utvide anken slik den kjærende part har gjort. Kravet om erstatning for nektet forretningsforbindelse med 250.000 kroner bygger på prisloven §24 og har sammenheng dels med at den kjærende part ble nektet å fremleie noen av sine lokaler, dels at den kjærende part mener at han i 1986 uberettiget ble nektet å leie ledige lokaler i industrihuset, som i stedet ble leid bort til en annen leietaker. Nektelsen av forretningsforbindelse hadde klar forbindelse med den pågående konflikten og måtte kunne tas med under ankeforhandlingene for lagmannsrettem i medhold av tvistemålsloven §366 annet ledd. Kravene kom etter hovedforhandlingen i byretten og grunner seg på motparens forhold. Subsidiært skulle de vært tatt med etter §366 annet ledd nr 3. Den kjærende part har lagt ned slik påstand angående avvisningsspørsmålet: Lagmannsrettens kjennelse av 15. februar 1988 oppheves og hjemvises til ny behandling ved annen lagmannsrett og fremmes deretter til hovedforhandling om realiteten. Arna Industrihus dømmes til å betale saksomkostninger til East Import A/S med kr. 1.000,-." Videre anføres det at lagmannsrettens saksomkostningsavgjørelse er i strid med loven. Motparten motanket for lagmannsretten, og saksomkostningene for motanken skulle vært avgjort særskilt, jf blant annet [[Rt-1987-1271]]. Den påstand som var nedlagt i motanken ble først korrigert under hovedforhandlingen for lagmannsretten. Motanken må sies å være dels vunnet og dels tapt, jf tvistemålsloven §174 første ledd. Videre er det en feil når lagmannsretten har avgjort saksomkostningsspørsmålet under ett for de tre ankesakene som var forenet til felles behandling. Det er en feil når det ikke er mulig å se hvordan saksomkostningene er fordelt på hver sak, jf [[Rt-1987-1406]]. Det er også en feil at lagmannsretten ikke har benyttet tvistemålsloven §177 første ledd. Motparten har opptrådt rettstridig ved ikke å gi alle opplysninger i tvisten om strømregningene, til tross for at han har avgitt forsikring om å fortelle den hele og fulle sannhet. Lagmannsretten har imidlertid ikke trukket de nødvendige konsekvenser av dette forholdet, som har betydning for hele saken. Det er en mangel ved lagmannsrettens avgjørelse at dette ikke er drøftet. Endelig anføres det at de foreliggende saker er husleiesaker. Lagmannsretten pliktet da å vurdere saksomkostningene etter regelen i husleieloven §51 femte ledd om partenes økonomiske forhold. Det er på det rene at motparten har formue. At dette ikke er drøftet, er en selvstendig feil som må føre til opphevelse og hjemvisning. I saksomkostningskjæremålet er det lagt ned slik påstand: Lagmannsrettens omkostningsavgjørelse oppheves og hjemvises til ny behandling ved annen lagmannsrett. Arna Industrihus dømmes til å betale saksomkostninger for Høyesteretts Kjæremålsutvalg med kr. 2.500,- til East Import a/s." I prosesskrivet 5. juli 1988 anføres også at det var uriktig av lagmannsretten ikke å ilegge motparten og hans prosessfullmektig rettergangsbot. De skulle vært ilagt rettergangsbot for ikke å ha oppfylt lagmannsrettens pålegg av 22. desember 1987 [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt