Rediger Høyesterett: HR-1989-183-K

Fritekst:

Under hovedforhandling i Oslo husleierett 22. oktober 1986 inngikk Helen og Tom Helmersen forlik med eierne av Eugeniesgate 20 hvoretter de forpliktet seg til å fraflytte sin leilighet innen 1. november 1987. De vedtok også utkastelse uten søksmål. Helen og Tom Helmersen erklærte anke over rettsforliket. Lovformelig anke ble satt opp på husleierettens kontor 29. januar 1987. Før ankesaken kom til behandling i lagmannsretten, mottok Helen og Tom Helmersen flytteoppfordring den 11. november 1987 med flyttefrist til 21. november 1987. Den 20. november 1987 fremsatte Tom Helmersen overfor Eidsivating lagmannsrett krav om at utkastelsesforretningen skulle utsettes i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §36 til ankesaken var rettskraftig avgjort. Ved Eidsivating lagmannsretts kjennelse 23. desember 1987 ble begjæringen ikke tatt til følge. I prosesskrift til Eidsivating lagmannsrett 1. august 1988 opplyste eierne av Eugeniesgate 20 at Helen og Tom Helmersen angivelig skulle være flyttet fra eiendommen og påstod ankesaken avvist. I prosesskrift 5. desember 1988 meddelte eierne av Eugeniesgate 20 at Helen og Tom Helmersen hadde flyttet 30. november 1988 og således hadde overholdt fraflyttingsfristen 1. desember 1988. Eidsivating lagmannsrett avsa 10. januar 1989 kjennelse i ankesaken med slik slutning: 1. Ankesaken avvises. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Helen og Tom Helmersen til eierne av Eugeniesgt. 20 v/Tor Arne Østby 9.500,- - nitusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse. Det nærmere saksforhold fremgår av lagmannsrettens kjennelser. Helen og Tom Helmersen har påkjært lagmannsrettens avvisningskjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. De har blant annet gjort gjeldende at lagmannsretten feilaktig har avsagt sin kjennelse uten at de fikk anledning til å uttale seg om spørsmålet om rettslig interesse eller om saksomkostningene. Rettslig interesse foreligger fordi Helmersens, om de vinner frem i ankesaken, vil kunne kreve erstatning for de omkostninger de har hatt ved å måtte fravike leiligheten. Hva saksomkostningene angår, har Helmersens anført at et krav på 9.500 kroner klart er for høyt og må referere seg til annet arbeid enn denne ankesaken. Urimeligheten kunne blitt påpekt for lagmannsretten hvis Helmersens hadde fått uttale seg før kjennelsen ble avsagt. Helen og Tom Helmersen har nedlagt slik påstand: "1. Eidsivating lagmannsretts kjennelse av 10. januar 1989 oppheves og saken hjemvises til fornyet behandling for Eidsivating lagmannsrett. 2. Eierne av Eugeniesgt. 20 tilpliktes å betale sakens omkostninger til Tom Helmersen og Helen Helmersen." Eierne av Eugeniesgate 20 har tatt til motmæle i kjæremålet og blant annet gjort gjeldende: Det er ingen feil at lagmannsretten ikke uttrykkelig har gitt den kjærende part frist til å uttale seg om den fremsatte avvisningspåstand. Lagmannsrettens ekspedisjon 20. oktober 1988 tilfredsstiller kravene til kontradiktorisk behandling. En eventuell feil på dette punkt kan heller ikke ha virket bestemmende på kjennelsens innhold. Søksmålet for husleieretten gjaldt gyldigheten av en oppsigelse. Erstatning ble ikke krevet. Når de kjærende parter ikke lenger bebor den leiligheten de er oppsagt fra, har de heller ingen rettslig interesse i et søksmål for å få opphevet et rettsforlik som innebærer at de må flytte. Hva saksomkostningsspørsmålet angår, hevder kjæremålsmotpartene at de ikke har krevet erstatning for annet enn nødvendige utgifter. Advokat Hroar Holtets salærkrav i forbindelse med ankesaken var 2.500 kroner og ikke 500 kroner slik de kjærende parter påstår. Kjæremålsmotpartene har nedlagt slik påstand: "1. Kjæremålet forkastes. 2. Helen og Tom Helmersen erstatter in solidum eierne av Eugeniesgate 20 v/Tor Arne Østby dennes kostnader for Høyesteretts kjæremålsutvalg med kr 1.200,-." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det her ikke gjelder et videre kjæremål slik at utvalget har full kompetanse. Anførselen om saksbehandlingsfeil finner utvalget ikke grunn til å gå inn på idet utvalget er kommet til at lagmannsrettens kjennelse må oppheves på annet grunnlag. Lagmannsretten har i kjennelsen av 10. januar 1989 avvist ankesaken under henvisning til at "Helmersens etter sin fraflytting nå ikke lenger har rettslig interesse av at det blir avsagt dom i ankesaken." Utvalget bemerker at det ankesaken gjelder er prøving av et rettsforlik etter de særlige regler som gjelder for dette, jf tvistemålsloven §286 og §287 sammenholdt med §99 annet ledd. Helen og Tom Helmersen har lagt ned påstand om at rettsforlik inngått 22. oktober 1986 i husleieretten oppheves i medhold av tvistemålsloven §286 annet ledd nr 2 og 4. Det forhold rettsforliket angår, er ikke bragt inn til pådømmelse i ankesaken slik tvistemålsloven §287 annet ledd gir anledning til. Anken over rettsforliket kan ikke anses å ha mistet sin aktualitet fordi om Helmersens har flyttet. Med mindre et rettsforlik blir opphevet gjennom anke, har det virkning som en rettskraftig dom, jf tvistemålsloven §286. Utvalget legger således til grunn at Helen og Tom Helmersen fortsatt har rettslig interesse i å få prøvet sine innsigelser mot rettsforliket i ankeinstansen. Utvalget finner etter dette at lagmannsrettens kjennelse må oppheves. Kjæremålet har ført frem. Kjæremålsmotparten tilpliktes å erstatte de kjærende parters omkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg. Beløpet settes til 1.500 kroner. Kjennelsen er enstemmig. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt