Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Dommer <b>Dolva</b>: Søre Sunnmøre herredsrett avsa 18 mars 1992 dom med denne domsslutning: <span id="rp-innrykk">"1. A, født xx.xx.1947, dømmes til en straff av fengsel i 30 - tretti - dager og til å betale den norske statskasse en bot stor kr 30.000,- - kronertrettitusen 00/100,- dersom boten ikke betales/inndrives til en straff av fengsel i 15 - femten - dager, for overtredelse av forurensningsloven §78 annet ledd, jfr. første ledd, jfr. §7 annet ledd, og for overtredelse av straffeloven §416, jfr. sjødyktighetsloven §1, jfr. §2, §55 og §106 første ledd, jfr. forskrifter om besiktigelse og sertifisering for utstedelse av sertifikater til passasjerskip, lasteskip og lektere, fastsatt av Sjøfartsdirektoratet 15. juni 1987 Kap. V §36 pkt. 1 og §37 pkt. 1, sammenholdt med straffeloven §63, annet ledd.</span> <span id="rp-innrykk">Fra fengselsstraffen på 30 dager går 10 - ti dager for utholdt varetektsfengsel.</span> <span id="rp-innrykk">2. Saksomkostninger idømmes ikke."</span> Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen. Ved avsigelsen av dommen begjærte domfelte fornyet behandling av saken ved lagmannsrett, subsidiært anket han over lovanvendelsen, saksbehandlingen og straffutmålingen. Etter pådømmelse forlot han Norge, og forsvareren har ikke senere lykkes i å få kontakt med ham. Høyesteretts kjæremålsutvalg har nektet lagmannsrettsbehandling, men henvist anken til Høyesterett. Domfelte er en 45 år gammel sør-koreansk statsborger. Han var fører av malmskipet M/S "Arisan" som natt til søndag 12 januar 1992 etter å ha kommet i drift, strandet utafor Runde, noe som medførte omfattende oljesøl og fare for enda større forurensning. Skipsføreren ble dømt for uaktsom overtredelse av forurensningsloven for å ha unnlatt å treffe nødvendige tiltak for å hindre at en stor forurensning kunne inntre, og for forseelse mot straffeloven §416 jf sjødyktighetsloven for overlasting av skipet med 3522 tonn slik at det var å betrakte som sjøudyktig. Skipet var registrert i Panama. Under sakens behandling for herredsretten var eierforholdet ikke avklart. Aktor for Høyesterett har meddelt at det fremdeles pågår etterforskning mot det man nå antar er skipets eierselskap eller eierselskaper. M/S "Arisan" hadde hatt en rekke maskinproblemer tidligere, og problemene fortsatte etter avgang fra Narvik, hvor det hadde lastet malm. Etter sammenbrudd av generatorene 11 januar 1992 kl 1248 ble skipets elektrisitetsforsyning totalt brutt og skipet kom i drift, sannsynligvis nær Stadt. Skipet drev da uten styringsmuligheter med babord anker hengende ute til ankeret fikk kontakt med bunnen, og skipet ankret opp ca kl 1620. Styrbord anker ble ikke brukt, og det er avvikende opplysninger om det kunne brukes. Kapteinen unnlot å tilkalle hjelp, og da to slepebåter tilfeldig kom til stede mens skipet lå for anker, avslo han tilbud om hjelp fra dem. Etter peiling foretatt av en av slepebåtene lå skipet da rett utafor grunnlinja ved Runde fyr. Grunnlinja danner basis for beregning av territorialfarvannets utstrekning og er ytre begrensning av de indre farvann. Etter at kapteinen hadde sagt nei til tilbudet om assistanse, gikk den ene av taubåtene til Ålesund. Den andre taubåten holdt seg i nærheten utover kvelden og natta. Ca kl 0130 kom "Arisan" igjen i drift og støtte etter kort tid på grunn ved Geitmaren. Det ble da satt i gang en omfattende aksjon for å berge mannskapet og om mulig skipet og for å forhindre forurensning. Skipet kunne ikke berges. Det lekket ut olje fra vraket, noe som førte til omfattende forurensningsskader som nærmere beskrevet i herredsrettens dom. Av en uttalelse 6 november 1992 fra Statens forurensningstilsyn til påtalemyndigheten er det oppgitt følgende foreløpige tall for opprenskningsaksjonen: totale kostnader ca 35 millioner kroner, 150 tonn olje rant ut av vraket, 30 tonn ble tatt opp på sjø, 288 tonn oljeholdig masse er mottatt ved landmottak, og 570 tonn bunkers ble tappet ut av vraket, 2025 km strandlinje ble forurenset. Det ble foretatt omfattende registrering av død og skadet sjøfugl. Ulykken skjedde i nærheten av fuglefjellet Runde. I en rapport om "Skadebildet etter Arisanforliset", datert 9 november 1992, utarbeidet av miljøvernkonsulent Folkestad, heter det at: <span id="rp-innrykk">"Dei totale tapa av sjøfugl etter forliset av "Arisan" må seiast å vere svært moderate, særleg med tanke på avstand frå havaristen til fuglefjellet. ... Dette må likevel vurderast ut frå særdeles gunstige samanfall av heldige omstende. ... og at det skulle svært lite til før skadeomfanget ville ha hatt heilt andre dimensjonar."</span> Det framgår av rapporten at antall døde og skadde sjøfugler anslås til omkring 3.000, men at bortimot 50.000 sjøfugl har fått på seg olje - de fleste i små mengder. I brev 6 november 1992 fra Statens forurensningstilsyn til påtalemyndigheten opplyses det at det i aksjonens første fase ble registrert 750 skadde/døde fugl, hvilket gir grunnlag for å estimere det reelle tall til minimum 1000 fugl. Det er fra domfeltes side gjort gjeldende at det etter kl 1620 ikke lenger var noen nærliggende fare for oljeforurensning, idet skipet da lå for anker, og at herredsretten har knyttet sin vurdering til feil tidsrom - det relevante tidsrom for vurderingen av forurensningsfaren hevdes å være tiden fra kl 1248 og fram til ankringstidspunktet kl 1620. <span id="premiss"><b>Jeg kan ikke se at</b> dette kan føre fram.</span> Herredsretten har lagt til grunn: <span id="rp-innrykk">"Fra det tidspunkt da black out inntråtte, 11. januar kl. 12.48, burde tiltalte ha tilkalt hjelp. Han burde åpenbart ha forstått at det var behov for hjelp og at det var muligheter for å oppnå rett-tidig hjelp. Slik forholdene var burde han ha forstått at det nærmest ville være et "lykketreff" om det ble oppnådd ankerfeste uten å utsette skipet for overhengende fare for totalhavari. Han burde ha forstått at å tilkalle hjelp var et langt bedre alternativ for berging av skipet enn slik han handlet."</span> Videre uttaler herredsretten: <span id="rp-innrykk">"Da skipet lå for anker burde han ha akseptert tilbudet om hjelp fra de to slepebåtene. Han burde ha forstått at han tok en uforsvarlig risiko ved å stole på at festet med ett anker ville holde i såvidt lang tid som han baserte seg på".</span> Jeg er enig i dette på bakgrunn av det saksforhold som herredsretten har funnet bevist. Det er også anket over saksbehandlingen - domsgrunnene - på dette punkt. Jeg finner herredsrettens utførlige domsgrunner dekkende. Anken må derfor forkastes også på dette punkt. Også for straffeloven §416 er domsgrunnene tilstrekkelige til å vurdere herredsrettens lovanvendelse, som jeg ikke har innvendinger mot. Vedrørende straffutmålingen har forsvareren særlig anført at herredsretten har inntatt et for avvisende syn til FN's havrettskonvensjon av 10 desember 1982 artikkel 230. Konvensjonen er ikke ratifisert av Norge, og den er heller ikke trådt i kraft, men han har anført at gode grunner likevel taler for å anvende prinsippet bak artikkel 230 allerede nå. Dette - sammen med andre mer tradisjonelle straffutmålingsmomenter - bør føre til at det her reageres med bøtestraff. Artikkel 230 har følgende ordlyd på engelsk: <span id="rp-innrykk">"1. Monetary penalties only may be imposed with respect to violations of national laws and regulations or applicable international rules and standards for the prevention, reduction and control of pollution of the marine environment, committed by foreign vessels beyond the territorial sea.</span> <span id="rp-innrykk">2. Monetary penalities only may be imposed with respect to violations of national laws and regulations or applicable international rules and standards for the prevention, reduction and control of pollution of the marine environment, committed by foreign vessels in the territorial sea, except in the case of a wilful and serious act of pollution in the territorial sea.</span> <span id="rp-innrykk">3. In the conduct of proceedings in respect of such violations committed by a foreign vessel which may result in the imposition of penalties, recognized rights of the accused shall be observed".</span> Artikkelen gjelder straffereaksjoner overfor forurensningsforgåelser begått av utenlandske skip, og angir at konvensjonstatenes straffereaksjon overfor forurensningsforgåelser skal være pengestraff - "monetary penalties only". Dette gjelder både ved forgåelser utafor territorialfarvann, artikkelens nr 1, og i territorialfarvann, men utafor indre farvann, artikkelens nr 2 jf konvensjonens artikkel 2 og 3 - og det er det som er tilfelle her, jf at det straffbare forhold fant sted utafor grunnlinja. Regelen i artikkel 230 nr 2 har unntak for "case of a wilful and serious act of pollution/s'il s'agit d'un acte délibére et grave de pollution." Jeg antar at den uaktsomhet som her er utvist, ikke omfattes av unntaket. Etter konvensjonens artikkel 308 trengs det ratifikasjon av seksti stater for at konvensjonen skal tre i kraft. Det mangler ennå 6-7 ratifikasjoner for dette. Konvensjonen er undertegnet, men ikke ratifisert av Norge. Norge er således ikke bundet av konvensjonen. Utenriksdepartementet har i uttalelse 24 januar 1992 gitt uttrykk for at det ikke synes å være grunnlag for å hevde at artikkel 230 må anses som uttrykk for gjeldende folkerett. Jeg er enig i det. All den stund mer enn femti stater har ratifisert konvensjonen, og det ikke er anført at den norske stat har innvendinger mot artikkel 230, antar jeg likevel at denne bestemmelsen bør anerkjennes som et vesentlig moment ved straffutmålingen etter forurensningsloven §78. Jeg nevner at det er ennå en relativt begrenset praksis etter forurensningsloven. Jeg antar at hovedtyngden av straffereaksjonene ved uaktsomme lovbrudd vil være - til dels betydelige - bøtestraffer, men understreker at også bruk av ubetinget fengselsstraff etter omstendighetene vil være nødvendig. Jeg antar på denne bakgrunn at det ved utmåling av straff for forurensningsovertredelser etter norske regler bør unngås å legge opp til en reaksjon som avviker fra det som synes å avtegne seg på det internasjonale plan. Jeg nevner at ved utarbeidelsen av reglene i sjødyktighetsloven kapittel 11 om forurensning fra skip og straffeloven §427 som ble vedtatt ved lov 8 juni 1979 nr 49, ble sammenhengen mellom norsk og internasjonalt straffenivå påpekt i tilknytning til omtalen av havrettskonvensjonen som da var under utarbeidelse, se Ot prp nr 48 for 1978-79 side 18, hvor det anføres: <span id="rp-innrykk">"Når det gjelder anvendelse av fengselsstraff overfor sjømenn på utenlandske skip i norsk farvann, vil imidlertid departementet understreke at det må utvises stor varsomhet, slik at ikke norsk praksis kan medføre problemer for norske sjøfolk i utlandet. Departementet vil i denne forbindelse også minne om at det etter siste havrettskonferanses forhandlingstekst (mai 1976) vil det kun være adgang til å benytte bøtestraff overfor utenlandske sjømenn for overtredelse som er begått i områder underlagt norsk jurisdiksjon unntatt i norsk indre farvann. Departementet forutsetter at straffebestemmelsene vil bli revurdert i lys av det som måtte følge av en eventuell havrettskonvensjon."</span> Jeg tilføyer at dette ikke bare er et spørsmål om vern av norske interesser, men også om utvikling av internasjonale regler på dette rettsområdet. For så vidt gjelder tiltalens post II om overtredelse av straffeloven §416 jf sjødyktighetsloven vedrørende overlasting av skipet som medførte at det var å betrakte som sjøudyktig, er jeg enig med herredsretten i at reaksjonen på dette forhold isolert vil være bøtestraff. Jeg er for øvrig enig i herredsrettens understrekning av det klanderverdige i domfeltes opptreden, men også i dens uttalelse om at det bør tas betydelig hensyn til den tid domfelte har sittet i varetekt og deretter hatt meldeplikt og beslaglagt pass. Jeg er etter dette blitt stående ved at domfeltes anke over straffutmålingen bør tas til følge slik at det ikke utmåles fengselstraff, men at det fastsettes en betydelig bot som jeg antar bør settes noe høyere enn herredsretten har gjort. Jeg viser til at det er opplyst at også rederiet er under etterforskning, og tilføyer at det overfor rederiet etter omstendighetene vil kunne bli aktuelt med bøter av en annen størrelsesorden. Under forutsetning av at det utmåles fengselsstraff har domfelte gjort gjeldende at han skal ha fradrag etter straffeloven §60 ikke bare for de 10 dager som han var varetektsfengslet, men også for de ytterligere 20 dager hvor han var underkastet meldeplikt først to ganger daglig, senere redusert til en gang daglig - hvilket kom i tillegg til at hans pass var beslaglagt. Forsvareren har gjort gjeldende at dette er forhold som var meget tyngende for domfelte som utlending. Han var meget isolert i denne tiden, også på grunn av språkproblemer, og oppholdt seg stort sett på hotellrommet. I forhold til ham må dette anses som "frihetsberøvelse" selv om det for nordmenn ville stille seg annerledes. Etter det standpunkt jeg har kommet til vedrørende straffutmålingen er det ikke aktuelt for meg å fastsette varetektsfradrag. Jeg vil likevel gi uttrykk for at jeg ikke kan følge forsvareren på dette punkt. Selv om meldeplikten kombinert med beslagleggelse av passet må ha vært en følbar belastning for domfelte, dreier det seg om så avgrensete tiltak at de også i hans tilfelle faller utafor området for §60. At de likevel mer skjønnsmessig bør tillegges betydning ved straffutmålingen har jeg gitt uttrykk for tidligere. Da jeg etter rådslagningen vet at jeg er i mindretall, former jeg ikke noen konklusjon. Dommer <b>Skåre</b>: Jeg er enig med førstvoterende i at anken over lovanvendelsen og saksbehandlingen må forkastes. Jeg mener imidlertid at også anken over straffutmålingen må forkastes og vil bemerke: Herredsretten har gitt uttrykk for at overtredelsen av forurensingsloven var "uaktsom i markert grad", og dette er jeg enig i. Domfeltes handlemåte var "meget kritikkverdig" og som påpekt av førstvoterende kunne følgene av den lett ha blitt langt alvorligere enn de ble. Ved straffutmålingen må det også ha ikke ubetydelig vekt at skipet var overlastet. Herredsretten har bemerket at hensyn tatt "til den fart skipet skulle ha var det med overlasten forbundet med større fare for menneskeliv å gå til sjøs med slik overlast enn det ellers ville ha vært". Og overlasten ble ansett å være av alvorlig karakter. Endelig peker jeg på at fartøyet fra avgangen fra Narvik 2. januar til havariet natt til 12 januar hadde store maskinproblemer med gjentatt stans. Domfelte er funnet skyldig i overtredelse av forurensningsloven §78 første ledd b) jfr annet ledd. Mens strafferammen etter første ledd er bøter eller fengsel inntil 3 måneder, eller begge deler, er den etter annet ledd fengsel i inntil 2 år dersom overtredelsen har voldt fare for stor skade eller ulempe - og det er dette alternativ som er anvendt her. Den gradering av straffenivået som ligger i den nevnte bestemmelse, sammenholdt med det jeg har sagt om handlingens grovhet, tilsier at det anvendes ubetinget fengselstraff i et tilfelle som det foreliggende. Når det gjelder havrettskonvensjonen og artikkel 230 nr 2 i denne konvensjonen viser jeg til førstvoterendes fremstilling. Også etter min mening er det et moment ved straffutmålingen at man ved konvensjonen vil søke å begrense bruken av fengselstraff - en begrensing som kan ha betydning for norske interesser i saker hvor et norsk skip har voldt forurensingsskade i et annet land. Men så lenge konvensjonen ikke er ratifisert av Norge og ikke er trådt i kraft, vil jeg ikke legge avgjørende vekt på dette i et så alvorlig tilfelle som det foreliggende. Jeg er enig med førstvoterende i at domfelte ikke kan kreve varetektsfradrag for den tid han hadde meldeplikt. Jeg er etter dette kommet til at anken må forkastes. Jeg stemmer for denne kjennelse: Anken forkastes. Dommer <b>Hellesylt</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med annenvoterende dommer Skåre. Dommer <b>Gjølstad</b>: Likeså. Justitiarius <b>Smith</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende dommer Dolva. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>K J E N N E L S E :</b></center></span> Anken forkastes. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
