Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Kjæremålet gjelder tolkingen av straffeloven §396. A er siktet blant annet for overtredelse av straffeloven §396 ved å ha foretatt fallskjermhopp fra Langangen bru og Grenland bru i Porsgrunn i strid med forbud nedlagt av statens vegvesen 2 juli 1996. Forbudet ble kunngjort ved annonse i aviser i fylket og har slik ordlyd: "Vegsjefen i Telemark har ved avgjørelse av 2. juli 1996 nedlagt forbud mot hopping og stup fra alle riks- og fylkesvegbruer i Telemark. Overtredelse av dette forbud vil medføre anmeldelse og straffansvar." A har erkjent å ha hoppet fra Grenland bru og Langangen bru. Den 29 juli 1997 beslagla politiet en rekke gjenstander tilhørende A. Han samtykket ikke i beslaget, og saken ble brakt inn for Skien og Porsgrunn forhørsrett. Forhørsretten avsa 19 august 1997 kjennelse som opprettholdt beslaget, jf straffeprosessloven §203 jf straffeloven §35 og §396. Etter kjæremål fra A avsa Agder lagmannsrett 18 september 1997 kjennelse med slik slutning: "Telemark politikammers beslag foretatt 29. juli 1997 av to fallskjermer, en blå fleesjakke, to knebeskyttere, en hjelm og 4 klemmer tilhørende A, oppheves." Lagmannsretten la til grunn at straffeloven §396 ikke kunne ramme fallskjermhopping fra broer. Lagmannsretten fant videre at straffeloven §351 heller ikke kunne anvendes på forholdet. <b>Politimesteren i Telemark</b> har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolking av straffeloven §396. Det hevdes å være uriktig av lagmannsretten å legge til grunn at §396 kun beskytter formuerettslige interesser. Et lovlig fattet vedtak av vegkontoret må være nettopp et slikt forbud §396 tar sikte på å fange opp. Videre er det anført at hopping fra broer er en rådighet som direkte influerer på broene fordi det reduserer deres formål som trafikkåre. Det må derfor uansett være tale om "anden Raadighed" etter §396. Påtalemyndigheten har ikke nedlagt noen formell påstand. Det fremgår av kjæremålet at de beslaglagte gjenstandene var utlevert til A etter avsigelsen av lagmannsrettens kjennelse. <b>A</b> har inngitt tilsvar. Prinsipalt er det påstått avvisning av kjæremålet idet påtalemyndigheten ikke lenger har rettslig interesse i kjæremål etter at de beslaglagte gjenstandene er tilbakelevert. Til realitetsspørsmålet er det anført at lagmannsrettens tolking av straffeloven §396 er korrekt. Det er påpekt at vegvesenets forbud ikke retter seg mot ferdsel på broene, men kun mot hopp og stup. Det kan dermed ikke være tale om noen straffbar rådighetsutøvelse over broen at A har benyttet den til ferdsel før hoppene er foretatt. Selve hoppingen fra broen er ikke slik "anden Raadighed" som omfattes av straffeloven §396. Den bruk som gjøres av broene i denne forbindelse er meget beskjeden, og det ville føre altfor langt om enhver mer eller mindre tilfeldig betreden av annen manns eiendom skulle være en overtredelse av §396. Når det særskilt gjelder trafikale virkninger av hoppingen, fremstår straffeloven §351 som en spesialbestemmelse. Det ville være galt å bruke §396 som en supplerende hjemmel for å ramme andre former for atferd som medfører fare for ferdselen. A har nedlagt slik påstand: "Prinsipalt: Kjæremålet avvises Subsidiært: Kjæremålet forkastes" For å klarlegge spørsmålet om påtalemyndigheten hadde aktuell rettslig interesse i kjæremålet, tilskrev Høyesteretts kjæremålsutvalg politimesteren i Telemark 3 november 1997. I svarbrev 14 november 1997 fra politimesteren i Telemark ble det presisert at - dersom Agder lagmannsretts kjennelse ble opphevet - ville påtalemyndigheten kreve de aktuelle gjenstandene innlevert på nytt på bakgrunn av de allerede foretatte handlinger. Kopi av brevet er sendt A ved advokat Nørgaard. <b>Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker</b> at utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og lovtolking, jf straffeprosessloven §388. Etter den avklaringen som har skjedd ved politimesterens brev av 14 november 1997 må kjæremålet realitetsbehandles. Politiet har ikke tapt sin rettslige interesse i å påkjære avgjørelsen ved at det etter lagmannsrettens kjennelse tilbakeleverte de beslaglagte gjenstandene. Spørsmålet etter straffeloven §396 er om A "retsstridig" mot "den berettigedes ... Forbud" har utøvet "anden Raadighed" over fast eiendom som er i vegvesenets besittelse. Som begrunnelse for at forholdet ikke omfattes av denne bestemmelsen uttaler lagmannsretten: "Som det fremgår av det siterte er forbudet begrunnet i rent trafikale og trafikksikkerhetsmessige hensyn. Straffeloven §396 tar etter sin plassering i loven sikte på å beskytte formuerettslige interesser. Uttrykket "anden Raadighed" i §396 må etter lagmannsrettens mening tolkes på bakgrunn av paragrafens plassering i loven og de eksempler lovteksten nevner på hvilke disposisjoner som omfattes, jfr. også Norsk Karnov bind I 174 hvor det sies at "rådigheten må influere direkte på eiendommen." Å benytte en bru til basehopping krenker ikke noen formuerettslig interesse, og er heller ikke noen rådighetsutøvelse som influerer direkte på eiendommen. At basehopping fra bruer kan ha uheldige trafikkmessige konsekvenser, medfører etter lagmannsrettens mening ikke at slik aktivitet omfattes av uttrykket "anden Raadighed" i §396 ... ." Etter utvalgets oppfatning er det som her uttales en uriktig tolking av straffeloven §396. Det er ingen forutsetning etter bestemmelsen at en formuerettslig interesse er krenket. At §396 er plassert i straffeloven kapittel 40 om forseelse mot formuesrettigheter, er således ikke avgjørende. Det er heller ikke noen betingelse at den rådighet det er tale om influerer direkte på eiendommen. Det aktuelle alternativet er ikke at det er handlet "til den berettigedes Skade", men "mod dennes Forbud". Vegvesenet eier og driver veier, bruer og andre trafikk innretninger, og ivaretar i denne sammenheng trafikksikkerhetsmessige og andre trafikale interesser. Utvalget finner det klart at vegvesenet har saklig grunnlag for å nedlegge forbud, som er straffesanksjonert etter straffeloven §396, mot virksomhet som kan medføre trafikkfare. Lagmannsrettens kjennelse må etter dette oppheves. Kjennelsen er enstemmig. <span id="slutning"><center><b>S L U T N I N G :</b></center></span> Lagmannsrettens kjennelse oppheves. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
