Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder retten til å stå i stilling til tvist om et ansettelseforhold fast eller midlertidig er avgjort i byretten, jf arbeidsmiljøloven §58a nr 4 og §61 nr 4. Oslo byrett avsa 18 oktober 1996 kjennelse med slik slutning: "Unni Holm, Signe Torbergsen, Liv Tangen og Guurtje Hermelink kan fortsette i sine stillinger ved Norges Varemesse til saken er avgjort i byretten. De har rett til å gjeninntre i stillingene." De fire arbeidstakerne hadde på forhånd gått til søksmål mot sin arbeidsgiver med krav om at en oppsigelse av arbeidsforholdet ble kjent ugyldig. Norges Varemesse påkjærte byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett som 6 desember 1996 avsa kjennelse med slik slutning: "1. Byrettens kjennelse stadfestes. 2. Norges Varemesse dømmes til å betale sakens omkostninger for lagmannsretten til Unni Holm, Signe Torbergsen, Liv Tangen og Guurtje Hermelink med 3000 - tretusen - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse." Norges Varemesse har påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Det anføres at byretten og dermed også lagmannsretten ved å stadfeste byrettens kjennelse, har tolket arbeidsmiljøloven §58a nr 4 feil fordi paragrafen ikke gir hjemmel for å avsi kjennelse for gjeninntreden i stilling. Det anføres videre at stillingene ikke lenger eksisterer hos den kjærende part på grunn av virksomhetsoverdragelse av de funksjoner som kjæremotpartene har utført, til et eksternt firma. Lagmannsretten har tolket arbeidsmiljøloven §61 nr 4 feil, fordi bestemmelsen ikke får anvendelse når arbeidstaker selv har valgt å fratre sin stilling ved å takke nei til fortsatt tilsetting hos ny arbeidsgiver ved overdragelse av virksomhet. Det er nedlagt følgende påstand: "1. Prinsipalt: Kjæremotparten fratrer sine stillinger i Norges Varemesse fra det tidspunkt Høyesterett bestemmer. 2. Subsidiært: Borgarting lagmannsretts kjennelse oppheves. 3. Norges Varemesse tilkjennes saksomkostninger for Lagmannsretten og Høyesterett med totalt kr 6500,-." Kjæremotparten har tatt til motmæle og anfører at arbeidsmiljøloven §58a nr. 4 er riktig tolket, at kjærende part ikke har overdratt en del av virksomheten til et eksternt firma, og at lagmannsretten har tolket arbeidsmiljøloven §61 nr 4 riktig. Det er nedlagt slik påstand: "1. Prinsipalt: Kjæremålet fra Norges Varemesse forkastes. 2. Subsidiært: Borgarting Lagmannsretts kjennelse av 6. desember 1996 stadfestes. 3. For alle tilfelle, Norges Varemesse tilpliktes å betale saksomkostninger for behandlingen av kjæremålet for Lagmannsretten og Høyesterett til Unni Holm, Signe Torbergsen, Liv Tangen og Guurtje Hermelink med totalt kr 6500." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens tolkning av arbeidsmiljøloven §58a nr 4 og §61 nr 4, og dette kan utvalget prøve, jf tvistemålsloven §404 nr 3. Byretten kom til at kjæremotpartene etter en totalvurdering måtte anses for å inneha faste stillinger på deltid i Norges Varemesse. Byretten la vekt på at utført arbeid dekket et varig behov hos Norges Varemesse, og på arbeidets omfang, stabilitet og regelmessighet. Lagmannsretten var enig i dette. Under omtalen av den tidligere §58 nr 7 i arbeidsmiljøloven og den nye §58a uttaler lagmannsretten: "... Etter begge regelsett er det avgjørende kriterium om "arbeidets karakter" tilsier at NV lovlig har kunnet tilsette saksøkerne midlertidig. Det fremgår av forarbeidene til 1995-loven at lovgiver med "arbeidets karakter" i §58a nr 1 bokstav a ville holde fast ved realitetsinnholdet i det tilsvarende uttrykk i §58 nr 7, slik det var blitt utviklet i rettspraksis. Lagmannsretten viser f eks til Ot.prp.nr.50 (1993-94) s 176. Da er det ikke nødvendig å ta stilling til regelanvendelsesspørsmålet. Om arbeidets karakter er slik at midlertidig tilsetting lovlig kan avtales, beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering. Byretten har i sin kjennelse fremhevet flere forhold av betydning, som lagmannsretten er enig i og viser til. Lagmannsretten føyer til: Det dreier seg, som nevnt, for de fleste saksøkeres vedkommende om langvarige arbeidsforhold. Tidsmomentet må her i seg selv være et sterkt moment til støtte for faste ansettelser. Det er videre grunn til å fremheve at det arbeid saksøkerne har uført må anses som å ligge innenfor NVs forretningsmessige kjerneområde. NV har hatt et regelmessig - omenn ikke daglig - behov for å få disse typer arbeidsoppgaver utført. Lagmannsretten legger videre til grunn at saksøkerne i det alt vesentlige har møtt til NVs messearrangementer osv, uten særskilt innkalling. Selv om saksøkerne ikke har vært forpliktet til det, må det antas at de langt på vei har følt seg forpliktet til å møte og utføre sitt arbeid. For arbeidsgiveren må dette ha vært vurdert på omlag samme måte. Da ligger forholdet nær opp til arbeidsrettslige rettigheter og plikter. Den omstendighet at det strengt tatt ikke forelå slike rettigheter og plikter over tid, kan ikke være avgjørende." Kjæremålsutvalget bemerker at bestemmelsene om midlertidig tilsetting i arbeidsmiljøloven §58a, som avløste arbeidsmiljøloven §58 nr 7, fastslår at arbeidsavtaler som gjelder for et bestemt tidsrom eller for et bestemt arbeid av forbigående art bare rettsgyldig kan inngås når arbeidets karakter tilsier det og arbeidet atskiller seg fra det som ordinært utføres i bedriften, jf nr 1 bokstav a. Lagmannsretten har tatt utgangspunkt i at det beror på en skjønnsmessig helhetsvurdering om arbeidets karakter er slik at midlertidig tilsetting lovlig kan avtales. Lagmannsretten har trukket inn i vurderingen varigheten av arbeidet, arbeidets art, arbeidsgiverens behov og at frammøte til hvert enkelt messearrangement har skjedd uten særskilt innkalling. Dette er momenter som ligger innenfor rammen av de tidligere bestemmelser i §58 nr 7 og någjeldende §58a nr 1. Lagmannsretten har ikke funnet det avgjørende at kjæremotparten strengt tatt ikke hadde en forpliktelse til å møte og utføre arbeidet under hvert enkelt messearrangement. Dette er en korrekt forståelse av de tidligere og någjeldende regler om midlertidig tilsetting, jf [[Rt-1989-1116]] for så vidt angår den tidligere §58 nr 7. Utvalget kan ikke se at lagmannsretten har fortolket arbeidsmiljøloven §58a nr 1 feil når retten har funnet at kjæremotpartene var fast tilsatt i deltidsstilling i Norges Varemesse. Lagmannsretten har på dette grunnlag funnet at retten til å bli stående i stillingene må vurderes etter bestemmelsene i arbeidsmiljøloven §61 nr 4 og ikke ut fra den mer restriktive bestemmelse i §58a nr 4. Det gjøres i kjæremålet gjeldende at lagmannsretten i denne forbindelse har unnlatt å ta standpunkt til bestemmelsens virkeområde hvor det foreligger overtakelse av virksomhet etter arbeidsmiljøloven kapittel XII A, og hvor arbeidstakeren selv har takket nei til videre ansettelse i den annen virksomhet. Lagmannsretten har om dette uttalt: "Som byretten er inne på, kan det være uklart om NV pretenderer at vilkårene for fratredelse er oppfylt. En slik pretensjon har ikke fått noe klart uttrykk i NVs påstand, men antas å følge implisitt av hva NV angir som subsidiære anførsler i kjæremålet. Lagmannsretten finner det klart at disse anførsler ikke kan føre frem. Det føyes til at spørsmålet om saksøkerne reelt sett er ulovlig oppsagt, eller om oppsigelsene eventuelt må anses lovlige etter reglene i arbeidsmiljøloven kap XII A, ligger til de realitetsspørsmål som byretten må ta standpunkt til i en hovedforhandling." Den subsidiære anførsel i kjæremålet til lagmannsretten gikk ut på at arbeidsoppgaver som kjæremotpartene hadde utført, ble overdratt til et eksternt firma med virkning fra 15 september 1996, og at dette var overføring av en del av virksomheten etter bestemmelsene i kapittel XII A. Lagmannsretten fant det klart at disse anførsler ikke kunne føre fram. Selv om lagmannsrettens premisser på dette punkt er kortfattet finner utvalget begrunnelsen tilstrekkelig, og kan ikke se at lagmannsretten har bygd på feil forståelse av arbeidmiljøloven §61 nr 4. Lagmannsrettens anvendelse av bestemmelsen på det konkrete saksforhold kan utvalget ikke prøve. Utvalget tilføyer at det i kjæremålstilsvaret er opplyst at kjæremotpartene fortsatt utfører arbeide for Norges Varemesse. Den kjærende part gjør også gjeldende at byretten har fortolket arbeidsmiljøloven §58a nr 4 feil når byretten har bestemt at kjæremotpartene har rett til å gjeninntre i sine stillinger. Utvalget bemerker at lagmannsretten har funnet at retten til å bli stående i stillingen følger av §61 nr 4. Bestemmelsens tredje ledd om gjeninntredelse får da anvendelse. Ut fra sitt resultat har lagmannsretten ikke uttalt seg om arbeidsmiljøloven §58a nr 4. Utvalget finner etter dette at kjæremålet må forkastes. Kjæremotpartene har påstått seg tilkjent saksomkostninger for behandling av kjæremålet for lagmannsretten og for Høyesteretts kjæremålsutvalg med til sammen 6 500 kroner. Lagmannsretten fastsatte omkostninger til kjæremotpartene med 3 000 kroner. Kjæremålet har ikke ført fram og kjæremotpartene tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med 3 500 kroner, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : Kjæremålet forkastes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Norges Varemesse til Unni Holm, Signe Torbergsen, Liv Tangen og Guurtje Hermelink i fellesskap 3 500 -tretusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
