Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer <b>Oftedal Broch</b>: Saken gjelder spørsmål om nødrett ved overskridelse av fartsgrense. Jæren herredsrett avsa 21 november 1997 dom med slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">"1. A, født xx.xx.1958, dømmes for forseelse mot vegtrafikklovens §31 første ledd jfr. §5 første ledd jfr. skiltforskriftenes §8 jfr. skilt nr. 362 "Fartsgrense", til en straff av fengsel i 16 -seksten- dager.</span> <span id="rp-innrykk">Straffen utstår med en prøvetid på 2 -to- år i medhold av straffeloven §52 og §53.</span> <span id="rp-innrykk">2. A dømmes til å betale en bot til statskassen stor kr 5000,- -kronerfemtusen-, subsidiært en straff av fengsel i 10 -ti- dager."</span> A anket til Gulating lagmannsrett over bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Lagmannsretten avsa 25 august 1998 slik dom: <span id="rp-innrykk">"A, født xx.xx.1958, frifinnes."</span> Dommen er avsagt under dissens idet tre av meddommerne stemte for frifinnelse, mens de tre fagdommerne og den fjerde meddommer sluttet seg til herredsrettens dom, jf straffeprosessloven §35 første ledd. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av dommene. Påtalemyndigheten har anket til Høyesterett over lovanvendelsen under skyldspørsmålet. Det hevdes at lagmannsretten - det bestemmende mindretall - tar feil når det legges til grunn at As fartsoverskridelse var en rettmessig nødrettshandling. I Høyesterett har møtende statsadvokat lagt ned påstand om at det avsies ny fellende dom. <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> at anken må føre frem, men at det ikke bør avsies ny dom.</span> Sakens faktum fremgår av herredsrettens dom, som den samlede lagmannsrett har sluttet seg til, jf straffeprosessloven §41 tredje ledd. Jeg siterer fra dommen: <span id="rp-innrykk">"Tiltalte er frivillig mannskap i X brannkorps, og utdannet røykdykker. Det er sju andre røykdykkere i korpset. Beredskapen fungerer slik at mannskapene går vakt en uke ad gangen. Når mannskapet har vakt bærer de med seg et callingapparat som gir et pipesignal ved brann. Når det er større/mer alvorlige branner går alarmen 2 eller 3 ganger.</span> <span id="rp-innrykk">Den 11. oktober 1996 var tiltalte på sitt arbeid på Y. Han hadde på dette</span> Side:72 <span id="rp-innrykk">tidspunkt ikke vakt som brannmannskap, og bar derfor ikke callingen med seg. Denne sto hjemme på lader. På formiddagen, rundt kl. 11.30, ble han oppringt av sin kone, som fortalte at alarmen hjemme hadde gått i hvert fall to ganger. Hun fortalte også at det kom veltende tykk, svart røyk like over boligområde på Z der de bodde, og hun antok at det var en storbrann fra en bedrift like i nærheten. Det er uklart om ektefellen på dette tidspunkt hadde mer detaljert informasjon om brannen, og om hvorvidt det var mistanke om at det var folk inne. Retten har lagt til grunn at tiltalte i hvert fall oppfattet beskjeden og situasjonen slik at det var fare for at det var folk i den brennende bygningen.</span> <span id="rp-innrykk">Selv om han ikke hadde vakt bestemte han seg for å rykke ut fordi han oppfattet situasjonen svært alvorlig. Han begynte derfor å kjøre mot det aktuelle området på Z. Han kjørte fylkesvei 215 over Æ, og han så tidlig enorm røykutvikling fra brannen."</span> I følge dommen passerte A deretter Æ barneskole, der det er 50 km-sone. Her hadde politiet en radarkontroll, og hans kjøring ble målt til 99 km/t. Om As vurdering av situasjonen sier herredsretten: <span id="rp-innrykk">"Tiltalte har forklart at eventuell bistand fra røykdykkere med tanke på å redde liv til mennesker eller dyr, er avhengig av at man når tidlig frem etter at røykutviklingen har startet. Han mente derfor at det hastet med å komme frem. Han kjørte så fort han mente var forsvarlig i øyeblikket, så ikke noe særlig på speedometeret, men konsentrerte seg om kjøringen. Han kjørte med nødblinklys på. Han kjører strekningen daglig, og var således godt kjent. Han kjente til barneskolen. Han mente også å vite at da han passerte skolen - kl. 11.47 - var det skoletime frem til kl. 12.15. Han regnet derfor ikke med at det ville være skolebarn på vegen - noe det heller ikke var."</span> Ut fra herredsrettens dom er det på det rene at A overtrådte fartsbegrensningen, og at han visste dette. Videre kan det fastslås at fartsbegrensningen gjaldt for A også da han som brannmann var på vei til brannsted. Etter vegtrafikkloven §11 sammenholdt med trafikkreglene §2 nr 4 gjelder unntak fra å rette seg etter fartsskilt bare for spesielt utstyrte utrykningsbiler når disse blir kjørt av utrykningsjåfører med spesiell opplæring. As bil var ingen utrykningsbil, og han hadde heller ikke opplæring og sertifikat for utrykningskjøring. Spørsmålet i saken er om bestemmelsen om nødrett i straffeloven §47 kan føre til at kjøringen likevel var berettiget. Dette har lagmannsretten - det bestemmende mindretall - svart ja på, idet det uttales: "... A befant seg i en situasjon som tilsa at faren for skade på brannstedet var betydelig større enn faren ved å kjøre så fort som han gjorde på angjeldende sted. Det er herunder lagt vekt på at A visste at det ikke var folk ute, idet det ikke var friminutt på barneskolen da han passerte. Han har dessuten ikke hatt så stor fart da han passerte oppkjørselen til skolen. Det har da vært liten mulighet for at noen skulle komme i veien. Det pekes dessuten på at A hadde kontroll på bilen og situasjonen slik han vurderte det." Jeg mener at lagmannsretten her har lagt til grunn en uriktig forståelse av straffeloven §47. Jeg er enig i at A befant seg i en nødrettssituasjon, det vil si at kjøringen ble foretatt "for at redde nogens Person eller Gods Side:73 fra en paa anden Maade uafvendelig Fare". Dette har også herredsretten med tilslutning av en samlet lagmannsrett lagt til grunn. Jeg legger her vekt på at alarmen hadde gått to ganger hjemme hos A, at det var en storbrann under utvikling og fare for at det var folk inne i den brennende bygningen. Han oppfattet situasjonen som svært alvorlig, og bestemte seg for å rykke ut. Men §47 krever at den faren som truet kunne anses som "særdeles betydelig" i forhold til den skade som hans kjøring kunne forvolde. Jeg finner at kjøringen ikke holder seg innenfor dette kravet. Kjøringen, som ble målt til 99 km/t, skjedde i et område der fartsgrensen var 50 km/t. Veien var relativt smal, uten oppmerket midtstripe og uten fortau eller gang/sykkelvei frem til avkjørselen til skolen. Herredsretten uttaler at veien er noe uoversiktlig, den er kupert, med flere tilkjørselsveier og dels tett vegetasjon. Det var grunn til å forvente motgående trafikk. Det er etter min mening klart at en fart på 99 km/t uten å kunne varsle ved hjelp av sirener, under disse forhold innebærer et særdeles betydelig farepotensial. De momenter lagmannsretten anfører for sitt resultat kan ikke endre dette bildet. At det ikke var friminutt på skolen gir ingen sikkerhet mot at barn av andre grunner er ute. Det er uklart hva som menes med at A ikke har "hatt så stor fart da han passerte oppkjørselen til skolen". Det kan ikke tillegges særlig vekt at A selv mener at han hadde kontroll på bilen og situasjonen. Jeg finner etter dette at kjøringen, hensett til den høye hastigheten og veiens og omgivelsenes beskaffenhet slik disse er beskrevet i herredsrettens dom, klart faller utenfor det A rettmessig kunne foreta seg etter straffeloven §47. Lagmannsrettens dom må etter dette oppheves. Som nevnt har aktor påstått ny dom avsagt, jf straffeprosessloven §345 annet ledd 2. punktum, og har nedlagt påstand om at straffen settes til en bot på kr 5 000 i betraktning av de formildende omstendigheter i saken og det lange tidsforløpet. Spørsmålet om ny dom er ikke nevnt i anken, og forberedende dommer i Høyesterett anså det ikke påkrevet å innkalle A til ankeforhandlingen. Heller ikke forsvarer anså As tilstedeværelse nødvendig. Aktor tok opp spørsmålet om avsigelse av ny dom med forsvarer like før ankeforhandlingen for Høyesterett. Etter det forsvarer har opplyst, orienterte han A om dette og om at påtalemyndigheten ville nedlegge påstand om en bot på kr 5 000. På dette vilkår samtykket A i at ny dom ble avsagt dersom Høyesterett fant at kjøringen ikke var berettiget etter straffeloven §47. Under disse omstendigheter mener jeg Høyesterett ikke bør avsi ny dom. Det er to selvstendige grunner til dette. For det første finner jeg at Høyesterett ikke kan bygge på et samtykke som forutsetter at påtalemyndighetens straffepåstand blir lagt til grunn. Partene kan ikke binde retten i straffutmålingen. Det bør heller ikke skje på en slik indirekte måte. For det annet mener jeg at dersom - unntaksvis - Høyesterett skal avsi ny fellende dom etter en frifinnelse i lagmannsretten, må saken forberedes med dette siktemål. I [[Rt-1986-533]] uttalte Høyesterett at det synes hensiktsmessig at påtalemyndigheten allerede i ankeerklæringen gir uttrykk for om det bør avsies ny dom i Høyesterett når vilkårene Side:74 etter (daværende) straffeprosessloven §362 annet ledd anses å være til stede. Se også [[Rt-1988-652]]. Jeg viser videre til Den europeiske menneskerettighetsdomstols avgjørelse 19 februar 1996 i Botten v. Norway ([https://hudoc.echr.coe.int/eng?i=001-57970 EMD-1996-16206]). Etter denne avgjørelsen har Høyesterett vært tilbakeholden med å avsi ny dom i slike saker, jf [[Rt-1997-437]]. Jeg mener at dersom det er aktuelt å avsi fellende dom etter frifinnelse i lagmannsretten, bør ankeforhandlingene forberedes med sikte på at domfelte skal gis anledning til å være til stede under Høyesteretts behandling av saken og eventuelt gis anledning til å uttale seg, jf straffeprosessloven §339 annet ledd annet punktum. Jeg stemmer for denne kjennelse: Lagmannsrettens dom oppheves. Dommer <b>Skoghøy</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer <b>Matningsdal</b>: Likeså. Dommer <b>Tjomsland</b>: Likeså. Dommer <b>Bugge</b>: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>K J E N N E L S E :</b></center></span> Lagmannsrettens dom oppheves. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
