Rediger Høyesterett: HR-1999-61-K - Rt-1999-267

Fritekst:

Saken gjelder kjæremål over lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne sakkyndig i ankesak for lagmannsretten, jf barneloven §41. Ved X byretts dom av 6 juli 1998 fikk B og A felles foreldreansvar for fellesbarna, C, født xx.xx.1991 og D, født xx.xx.1993. Videre skulle barna bo fast sammen med B, mens far fikk samværsrett. Det var oppnevnt sakkyndig for byretten. B har anket dommen til Borgarting lagmannsrett for så vidt gjelder foreldreansvaret og utformingen av samværsretten. A har motanket når det gjelder byrettens avgjørelse om at barna skal bo fast hos mor. I tilsvaret og motanken anmodet A om at det ble oppnevnt ny sakkyndig for lagmannsretten. B motsatte seg dette. Forberedende dommer i lagmannsretten uttalte i brev av 5 november 1998 at han ikke finner at det bør oppnevnes ny sakkyndig for lagmannsretten, men overveier å foreslå at den oppnevnte sakkyndige for byretten innkalles som vitne. B har ikke hatt innvendinger til dette. A ba om at den sakkyndige for byretten isteden ble oppnevnt som sakkyndig også for lagmannsretten. I brev av 18 desember 1998 besluttet forberedende dommer ikke å oppnevne sakkyndig for lagmannsretten. A har påkjært denne beslutning til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Han anfører at saken ikke vil bli tilstrekkelig opplyst uten bruk av sakkyndig og viser til begrunnelsen for ønsket om ny sakkyndig i tilsvar og motanke. Mye av den sakkyndige vurdering som forelå for byretten er preget av at forholdet mellom partene og barna på dette tidspunkt i sterk grad var preget av langvarig og opprivende samlivsbrudd. Det vil være helt avgjørende at i det minste den sakkyndige for byretten får anledning til å gjøre en tilleggsvurdering for lagmannsretten. At mor fremdeles ikke evner å la være å trekke barna inn konflikten mellom de voksne, er i seg selv et moment som en sakkyndig burde ha sett på nå. Dersom kjæremålsmotparten skulle nå fram med sin påstand, er den kjærende part, basert på kjæremålsmotpartens utsagn og adferd, helt overbevist om at dette medfører at han aldri vil få se sine barn og at disse vil vokse opp uten sin far. Videre vises til at konsekvensene av de store kulturforskjeller knyttet til oppvekst i Norge versus en oppvekst i Tyskland, i betydelig grad er egnet for sakkyndig vurdering. Saken er så sammensatt og av så stor betydning for foreldrene at det trengs sakkyndighet utover vitneførsel og dokumentasjon. Det bør også legges vekt på at byrettens dommer fant grunnlag for oppnevnelse av sakkyndig. De to sakene i [[Rt-1997-677]] og side [[Rt-1997-1537]] som ankende part har vist til, har ikke store likhetstrekk med denne saken. I de nevnte sakene var det også spørsmål om å oppnevne ny sakkyndig, mens det her er spørsmål om den sakkyndige for byretten skal få oppdatere seg. Videre vises til høyesterettsdom i [[Rt-1998-1565]]. Det er nedlagt slik påstand: "1. Psykolog E oppnevnes som sakkyndig i barnefordelingssak, sak nr 98-03092 og 98-03093 A/03 for Borgarting lagmannsrett. Den sakkyndiges mandat skal være det samme som for X byretts behandling av saken. E bes med utgangspunkt i den foreliggende sakkyndige vurdering og dokumentene i ankesaken foreta på vanlig måte nødvendig oppdatering for lagmannsretten snarest. 2. Den kjærende part tilkjennes sakens omkostninger med kr 3500,-." B anfører at de spørsmål i saken som trenger sakkyndig utredning, allerede er tilstrekkelig belyst. Det vises til at sakkyndige bare skal oppnevnes i saker "der det trengst", jf barneloven §41 og [[Rt-1997-1537]]. Det kan ikke ses at det i kjæremålet er påberopt særlige omstendigheter som er inntrådt etter byrettens dom og som medfører ytterligere behov for sakkyndig råd. Et mulig behov for sakkyndig må veies opp mot de kostnader det påfører partene og hensynet til at ankeforhandlingen kan gjennomføres som berammet 3 til 5 mars 1999. Høyesterettsdommen i [[Rt-1998-1565]] som det er vist til i kjæremålet, har liten relevans til den foreliggende sak. Den sakkyndige har ikke særlige forutsetninger for å vurdere kulturforskjeller mellom Norge og Tyskland. Den sakkyndige har allerede gitt en beskrivelse av de grunnleggende karaktertrekk og relasjoner mellom partene og barna. På de punkter hvor partene måtte mene at den sakkyndige har tatt feil, er det mer naturlig å føre vitnebevis enn å begjære tilleggsmandat for byrettens sakkyndige. Det er nedlagt slik påstand: "1. Borgarting lagmannsretts beslutning om at sakkyndig ikke oppnevnes i ankesaker 98-03092 A/03 og 98-03093 A/03, stadfestes. 2. Kjæremotparten tilkjennes saksomkostninger med kr 2 400." Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at kjæremålet gjelder lagmannsrettens beslutning om ikke å oppnevne den rettsoppnevnte sakkyndige for byretten på ny for lagmannsretten, og utvalget har full kompetanse. Barneloven §41 må forstås slik at det må foreligge et særlig behov for sakkyndig bistand for at sakkyndig skal oppnevnes. Det beror på en skjønnsmessig vurdering av forholdene i den enkelte sak om det foreligger tilstrekkelig grunn til å oppnevne sakkyndige. Utvalget bemerker at det bør utvises forsiktighet med å overprøve lagmannsrettens skjønnsmessige vurdering av om sakkyndig bør oppnevnes, jf Høyesteretts kjæremålsutvalgs kjennelse i lnr 7 K/1999, jnr 441/1998 ([[Rt-1999-93]]) og [[Rt-1997-1162]]. Det framgår av kjæremålsmotpartens bevisoppgave at den sakkyndige for byretten vil bli ført som vitne sammen med andre vitner som er ansatt i barnehage og skole, og et sakkyndig vitne. Ankeforhandling er berammet til 3 mars 1999. Utvalget finner at saken må antas å bli tilstrekkelig belyst ved forklaringer av partene og vitner. Lagmannsrettens beslutning må etter dette stadfestes. Kjæremålet har ikke ført fram, og utvalget finner at den kjærende part må betale saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg, jf tvistemålsloven §180 første ledd. Kjæremålsmotparten har krevd 2.400 kroner som tilkjennes. Kjennelsen er enstemmig. S L U T N I N G : Lagmannsrettens beslutning stadfestes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler A til B 2.400 - totusenfirehundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt