Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder avvisning av anke over forliksrådsdom. Oslo forliksråd avsa 7. oktober 1999 dom i sak anlagt av Ola Brekken og Jan O. Fremmegaard mot Anne Regine Føreland. Dommen ble forkynt for Føreland 29. oktober 1999 med opplysning om at ankefrist ved anke til byretten var to måneder fra dommens forkynnelse. I skriv til Oslo forliksråd datert 27. desember 1999, innkommet forliksrådets avdeling 1 den 30. desember, uttalte Føreland: «Jeg ønsker å anke dommen i denne saken (Adv. Ola Brekken, Siv.agr. Jan O. Fremmegaard mot Anne Regine Føreland).» Forliksrådet returnerte skrivet til Føreland samme dag som det ble mottatt, med påtegning om at anke av dom i forliksrådet må sendes Oslo byrett. Føreland sendte deretter skrivet, sammen med et udatert oversendelsesbrev til, Oslo byrett. Dette er stemplet innkommet Oslo byrett 5. januar 2000. Ved brev av 11. januar 2000 til Føreland gjorde Oslo byrett oppmerksom på at skrivet ikke tilfredsstilte kravene i tvistemålsloven §300. Hun ble gitt 14 dagers frist for å inngi korrekt anke, og ble gjort oppmerksom på at hun kunne få hjelp til å sette opp anken ved rettens kontor. Føreland ba om fristforlengelse grunnet reisefravær, noe som ble innvilget. Den 17. februar 2000 ble stevning satt opp på rettens kontor. De saksøkte påstod prinsipalt anken avvist. I prosesskrift av 12. april 2000 har Føreland subsidiært begjært oppreisning for oversittelse av ankefristen. Oslo byrett avsa kjennelse 19. april 2000 med slik slutning: «1. Sak 00-00101 for Oslo byrett, avvises. 2. Til dekning av saksomkostninger betaler Anne Regine Føreland 10.000 - titusen - kroner fordelt på hver av de to saksøkte, Ola Brekken og Jan O. Fremmegaard, med 5.000 - femtusen - kroner til hver, med tillegg av 12 - tolv - prosent rente fra forfallsdato frem til betaling skjer. Forfalls- og oppgjørsdato settes til 14 - fjorten - dager etter forkynnelse av denne kjennelse.» Anne Regine Føreland påkjærte byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett, som avsa kjennelse 6. juli 2000 med slik slutning: «1. Saken fremmes for Oslo byrett. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Ola Brekken og Jan O. Fremmegaard en for begge og begge for en 8 600 - åttetusensekshundre - kroner til Anne Regine Føreland innen to uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen.» Ola Brekken og Jan O. Fremmegaard har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts kjæremålsutvalg, og har i det vesentlige anført: Lagmannsretten har anvendt domstolloven §146 annet ledd feil når den har kommet til at anken fra Føreland var fristavbrytende. Anken skulle vært rettet til byretten, jf. tvistemålsloven §296. Følgelig har lagmannsretten tatt feil når den har kommet til at anken fremmet til forliksrådet var fristavbrytende. Det følger av [[Rt-1998-1077]] at en rettsmiddelbegjæring avgitt innen fristen også må være mottatt av kompetent domstol for å være fristavbrytende. Det vises til kjæremålsutvalgets upubliserte kjennelse i sak lnr. 348K/1990 [HR-1990-00348K]. Avgjørelsene i [[Rt-1984-1505]] og [[Rt-1991-761]] er ikke relevante i saken. Tvistemålsloven §66 gjelder søksmålsfrister og kommer ikke til anvendelse for rettsmiddelfrister. Lagmannsrettens henvisning til uttalelser i forarbeidene til en lovendring i 1969, tyder ikke på noe annet. Reelle hensyn tilsier heller ikke at rettsmiddelfristen bør kunne forlenges i medhold av §66 tredje ledd. Videre bestrides at vilkårene for oppreisning for fristoversittelsen etter domstolloven §153 flg. er til stede. Det er nedlagt slik påstand: «1. Saken avvises fra Oslo byrett. 2. Ola Brekken og Jan O. Fremmegaard tilkjennes sakens omkostninger for alle retter med tillegg av lovens forsinkelsesrente fra forfall til betaling skjer.» Anne Regine Føreland har inngitt tilsvar og viser til at lagmannsrettens kjennelse er riktig. Under enhver omstendighet er vilkårene for oppreisning til stede. Hun har nedlagt slik påstand: «1. Lagmannsrettens kjennelse stadfestes. 2. Anne Regine Føreland tilkjennes saksomkostninger for Høyesterett.» Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker at det dreier seg om et videre kjæremål det utvalgets kompetanse er begrenset til å prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolking, jf. tvistemålsloven §404. De kjærende parter har anført at lagmannsretten har «anvendt» domstolloven §146 annet ledd feil. Lagmannsretten har antatt at anken er rettidig ved at den innen fristens utløp ble avgitt til forliksrådet, selv om korrekt adressat var Oslo byrett, jf. tvistemålsloven §296. Retten har blant annet vist til upublisert avgjørelse av Høyesteretts kjæremålsutvalg lnr. 439 K/1990 [HR-1990-00439K] og kjennelse inntatt i [[Rt-1991-761]]. Utvalget kan ikke se at dette er uttrykk for en uriktig lovtolking. Utvalget er enig med lagmannsretten i at en rettsmiddelerklæring må anses rettidig i tilfeller som det foreliggende, på samme måte som når erklæringen i tide, men uriktig, avgis til rettsmiddelinstansen i stedet for den instans som har truffet den avgjørelse som angripes, jf. også upublisert avgjørelse av utvalget lnr. 489 K/1988. Lagmannsretten har gitt uttrykk for at spørsmålet om rettidighet ikke kan avhenge av om en rettsmiddelerklæring som er sendt feil instans oversendes direkte fra denne til rett domstol, eller om erklæringen returneres til avsender med opplysning om riktig adressat «så lenge avsenderen i det siste tilfellet straks sender den til rette domstol». Heller ikke på dette punkt kan utvalget se at lagmannsrettens oppfatning er uttrykk for en uriktig tolking av loven. Kjæremålet må forkastes. Kjæremålsmotparten har påstått seg tilkjent saksomkostninger. Påstanden tas til følge. Omkostningene settes til 1.500 kroner. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: Kjæremålet forkastes. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Ola Brekken og Jan O. Fremmegard én for begge og begge for én til Anne Regine Føreland 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelsen. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt