Rediger Høyesterett: HR-2000-118 - Rt-2000-800

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva heter hovedstaden i Norge

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	Saken gjaldt straffutmåling for sovevoldtekt av hjelpeløs kvinne. To unge kvinner, som var påverket av alkohol, røykte hasjisj sammen med to menn de hadde møtt tilfeldig i Oslo. Røykingen fant sted dels i bilen til den ene mannen, dels i boligen til den andre mannen. I boligen falt den ene kvinnen i en form for bevistløshet. Etter å ha vært utenfor boligen kom den andre kvinnen tilbake og fant den ene av mennene i samleie med den sovende kvinnen. Mens den andre kvinnen via legevakten varslet politiet, som rykket ut, gjennomførte også den andre mannen samleie med den sovende kvinnen. Byretten dømte begge mennene til fengsel i 6 måneder og samlet oppreisningserstatning på 31.490 kroner. Lagmannsretten satte ned straffen til 75 dager, hvorav 45 dager på vilkår med 2 års prøvetid. Påtalemyndigheten anket straffutmålingen til Høyesterett. Etter anke frå påtalemakta skjerpa Høyesterett skjerpet straffen til 120 dager fengsel uten vilkår for begge mennene. Det ble vist til at det siden 1994 var etablert skjerping av straffenivået for alvorlige seksuallovbrudd. Det ble også vist til at situasjoner der Straffeloven (1902) § 193 første ledd første straffalternativ ble benyttet, lettere oppstår på grunn av nye livsmønster og rusvaner.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Dommer Aarbakke: Oslo byrett avsa 25. mars 1999 dom med slik domsslutning: «1. A, f. *.*.1970, dømmes for forbrytelse mot strl §193 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. Ved soningen fragår 2 - to - dager i utholdt varetekt. 2. Saksomkostninger idømmes ikke. 3. B, f. *.*.1971, dømmes for forbrytelse mot strl §193 første ledd 1. straffalternativ til en straff av fengsel i 6 - seks - måneder. Ved soningen fragår 2 - to - dager i utholdt varetekt. 4. I saksomkostninger til det offentlige betaler B innen 2 - to - uker en sum stor kr 3.000,- - kronertretusen 0/100. 5. A og B tilpliktes in solidum og innen 2 - to - uker å betale erstatning til C med kr 31.490,- - kronertrettientusenfirehundreognitti 0/100, tillagt 12 - tolv - prosent rente fra forfall til betaling skjer.» De domfelte påanket dommen til Borgarting lagmannsrett. Begge anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet, subsidært over straffutmålingen. Lagmannsretten fremmet ankene over straffutmålingen, og avsa 1. desember 1999 dom med slik domsslutning: «I byrettens dom, domsslutningens pkt. 1 og 3, gjøres følgende endringer: Straffen fastsettes til fengsel i 75 - syttifem - dager hvorav fullbyrdelsen av 45 - førtifem - dager utstår i medhold av straffeloven §52 flg. med en prøvetid på 2 - to - år. I den ubetingede del av straffen fragår 2 - to - dager for utholdt frihetsberøvelse.» Lagmannsrettens dom ble avsagt under dissens. Mindretallet stemte for en straff av fengsel i 75 dager ubetinget. Flertallet og mindretallet hadde forskjellig syn på betydningen av den tiden som var gått siden forgåelsen. Oslo statsadvokatembeter har for begge de domfelte påanket lagmannsrettens straffutmåling. For hver av de domfelte har aktor nedlagt påstand om en straff av fengsel i 1 år. Jeg er kommet til at anken må tas til følge, slik at fengselsstraffen skjerpes for begge de domfelte. De høyesterettsavgjørelser om straffutmåling ved overtredelser av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ som foreligger, er få og skriver seg fra 1980- og først på 1990-tallet. Det er grunn for Høyesterett til å påse at straffenivået for nevnte lovovertredelser er tilpasset samfunnsforholdene i dag og ikke minst det straffenivået som er etablert for andre alvorlige seksualforbrytelser, jf. uttalelser i [[Rt-1994-1552]] (på side 1553). I [[Rt-1999-363]] uttaler førstvoterende (på side 366-67) at «det straffenivået som synes å ha vært praktisert [ved overtredelser av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ], fremstår som for lavt». Jeg legger dette til grunn. Men hver sak må vurderes for seg. I de senere år synes det for øvrig å være utviklet delvis nye livsmønstre og endringer i bruken av forskjellige slag rusmidler. Situasjoner hvor overtredelse av straffeloven §193 første ledd 1. straffalternativ kan finne sted, oppstår trolig hyppigere enn tidligere. De sentrale momenter ved straffutmålingen må være grovheten i de domfeltes handlinger - graden av integritetskrenkelser - og de domfeltes skyld. Om de domfeltes handlinger i vår sak nevner jeg, med basis i lagmannsrettens beskrivelse, noe supplert med byrettens beskrivelse, at to venninner - C, 20 år gammel, og D, 23 år gammel - var sammen i Oslo om kvelden og natten 28.-29. juni 1997. Etter forgjeves forsøk på å få billetter til nattkino havnet de på utestedet «- - - og -- - -». De drakk en del øl både før og etter at de kom dit. På utestedet drakk de dessuten en alkoholholdig drikk kalt «shot». Da de ca kl. 0300 om natten var på vei for å ta nattrikken hjem til Bærum, kom de i - - -gaten i kontakt med B. Sammen med ham kjøpte de hasjisj, som de røykte i Bs bil. Noe senere kom også A inn i bilen og deltok i hasjrøykingen. Etter en tid gikk alle fire til As leilighet i - - -gaten, hvor hasjrøykingen fortsatte. Under oppholdet i leiligheten falt C i en tilstand som D oppfattet som søvn. D klarte ikke å vekke C og å få henne ut fra leiligheten. De to mennene avslo å hjelpe D med dette. Etter selv å ha vært utenfor leiligheten en stund sammen med B, gikk D tilbake og fant der A i samleie med C, som stadig var i søvn. D løp da til legevakten som lå i nærheten og varslet om voldtekt av venninnen. Legevakten varslet politiet, som rykket ut til leiligheten. I mellomtiden hadde også B hatt samleie med den sovende C. Begge mennene hadde brukt kondom under samleiene. Lagmannsretten har lagt til grunn at C var i bevisstløs tilstand under samleiene, uten evne til å motsette seg disse. Videre har lagmannsretten lagt til grunn at de domfelte ikke benyttet tvang og heller ikke lurte C til å innta berusende eller bedøvende midler i den hensikt å skaffe seg seksuell omgang med henne. Jeg tilføyer at de straffbare handlinger synes å ha foregått over et visst tidsrom. Jeg peker også på at de domfelte opererte sammen. Selv om de domfelte ikke fremkalte bevisstløsheten i hensikt å skaffe seg seksuell omgang, viste de besluttsomhet ved gjennomføringen av samleiene. Særlig viser jeg til at de avslo å hjelpe D med å få den bevisstløse C ut av leiligheten. Det kan ikke være tale om situasjonsbetingede impulshandlinger, slik forsvareren for A har anført. Lagmannsretten har ellers lagt til grunn at C i ettertid har vært plaget av angst og depressiv sinnsstemning, som iallfall delvis er følger av overgrepene. Jeg går ikke inn på dette, som ikke har vært nærmere opplyst for Høyesterett. Jeg nøyer meg med å påpeke at i en slik hendelse som vi her har for oss, ligger det generelt en fare for at den som er blitt utsatt for overgrepene, pådras psykiske skadevirkninger, og at dette må ha betydning for det generelle straffenivået. De domfeltes personlige forhold er lite opplyst i saken, og kunne uansett ikke tillegges nevneverdig betydning i formildende retning. At det nå er snart 3 år siden hendelsen fant sted, må tillegges en viss betydning, men tidsforløpet kan etter min mening ikke begrunne utsettelse med fullbyrdelsen av noen del av fengselsstraffen. Det er heller ikke grunnlag for å behandle de to domfelte forskjellig ved straffutmålingen. Jeg er blitt stående ved at straffen for begge bør settes til fengsel i 120 dager. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen i byrettens dom, domsslutningens punkter 1 og 3, fastsettes til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager, med fradrag av 2 - to - dager for varetekt. Bestemmelsen i lagmannsrettens dom om at fullbyrdelsen av en del av fengselsstraffen skal utstå, går ut. Dommar Utgård: Eg er i det hovudsaklege og i resultatet einig med førstvoterande. Dommer Rieber-Mohn: Likeså. Dommer Tjomsland: Likeså. Dommer Lund: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <center>D O M :</center> I lagmannsrettens dom gjøres den endring at straffen i byrettens dom, domsslutningens punkter 1 og 3, fastsettes til fengsel i 120 - etthundreogtjue - dager, med fradrag av 2 - to - dager for varetekt. Bestemmelsen i lagmannsrettens dom om at fullbyrdelsen av en del av fengselsstraffen skal utstå, går ut. [[Kategori:Høyesterett]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt