Rediger Høyesterett: HR-2000-1224 - Rt-2000-2086

Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:

Handlingen du prøvde å utføre kan kun utføres av brukere i gruppa Brukere.
Du må bekrefte e-postadressen din før du kan redigere sider. Vennligst oppgi og bekreft e-postadressen din via innstillingene dine.

For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):

Hva blir 10 + 5

Instans:
Dato:
Publisert:
Stikkord:
Sammendrag:	A var funnet skyldig i grovt seksuelt misbruk av dattern sin. Overgrepene begynte da hun var 8 år, og fortsatte fram til hun var 13 år. Misbruket omfattet blant annet samleie og innføring av gjenstander i skjeden. Han var videre funnet skyldig i utuktig omgang med tre andre jenter under 14 år. Straffutmålingen omfattet dessuten utgivelse m.v. av pornografiske bilder og filmer som han hadde lagt ut på internett, samt innehavelse av dette materialet. Han hadde blant annet filmet samleie med dotteren og lagt dette ut på internett. A var av begge tidlegere instanser dømt til fengsel i 6 år. Lagmannsretten hadde i tillegg gitt sikringsfullmakt i 5 år. Domfelte anket straffutmålingen, men ikke sikringsfullmakten. Høyesterett mente den objektive grovheten i de straffbare handlingene måtte få dominerende betydning ved straffutmålingen. Retten pekte på at det dreide seg om særlig grove overgrep mot datteren. Det faktum at domfelte hadde filmet forholdet og lagt filmen ut på internett, ble regnet som ytterlegere en støtende krenkelse. Faren for skadevirkninger for de fornærmede ble vektlagt. I formildende retning ble det pekt på at domfelte hadde tilstått det alt vesentlige av forholdet til datteren og til to av de andre fornærmede. Videre uttalt at straffutmålingen måtte ses i sammenheng med sikringsfullmakten. Uttalt at lagmannsrettens straffutmåling var blitt noe for høy, jf. særlig [[Rt-1999-745]]. Sammenholdt med sikringsfullmakten ble straffen endret til fengsel i 5 år.
Saksgang:
Parter:
Forfatter:
Lovhenvisninger:

Fritekst:

Dommer Bruzelius: Ved tiltalebeslutning av 22. juni 1999, der tiltalebeslutningens post I er uttatt etter ordre fra Riksadvokaten, satte statsadvokatene i Oslo A, født xx.xx.1963 under slik tiltale: «I. Straffeloven §195, første og annet ledd, for å ha hatt utuktig omgang, herunder samleie, med barn under 14 år og det har skjedd gjentatte overgrep og overgrep er foretatt overfor barn under 10 år. Grunnlag er følgende forhold: I tidsrommet 1993 til 18. desember 1998 på bopel i X, henholdsvis i - - -veien 42, på Y og i - - -veien 3 B hadde han en rekke ganger utuktig omgang med B, født xx.xx.1985. Han presset/førte penis inn i hennes vagina. Videre stakk/førte han dildo(er) og/eller fingre inn i pikens skjede, slikket og/eller masturberte hennes kjønnsorgan, fikk henne til selv å føre dildo(er) inn i skjeden, suge/slikke hans penis og/eller masturbere ham. II. Straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang med et barn under 14 år. Grunnlag er følgende forhold: a) Juli måned 1992 i en båt ved Koster i Sverige, masturberte han C, født xx.xx.1982 på kjønnsorganet. b) Sommeren 1995 i en båt ved Z i Fredrikstad, masturberte han D, født xx.xx.1983 på kjønnsorganet. c) Våren/forsommeren 1998 i - - -veien 3 B i X, masturberte han E, født xx.xx.1987 på kjønnsorganet. III. Straffeloven §207, 2. straffalternativ, for å ha hatt utuktig omgang, nemlig samleie, med slektning i nedstigende linje. Grunnlag er følgende forhold: Til tid og sted som nevnt i post I forholdt han seg som der beskrevet overfor sin datter B. IV. Straffeloven §211 første ledd, litra b, jf. tredje ledd, for å ha utgitt, frambydd til salg eller leie eller på annen måte søkt å utbre utuktige eller pornografiske skrifter, bilder, filmer, videogram eller liknende. Grunnlag er følgende forhold: I 1997 og 1998 fra bopel i - - -veien 3 B i X, sendte han bilder og filmer via Internett til for politiet flere ukjente personer av barn ned til ca 6 årsalder som utfører blant annet oralsex og samleie. Videre skildres nakne barn fastlenket, fastbundet og med bind for munn og barn som blir urinert over og gjennomfører oralsex med dyr. V. Straffeloven §211 første ledd, litra d, jf. tredje ledd, for å ha vært i besittelse av bilder, film, videogram eller liknende, hvor noen som er, må regnes å være eller fremstilles å være under 16 år, er vist på en utuktig eller pornografisk måte, og skildringene omfatter bruk av barn. Grunnlag er følgende forhold: I 1997 og 1998 i - - -veien 3 B i X, på sin datamaskin og på CD-rom plater til datamaskin hadde han ca 20.000 bilder og filmer med slikt innhold som beskrevet i post IV. Straffeloven §213, §12 nr. 3 a) og §62 kommer til anvendelse.» Straffeloven §195, §207, §211 og §213 ble endret/opphevet ved lov 11. august 2000 nr. 76. Det er bestemmelsene slik de lød etter endringslov 22. mai 1992 nr. 49, som får anvendelse i denne sak. Ved Sarpsborg byretts dom av 10. desember 1999 ble tiltalte kjent skyldig i samsvar med tiltalen, og idømt en straff på fengsel i seks år. Han ble videre dømt til å tåle inndragning av gjenstander benyttet ved utførelsen av handlinger beskrevet i tiltalens post I, og gjenstander beskrevet i tiltalens post IV og V. Dessuten ble han pålagt å betale oppreisning til datteren og de tre andre fornærmede. Påtalemyndighetens påstand om sikringsbemyndigelse ble ikke tatt til følge. Statsadvokatene i Oslo anket til Borgarting lagmannsrett med påstand om at domfelte skulle ilegges sikring. Domfelte påanket dommen for så vidt gjaldt bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet vedrørende tiltalens post I, III og II a samt straffutmålingen. Han anket også over forholdets omfang for så vidt gjaldt tiltalens punkt V. Det ble videre anket over oppreisningen til C, D og E. Påtalemyndighetens anke og tiltaltes anke over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet ble fremmet. Det samme gjaldt anken over oppreisningen til C. Også lagmannsretten fant ham skyldig, og den opprettholdt i sin dom 24. august 2000 straffen på fengsel i seks år som byretten hadde idømt. I tillegg ble påtalemyndighetens sikringsbegjæring tatt til følge. Domsslutningen lyder slik: «1. A, f. *.*.1963 dømmes for overtredelser av straffeloven §195, første og annet ledd, straffeloven §195, første ledd, 1. straffalternativ og de forhold som ble endelig avgjort ved Sarpsborg byretts dom av 10. desember 1999 til en straff av fengsel i 6 - seks - år, alt sammenholdt med straffeloven §12 nr. 3 a og §62. Til fradrag i straffen går 293 - tohundroenittitre - dager for utholdt varetektsarrest. 2. Påtalemyndigheten gis bemyndigelse til å anvende sikringsmidler etter straffeloven §39 nr. 1 a - f for et tidsrom av inntil 5 - fem - år. 3. A dømmes til å betale oppreisning til C med 40.000 - førtitusen - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom.» Lagmannsretten hadde innhentet uttalelse fra to sakkyndige som i fellesskap hadde utarbeidet en rettspsykiatrisk rapport. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold fremgår av byrettens og lagmannsrettens avgjørelser. Den domfelte har anket til Høyesterett over straffutmålingen, men ikke over sikringsbemyndigelsen. Jeg er kommet til at anken bør tas til følge ved at straffen settes noe ned. De alvorligste forholdene i saken gjelder tiltalens post I og III. Domfelte er kjent skyldig i særdeles alvorlig seksuelt misbruk av sin datter. Overgrepene tok til da datteren var åtte år gammel og varte frem til at domfelte ble arrestert i desember 1998. Datteren var da 13 år gammel. Overgrepene omfattet til å begynne med berøring og gjensidig masturbasjon, men gikk etterhvert over til samleier. Det var i lagmannsretten uenighet mellom påtalemyndigheten og forsvareren om de utuktige handlingene var gått over til samleie og/eller innføring av gjenstander i hennes skjede før eller etter at datteren hadde fylt 10 år. Lagmannsretten tok ikke standpunkt til spørsmålet, idet retten uttaler: «...Uansett foreligger det i denne saken en så grov utnyttelse av et forsvarsløst barn som i tillegg er tiltaltes datter, at det spiller liten rolle for lagmannsretten hvorvidt i et slikt langvarig sammenhengende forhold, de enkelte handlinger ble utført før eller etter Bs ti års dag. Lagmannsretten legger til grunn at tiltalte helt fra B var åtte år og til hun var tretten, med korte mellomrom hadde seksuelt samkvem med henne, oftest med egen seksuell tilfredsstillelse. I den første tid hadde de utuktige handlinger i form av berøring og gjensidig masturbasjon. Det fortsatte med innføring av dildoer i hennes skjede og endelig med gjennomførte samleier med penetrasjon av penis. Det kan imidlertid ikke legges til grunn at tiltalte hadde sædavgang inni henne. Det har de begge benektet.» Lagmannsretten viste ellers til byrettens beskrivelse av de straffbare forhold hvor det blant annet er uttalt: «Han har til og med filmet sitt samleieovergrep, og utnyttet filmen og bilder fra denne som byttemiddel for å kunne motta perversiteter fra likesinnede. Samleiefilmen utviser etter rettens oppfatning elementer av tvang idet B i frekvenser åpenbart vegrer seg, og gir verbale protester.» Den domfelte er videre av lagretten funnet skyldig i ett tilfelle av utuktig omgang med en pike under 14 år (tiltalens post II a), og av byretten funnet skyldig i to tilsvarende forhold med to andre jenter, tiltalens post II b og c. Byretten, som lagmannsretten sluttet seg til, uttaler om disse tre forholdene: «I tillegg til dette har han grovt forbrutt seg mot tre andre småjenter. Dette også utelukkende for å tilfredsstille sine seksuelle drifter, uten minste tanke for konsekvensene for ofrene. Masturbasjonen har vært målbevisst og intensiv, og for ingen av tilfellene en kort berøring, men gått over tid, anslagsvis 10-20 minutter. C var 10 år på handlingstidspunktet. D, som til like var hans niese, var 11 1/2 år. E var på overgrepstidspunktet ikke fylt 11 år. Han har ikke vegret seg for å sløve henne med alkoholservering. Hendelsen må ha vært svært skremmende. Tiltalte og E var ubekjente med hverandre før overgrepet. Det er nærliggende å tro at også hennes mindreårige venninne må ha oppfattet hva som har foregått.» Endelig peker jeg på at straffutmålingen også omfatter tiltalens post IV og V, som han ble dømt for i byretten, og som gjelder utgivelse mv. av et meget stort antall pornografiske bilder og filmer som er lagt ut på internettet, samt besittelse av bilder og film med samme innhold. Dette materialet viser blant annet samleie mellom datteren og domfelte. Jeg tilføyer at den domfelte, som nå er 37 år gammel, er tidligere straffedømt to ganger, blant annet i 1986 for overtredelse av straffeloven §196, slik den lød før lovendringen 22. mai 1992 nr. 49. Ved straffutmålingen vil handlingenes objektive grovhet være av dominerende betydning. Overgrepene mot datteren er særdeles grove. Det innebærer ytterligere en støtende krenkelse at forholdet er filmet og lagt ut på internettet, og derved har fått en spredning som det ikke vil være mulig å kontrollere. Jeg slutter meg til lagmannsrettens bemerkning om at «(d)et må være utvilsomt at slikt vedvarende, intenst og langvarig misbruk medfører en meget alvorlig risiko for alvorlige skadevirkninger for B». Dette gjelder også de tre andre pikene, der skadevirkninger for øvrig allerede er konstatert. I formildende retning har lagmannsretten omtalt domfeltes tilståelse av det alt vesentlige av forholdet til B og til to av de andre jentene. Lagmannsretten gir imidlertid uttrykk for at dette allerede er tatt hensyn til, i det lagmannsretten mener at straffen uten dette lett kunne ha vært satt høyere. Straffutmålingen må sees i sammenheng med sikringsbemyndigelsen, jf. [[Rt-1999-1895]]. Jeg kan ikke se at lagmannsretten har foretatt en slik vurdering i denne saken. Til tross for de alvorlige sedelighetsforbrytelse saken gjelder, har lagmannsretten etter min mening utmålt en fengselsstraff som er noe for høy vurdert ut fra Høyesteretts praksis i de senere år, jf. særlig [[Rt-1999-745]]. Slik jeg ser det, er imidlertid vår sak samlet sett mer alvorlig, og dette får betydning for straffutmålingen. I betraktning av at domfelte også er ilagt sikring i inntil fem år med full sikringsramme finner jeg at straffen passende kan settes til fengsel i 5 år. Jeg stemmer for denne dom: I lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år. Dommer Lund: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende Dommer Oftedal Broch: Likeså. Dommar Utgård: Det same. Dommer Holmøy: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <center>D O M :</center> I lagmannsrettens dom, domsslutningens punkt 1, gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 5 - fem - år. [[Kategori:Høyesterett]]

Redigeringsforklaring:

Dette er en mindre endring

Overvåk denne siden

Avbryt