Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder krav om midlertidig forføyning etter påstått brudd på markedsføringsloven §1. Dale of Norway AS (Dale) driver produktutvikling, produksjon og salg av strikkevarer, som selges under varemerket «Dale of Norway». Leather Man-forretningene selger skinnklær og strikkeplagg. Forretningene er organisert som selvstendige aksjeselskaper og danner sammen med Leather Man Holding AS Leather Man-gruppen. Stone Rockers foretar innkjøp og distribusjon til gruppen. Som samlebetegnelse på gruppen og Stone Rockers benyttes i det følgende Leather Man. Den 8. februar 1999 fremsatte Dale begjæring om midlertidig forføyning til Oslo namsrett med påstand om at Leather Man stanset salg og markedsføring, samt at de usolgte eksemplarer måtte tas i forvaring av namsmannen. Begjæringen gjaldt gensermodellene «Amond« og «Rosendal», og koftemodellene «Mo i Rana L» og «Mo i Rana S». Grunnlaget for begjæringen var at disse modellene var etterligninger av Dales modeller «Lillehammer», «Nagano», «Flora» og «Solund». Begjæringen fikk saksnummer 99-270 D. Oslo namsrett avsa kjennelse uten muntlige forhandlinger 9. februar 1999. Dales begjæring ble tatt til følge. Senere ble det funnet en gensermodell «Voss» som ikke var omfattet av kjennelsen. Dale fremsatte tilsvarende begjæring som i den tidligere saken. Grunnlaget var at genseren» Voss» var en etterligning av Dales modell «Flora». Begjæringen fikk saksnummer 99-393 D. Oslo namsrett avsa kjennelse uten muntlige forhandlinger 19. februar 1999. Dales begjæring ble tatt til følge. Den 11. mars begjærte Leather Man muntlige forhandlinger i begge sakene, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §15-10. Leather Man påstod namsrettens kjennelser opphevet, samt å bli tilkjent erstatning i medhold av tvangsfullbyrdelsesloven §3-5. Senere kom Dale over en ny variant av gensermodellen «Voss», «Voss» uten pelskrage. Dale fremsatte tilsvarende begjæring om midlertidig forføyning som i de to tidligere sakene. Begjæringen fikk saksnummer 99-680 D. Namsretten forente de tre sakene til felles behandling, jf. tvistemålsloven §98. Oslo namsrett avholdt muntlige forhandlinger og avsa 12. mai 1999 kjennelse med slik slutning: «I sak nr. 99-270 D: 1. Oslo namsretts kjennelse av 9. februar 1999 stadfestes, dog slik at slutningens pkt. 1 og 2 presiseres til å gjelde fire fargevarianter av «Rosendal» med henholdsvis mørkeblå bunnfarger, koksgrå bunnfarge og beige bunnfarge. 2. Dale of Norway AS frifinnes for de saksøktes erstatningskrav. 3. De saksøkte betaler en for alle alle for en kr 63.000,- i saksomkostninger til Dale of Noway AS innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse, med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer. I sak nr. 99-393 D: 1. Oslo namsretts kjennelse av 19. februar 1999 stadfestes. 2. Dale of Norway AS frifinnes for de saksøktes erstatningskrav. 3. De saksøkte betaler en for alle alle for en kr 16.500,- i saksomkostninger til Dale of Norway AS innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse, med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer. I sak nr. 99-680 D: 1. De saksøkte pålegges omgående å stanse markedsføring og salg av jakke modell «Voss» uten pelskrage med henholdsvis hvit, rød og gul bunnfarge. Leather Man Holding AS v/styrets formann tilpliktes etter evne, og sa langt selskapsrettslig og annen lovgivning tillater det, å sørge for at markedsføring og salg av ovennevnte produkter stanses i samtlige butikker som holdingselskapet er eier av. 2. Jakke modell «Voss» uten pelskrage med henholdsvis hvit, rød og gul bunnfarge settes ut av de saksøktes besittelse og tas i forvaring av namsmannen i Oslo. 3. De saksøkte betaler en for alle og alle for en kr 11.500,- i saksomkostninger til Dale of Norway AS innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne kjennelse, med tillegg av 12% rente fra forfall til betaling skjer.» Leather Man påkjærte kjennelsene i en felles kjæremålserklæring til Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten forente de tre kjæremålssakene til felles behandling, jf. tvistemålsloven §98. Borgarting lagmannsrett avsa kjennelse den 26. oktober 1999 med slik slutning: «I sak nr. 99-01710 K/04: 1. Namsrettens kjennelse stadfestes. 2. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse betaler Leather Man Holding AS, Leather Man Karl Johan AS, Leather Man Oslo City AS og Stone Rockers AS én for alle og alle for én 13.000 - trettentusen - kroner til Dale of Norway i saksomkostninger for lagmannsretten. I sak nr. 99-01711 K/04: 1. Namsrettens kjennelse stadfestes med den presisering at Leather Man Holding AS tilpliktes etter evne og så langt selskapsrettslig og annen lovgivning tillater et, å sørge for at markedsføring og salg av modell «Voss» med pelskrage stanses i samtlige butikker som holdingselskapet er eier av, med unntak av butikkene Leather Man Åsane AS og Leather Man Lagunen AS. 2. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse betaler Leather Man Holding AS, Leather Man Karl Johan AS, Leather Man Oslo City AS, Leather Man Sandvika AS, Leather Man Stovner AS, Leather Man Lillestrøm AS og Stone Rockers AS én for alle og alle for én 13.000 - trettentusen - kroner til Dale of Norway i saksomkostninger for lagmannsretten. I sak nr. 99-01712 K/04: 1. Namsrettens kjennelse stadfestes. 2. Innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse betaler Leather Man Holding AS, Leather Man Karl Johan AS, Leather Man Oslo City AS, Leather Man Sandvika AS, Leather Man Stovner AS, Leather Man Lillestrøm AS og Stone Rockers AS én for alle og alle for én 13.000 - trettentusen - til Dale of Norway i saksomkostninger for lagmannsretten.» Leather Man har i rett tid påkjært lagmannsrettens kjennelser i en felles kjæremålserklæring til Høyesteretts kjæremålsutvalg. Kjæremålet er angitt å gjelde feil ved lovtolkningen og feil ved saksbehandlingen, jf.tvistemålsloven §404 nr. 2 og 3. Kjæremålsutvalget har besluttet å forene de tre kjæremålssakene til felles behandling, jf .tvistemålsloven §98. De kjærende parter - Leather Man - har i korte trekk gjort gjeldende: Lagmannsrettens anvendelse av markedsføringsloven §1 beror på feil tolkning av bestemmelsen. Lagmannsretten har uttrykkelig uttalt at graden av likhet mellom strikkemodellene ikke har betydning. Det må være en forutsetning for at §1 skal være anvendelig som et supplement til §8a i spørsmål om produktetterligninger, at det foreligger en ulovlig etterligning av produktet, noe annet vil i realiteten innebære et yrkesforbud. Det må utvises forsiktighet med å anvende markedsføringsloven §1 på forhold av lignende karakter som ikke rammes av spesialbestemmelsen i markedsføringsloven §8a, jf. [[Rt-1998-1315]] og [[Rt-1995-1908]]. Lagmannsretten har vektlagt som et moment at Leather Man ved utformingen av mønster på genserne ikke har utnyttet de variasjonsmuligheter som foreligger, jf. Løchen og Grimstad, Markedsføringsloven med kommentarer 6. utgave side 151. Dette momentet kan ikke vektlegges når det i saken ikke foreligger kopiering, og likheten mellom produktene ikke i seg selv er tilstrekkelig til at forholdet rammes av §1. Det er ikke rettsstridig at man i motebransjen legger seg tett inntil hverandre for å utnytte de trender som til enhver tid er rådende, jf. Løchen og Grimstad, side 148-149, samt Konkurranseutvalgets uttalelse i sak 12/1998, 4/1994 og 1/1993. Det vises videre til Oslo byretts dom 12. august 1994, og Gulating lagmannsretts kjennelse 16. august 1999. Det er feil lovtolkning å vektlegge som et moment tidligere saker om overtredelse av markedsføringsloven mellom de samme - og andre - parter. Forholdene har ikke vært gjenstand for bevisvurdering. Partenes forhistorie som moment har ikke støtte verken i teori, forarbeider eller praksis. Heller ikke antall klager fremsatt mot Leather Man kan være avgjørende i relasjon til markedsføringsloven §1; en aktør som har en pågående konkurrent, som ofte fremsetter klager, vil i tilfelle lettere rammes av markedsføringsloven §1 enn andre aktører. Lagmannsretten har anvendt tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b. som sikringsgrunn. Det er feil lovtolkning å komme til at kravet til vesentlig skade eller ulempe er oppfylt når lagmannsretten samtidig sier det er umulig å si noe om hvor stort omsetningstapet er for Dale. Verken vektleggelsen av momentet «partenes forhistorie» eller bruken av begrepet «særlig kvalifisert snylting» er begrunnet i lagmannsrettens kjennelse. Lagmannsretten har heller ikke begrunnet hvorfor det er sannsynlig at Dale vil bli påført vesentlig ulempe eller tap ved at produktene mister sitt særpreg. Det fremgår ikke av kjennelsen hvorvidt lagmannsretten ved interessevurderingen etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 har foretatt en vurdering av det tap Leather Man påføres. Borgarting og Gulating lagmannsrett synes å tolke kravet til sikringsgrunn etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b ulikt, jf. Gulating lagmannsretts kjennelse 30. juni 1999 angående modellen «Voss». Saken reiser i tillegg et praktisk viktig prinsipielt spørsmål. Det anmodes derfor om at saken helt eller delvis forelegges Høyesterett for behandling, jf. plenumsloven §6 annet ledd, jf. tvistemålsloven §403 fjerde ledd. For det tilfelle at kjennelsen oppheves, fremmes erstatningskrav for det tap som er påført som følge av forføyningene, jf. tvangsfullbyrdelsesloven §3-5. Leather Man har nedlagt slik påstand: «1. Lagmannsrettens kjennelse oppheves, og begjæringen om midlertidig forføyning forkastes. 2. Lagmannsrettens kjennelse henvises til ny behandling i lagmannsretten, hva gjelder spørsmålet om Leather Mans erstatningskrav. 3. Dale of Norway AS betaler de kjærende parters saksomkostninger for namsretten, lagmannsretten og Høyesterett, med tillegg av 12% rente fra forfall og til betaling skjer.» Kjæremålsmotparten - Dale - har i korte trekk anført: Markedsføringsloven §1 er en skjønnsmessig bestemmelse hvor flere forhold inngår i vurderingen av om bestemmelsen er overtrådt. Lagmannsretten legger til grunn at Leather Man har etterlignet Dales modeller, men at graden av likhet ikke har avgjørende vekt. Lagmannsretten foretar deretter et skjønn hvor også andre momenter tillegges vekt. Avgjørelsene i [[Rt-1998-1315]] og [[Rt-1995-1908]] forutsetter nettopp at §1 kan anvendes når momenter som ikke fanges opp av §8a, gjør seg gjeldende. Lagmannsretten har i sin vurdering ikke sett vekk fra produktet. Likheten mellom produktene er ikke alene avgjørende, fordi også andre forhold ved etterlignerens virksomhet i relasjon til produktet har betydning. At det ikke er produsenten som sådan som rammes, følger av den omstendighet at Leather Mans øvrige produkter kan selges fritt. Vektlegging av manglende utnyttelse av variasjonsmuligheter er en sentral vurdering i etterligningssaker. Hvilken vekt momentet tillegges, er normalt et spørsmål om subsumsjon, som ikke kan prøves ved videre kjæremål. Det skal mye til for at det er uriktig lovtolkning å anse et moment mindre relevant ved anvendelsen av en rettslig standard. Partenes forhistorie i form av tidligere overtredelser av markedsføringsloven er et relevant tolkningsmoment i forhold til markedsføringsloven §1. Flere overtredelser gir uttrykk for en bevisst strategi. For originalprodusenten er det langt mer skadelig når en rekke av bedriftens produkter gjennom flere år gjenfinnes hos en konkurrent i etterlignede versjoner, enn når dette skjer ved en enkeltstående hendelse. Det vises til sak 15/97 fra Næringslivets Konkurransesutvalg hvor utvalget påpeker at når det er fastslått overfor en næringsdrivende at han ulovlig har etterlignet konkurrentens produkter, kan han få en særskilt oppfordring til senere å holde avstand til konkurrenten, jf. markedsføringsloven §1. Dale har tidligere fremsatt klager mot Leather Man i form av midlertidige forføyninger og klager til Næringslivets Konkurranseutvalg. Dale har fått medhold i at markedsføringsloven §1 eller §8a er overtrådt. Dette gjelder til sammen 13 modeller. Det kan i lys av dette ikke være uriktig lovtolkning å vektlegge tidligere overtredelser. Tidligere overtredelsessaker har vært gjenstand for bevisvurdering i lagmannsretten i form av fremleggelse av de aktuelle avgjørelsene samt eksemplarer og fotografier av de omtvistete produkter. Spørsmålet er i realiteten et spørsmål om lagmannsrettens bevisvurdering med hensyn til om overtredelser har funnet sted, som ikke kan overprøves i et videre kjæremål. Verken anvendelsen av begrepet «særlig kvalifisert snylting» eller lagmannsrettens vektlegging av partenes forhistorie er mangelfullt begrunnet. Det fremgår av kjennelsen side 16 og 17 at karakteristikken om snylting er en oppsummering av lagmannsrettens beskrivelse av Leather Mans adferd. Også vektlegging av partenes forhistorie som moment er begrunnet øverst på side 17 i kjennelsen. Lagmannsretten har ikke tolket tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 første ledd bokstav b feil. Retten vektla at goodwilltapet var vel så viktig som omsetningstapet. De kjærende parters øvrige anførsler gjelder den konkrete rettsanvendelse, som ikke kan overprøves i et videre kjæremål. Lagmannsrettens begrunnelse ved interesseavveielsen etter tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd fremgår implisitt av de øvrige drøftelser i kjennelsen. Når forholdsmessighetsvurderingen foretas, er utgangspunktet at vilkårene for midlertidig forføyning er til stede, det vil da normalt være forhold på saksøkersiden som tilsier at forføyning likevel ikke skal besluttes, jf. Falkanger m. fl., Tvangsfullbyrdelsesloven med kommentarer, 2. utgave side 893. Borgarting lagmannsretts og Gulating lagmannsretts kjennelser er ikke avsagt på samme faktiske grunnlag. Det faktiske grunnlaget var ulikt ved at Borgarting lagmannsretts kjennelse gjaldt fire modeller, mens kjennelsen i Gulating lagmannsrett gjaldt én modell. Grunnlaget for vurdering av skadeomfanget kommer da klarligvis i en annen stilling. Dale kunne videre belegge det påberopte omsetningstapet og goodwilltapet med tallmateriale i Borgartingsaken, hvilket ikke skjedde i Gulating. Siden markedsføringsloven §1 er en skjønnsmessig bestemmelse, er det neppe et «sterkt behov» for at Høyesterett i avdeling skal ta stilling til om partenes forhistorie er et relevant tolkningsmoment. Kjæremålsmotparten - Dale - har lagt ned slik påstand: «1. Kjæremålet forkastes. 2. Dale of Norway AS tilkjennes saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg med tillegg av 12 % rente fra forfall og til betaling skjer.» Høyesteretts kjæremålsutvalg bemerker: Kjæremålet gjelder lagmannsrettens avgjørelse av et kjæremål, og utvalget kan da bare prøve lagmannsrettens saksbehandling og generelle lovtolkning, jf. tvistemålsloven §404 første ledd. Kjæremålet retter seg i atskillig grad også mot lagmannsrettens konkrete lovanvendelse, som utvalget ikke kan prøve. Utvalget bemerker innledningsvis at det ikke har sett grunn til å henvise kjæremålet til behandling av Høyesterett i avdeling, slik de kjærende parter har bedt om. Utvalget er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem, og kan i det vesentlige vise til det som er anført fra kjæremålsmotparten. Kjæremålet retter seg for det første mot flere punkter i lagmannsrettens tolkning av generalklausulen i markedsføringsloven §1 første ledd, som lyder slik: «I næringsvirksomhet må det ikke foretas handling som strider mot god forretningsskikk næringsdrivende imellom eller er urimelig i forhold til forbrukere eller som for øvrig strider mot god markedsføringsskikk.» Lagmannsretten la til grunn at Leather Mans salg og markedsføring av gensere som ligner på Dales gensere, stred mot denne bestemmelsen, selv om det ikke var anført at forholdet ble rammet av forbudet mot etterligning i lovens §8a. Leather Man anfører dels at lagmannsretten uriktig har lagt til grunn at graden av likhet i slike etterligningstilfeller er uten betydning i forhold til §1. - Det lagmannsretten uttaler, er imidlertid at graden av likhet ikke er «avgjørende». Det går frem av sammenhengen at retten har sett graden av likhet som et av flere momenter i en samlet skjønnsmessig vurdering. Utvalget er enig i denne forståelsen av bestemmelsen i §1. Utvalget er videre enig i lagmannsrettens lovtolkning når retten ser det som et relevant moment om Leather Man har utnyttet de variasjonsmuligheter som foreligger i bruken av mønstre på gensere. Endelig er utvalget enig med lagmannsretten i at forhistorien mellom partene - i hvilken grad det tidligere foreligger lignende krenkelser overfor Dale fra Leather Man - er et relevant moment i forhold til generalklausulen i §1. Lagmannsrettens konkrete anvendelse av lovbestemmelsen kan utvalget som nevnt ikke prøve. Kjæremålet er også angitt å rette seg mot lagmannsrettens tolkning av tvangsfullbyrdelsesloven §15-2 annet ledd. Leather Man anfører at det er uriktig tolkning av lagmannsretten å komme til at kravet til «vesentlig skade eller ulempe» er oppfylt når retten sier at det ikke er mulig å si hvor stort omsetningstapet er for Dale. - Det retten særlig har lagt vekt på i avgjørelsen av om det foreligger vesentlig skade eller ulempe, er imidlertid ulempen på lengre sikt ved at Dales produkter kan tape sitt særpreg, og noen uriktig lovtolkning foreligger ikke. For øvrig viser utvalget igjen til at den konkrete lovanvendelsen ikke kan prøves i et videre kjæremål, og heller ikke bevisbedømmelsen. Endelig retter kjæremålet seg mot lagmannsrettens saksbehandling, ved at kjennelsesgrunnene på flere punkter anføres å være utilstrekkelige. Utvalget mener at kjennelsesgrunnene - lest i sammenheng - er tilstrekkelige. Kjæremålet må etter dette forkastes. Kjæremålsmotparten har krevd saksomkostninger med 15.000 kroner. Kravet tas til følge. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Kjæremålet forkastes. 2. I saksomkostninger for Høyesteretts kjæremålsutvalg betaler Leather Man Holding AS, Leather Man Karl Johan AS, Leather Man Oslo City AS, Leather Man Sandvika AS, Leather Man Stovner AS, Leather Man Lillestrøm AS og Stone Rockers AS én for alle og alle for én til Dale of Norway AS 15.000 - femtentusen - kroner med tillegg av 12 - tolv - prosent årlig rente fra utløpet av oppfyllelsesfristen til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
