Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Dommer <b>Matningsdal</b>: I straffesak mot blant andre A avsa Fredrikstad byrett 12. april 1999 dom som for så vidt gjelder A har slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">«A, født *.*.1970 dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første jf femte ledd jf §12 nr 3 a og §64 første ledd til en straff av fengsel i 3 -tre- år.</span> <span id="rp-innrykk">Til fradrag i straffen går 25 -tjuefem- dager for utholdt varetekt.</span> <span id="rp-innrykk">A frifinnes for tiltalens post I b.»</span> Dommen er avsagt under dissens idet den ene meddommeren stemte for at straffen skulle settes til 2 år fengsel. A anket over straffutmålingen til Borgarting lagmannsrett, som 21. februar 2000 avsa dom med slik domsslutning: <span id="rp-innrykk">«I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 2 -to- år og 6 -seks- måneder.»</span> A har anket lagmannsrettens straffutmåling til Høyesterett. <span id="premiss"><b>Jeg er kommet til</b> at anken fører frem.</span> A, som er 30 år gammel, er i perioden 1985-1997 i alt straffedømt åtte ganger i Norge. Dommene omfatter i det vesentlige vinningsforbrytelser og legemskrenkelser. Det nevnes særskilt at en dom avsagt i 1996 blant annet omfatter dopingforbrytelse, jf. straffeloven §162b. En dom avsagt i Sverige samme år omfatter et tilsvarende forhold. Siste dom, Fredrikstad byretts dom av 20. mars 1997, kommer jeg tilbake til. As sak er ledd i en større narkotikasak i Østfold som ble avdekket i januar - februar 1998. Det er opplyst at sakskomplekset omfatter 20 - 30 personer. Saken gjelder medvirkning til innførsel av hasjisj fra Danmark til Norge i månedsskiftet februar/mars 1997. Lagmannsretten la til grunn at hovedmannen og to andre hadde reist til København hvor de hadde kjøpt 8 kg hasjisj med sikte på innførsel til Norge. Partiet skulle bringes til Norge med kurer. Om dette uttaler lagmannsretten: <span id="rp-innrykk">«Det var på forhånd ordnet med at to kurerer skulle bringe stoffet med seg til Norge. Det var også ordnet med en sjåfør for kurerene, men han trakk seg da han fikk vite at det var tale om hasjisj og ikke anabole steroider. B [hovedmannen] ringte da til A og ba ham om å følge kurerene til København.»</span> A kjørte kurerene til Malmø, og fulgte dem deretter til København hvor han satte dem i kontakt med hovedmannen. Han returnerte alene mot Norge, men på hjemturen ble han oppringt av hovedmannen og bedt om å returnere for å ta med seg kurerene. A hentet dem i Sør-Sverige. Narkotikapartiet ble deponert i Sverige. Partiet omfattet 10 kg, idet den ene kureren hadde kjøpt 2 kg for egen regning. Byrettens flertall, formannen og den ene meddommeren, kom til at A måtte dømmes for forsettlig forbrytelse for hele partiet. Flertallet la til grunn at han var klar over at det i alle fall omfattet 2 kg, og for de øvrige 8 kg hadde han valgt å holde seg bevisst uvitende. Også dette måtte regnes som forsett. Den ene meddommeren kom derimot til at forsettet bare omfattet 2 kg, og at A måtte straffes for uaktsom innførsel av det resterende partiet. Lagmannsretten kom enstemmig til at forsettet bare omfattet 2 kg, men at A for det øvrige partiet hadde utvist kvalifisert uaktsomhet «nær grensen mot forsett». Lagmannsretten unnlot å splitte forholdet opp slik at han ikke ble dømt etter §162 fjerde ledd, som setter straff for uaktsom narkotikaforbrytelse, i tillegg til §162 annet ledd. Ved straffutmålingen må lagmannsretten forstås slik at den har lagt vekt på at partiet var større enn 2 kg, og at det var utvist strafferettslig skyld også i forhold til det øvrige partiet. Jeg har ikke noe å bemerke til denne fremgangsmåten, og viser også til [[Rt-1994-766]] og [[Rt-1997-1576]]. Avgjørende for meg er at lagmannsretten som nevnt har funnet det bevist at A har oppfylt skyldkravet i fjerde ledd. Hele forholdet er uansett rettskraftig avgjort. Ved straffutmålingen tar jeg utgangspunkt i lagmannsrettens bevisresultat. Aktor har anført at Høyesterett, i likhet med byretten, må legge til grunn at A også skaffet til veie de to kurerene. Det er særlig vist til lagmannsrettens uttalelse innledningsvis: «Om saksforholdet viser lagmannsretten til byrettens dom og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor». Jeg er ikke enig med aktor og viser til at lagmannsrettens domsgrunner danner utgangspunktet for Høyesteretts prøving av en ankesak. I vår sak viser sitatet fra lagmannsrettens dom at lagmannsretten la til grunn at A ikke skulle delta under innførselen, men at han kom inn i saken etter at den første sjåføren hadde trukket seg. Jeg kan da ikke forstå den generelle henvisningen til byrettens dom slik at lagmannsretten gav uttrykk for at domsgrunnene skulle suppleres med hensyn til hvilken rolle A hadde ved innførselen. Når det da heller ikke har vært noen bevisførsel for Høyesterett om dette spørsmålet, kan jeg ikke legge til grunn at A hadde en mer omfattende rolle i saken enn det som fremgår av lagmannsrettens domsgrunner. På bakgrunn av dette faktum er lagmannsrettens dom blitt klart strengere enn sammenlignbar praksis de senere årene tilsier. Jeg viser for det første til [[Rt-1999-1511]] hvor straffen ble satt til fengsel i 1 år og 2 måneder for kjøp i egen regning av 2 kg hasjisj med sikte på videresalg. Videre viser jeg til [[Rt-1997-1309]] hvor straffen ble satt til fengsel i 2 år og 3 måneder for medvirkning til innførsel av 4 kg hasjisj fra Danmark til Norge. Og for det tredje viser jeg til [[Rt-1992-918]] (lnr. 91B/1992) hvor straffen ble satt til fengsel i 1 år og 8 måneder for kjøp og videresalg av ett parti på 150 gram og medvirkning til innførsel av 3 kg hasjisj. Av andre avgjørelser viser jeg særlig til [[Rt-1990-399]] (lnr. 26/1990), [[Rt-1993-792]] (lnr. 83/1993), [[Rt-1993-1156]] (lnr. 108/1993 og 109/1993), [[Rt-1994-463]] (lnr. 25/1994) og [[Rt-1997-426]]. Ved straffutmålingen må det i skjerpende retning legges vekt på den del av partiet som ikke dekkes av As forsett. Hvilken vekt som skal legges på et slikt parti, beror på omfanget og den utviste skyld. I vår sak er det som nevnt tale om 8 kg, samt at lagmannsretten kom til at skylden lå «nær grensen mot forsett». Det må dermed legges atskillig vekt på partiet. I skjerpende retning legger jeg også noe vekt på at A på gjerningstidspunktet var straffedømt i alt åtte ganger i Norge og Sverige, hvorav to dommer fra 1996 omfatter dopingforbrytelse. Flere av dommene omfatter dessuten vinningsforbrytelser. Når også den aktuelle forbrytelsen er begått ut fra et vinningsmotiv, har disse dommene en viss betydning ved straffutmålingen. På den annen side må det legges vekt på at straffeloven §64 kommer til anvendelse, idet handlingen er begått før Fredrikstad byretts dom av 20. mars 1997 hvor A ble idømt 1 år fengsel for tre alvorlige trusler og én legemsfornærmelse mot samme fornærmede, samt for å ha overlatt én brukerdose kokain til en annen person. Denne straffen inkluderte dessuten resttid på 123 dager etter tidligere prøveløslatelse. Da denne dommen er sonet, finner jeg - i likhet med byretten og lagmannsretten - det riktig å utmåle en tilleggsstraff. Utmålingen av denne tilleggsstraffen må ta hensyn til at den samlete straff ikke blir strengere enn den ville ha blitt om alle handlingene hadde blitt pådømt samtidig. På bakgrunn av ovenstående er jeg kommet til at straffen passende kan settes til fengsel i 1 år og 6 måneder. Jeg stemmer for denne dom: I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder. Dommer <b>Gussgard</b>: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende. Dommer <b>Oftedal Broch</b>: Likeså. Dommar <b>Utgård</b>: Det same. Justitiarius <b>Smith</b>: Likeså. Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne <span id="slutning"><center><b>D O M :</b></center></span> I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 1 -ett- år og 6 -seks- måneder. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
