Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
<pre style="background-color: white; border: 0"> NORGES HØYESTERETT Den 11. desember 2008 avsa Høyesterett dom i HR-2008-02134-A, (sak nr. 2008/1201), sivil sak, anke over dom, Trafikk og Anlegg AS (advokat Brynjulf Næss – til prøve) mot Staten v/Samferdselsdepartementet (Regjeringsadvokaten v/advokat Goud Helge Homme Fjellheim) </pre> <pre style="background-color: white; border: 0"> G I V N I N G : (1) Dommer Gussgard: Saken gjelder krav om erstatning for positiv kontraktsinteresse etter anbudskonkurranse. Saken reiser spørsmål om det ved avgjørelsen av konkurransen var adgang til å ta hensyn til et rabatt-tilbud betinget av at selskapet vant en annen kontrakt med samme oppdragsgiver. (2) Statens vegvesen innbød 3. november 2003 til åp en anbudskonkurranse om funksjonskontrakt 0804 for drift og vedlikehold av E-18 gjennom Telemark. Frist for innlevering og dato for anbudsåpning var satt til 9. februar 2004. På første side i innbydelsen var grunnlaget for val g av anbud formulert slik: ”Det tilbud som anses økonomisk mest fordelaktig for byggherren, vil bli valgt. Ved vurderingen tas hensyn til pris, kvalitet, leveringstid, drifts- og vedlikeholdskostnader mv. Det vises til utfyllende bestemmelser i konkurransegrunnlagets kap D1.” (3) Vegvesenet inviterte samtidig til anbudskonkurranse om en tilsvarende kontrakt – kontrakt 0702 – som gjaldt E-18 gjennom Vestfold, med samme frist for innlevering og dato for anbudsåpning, og med samme formulering av grunnlaget for valg av anbud. (4) Blant anbyderne på kontrakt 0804 var Trafikk & Anlegg AS (TA), som innga anbud med anbudssum kr 71 907 525, og NCC Roads AS (NCC) med anbudssum kr 72 788 289. 2 NCC, men ikke TA, innga anbud også for 0702-kontrakten. I anbudsbrevet for kontrakt 0804 skrev NCC: ”Dersom både 0804 E18-kontrakten og kontrakt 0702 Vestfold Syd tildeles NCC vil vi innrømme 5% rabatt på kontraktsummen til 0804 E-18- kontrakten.” (5) Etter anbudsåpningen ble TA og de øvrige anbyde re informert om rabatt-tilbudet. (6) Konkurransen om kontrakt 0702 ble avgjort først . NCC hadde det laveste pristilbudet og vant konkurransen. Ved avgjørelsen av kontrakt 0804 ble tilbudet om 5 % rabatt lagt til grunn. Pristilbudet fra NCC ble dermed det laveste, og selskapet vant også denne konkurransen. I begge konkurransene ble anbyderne vurdert som like gode i forhold til de øvrige avgjørelseskriterier. (7) TA begjærte 15. april 2004 midlertidig forføyni ng ved Oslo byfogdembete for å få stanset anbudsprosessen før endelig kontrakt mellom Statens vegvesen og NCC ble inngått. Avgjørelse ble tatt 19. april 2004, men begjæringen førte ikke frem. Kontraktsinngåelsen ble utsatt til 24. mai 2004 for å gi TA ytterligere muligheter til å forfølge sitt syn. Ny begjæring om midlertidig forføyning ble avslått av Oslo byfogdembete 24. mai 2004. Den 26. mai 2004 inngikk vegvesenet kontrakt med NCC. (8) Saken ble innklaget for Klagenemnda for offentlige anskaffelser (KOFA), som 22. november 2004 konkluderte med at det ikke var brudd på regelverket for offentlige anskaffelser å ta hensyn til rabatten. (9) TA anla sak ved Oslo tingrett mot staten v/Samferdselsdepartementet. Dom ble avsagt 16. oktober 2006 med slik domsslutning: ”1. Staten ved Samferdselsdepartementet frifinnes. 2. Trafikk og Anlegg AS tilpliktes å betale Staten ved Samferdselsdepartementet omkostninger med kroner 35 536 – trettifemtusenfemhundreogtrettiseks – innen 2 – to – uker fra forkynnelse av denne dom. Etter forfall påløper det i tillegg renter etter forsinkelsesrenteloven § 3, fø rste ledd, første punktum.” (10) Tingretten kom til at det var i strid med kravet til forutberegnelighet ”å hensynta en rabatt betinget av at tilbudsgiveren også får en helt annen kontrakt fra samme oppdragsgiver og som ikke er omfattet av den samme anbudsinvitasjonen”. Feilen ble imidlertid ikke ansett som vesentlig, og staten måtte da frifinnes. (11) Etter anke fra TA avsa Borgarting lagmannsrett dom 28. april 2008 med slik domsslutning: ”1. Tingrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Trafikk & Anlegg AS innen 2 – to – uker fra dommens forkynnelse 66 400 – sekstisekstusenfirehundre – kroner til staten v/Samferdselsdepartementet med tillegg av den alminnelige forsinkelsesrente etter forsinkelsesrenteloven § 3 første ledd første punktum, fra forfall til betaling skjer.” (12) Etter lagmannsrettens syn hadde vegvesenet ikke brutt regelverket for offentlige anskaffelser. 3 (13) TA har anket til Høyesterett over lagmannsrett ens bevisbedømmelse og lovanvendelse. Det er fremlagt tre skriftlige vitneforklaringer; to er nye for Høyesterett. Saken står i det vesentlige i samme stilling som for de tidligere retter. (14) Den ankende part – Trafikk & Anlegg AS – har i hovedsak anført: (15) Blant de grunnleggende krav til anbudskonkurranser etter lov om offentlige anskaffelser av 16. juli 1999 nr. 69 – anskaffelsesloven – er krav om likebehandling og forutberegnelighet, jf. § 5. Disse krav har Statens vegvesen brutt ved å godta tilbudet om rabatt dersom NCC vant kontrakt 0702. Begrepet pris omfatter også rabatt. TA er ikke uenig i at det samme gjelder i anbudskonkurranser, men i vår sak innebærer rabatt- tilbudet en ulovlig kobling av to konkurranser. Tildelingen er skjedd på grunnlag av en felles pris. Konkurransegrunnlaget inneholdt ikke noe om dette, og de øvrige deltakerne var ikke forberedt på en slik felles vurdering. (16) Konkurransegrunnlaget setter rammene for hvilket oppdrag det konkurreres om. Det vises til dagjeldende forskrift av 15. juni 2001 til anskaffelsesloven § 5-1 om krav til konkurransegrunnlaget og § 10-2 om kriterier for valg av tilbud. Det er en naturlig forutsetning at konkurransegrunnlaget uttømmende fa stslår hva det skal konkurreres om. Det vises blant annet til Rt. 1997 side 574 (Firesafe) og EF domstolens dom 24. november 2005 i sak C-331/04 (ATI). Dersom det skulle være adgang til å legge vekt på det betingete tilbudet om rabatt, måtte konkurransegrunnlaget ha opplyst om dette. (17) Dersom rabatten hadde vært betinget av at TA vant en konkurranse med en annen oppdragsgiver, ville det ikke vært i strid med konkurransevilkårene å legge vekt på rabatten. Men når konkurransene utbys av samme oppdragsgiver, vil det være opp til denne å avgjøre om rabatten skal få betydning. Det er oppdragsgiveren som avgjør hvilken av konkurransene som skal avgjøres først. D ertil kommer at kriteriene for valg av det anbudet som økonomisk sett er det gunstigste, n ormalt vil inneholde skjønnsmessige momenter. Det hevdes ikke at vegvesenet har tatt utenforliggende hensyn ved vurderingen av anbudene på kontrakt 0702. Men generelt må det være klart at vurderingen av skjønnsmessige kriterier vil kunne b li påvirket av et ønske om at rabattyteren vinner den konkurransen som kan gjøre rabatten aktuell. I denne forbindelse vises det til at i konkurransen om kontrakt 0702 var det bare ca. 0,5 promille som skilte NCCs pris fra den nest laveste. Muligheten for innflytelse fra oppdragsgivers side på konkurranseresultatet må i seg selv være tilstrekkelig til at rabatten ikke kan få betydning. (18) Under enhver omstendighet tok lagmannsretten feil når retten kom til at det ikke var foretatt en samlet evaluering av de to anbudskonkurransene. (19) Vegvesenet har opptrådt i strid med hensynene bak likebehandlingskravet og kravet til forutberegnelighet ved å ta hensyn til rabatten, og denne saksbehandlingsfeilen må medføre erstatningsansvar for TAs positive kontrakt sinteresse. Vilkårene angitt i Rt. 2001 side 1062 (Nucleus) er oppfylt. Det er ikke omtvistet at TA ville vunnet kontrakt 0804 dersom rabatten ikke var tatt i betraktning. Feilen innebærer brudd på helt sentrale prinsipper ved offentlige anbud og må derfor anses som vesentlig. Statens vegvesen er en profesjonell aktør og kan ikke høres med rettsvillf arelse. Det er for øvrig et spørsmål om den subjektive side i det hele tatt har noen vekt når det er begått feil i forhold til regelverket om offentlige anskaffelser. Det vises blant annet til EU-retten. 4 (20) Når det gjelder erstatningsutmålingen, har TA særlig sett hen til opplysningene om NCCs dekningsbidrag på kontrakt 0804, korrigert for rabatten. Kravet til dekningsbidrag er nedjustert i forhold til kravet for de tidligere retter og anslått til ca. 10 % av anbudssummen. (21) Trafikk & Anlegg AS har nedlagt slik påstand: ”1. Staten v/Samferdselsdepartementet dømmes til å betale erstatning til Trafikk og Anlegg AS v/styrets leder fastsett etter rettens skjønn, oppad begrenset til kroner 8.700.000, - eks mva, med tillegg av forsinkelsesrenter fra 1. juli 2006 til betaling finner sted. 2. Trafikk og Anlegg AS v/styrets leder tilkjennes sakens omkostninger for samtlige instanser, med tillegg av lovens rente fra forfall til betaling finner sted.” (22) Ankemotparten – staten v/Samferdselsdepartementet – har i hovedsak anført: (23) Lagmannsrettens dom er riktig Det ble gitt et betinget pristilbud for kontrakt 0804 innen anbudsfristens utløp og knyttet til en objektivt ko nstaterbar begivenhet. Alle anbyderne hadde adgang til å tilby rabatt. Ved tvil om hva som lå i konkurransegrunnlaget, kunne de rettet en forespørsel til vegvesenet. At det ble ta tt hensyn til rabatten, var verken i strid med lov eller forskrift om offentlige anskaffelser. (24) Etter konkurransegrunnlaget var avgjørelseskri teriet den mest fordelaktige pris for oppdragsgiver. Alminnelig språklig forståelse må legges til grunn, og rabatt går klart inn under begrepet pris. For at rabatten skal falle utenfor konkurransegrunnlaget, må dette tolkes innskrenkende. Det er problematisk i relasjon til kravet om forutberegnelighet, og det er ikke grunnlag for noen slik fortolkning. Det er enighet om at rabatten kunne vært vektlagt dersom den var betinget av at NCC vant en anbudskonkurranse fra en annen oppdragsgiver. Det er ikke grunn til å se annerledes på situasjonen i vår sak. (25) Det ble ikke foretatt noen sammenblanding av konkurranser. Konkurransen om kontrakt 0702 ble vurdert isolert. Det er risikoen for sammenblanding TA påberoper. En slik risiko kan ikke være tilstrekkelig til å utelukke tilbudet om rabatt. Risiko for at utenforliggende hensyn blir vektlagt, foreligger også når rabatten er betinget av at anbyder vinner en kontrakt med en annen oppdragsgiver. For øvrig unde rstrekes at krav om etterprøvbarhet også gjelder ved bruk av skjønnsmessige kriterier i konkurransevilkårene, jf. anskaffelsesloven § 5. (26) Subsidiært anføres at det ikke er grunnlag for erstatning av den positive kontraktsinteresse. Kriteriene i Rt. 2001 side 1062 (Nucleus) må legges til grunn. Det er ikke holdepunkter for at EU-retten stiller krav om objektivt ansvar eller strengere krav enn i denne dommen. Det ble ikke begått noen vesentlig feil, og vegvesenet kan heller ikke klandres. Spørsmål knyttet til rabatten ble gr undig vurdert før avgjørelse ble truffet. (27) Atter subsidiært anføres at TA ikke har dokume ntert noe tap, i hvert fall ikke et tap i den størrelsesorden som er oppgitt. (28) Staten v/Samferdselsdepartementet har nedlagt slik påstand: 5 ”1. Anken forkastes. 2. Staten v/Samferdselsdepartementet tilkjennes sakens omkostninger for Høyesterett.” (29) Mitt syn på saken (30) Etter formålsparagrafen i anskaffelsesloven § 1 skal loven bidra til ”økt verdiskapning i samfunnet ved å sikre mest mulig effektiv ressursbruk ved offentlige anskaffelser basert på forretningsmessighet og likebehandling”. De grunnleggende krav til oppdragsgiveren fremgår av § 5. Det kreves i tredje ledd at oppdragsgiver skal ”sikre at hensynet til forutberegnelighet, gjennomsiktighet og etterprøvba rhet ivaretas gjennom anskaffelsesprosessen”. Etter fjerde ledd skal tildeling skje på grunnlag av objektive og ikke-diskriminerende kriterier. Jeg nevner at det er foretatt lovendringer etter kontraktstidspunktet, men endringene har ikke betydning for avgjørelsen av saken. (31) Anskaffelsesforskriften av 15. juni 2001 gjaldt for anbudskonkurransen i vår sak, og mine henvisninger gjelder denne forskriften. Gjeldende forskrift er datert 7. april 2006. (32) Paragraf 5-1 første ledd bokstav a krevde blant annet at konkurransegrunnlaget opplyste om ”hvilken ytelse som skal anskaffes”, og ”[d]ersom det kan inngis tilbud på deler av oppdraget eller med alternative frister, skal dette opplyses”. Etter § 10-2 kunne tildeling skje enten på basis av hvilket anbud som var ”det ø konomisk mest fordelaktige”, eller utelukkende ut fra hvilket anbud som hadde den laveste prisen. Ved valg av det økonomisk mest gunstige anbud skulle alle kriterier som ville bli vektlagt, opplyses. (33) Gjennom EØS-avtalen har loven sin bakgrunn i EU-direktiv om offentlige anskaffelser. Likebehandlingsprinsippet er et grunnleggende prinsipp på dette området. I Jesper Fabricius og RenØ Offersen, EUs ubudsregler i praks is (2002) side 28 heter det at ”Ligebehandlingsprincippet er det mest fundamentale princip bag EU·s udbudsregler, og for så vidt kan alle andre principper bag udbudsreglerne anskues som principper, der supplerer, understøtter eller udmønter ligebehandli ngsprincippet”. Dette er også behandlet i Steen Treumer, Ligebehandlingsprincippet i EUs udbudsregler (2000), der han på side 266 blant annet skriver: ”Udbudsdirektiverne er baseret på en antagelse om, at ordregiveren generelt sikres den ønskede ydelse til den bedste pris og kvalitet ved at følge forskrifterne i udbudsdirektiverne, der sikrer en høj grad af ligeb ehandling og gennemsigtighed, men dette er delvis på bekostning af hensynet til ordregiveren i forhold til den konkrete kontrakt. Kravene til ligebehandling og gennemsigtighed er særdeles høje, og disse krav er gennemgående ufravigelige, selv hvor ordregiveren har en klar kommerciel interesse i at kunne fravige regelsættet i det konkrete tilfælde, fordi den restriktive fortolkning af ligebehandlingsprincippet leder til et klart uhensigtsmæssigt eller mindre tilfredsstillende resultat.” (34) Reglene for offentlige anskaffelser forutsetter at konkurransegrunnlaget skal være uttømmende, jf. anskaffelsesforskriften § 5-1. I kr avet om forutberegnelighet ligger et klarhetskrav. Det er enighet om, og jeg legger til grunn, at det er adgang til å tilby rabatt i forbindelse med anbud, og at tilbudskriteriet pris i utgangspunktet åpner for å legge vekt 6 på rabatt. Konkurransegrunnlaget må imidlertid tolkes, herunder ses i sammenheng med øvrige vilkår og andre forhold av betydning for for ståelsen av grunnlaget. (35) Verken i rettspraksis, norske eller danske nemndsavgjørelser eller i juridisk litteratur er det noe særlig å finne av betydning for avgjørelsen av saken. Jeg nevner at KOFA tok utgangspunkt i at tildelingskriteriet ”pris og prisfordeling” åpnet for rabatter. Nemnda fremhevet at prisvurderingen ble foretatt innenfor normal tidsramme for begge oppdrag, og at valg av leverandør skjedde ut fra en ren pris sammenligning av anbudene. Det var etter nemndas mening ikke begått brudd på forutberegnelighetsprinsippet. Slik jeg forstår dette, har nemnda foretatt en totalvurdering, og ikke utelukkende lagt vekt på at rabatt inngår i tildelingskriteriet pris. (36) Av norsk juridisk litteratur er det særlig vist til Lasse Simonsen, Prekontraktuelt ansvar (1997), der han på side 634 skriver: ”Tilbud om rabatter kan undertiden by på problemer. Utgangspunktet er at en rabatt som er inntatt i anbudet, dvs. tilbudt før anbudsfr istens utløp, er et lovlig utspill, selv om betingelsen for å nyte godt av rabatten først in ntreffer etter anbudsfristens utløp… Et ganske utbredt rabattvilkår i entrepriseretten er at anbyder får tildelt kontrakter også i andre konkurranser han deltar i på samme prosjekt (sideentrepriser). Anbyder tilbyr eksempelvis en rabatt på 5 % dersom han får tildelt kontrakten både i konkurranse 1 og 2. Etter norsk anbudsrett kan det ikke være noen prinsipielle betenkeligheter med å godta denne typen tilbud.” (37) Fra dansk litteratur er fremlagt Erik Hørlyck, Entreprise & licitation (1998), der han på side 414 skriver: ”Er der eksempelvis tale om samtidigt udbud af flere byggeafsnit hver for sig, forekommer det, at en tilbudsgiver tilkendegiver i tilbudet, at han vil yde rabat, hvis han får alle byggeafsnittene. I dette tilfælde skal der tages hensyn til rabatten ved vurderingen af, hvilket tilbud der er det laveste. … Er rabatydelsen omvendt betinget af, at tilbudsgiveren også får lejlighed til at udføre et helt andet byggeri, som ikke er omfattet af licitationen, vil det utvivlsomt være ulovligt at tage hensyn til rabatten.” (38) Det står ikke klart for meg om Simonsen uttaler seg om situasjonen omtalt i det første gjengitte avsnittet fra Hørlyck, eller det siste, s om synes å omhandle en situasjon med to selvstendige anbudskonkurranser. Uansett kan jeg ikke se at uttalelsene gir noe vesentlig bidrag til løsningen. (39) Disse konkurransene skulle avgjøres ut fra hva som var det økonomisk mest fordelaktige anbudet. Av de angitte kriterier nevner jeg pris og prisfordeling, kvalitet, leveringstid, konsekvenser for framtidige drifts- og vedlikeholdskostnader og estetiske og funksjonsmessige egenskaper. (40) TA har anført at å ta hensyn til rabatten inne bar en ulovlig sammenkobling av de to konkurransene, og at tildelingen skjedde på grunnlag av en felles pris. (41) Det er på det rene at det er ulovlig å ta hensyn til en felles pris som omfatter to konkurranser. En slik pris hindrer avgjørelse av de n enkelte konkurranse ut fra 7 konkurransegrunnlaget. ¯ godta dette vil være i str id med hensynet til likebehandling og forutberegnelighet. Jeg kan imidlertid ikke se at vi står overfor en situasjon som tilsvarer en felles pris. Det ble gitt separate anbud i begge konkurranser. Kontrakt 0702 ble avgjort for seg. Deretter ble kontrakt 0804 avgjort, og som følge av rabatt-tilbudet, vant NCC. (42) Derimot er jeg under tvil kommet til at de strenge krav til likebehandling og forutberegnelighet tilsier at det ikke kan være adgang til å ta hensyn til rabatt-tilbudet i en situasjon som i denne saken, der det er tale om anbud på to kontrakter utbudt av samme oppdragsgiver. (43) Kontraktene ble utbudt på samme tid. Den ene gjaldt drift og vedlikehold av E-18 gjennom Vestfold, den andre og tilsvarende gjaldt E-18 gjennom Telemark. Oppdragsgiver vil stå overfor et valg i et slikt tilfelle: Kontraktene kunne utlyses slik det ble gjort, men de kunne også vært utlyst samlet, med anledning til å gi anbud for den enkelte kontrakt. Det synes å være alminnelig enighet om at dersom kontraktene var blitt utlyst samlet, kunne det vært tatt hensyn til rabatt-tilbud betinget av at anbyder vant begge kontraktene, selv om dette ikke var omtalt i konkurransegrunnlaget. I vår sak måtte det etter min mening fremstå som temmelig nærliggende at en stor entreprenør kunne se det som fordelaktig med felles drift for de to vegstrekningene, og at dette kunne få betydning for pristilbudene. På den annen side kunne en felles utlysning ført til at mindre, lokale entreprenører ikke fant det regningssvarende å inng i anbud. Med den fremgangsmåten og det konkurransegrunnlaget som ble valgt, står det for meg som rimelig å oppfatte det slik at rabatt som den NCC tilbød, ikke var forutsatt. V ed avgjørelsen av om rabatten her må sies å ha kommet tilstrekkelig klart til uttrykk i konkurransegrunnlaget, legger jeg avgjørende vekt på hensynet til anbydernes tillit t il at det ikke foretas en rettsstridig sammenblanding av anbud og rabatter. (44) TA har fremhevet at oppdragsgiveren kan få en uheldig innflytelse på resultatet av anbudskonkurransene dersom rabatten godtas. Det er pekt på at det er oppdragsgiveren som avgjør hvilken av kontraktene som skal avgjøres først. Jeg anser det klart at vegvesenet har avgjort kontrakt 0702 først for å se om det var grunnlag for å nyttiggjøre seg rabatten. Den beløp seg til ca. kr 3,6 millione r. I denne saken skaper ikke valgadgangen noe egentlig problem. Men det kunne eksempelvis vært inngitt flere rabatt- tilbud vedrørende kontrakt 0804, og det kunne vært gitt et eller flere tilbud om rabatt for kontrakt 0702, betinget av at vedkommende vant kontrakt 0804. Da blir situasjonen for oppdragsgiver mer komplisert. (45) KOFA er inne på dette med rabatt-tilbud fra flere og skriver: ”Hadde Øn eller flere av de konkurrerende tilbydere også tilbudt rabatt, ville den koordinerte vurdering og opplegg for saksbehandling fortsatt gått ut på å finne frem til det totalt sett mest fordelaktige tilbud.” Det er riktig nok, men denne koblingen av flere konkurranser fra samme oppdragsgiver står for meg som uheldig og vanskelig å godta, i hvert fall der konkurransegrunnlaget inneholder skjønnsmessige kri terier. Selv om det her gjelder offentlige anbudskonkurranser, kan en ikke se bort fra at det i slike tilfelle oppstår en risiko for at oppdragsgiver bevisst eller ubevisst lar seg påvirke av et ønske om hvem som bør vinne konkurransen, slik at en oppnår lavest mu lig pris. Uansett vil tilliten til objektiviteten i avgjørelsessituasjonen kunne bli s vekket. De strenge kravene til oppdragsgiver i lovens § 5 har blant annet som formål å sikre grunnlaget for slik tillit, noe oppdragsgiver klart er tjent med. 8 (46) Når avgjørelseskriteriet er lavest pris alene, kunne en kanskje se annerledes på dette, men for meg står det slik at det er best i samsvar med klarhetskravet til konkurransegrunnlaget, jf. anskaffelsesforskriften § 5-1, at det, der det utbys flere konkurranser fra samme oppdragsgiver, skal opplyses om hvordan en stiller seg til rabatter, og at omtalen vil være avgjørende for om rabatt kan hensyntas. (47) Min konklusjon er derfor at kravene til likebehandling og forutberegnelighet i regelverket for offentlige anskaffelser krever at det må fremgå av konkurransegrunnlaget dersom det skal være adgang til å ta hensyn til rabatt-tilbud betinget av at anbyderen vinner en annen konkurranse utbudt av samme oppdragsgiver. (48) Spørsmålet er da om saksbehandlingsfeilen gir grunnlag for å kreve erstattet den positive kontraktsinteresse. Det er enighet om at TA ville vunnet kontrakt 0804 dersom det ikke var tatt hensyn til rabatten. (49) Ved brudd på regelverket om offentlige anskaffelser har skadelidte krav på erstatning ”for det tap han har lidt som følge av bruddet”, jf. ans kaffelsesloven § 10. Bakgrunnen og vilkårene for et slikt krav er behandlet i Rt. 2001 side 1062 (Nucleus), og det synet som fremkommer der, er fulgt opp i Rt. 2007 side 983, der det i avsnitt 68 også sies at kravene er strenge. På side 1079 i Nucleus-dommen heter det: ”Det må vere eit visst rom for feil ved vurdering av anbod, både med omsyn til det faktiske grunnlaget og med omsyn til forståing av regelverket, utan at dette gir grunnlag for ansvar for den positive kontraktsinteressa. Etter mitt syn bør utgangspunktet vere at det må vere vesentlege feil. I vurderinga av om ein feil er vesentleg, må det takast omsyn både til storleiken på feilen, typen av feil og kor mykje oppdragsgivaren er å leggje til last.” (50) TA har vist til Rt. 2008 side 982 avsnitt 48. Dommen gjelder negativ kontraktsinteresse, og jeg anser ikke det som sies i avsnitt 48 som relevant for vår sak. (51) Under henvisning til EU/EØS-retten og statens generelle plikt til å ha effektive virkemidler for gjennomføring av de krav som stille s, hevder TA at rettsvillfarelse hos oppdragsgiveren ikke, eller i hvert fall bare i meget begrenset grad, kan tas i betraktning. Det er også vist til Jan Fridthjof Bernt og Kai Krüger i Festskrift til Peter Lødrup, 2002: Hvor mye EØS-rett tåler norske kommuner? Om erstatningsansvar ved anbudsfeil i kommunal sektor. De stiller spørsmål ved om effekti vitetshensynet i EU/EØS-retten er tilstrekkelig vektlagt i Nucleus-dommen. (52) I håndhevelsesdirektivene, direktiv 89/665/EF av 21. desember 1989 for offentlig sektor, direktiv 2007/66/EF av 11. desember 2007 om endring av direktiv 89/665/EØF og 92/13/EØF og direktiv 92/13/EØF av 25. februar 1992 om anbud innen forsyningssektoren er det forutsatt at det er adgang til å kreve erstatning, og for forsyningssektoren er det i direktivets kapittel 1 artikkel 2 nr. 7 en bestemmelse om erstatning for negativ kontraktsinteresse. EØS-retten er omtalt i Nucleus-dommen på side 1076, og Høyesterett kom til at det, med unntak for forsyningsdirektivet, ikke var nærmere angitt i EØS-regelverket hvordan erstatningsreglene skulle utformes. Jeg kan ikke se at rettstilstanden har endret seg i så måte i ettertid. 9 (53) Det er imidlertid fra TAs side, særlig under henvisning til nevnte artikkel fra Bernt og Krüger, reist spørsmål ved om vilkårene i Nucleus-d ommen er for strenge i relasjon til EU/EØS-retten. Jeg vil derfor helt kort ta med noe fra EU-retten. (54) Det er flere dommer som gjelder det erstatningsansvar statene har ved brudd på EF-retten. En av dem gjelder de forenede sakene C-46/93 og C-48/93 Brasserie du pŒcheur og Factortame mot Tyskland, avsagt 5. mars 1996. I avsnittene 55 og 56 heter i dansk oversettelse: ”55 Hvad angår den anden betingelse, er det afgøren de kriterium for, om en overtrædelse af fællesskabsretten kan anses for tilstrækkelig kvalificeret – både med hensyn til Fællesskabets ansvar i henhold til artikel 215 og medlemsstaternes ansvar for overtrædelser af fællesskabsretten – om en medlemsstat eller en fællesskabsinstitution åbenbart og groft har overskredet grænserne for sine skønsbeføjelser. 56 Som eksempler på de momenter, den kompetente retsinstans i den forbindelse kan tage i betragtning, skal nævnes følgende: hvor klar og præcis den tilsidesatte bestemmelse er, hvor vidt et skøn, den tilsidesatte bestemmelse overlader de nationale myndigheder eller fællesskabsmyndighederne, om overtrædelsen er begået eller tabet er forvoldt forsætligt eller uagtsomt, om en eventuel retsvildfarelse er undskyldelig eller uundskyldelig , den omstændighed, at en fællesskabsinstitutions holdning kan have været medvirkende til undladelsen, vedtagelsen eller opretholdelsen af nationale foranstaltninger eller praksis i strid med fællesskabsretten.” (55) EU/EØS-retten setter strenge krav til effektiv gjennomføring av direktivene. Men erstatningsansvar for statene for unnlatt overholdelse av EU-retten inntrer altså først der det er begått åpenbare eller grove feil, og spørsmå let om en rettsvillfarelse er unnskyldelig eller ikke, er et moment ved avgjørels en av om ansvar foreligger. (56) Jeg kan ikke se at en av EU-retten, herunder det generelle kravet til effektiv gjennomføring, kan utlede at det må gjelde et stren gere ansvar for vegvesenets brudd på anskaffelsesloven i denne saken enn det som følger av Nucleus-dommen, og jeg legger dette til grunn. (57) Etter min vurdering kan den saksbehandlingsfeilen som er begått, ikke medføre ansvar for TAs positive kontraktsinteresse. At feilen innebar brudd på et grunnleggende prinsipp innen anbudsretten, kan ikke alene føre til et slikt ansvar. Selv om vegvesenet er en stor aktør på området og skal vurderes strengt, må det være en viss åpning for at rettsvillfarelse kan frita for ansvar for positiv kontraktsinteresse. Spørsmålet om lovligheten av å ta hensyn til rabatten må anses tvilsomt – løsningen er ikke opplagt, og en befinner seg ikke i kjerneområdet for kravet om forutberegnelighet. Vegvesenet kan ikke klandres for sin avgjørelse, som ikke ble tatt før TA hadde fått prøvd sitt krav om midlertidig forføyning. Uansett hvordan rabatten bl e håndtert, risikerte vegvesenet søksmål. Etter min mening må rettsvillfarelsen anse s unnskyldelig og frita for det erstatningskravet som er fremmet. (58) Etter dette blir anken å forkaste. (59) Staten har krevd sakskostnader for Høyesterett . Anken har vært forgjeves, men den ankende part har fått medhold i at det ble begått en feil da rabatten ble hensyntatt. Saken har voldt tvil og har reist spørsmål av prinsipiell karakter. Jeg finner at sakskostnader ikke bør tilkjennes for noen instans. 10 (60) Jeg stemmer for denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. (61) Dommer Stabel: Jeg er kommet til samme resultat som førstvoterend e, men på et annet grunnlag idet jeg, som lagmannsretten, mener det ikke er begått noen saksbehandlingsfeil. Jeg kan også i det vesentlige slutte meg til lagmannsrettens begrunnelse. (62) Som førstvoterende har gjort rede for, vil rab atter normalt inngå i begrepet pris, slik at oppdragsgiver i utgangspunktet har både rett og plikt til å ta hensyn til dem, såfremt pris er en del av konkurransegrunnlaget. Det er i praksis lagt til grunn at konkurransegrunnlaget uttrykkelig skal opplyse om det, dersom det ikke er adgang til å ta hensyn til rabatter. Det er også adgang til å gi betingede rabatter. Spørsmålet er om rabatter som tilbys en og samme oppdragsgiver ved to eller flere konkurranser skal behandles på en annen måte. Jeg kan ikke se at det er grunnlag for det. (63) En oppdragsgiver står i utgangspunktet fritt til å vurdere om det er hensiktsmessig å utlyse en eller flere konkurranser. Som førstvoterende har pekt på, kan dette valget ha stor betydning for hvilke anbydere som ser seg tjent med å delta i konkurransen. Det er enighet om at det i en felles konkurranse ville vært adgang til å hensynta rabatter som forutsatte at anbyder vant hele, eller flere deler av kontrakten, uten at dette behøvde vært særskilt nevnt i konkurransegrunnlaget. (64) Jeg kan for min del vanskelig se at klarhetshensynet skulle tilsi at rabatter særlig må nevnes ved parallelle konkurranser som i vår sak. Det er ikke upåregnelig at anbydere kan komme til å legge inn bud på flere konkurranser. Økonomiske realiteter tilsier at arbeidet, om flere skulle vinnes av Øn enkelt anbyder, villekunne utføres billigere. Så lenge rabatter er en integrert del av prisen, kan jeg heller ikke se at betingede rabatter som i vår sak skulle komme som en overraskelse. At konkurransegrunnlaget også omfattet andre forhold enn pris, kan etter mitt syn ikke endre dette, så lenge konkurransen er lagt opp slik at prisen kan komme til å bli den avgjørende f aktoren ved avgjørelsen. (65) Jeg tilføyer at jeg, i motsetning til førstvot erende, finner støtte for mitt syn i Simonsen, Prekontraktuelt ansvar på side 634–635. Selv om drø ftelsen er meget kortfattet, kan jeg ikke se annet enn at det tas standpunkt til problemstillingen i vår sak, særlig gjennom det som står i petit på side 635 etter det førstvoteren de har sitert, der han sier: ”Et særlig spørsmål oppstår dersom anbyder deltar i flere anbudskonkurranser, men bare gir tilbud om rabatt i den siste konkurransen. Da må regelen være at innbyder kan legge vekt på tilbudet om rabatt i den siste konkurransen, men ikke i de tidligere konkurransene.” (66) Det avgjørende må med andre ord være at den en kelte konkurranse blir avgjort separat og ut fra sine kriterier – det er ikke anledning til å foreta en felles vurdering av anbudene i to eller flere konkurranser. 11 (67) Dommer Bårdsen: Jeg er i det vesentlige og i resultatet enig med førstvoterende, dommer Gussgard. (68) Dommer Øie: Likeså. (69) Dommer Lund: Likeså. (70) Etter stemmegivningen avsa Høyesterett denne D O M : 1. Anken forkastes. 2. Sakskostnader tilkjennes ikke for noen instans. Riktig utskrift bekreftes: </pre> [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
