Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Advokat Ove Chr. Lyngholt har på vegne av staten v/Statens Vegvesen i Vest-Agder den 18. mars 1993 begjært overskjønn ved Flekkefjord herredsrett til fastsettelse av erstatning for ekspropriasjon av en del av gnr. 103 bnr. 553 i Flekkefjord kommune tilhørende Torry M. Reinertsen. Det er ekspropriert et landareal på ca 1500 m2 og ca 1000 m2 grunn under vann til anlegg av ny riksveg. Gnr. 103 bnr. 553 er et ubebygd areal på ca 3000 m2, men har karakter av en vakkert opparbeidet hage med strand og brygge ved Selura. Det eksproprierte arealet har form av en stripe som beslaglegger strandområder og plen samt områder med pryd-busker og frukttrær. I tillegg til strandarealet ved Selura eier Torry M. Reinertsen en fritidsbolig med tilhørende hage på Nereid. Denne eiendommen ligger ca 1,5 km fra strand-arealet og var ikke direkte berørt av ekspropriasjonen. Skjønnsbegjæringen bygger på vedtak fra Vegsjefen i VestAgder av 4. september 1992 om erverv av grunn til gjennomføring av en ny parsell av riksveg E-18 på strekningen Trolldalen - Loga, Flekkefjord kommune, som er truffet i medhold av vegloven §12 og Samferdselsdepartementets fullmakt av 20. oktober 1981. Til grunn for vedtaket ligger Vegsjefens godkjennelse av en detaljplan for veganlegget. Den 20. juli 1993 avsa Flekkefjord herredsrett - sorenskriver Tor Tønnesen med fire skjønnsmenn - skjønn med slik slutning: "1. Skjønnet fremmes. 2. I erstatning for den del av gnr. 103 bnr. 553 i Flekkefjord som avstås, betaler staten v/Statens vegvesen i Vest-Agder kr 80000,- - kroneråttitusen - til Torry M. Reinertsen. 3. Staten v/Statens vegvesen i Vest-Agder betaler de lovbestemte utgifter i forbindelse med skjønnet, og innen 2 - to - uker erstatning for juridisk bistand til saksøkte med kr 13600,- - kronertrettentusensekshundre -." Når det gjelder sakens bakgrunn, partenes anførsler for herredsretten og dennes skjønnsgrunner, vises det til herredsrettens skjønn. På vegne av Torry M. Reinertsen har advokat Per Øivin Andersen i rett tid begjært overskjønn til Agder lagmannsrett med påstand om at erstatningen forhøyes vesentlig. Advokat Ove Chr. Lyngholt har tatt til motmæle på vegne av Statens Vegvesen med påstand om at erstatningen reduseres. Overskjønn ble holdt i Flekkefjord 10. november 1993. Fra Statens Vegvesen møtte overingeniør Torgny Valborgland sammen med advokat Ove Chr. Lyngholt. Valborgland forklarte seg som vitne. Torry M. Reinertsen møtte sammen med advokat Per Øivin Andersen. Han forklarte seg som part. For øvrig ble det foretatt slik dokumentasjon som lagmannsretten vil komme tilbake til i den utstrekning den har betydning for rettens avgjørelse. De alminnelige skjønnsforutsetninger fremgår av herredsrettens skjønn side 3-8 (Utdragets side 81-86). De spesielle skjønnsforutsetninger er som følger: "1. "Buffersone" (fig. 14a = 400 m2) mellom ny E18 og resteiendommen forutsettes innløst. 2. Deler av arealet i strandsonen, utenfor selve vegområdet, vil bli oppfylt og beplantet. 3. Fiskeretten utenfor de avståtte arealer er uberørt av ekspropriasjonen." Statens Vegvesen har ved sin prosessfullmektig sammenfatningsvis gjort gjeldende: Grunneier har krav på full erstatning. I dette tilfellet vil trolig omsetningsverdien være høyere enn bruksverdien. Omsetningsverdien må derfor legges til grunn, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §4. Avgjørende for erstatningsfastsettelsen vil da være hva vanlige kjøpere vil gi for eiendommen ved frivillig salg, jf. §5. Det må imidlertid legges til grunn at parsellen ikke kan bebygges. Det foreligger to alternative måter å vurdere erstatningen på. Den ene er hva en vanlig kjøper vil gi for parsellen. Den andre er å se parsellen som en funksjonell enhet med fritidsboligen på Nereid og å se hvilken reduksjon i den samlede verdi inngrepet vil føre til. Et slikt differanseprinsipp må kunne anvendes selv om det her ikke foreligger noen typisk differansesituasjon. Statens Vegvesen ser det slik at ingen vil betale kr 80000,- for et slikt friluftsområde som dette i realiteten er. Ved vurderingen av en pris på parsellen må det legges til grunn at den kunne ha vært brukt som friområde med hjemmel i friluftsloven, at det er opparbeidede badeplasser i nærheten, at det er en offentlig oppgave å tilrettelegge friområder, og at atkomsten er vanskelig. Det er ikke mulig å vise til aktuell kjøperinteresse for et slikt areal. Det foreligger ikke grunnlag for ulempeserstatning ut over selve grunnerstatningen. Vegtrafikken vil ikke overskride den alminnelige tålegrensen. Dersom grunneier tilkjennes omsetningspris for den grunn som ereverves, kan han ikke samtidig tilkjennes ulempeserstatning for gjenværende del. Slik erstatning er innbygd i en omsetningspris. Det samme gjelder tapte muligheter for båtutleie og fiske. Statens Vegvesen har nedlagt slik påstand: "1. Overskjønnet fremmes så langt det er begjært. 2. Erstatningen reduseres. 3. Hver av partene dekker sine omkostninger for lagmannsretten." Torry M. Reinertsen har ved sin prosessfullmektig sammenfatningsvis gjort gjeldende: Det kreves ikke erstatning som for byggegrunn, men for den bruk som finner sted i dag og all annen mulig lovlig bruk. Det som eksproprieres er en meget pent opparbeidet hage ved Selura som andre ikke har tilgang til. Torry M. Reinertsen er enig med staten i at det er to måter å fastsette erstatningen på, men mener at differanseprinsippet er det mest relevante. Markedet for rogalendinger som er interessert i å kjøpe fritidsbolig på Nereid er på vei oppover. For slike kjøpere vil en eksklusiv rett til den vakre hagen med strandlinje mot Selura bety mye. Denne strandlinjen er like mye verdt som strand mot sjøen der prisen har vært satt til kr 1500,- pr. løpemeter. Det er stor etterspørsel etter båtplasser i Selura, noe som alene vil kunne innbringe kr 10-15000,- i årlig leie eller en kapitalisert verdi på kr 75-100000,-. Videre må retten se hen til de erstatninger på henholdsvis kr 380000,- og kr 90000,- som er fastsatt på frivillig grunnlag for naboeiendommene. Der erstatningen ble satt til kr 380000,- sto det en hytte som imidlertid hadde meget liten verdi. Ingen av disse eiendommene var opparbeidet, mens Torry M. Reinertsens eiendom er vakkert opparbeidet. I tillegg til grunnerstatning må det fastsettes ulempeserstatning etter ekspropriasjonserstatningsloven §8. Restarealet har ingen verdi. Torry M. Reinertsen har nedlagt slik påstand: "1. Erstatningen for gnr. 103 bnr. 553 i Flekkefjord fastsatt av Flekkefjord herredsrett i skjønn av 20. juli 1993, forhøyes vesentlig. 2. Staten v/Statens vegvesen i Vest-Agder tilpliktes å betale saksøktes samtlige saksomkostninger i forbindelse med overskjønnet." Lagmannsretten er kommet til samme resultat som herredsretten og kan på vesentlige punkter tiltre dens begrunnelse. I tillegg vil lagmannsretten bemerke: Partene er enige om, og lagmannsretten legger til grunn at verdsettelsen i dette tilfellet skal skje på grunnlag av det eksproprierte areals salgsverdi. Selv om arealet har en viss bruksverdi som frukthave, areal for båtplasser og fiske, finner retten det klart at salgsverdien er høyere, jf. ekspropriasjonserstatningsloven §4 første ledd. Lagmannsretten vil her bemerke at den finner slike beregninger av inntektsmuligheter ved utleie av båtplasser som Torry M. Reinertsen har gjort gjeldende urealistiske. Salgsverdien skal fastsettes på grunnlag av det vanlige kjøpere vil gi for arealet ved frivillig salg, men slik at det legges vekt på "den påreknelege utnytting som det røynleg er grunnlag for etter tilhøva på staden", jf. ekspropriasjonserstatningsloven §5 første og annet ledd. Partene er enige om, og lagmannsretten legger videre til grunn at det er den bruk av arealet som finner sted idag og ikke mulighetene for utbygging som skal legges til grunn for verdsettelsen. Aktuell bruk av arealet er dels som friområde, jf. plan- og bygningsloven §25 nr. 4, dels som landbruksområde, jf. §25 nr. 2 og dels som spesialområde - friluftsområde, jf. §25 nr. 6. At det eksproprierte arealet ikke kan erstattes som byggeområde, følger av [[Rt-1993-409]] (Malvikskjønnet). Som nevnt er det ca 3000 m2 store arealet ved Selura en meget pent opparbeidet og vedlikeholdt hage med strand og brygge. Lagmannsretten er enig med partene i at det er to måter å fastsette en slik salgsverdi på. Den ene er å se den nevnte fritidseiendommen på Nereid og arealet ved Selura som en enhet og å fastsette erstatningen på grunnlag av differanseprinsippet. Erstatningen skal i så fall fastsettes til differansen mellom eiendommens salgsverdi før og etter inngrepet. Selv om eiendommen på Nereid og arealet ved Selura er fysisk atskilt, antar retten likevel at det er grunnlag for en slik vurdering fordi det opparbeidede arealet ved Selura er å anse som en del av hovedeiendommen og har vært det i minst 20 år. Lagmannsretten er imidlertid kommet til, på samme måte som herredsretten, at det eksproprierte arealet har en salgsverdi i seg selv. Denne verdi vil dessuten være høyere enn en erstatning fastsatt på grunnlag av differanseprinsippet. På grunn av arealets beliggenhet i nærheten av boligområder og dets karakter av en meget vakkert opparbeidet strandtomt vil det ha en ikke ubetydelig salgsverdi selv om det ikke kan bebygges. Dette må gjelde selv om boligbebyggelsen i nærheten har landlig karakter og selv om det er andre friområder i nærheten. Lagmannsretten ser det slik at eiere av naboeiendommer, ville ha vært interessert i å kjøpe arealet for å utvide egne tomter. Det samme gjelder andre i området som enten alene eller sammen med flere kunne tenke seg å skaffe seg eksklusiv rådighet til det attraktive arealet. Dette kunne de ha nyttet til bl.a. båtplasser, opplag av båter og fiskeredskap, bad- og solplass samt frukt- og bærhage. Lagmannsretten ser det slik at den alt vesentlige del av salgsverdien til gnr. 103 bnr. 553 ligger i den stripen som er ekspropriert. Stripen beslaglegger hele stranden med brygge, båtplasser, båtopplagsplasser og muligheten til å fiske fra land. Stripen avskjærer også forbindelsen mellom land og vann. Den representerer også den mest opparbeidede og vakreste delen av gnr. 103 bnr. 553 med bl.a. plen samt pryd- og bærbusker. Den ikke eksproprierte delen på ca 1500 m2 grunn har liten verdi som friområde selv om også denne er pent opparbeidet. Når lagmannsretten fastsetter erstatningen for det eksproprierte arealet, legger den stor vekt på beliggenheten ved Selura som er et attraktivt vann med gode muligheter til fiske og friluftsliv. Arealet har en strandlinje på ca 60 meter med bl.a. en brygge, båtplasser og badestrand og fiskemuligheter. Det er videre meget godt opparbeidet slik at deler av det har karakter av en vakker hage med bl.a. prydbusker. Andre deler har karakter av frukthage. Det avstås som nevnt i de spesielle skjønnsforutsetningene 25-30 solbær- og ripsbusker, 13 frukttrær, 9 grantrær og 5-10 prydbusker av forskjellig slag. Ved prisvurderingen legger lagmannsretten også vekt på at det ikke er opparbeidet bilveg helt frem til arealet, og at det vil koste en del å opparbeide slik veg. Videre legges vekt på at det er tilgjengelige friområder ved Selura. Lagmannsretten kan ikke se at det statens vegvesen har betalt for erverv av naboeiendommen kan være avgjørende for erstatningsutmålingen. Etter en samlet vurdering er lagmannsretten kommet til at erstatningen passende kan settes til kr 80000,-. På samme måte som byretten kan heller ikke lagmannsretten se at det er grunnlag for ulempeserstatning i tillegg til den salgsverdi retten har kommet frem til. Arronderingsmessige ulemper som følge av ekspropriasjonen er erstattet gjennom den salgsverdi retten har fastsatt. Trafikkulemper som følge av den nye vegen ligger innenfor en slik tålegrense som følger av naboloven §2 og skal derfor ikke erstattes. Torry M. Reinertsen har ikke oppnådd et bedre resultat i lagmannsretten enn han gjorde i herredsretten. Det følger da av skjønnsloven §54a første ledd pkt. a at han må dekke sine egne omkostninger for lagmannsretten. Lagmannsretten kan ikke se at skjønnsloven §54a første ledd pkt. b er anvendelig i dette tilfellet. Overskjønnet er enstemmig. Slutning : 1. Verdien for den del av gnr. 103 bnr. 553 i Flekkefjord som avstås til staten v/Statens Vegvesen Vest-Agder settes til 80000 - åttitusen - kroner. 2. Saksomkostninger for lagmannsretten tilkjennes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
