Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder krav om opphevelse av ligningen for 1994. Sakens bakgrunn er i korthet som følger: Nils-Petter Svanholm stiftet 1. juni 1994 det personlige firma Proforma med formål å drive innfordring av en portefølje fordringer som han hadde kjøpt fra inkassoselskapet Save AS i 1993. Save AS sto for innkrevingen av fordringsmassen frem til selskapet gikk konkurs i mai 1994. Fra 1. juni 1994 ble innfordringen ivaretatt av det nystiftede selskapet Proforma. Svanholm er eneeier av Proforma med fullt personlig ansvar. Han var i hele 1994 ansatt i Elcon Finans AS. Ved skatteligningen for 1994 ble det beregnet personinntekt fra enmannsforetaket Proforma med kr 597711,-. Svanholm påklaget ligningen til ligningsnemnda, som fastholdt ligningen ved vedtak sendt skattyter 21. november 1995. Dette vedtaket ble ikke påklaget til overligningsnemnda. Ved stevning av 14. desember 1995 reiste Svanholm sak ved Skien og Porsgrunn byrett mot Staten v/Telemark fylkesskattekontor med påstand om opphevelse av ligningsnemndas vedtak. Staten v/Telemark fylkesskattekontor innga tilsvar 24. januar 1996. Skien og Porsgrunn byrett avsa 26. april 1996 dom med slik domsslutning: "1. Staten v/Telemark fylkesskattekontor frifinnes. 2. Staten v/Telemark fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger med kr 17000,- - kronersyttentusen 0/00- i saksomkostninger. Oppfyllelsesfrist er 2 - to - uker etter denne doms forkynnelse." Når det gjelder de næmere enkeltheter i saksforholdet, partenes anførsler for byretten og byrettens vurdering av sakens faktiske og rettslige sider, vises til byrettens dom. Nils-Petter Svanholm v/advokat Ivar Danielsen har 3. juni 1996 anket dommen til Agder lagmannsrett. Anken gjelder både bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Advokat Bjørn Nærum har 24. juni 1996 inngitt tilsvar på vegne av Staten v/Telemark fylkesskattekontor og påstått byrettens dom stadfestet. Ankeforhandling ble holdt i Skien 9. januar 1997. Den ankende part møtte sammen med sin prosessfullmektig og avga forklaring. For Staten v/Telemark fylkesskattekontor møtte Tor Tvedt, Skien ligningskontor, etter fullmakt datert 13. desember 1996, sammen med prosessfullmektigen. Det ble avhørt tre vitner og foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Nils-Petter Svanholm har i det vesentlige anført: Det er et vilkår for fastsetting av personinntekt etter skatteloven §56 at det drives virksomhet i enmannsforetaket, og at skattyteren deltar aktivt i driften av virksomheten. Det er ikke omtvistet at det i 1994 ble utøvd virksomhet i Proforma, og spørsmålet er derfor kun om Svanholm deltok aktivt i denne virksomheten på en slik måte at vilkåret i bestemmelsen må anses oppfylt. Det fremgår av forarbeidene til bestemmelsen, Ot.prp.nr.35 for 1990-1991 at det dreier seg om arbeidsinnsats. Det fremgår også at aktivitetskravet er likt for deltaker i enmannsforetak og selskaper, jfr. proposisjonen side 253 og Karnov, kommentar til skatteloven §56 note 737. Den presumsjon som stilles opp for aktive eiere av enmannsforetak gjelder kun bevisbyrden. Den får ikke noen avgjørende betydning her, fordi den faktiske situasjonen er relativt klar. Når aktivitetskravet er likt, må man ved tolkningen av aktivitetskravet i §56 kunne anvende analogisk Forskrift til utfylling av vilkårene for fastsettelse av personinntekt etter skatteloven § kapittel 4, §6, selv om den direkte kun gjelder skatteloven §57 og §58. Ledende og styrende virksomhet må da holdes uten for aktivitetskravet i tillegg til ren forvaltning av eierinteresser. Det gjøres gjeldende at aktiviteten i firmaet er foretatt av andre. Det å sette arbeidet bort til andre er en ren eierbeføyelse som ikke diskvalifiserer. Den tidligere lederen av Save AS, Ørjan Didriksen, fikk gjennom selskapet Prokam, senere Gimsøy Holding, i oppdrag å få selskapet i gang. Didriksen hadde vide fullmakter og besørget leie av lokaler, innkjøp av utstyr for inkassovirksomheten og ansettelse av Annelie Hopstad. Svanholm hadde en forutgående samtale med Didriksen om lønnsnivået for den som skulle ansettes for å ta seg av den daglige driften. For øvrig foretok han seg ikke annet enn å undertegne kontrakten med Hopstad. Det var også Didriksen som informerte Hopstad om hva arbeidet besto i. Annelie Hopstad hadde stor bransjekunnskap og foresto den daglige driften uten innblanding fra Svanholms side. Hun hadde ikke særlig regnskapserfaring og fikk derfor bistand av Svanholms sekretær, Berit Sivertsen, i forbindelse med dette. Administrasjon i form av et system har det ikke vært behov for, og det har heller ikke vært utført. Hopstad og Sivertsen konfererte seg imellom, og det var unødvendig for Svanholm å administrere. Han fikk en liste fra Sivertsen hver uke som inneholdt saldo på bankkonti i flere av hans selskaper. En slik oppfølgning må anses som ren eierbeføyelse som under enhver omstendighet ikke skal anses som aktiv deltakelse i virksomheten. Det gjøres videre gjeldende at det ikke skal skje noen identifikasjon mellom Svanholm og den ansatte i firmaet. Det er heller ikke grunnlag for å foreta noen identifikasjon mellom ham og hans sekretær Berit Sivertsen eller den selvstendige oppdragstaker Ørjan Didriksen. Subsidiært gjøres det gjeldende at den utøvde aktivitet har vært kortvarig og av ren sporadisk karakter. Ut fra en ren fortolkning av ordlyden i skatteloven §56 må det ses bort fra aktivitet av slik begrenset omfang. I denne forbindelse er det også naturlig å se hen til de nye forskriftene om deling av 8. desember 1995. De gjelder ikke direkte, men bør tillegges vekt. Ifølge forskriftenes §2-5 skal arbeidsinnsats som ikke overstiger 300 timer i arbeidsåret ikke anses som aktivitet. Uansett ville det være svært urimelig om Svanholm skulle personinntektsbeskattes av virksomheten i Proforma. Han kunne ha organisert driften i et aksjeselskap og ville dermed ha unngått slik beskatning. Det gjøres endelig gjeldende at det forhold at han hadde krysset av i den alminnelige næringsoppgave for at det skulle fastsettes personinntekt ikke kan tillegges selvstendig vekt. Han var ikke kjent med disse skattereglene, og avkryssingen berodde på en misforståelse. Nils-Petter Svanholm har lagt ned slik påstand: "1. Ligningen av Nils-Petter Svanholm for inntektsåret 1994, fastholdt av Skien ligningsnevmnd i vedtak meddelt Nils-Petter Svanholm 21 11 95, oppheves. 2. Ved ny ligning for inntektsåret 1994 blir NilsPetter Svanholm ikke å personinntektsbeskatte for næringsinntekten på kr 597711,- i det personlige firmaet Proforma. 3. Nils-Petter Svanholm tilkjennes saksomkostninger for byretten og lagmannsretten." Staten v/Telemark fylkesskattekontor har anført at byrettens dom er riktig både i begrunnelse og resultat, og har ellers for lagmannsretten sammenfatningsvis gjort gjeldende: Nils-Petter Svanholm har utøvd slik aktivitet i Proforma at vilkårene i skatteloven §56 må anses oppfylt. Det skal etter forarbeidene legges vekt på all slags aktivitet, jfr. også Lignings-ABC, 1994 578, og det skal ikke legges forskjellig vekt på forskjellige typer arbeid. I selskaper gjelder §6 i Forskrift til utfylling av vilkårene for fastsettelse av personinntekt etter skatteloven kapittel 4. I enmannsforetak er det ikke slike begrensninger som angis i forskriften. Forskriften viser ikke til §56, og dette er helt klart en gjennomtenkt handling. Bestemmelsen må tolkes antitetisk. Dette har gode grunner for seg. I et selskap er det mange personer som har forskjellige oppdrag i motsetning til enmannsforetak, hvor én person har alle slags oppgaver. Heller ikke kan de nye forskrifter gis anvendelse. De er kommet etter ligningen for 1994, og de viser også kun til skatteloven §57 og §58. Det gjøres videre gjeldende at det stilles svært små krav til aktivitetens omfang. Det vises til Lignings-ABC for 1994 579 og Zimmer, lærebok i skatterett, 2. utgave side 379. Aktivitetskravet i skatteloven §56 er en videreføring av aktivitetskravet i folketrygdloven §6-4 nr. 2. Praksis vedrørende denne bestemmelse vil derfor være av betydning. Det vises til Utv. 1995 1223, Utv. 1994 1309, Utv. 1993 1556 og Utv. 1991 703 og side 53. På bakgrunn av den nevnte praksis er det klart at Svanholm må identifiseres med sine medarbeidere. Dette gjelder særlig den ansatte i Proforma, Hopstad, og Svanholms sekretær i Elcon Finans, Sivertsen. Formålet med arbeid som ble utført av Sivertsen var å følge med for å se hvordan virksomheten gikk. Svanholm satt bak og hadde kontrollen og klarerte overføringene fra kapitalkontoen til driftskontoen. Han sto klar til å gripe inn når det var nødvendig. Presumsjonen må tillegges vekt her. Det er kun en person som kan tjene og tape penger på virksomheten. Det vises til Ot.prp. nr. 35 for 1990-91 side 362 hvor begrunnelsen for presumsjonsregelen fremgår. Det gjøres endelig gjeldende at Svanholm har blitt lignet etter sin påstand. Avkryssingen på næringsoppgaven og oppfølgningen ved at personinntekten faktisk ble beregnet viser at reglene om personinntekt ikke var noe fremmed for Svanholm. Staten v/Telemark fylkesskattekontor har lagt ned slik påstand: "1. Skien og Porsgrunn byretts dom av 26.4.96 stadfestes. 2. Nils Petter Svanholm dømmes til å betale saksomkostninger til Staten v/Telemark Fylkesskattekontor for lagmannsrett." Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse. Det er et vilkår for fastsettelse av personinntekt etter skatteloven §56 at foretakseieren deltar aktivt i driften. Det fremgår av Ot.prp.nr.35 for 1990-91 side 361-362 at aktivitetskravet innebærer at vedkommende må ha utøvd en arbeidsinnsats i virksomheten i løpet av inntektsåret. Kravet om aktiv deltakelse er en videreføring av de regler som tidligere fulgte av folketrygdloven §6-4. Etter denne bestemmelses første ledd nr. 2 var det et tilsvarende krav om at skattyteren deltok personlig i driften. Arbeidet trenger ikke å være av særlig kvalifisert art, idet arbeid på ethvert nivå i bedriften som utgangspunkt er tilstrekkelig. Det skilles ikke mellom heltidsarbeid, deltidsarbeid og mer uregelmessig arbeidsinnsats. Det må imidlertid trekkes en grense mot ren forvaltning av eierinteresser. Dette anses ikke som aktiv deltakelse. Aktivitetskravet skal anses oppfylt selv om det dreier seg om relativt beskjeden arbeidsinnsats. For ansvarlige innehavere av enkeltmannsforetak er det en presumsjon for at skattyteren deltar aktivt i driften. Det vil si at Svanholm må godtgjøre at han ikke har utøvd den tilstrekkelige aktivitet. Lagmannsretten legger etter bevisførselen til grunn at Svanholm stiftet firmaet Proforma i 1994 for at det skulle ta seg av inndrivingen av den fordringsmasse han hadde kjøpt av Save AS. Det formelle i forbindelse med stiftelsen ble foretatt av Berit Sivertsen som var hans sekretær i Elcon Finans, hvor han var heltidsansatt i hele 1994. Han ga Ørjan Didriksen i oppdrag å få firmaet i gang, ved at han blant annet skaffet lokaler, forhandlet leiekontrakt, kjøpte utstyr og ansatte Annelie Hopstad som skulle forestå den daglige driften av firmaet. Didriksen fikk vide fullmakter i forbindelse med oppdraget, og han mottok godtgjørelse for arbeidet. Svanholm selv hadde hatt forhåndssamtale med Didriksen om lønnsninvået for den ansatte, og utover dette undertegnet han ansettelsesavtalen. Det legges også til grunn at det var Didriksen som instruerte Hopstad om hva arbeidet besto i. Didriksen hadde lang erfaring innen for inkassovirksomhet. Svanholms deltakelse i arbeidet med å få bedriften igangsatt er etter lagmannsrettens oppfatning ikke tilstrekkelig til at aktivitetskravet i skatteloven må anses oppfylt. Den daglige driften ble ivaretatt av Annelie Hopstad. Det legges til grunn at hun hadde lang erfaring med inkassosaker og foresto arbeidet med innfordringen uten innblanding fra Svanholms side. Hun disponerte driftskontoen og betalte firmaets utgifter. Når det ikke var penger nok på kontoen ringte hun Berit Sivertsen og meddelte at kontoen trengte overførsel. Hun forklarte for lagmannsretten at hun ikke hadde erfaring med regnskapsførsel og at hun derfor fikk opplæring av Berit Sivertsen, som også utførte en del av regnskapsførselen, regnskapsavslutning blant annet. Hver måned sendte hun regnskapsrapporter til Berit Sivertsen, som forklarte at hun kontrollerte at disse var riktig ført. Rapportene ble også levert til Svanholm. Berit Sivertsen hadde ansvaret for at det var penger på driftskontoen til Proforma. I den forbindelse ringte hun banken hver uke for å sjekke om det sto penger på kontoen. Hun overførte penger fra kapitalkonto lydende på Proforma til driftskontoen i Proforma. Hver uke leverte hun en liste til Svanholm med oversikt over saldo på kapitalkontoen. Dette utførte hun etter instruks fra Svanholm. Lagmannsretten finner at den aktivitet som ble utøvd fra Svanholms side i forbindelse med det ovennevnte er tilstrekkelig til at aktivitetskravet i skatteloven må anses oppfylt. Hopstad som foresto den daglige driften hadde ingen fullmakt til å disponere firmaets kapitalkonto, hvor alle inntekter ble satt inn. Firmaet var derfor avhengig av at Svanholm enten selv eller gjennom Berit Sivertsen tilførte driftskontoen den kapital som var nødvendig for å bestride utgiftene. Lagmannsretten finner det ikke avgjørende om det var Svanholm selv eller Sivertsen som foretok den faktiske overføring av beløpene. Sivertsen gjorde dette etter instruks fra Svanholm. Under alle omstendigheter må Svanholm her identifiseres med sin sekretær. Han har hatt den fulle styring med firmaets økonomi, både inntekter og utgifter. Han har dessuten hatt en fortløpende oppfølgning ved de månedlige regnskapsrapporter og gjennom den ukentlige oversikten over firmaets bankkonti. Derved hadde han god oversikt over den virksomhet som foregikk i firmaet og klarerte jevnlig overføringene fra kapitalkontoen til driftskontoen. Etter det som er kommet frem, må det også legges til grunn at han ved enkelte tilfeller selv foretok overførselen. Svanholm har subsidiært gjort gjeldende at den utøvde aktiviteten er så kortvarig og sporadisk at den ikke kvalifiserer for beregning av personinntekt. Han har vist til forskriftenes §6 første ledd, siste punktum, som etter hans oppfatning må gis analogisk anvendelse. Når lagmannsretten er kommet til at Svanholm hele tiden har hatt den fulle økonomiske styring over driften i Proforma, ligger det i dette at aktiviteten ikke er å anse som sporadisk og kortvarig. Under alle omstendigheter finner lagmannsretten at forskriftene ikke kan gis anvendelse på enmannsforetak og viser for så vidt til byrettens begrunnelse som tiltres, idet den er dekkende for lagmannsrettens syn. Etter dette skal inntektene i Proforma for 1994 tilordnes Nils-Petter Svanholm som personinntekt. Byrettens dom blir å stadfeste, idet lagmannsretten også er enig i byrettens saksomkostningsavgjørelse. Anken har vært forgjæves, og Nils-Petter Svanholm bør dømmes til å erstatte Staten v/Telemark fylkesskattekontor saksomkostninger for lagmannsretten i samsvar med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd, som det ikke kan ses å være grunn til å gjøre unntak fra. Advokat Bjørn Nærum har lagt frem en omkostningsoppgave på kr 23000,-, som i sin helhet refererer seg til salær. Oppgaven legges til grunn ved omkostningsfastsettelsen. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. Byrettens dom stadfestes. 2. Nils-Petter Svanholm dømmes til innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av lagmannsrettens dom å erstatte Staten v/Telemark fylkesskattekontor saksomkostninger for lagmannsretten med 23.000 - tjuetretusen - kroner. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
