Rediger Lagmannsretter: LB-1998-2318

Fritekst:

Saken gjelder spørsmål om rekkevidden av tvistemålsloven §22 om fast eiendoms verneting. Den 10 januar 1997 ble et hybelhus på Sætre i Hurum, tilhørende Dyno Industrier, totalskadet ved brann. Zürich Protector Forsikring ASA (nå Zürich Forsikring; i det følgende også kalt Zürich) har som Dynos assurandør betalt brannskadeserstatning etter brannen. Ved stevning til Oslo byrett av 23 desember 1997 anla Zürich søksmål mot Gjensidige Skadeforsikring (i det følgende også kalt Gjensidige) med krav om erstatning. Det er vist til at Gjensidige er ansvarsassurandør for firmaet BK Rørservice AS, som hevdes å ha forårsaket brannen ved uaktsom opptreden av en ansatt rørlegger i forbindelse med tining av vannrør. Gjensidige har tatt til motmæle mot kravet. Hovedforhandling i saken, som har saksnummer 98-178 A/83, er berammet til 22 september 1998.I prosesskrift av 19 juni 1998 reiste Gjensidige spørsmål om saken er anlagt ved feil verneting, under henvisning til at søksmålet gjelder erstatning for skade på fast eiendom. Ved stevning av 22 juni 1998 har Zürich trukket inn BK Rørservice AS som ny saksøkt. Byretten har registrert stevningen som et separat søksmål med saksnummer 98-5606 A/83. Byretten avsa 29 juni 1998 kjennelse i sakene med slik slutning: Sak 98-178 A/83 og sak 98-5606 A/83 avvises. Avvisningen er begrunnet med at sakene skulle ha vært anlagt ved den faste eiendoms verneting, som ifølge byretten er Lier, Røyken og Hurum herredsrett. Lagmannsretten bemerker at denne domstol er slått sammen med Drammen byrett, slik at Drammen byrett nå er den korrekte betegnelse.Zürich har i rett tid påkjært byrettens kjennelse til Borgarting lagmannsrett. Det nærmere saksforhold fremgår av byrettens kjennelse og av lagmannsrettens bemerkninger i det følgende. Den kjærende part, Zürich Forsikring, har i det vesentlige anført: Byretten har tatt feil når den er kommet til at sakene skal avvises. De foreliggende saker faller utenfor tillempningsområdet for tvistemålsloven §22, på samme måte som saken i [[Rt-1989-497]] gjorde det. Zürich har søkt å finne årsaken til at hybelhuset brant ned, og er kommet til at brannen skyldes et arbeidsoppdrag utført av en rørlegger. Rørleggeren tinte frosne vannrør ved hjelp av en tinetransformator i hybelhuset. Kort tid etter at rørleggeren hadde avsluttet sitt arbeid, brant hybelhuset ned. Det er anført at rørleggeren ikke fulgte gjeldende forskrift for rørtiningsarbeider med tiningstransformator, og at han derfor handlet uaktsomt. Hans arbeidsgivers ansvarsassurandør, Gjensidige, har bestridt at rørtiningsoppdraget ble utført på en uaktsom måte. Byretten har begrunnet avvisningen med at det sentrale i sakene er skaden som er tilføyd den faste eiendom, ikke arbeidsoppdraget som lå til grunn for skadeforvoldelsen. Dette bestrides. Det sentrale i sakene er om rørleggeren utførte sitt arbeidsoppdrag på uaktsom måte, slik at arbeidsgiveransvar kan gjøres gjeldende. Sakene skiller seg derfor fra saken i [[Rt-1987-863]], på samme måte som saken i [[Rt-1989-497]] gjorde. Det vises til at Høyesterett kom til at tvistemålsloven §22 ikke skulle anvendes i [[Rt-1989-497]]. Det sentrale i den nevnte saken var en angivelig manglende oppfyllelse av et arbeidsoppdrag. Siden det sentrale i de foreliggende saker er et angivelig uaktsomt utført rørtiningsoppdrag, faller også disse sakene utenfor anvendelsesområdet for tvistemålsloven §22. Zürich har nedlagt slik påstand: 1. Oslo byretts kjennelse oppheves. 2. Zurich Forsikring tilkjennes kr 3000,- i saksomkostninger i Borgarting lagmannsrett, med tillegg av 12% morarenter fra oppfyllelsesfristen i kjennelsen og til betaling skjer. Kjæremotpartene, Gjensidige Skadeforsikring og BK Rørservice AS, har i det vesentlige anført: Oslo byrett har i sin kjennelse lagt til grunn korrekt faktum og korrekt rettsanvendelse med hensyn til valg av verneting, og har korrekt avvist sakene. Byretten har vurdert kjennelsene inntatt i [[Rt-1987-863]] og [[Rt-1989-497]] og har riktig konkludert med at kjennelsen fra 1989 adskiller seg fra de foreliggende saker, hvor den faste eiendommen er påført skade. I 1989-saken hadde saksøkte misligholdt sin plikt som ansvarshavende etter bygningsloven på en slik måte at bygningen fremsto som mangelfull. Også reelle grunner taler for at sakene anlegges ved eiendommens verneting, blant annet at det muligens vil være aktuelt med åstedsbefaring. Kjæremotpartene har nedlagt slik påstand: 1. Oslo byretts kjennelse av 24. juni 1998 i sak nr. 98-00178 A/83 og i sak nr. 98-05606 A/83 stadfestes. 2. Gjensidige Skadeforsikring tilkjennes kr 3000,- i saksomkostninger i forbin delse med kjæremålet. Lagmannsretten bemerker innledningsvis at det synes å bero på en misforståelse når byretten har ansett søksmålet mot BK Rørservice AS som en separat sak, noe som er av betydning bl.a. for gebyrberegningen, såvel i byretten som i lagmannsretten. Som påpekt i brev av 10 juni 1998 fra byretten til Zürichs prosessfullmektig er det tale om utvidelse av det opprinnelige søksmål mot Gjensidige til å omfatte en ny saksøkt i henhold til bestemmelsene i tvistemålsloven §61, jf §68 flg. I stevningen mot BK Rørservice AS er det vist til det opprinnelige saksnummeret og til dette brevet. Lagmannsretten finner det riktig å behandle kjæremålet som om stevningen av 22 juni 1998 var blitt korrekt registrert av byretten; d.v.s. som én kjæremålssak som omfatter to motparter. I spørsmålet om avvisning av saken mot Gjensidige er lagmannsretten kommet til samme resultat som byretten, og kan slutte seg til byrettens begrunnelse. Lagmannsretten tilføyer at det følger av [[Rt-1987-863]] at saker om ansvar som beror på forsikringsavtale, kan omfattes av tvistemålsloven §22. Den omstendighet at den aktuelle del av forsikringsavtalen her gjelder ansvarsforsikring, mens den i den nevnte kjennelse gjaldt tingskadeforsikring, kan ikke ses å føre til et annet resultat. Heller ikke erstatningskravets karakter av regresskrav kan etter lagmannsrettens vurdering føre til et annet resultat i spørsmålet om tvungent verneting enn om den egentlige skadelidte - d.v.s. Dyno Industrier - hadde fremsatt kravet mot den angivelige skadevolders ansvarsassurandør. Etter dette må søksmålet avvises for så vidt gjelder Gjensidige. Dermed foreligger det intet grunnlag for å anlegge søksmål ved Oslo byrett mot BK Rørservice, som har alminnelig verneting ved Drammen byrett. Også denne del av saken må dermed avvises. Lagmannsretten går ikke inn på om det hadde vært grunnlag for å trekke BK Rørservice inn i saken i medhold av tvistemålsloven §68 eller §69 dersom det opprinnelige søksmålet mot Gjensidige var blitt fremmet. Byrettens kjennelse blir etter dette å stadfeste. Til tross for at byrettens kjennelse avslutter hovedsaken, har ikke byretten behandlet spørsmålet om saksomkostninger i den del av saken som gjelder Gjensidige. (Stevningen mot BK Rørservice AS er ikke forkynt, slik at denne saksøkte ikke er påført saksomkostninger for byretten, og heller ikke har nedlagt påstand om dette.) I brev til prosessfullmektigene av 26 juni 1998 ba retten dem vurdere et "felles prosesskrift uten særskilt saksomkostningsavgjørelse for Oslo byrett" under henvisning til at det alt vesentlige av det utførte arbeid vil kunne nyttiggjøres for en annen domstol. Noe slikt prosesskrift ble imidlertid ikke inngitt. Spørsmålet om saksomkostninger for byretten er heller ikke tatt opp i forbindelse med kjæremålssaken, slik at lagmannsretten ikke kan behandle det. Kjæremålet har vært forgjeves. Zürich bør i medhold av hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd erstatte Gjensidige saksomkostningene for lagmannsretten. Omkostningsbeløpet fastsettes i henhold til advokat Skottvågs oppgave til 3.000 kroner. BK Rørservice AS har ikke nedlagt påstand om saksomkostninger for lagmannsretten. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Byrettens kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Zürich Forsikring innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse 3.000 - tretusen - kroner til Gjensidige Skadeforsikring. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt