Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ved stevning datert 15 juni 1999 har Monica Hansen, Bjørn Sørlie og Tor Egil Olsen reist sak mot Søndre Hagen Tomteselskap AS og Jan Løvdal med krav om prisavslag i forbindelse med kjøp av fast eiendom. I saksforberedende møte for Oslo byrett 16 desember 1999, fremmet Jan Løvdals prosessfullmektig krav om at vedlegg 17 til stevningen - befaringsrapport fra tømrermester og takstmann Kenneth Johnsen datert 16 september 1998 - måtte tas ut av saken. I prosesskrift av 16 mars 2000 bes om at alle utenrettslige erklæringer tas ut av saken og det vises - foruten til nevnte befaringsrapport - også til «dok. 19 som også rammes av tvistemålsloven §197». Med dette var det siktet til en vedlagt fotoserie. Oslo byrett avsa 24 mars 2000 beslutning om ikke å ta ut den nevnte befaringsrapport, men fant grunn til å returnere de aktuelle fotografier. Byretten begrunnet avgjørelsen slik: Vedlegg 1 til dok.nr 19 blei framlagt i prosesskrift av 21. februar 2000, men er tidlegare lagt fram som vedlegg 2 til prosesskrift av 28. september 1999 (dok.nr 7). Dei 34 fotografia er i seg sjølv ikkje «erklæringar» og kan derfor leggast fram, men noen av kommentarane kan oppfattast som subjektive vurderingar. Da subjektive vurderingar fell inn under uttrykket «erklæringer» blir dok. nr 7/2 og dok. nr 19/1 derfor returnert til advokat Holtet. Når det gjeld vedlegg 17 til stemninga av 15. juni 1999 (dok. nr 1) er denne datert 16 september 1998. Som det går frem er dette en «befaringsrapport» av Kenneth Johansen etter hans to synfaringar av eigedommane 22. februar og 23. juni 1998. Som det står i brev av 8 juni 1998 til advokat Kjell Strand frå advokat Holtet, var advokat Strand gjort kjent med Johnsen sin befaringsrapport. Slik retten ser det blei følgeleg sjølve synfaringa med etterfølgjande rapport om kva feil Johnsen meinte eigedommane hadde, ikkje i hovudsak til med sikte på rettssaka mellom partane, men for å ha eit dokumentert grunnlag for forliksdrøftingar. Når det derimot gjeld den siste delen av rapporten - kostnandsoverslaget - oppfatter retten det slik at dette i hovudsak blei utarbeida i høve forliksklaga av 29. september 1998 til Oslo forliksråd. I utgangspunktet er derfor mogleg at fremlegginga av kostnadsoverslaget bryt med regelen i tvistemålslova §197. På den andre sida er det ikkje tvilsamt at Jan Løvdal 6 juni 1999 vedtok forkynninga av stemninga med bilag, og at advokat Schiong i tilsvaret av 6. september 1999 og prosesskriftet av 17 november 1999 ikkje satte fram innvendingar mot at også kostnadsoverslaget frå takstmann Johnsen var lagt fram i saka. Etter kva retten kan sjå blei så først gjort under det saksførebuande møtet 16. desember 1999. Det går av stemninga klart fram at saksøkarane har påropt seg rapporten som bevis. Når det ikkje straks det var høve til det blei protestert på at kostnadsoverslaget var framlagt i lag med stemninga, meiner retten at ein må sjå det slik at begge dei saksøkte ved passivitet har samtykka i at rapporten er lagt fram for retten. Det blir i så måte vist til [[Rt-1933-1114]] flg. Befaringsrapporten av taksmann Johnsen av 16 september 1998 blir derfor ikkje tatt ut av saksdokumenta. Jan Løvdal har i rett tid påkjært beslutningen til Borgarting lagmannsrett. Han har i hovedsak gjort gjeldende: Oslo byretts beslutning om ikke å ta ut vedlegg 17 til stevningen av 15 juni 1999 (befaringsrapport og kostnadsoverslag) påkjæres til lagmannsretten. Videre må vedlegg 2 til prosesskrift av 28 september 1999 også tas ut av saken, idet fotografier også rammes av forbudet i tvistemålsloven §197. Det vises til Jens E. A. Skoghøy: Tvistemål side 621 og Tore Schei: Tvistemålsloven II side 664. Det fremgår herav at også fotografier og filmopptak anses som «dokumentbevis» i lovens forstand. Det må anses åpenbart at ovenevnte dokumentasjon er fremlagt i anledning saken, eller har hatt som sitt hovedformål at den skulle kunne brukes som bevis under eller for å vurdere eller forberede den rettslige behandling av saken. Når dette er tilfelle skal retten ex officio ta ut dokumentene av saken. Byrettens henvisning til [[Rt-1933-1114]] er ikke relevant i denne forbindelse. Den kjærende part har lagt ned slik påstand: 1. Vedlegg 17 til stevning av 15 juni 1999 og vedlegg 2 til prosesskrift av 28 september 1999 tas ut av saken. 2. Monica Hansen, Bjørn Sørlie og Tor Egil Olsen dømmes til å betale sakens omkostninger for Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett. Monica Hansen, Bjørn Sørlie og Tor Egil Olsen har i kjæremålstilsvar av 25 april 2000 tatt til motmæle og har i hovedsak gjort gjeldende: Når det gjelder anmerkninger om at fotografiene må tas ut av saken, er disse allerede tatt ut av saken. Dette skyldes at fotografiene var ledsaget av tekst under hvert fotografi, men fotografiene kan senere fremlegges så fremt teksten er tatt ut. For øvrig vises til anførslene inntatt i kjæremotpartenes prosesskrift av 9 februar 2000 til Oslo byrett samt byrettens beslutning av 24 mars 2000. I nevnte prosesskrift fremholdes at den aktuelle rapport av tømrermester Kenneth Johansen ikke kan tas ut fordi den kjærende part har samtykket, jf tvistemålsloven §197 første ledd. Subsidiært anføres at erklæringen ikke er avgitt i anledning saken. Atter subsidiært anføres at rapporten ikke kan tas ut fordi den skal brukes som støttedokument for den senere vitneforklaring fra Johansen og rapporten inneholder nettopp en beskrivelse av hvilke feil og mangler som hefter ved eiendommen. Kjæremotpartene har lagt ned slik påstand: 1. Monica Hansen, Bjørn Sørlie og Tor Egil Olsen frifinnes. 2. Jan Løvdal dømmes til å betale sakens omkostninger for Oslo byrett og Borgarting lagmannsrett. Lagmannsretten er enig med byretten og kan i alle hovedsak slutte seg til den begrunnelse som byretten har gitt. Når det gjelder den aktuelle befaringsrapport med kostnadsoverslag fra tømrermester Johnsen, er det under enhver omstendighet tilstrekkelig å konstatere at unnlatelsen fra den kjærende parts side av å protestere må sidestilles med et samtykke. Utover byrettens henvisning til [[Rt-1933-1114]] vises også til Schei: Tvistemålsloven II side 668 og 669. De aktuelle fotografier - som så vidt skjønnes viser mangler ved eiendommen som påberopes - er av byretten allerede returnert til kjæremotpartene for at tekst som anses rammet av tvistemålsloven §197 kan tas bort. Det bemerkes at fotografier i seg selv ikke rammes av forbudet i tvistemålsloven §197. Selv om fotografier er dokumentbevis er det et vilkår etter §197 at dokumentbeviset har karakter av en «forklaring» eller «erklæring», noe fotografier normalt ikke vil ha. Noe annet fremgår heller ikke av den juridiske teori som den kjærende part viser til. Byrettens beslutning blir etter dette å stadfeste. Kjæremålet har vært forgjeves. Overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd bør Jan Løvdal dekke motpartenes omkostninger i anledning kjæremålet til lagmannsretten. I kjæremålstilsvaret kreves kr 3 000 i salær. Lagmannsretten finner at omkostninger utover kr 1 500 for det korte kjæremålstilsvaret er unødvendig for å få saken betryggende utført, jf tvistemålsloven §176 første ledd. Omkostninger fastsettes med dette beløpet. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Byrettens beslutning stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan Løvdal til Monica Hansen, Bjørn Sørlie og Tor Egil Olsen i felleskap 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
