Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder begjæring om oppreisning for oversittelse av ankefrist, jf. domstolloven §153. Asker og Bærum Herredsrett avsa 20. februar 2001 dom med slik slutning: 1. Staten v/Akershus fylkesskattekontor frifinnes. 2. Compass Holding Norge AS dømmes til å betale Staten ved Akershus fylkesskattekontor saksomkostninger stor kr 72.300,- kronersyttitotusentrehundre 00/100- med lovens rente fra forfall til betaling skjer. Dommen ble forkynt for den tapende parts prosessfullmektig 23. februar 2001. Anke ble inngitt 11. april, poststemplet 17. april 2001. Compass Holding Norge begjærte samtidig oppreisning for oversittelse av ankefristen i medhold av domstolloven §153. Asker og Bærum herredsrett avsa 3. mai 2001 kjennelse med slik slutning: Oppreisningsbegjæringen tas ikke til følge. Compass Holding Norge har rettidig påkjært kjennelsen til Borgarting lagmannsrett, og for lagmannsretten nedlagt slik påstand: Compass Holding Norge AS begjæring om oppreisning tas til følge. Staten v/Akershus Fylkesskattekontor har tatt til motmæle og for lagmannsretten nedlagt slik påstand: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Staten v/Akershus fylkesskattekontor tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr 1.800,-. Compass Holding Norge AS har i hovedsak anført: Det foreligger særlige omstendigheter som tilsier at det gis oppreisning for fristoversittelsen, jf. domstolloven §153. Hvorvidt slike omstendigheter foreligger, beror på en bred skjønnsmessig vurdering, og det vises særlig til Justisdepartementets uttalelser inntatt i Ot.prp.nr.1 for 1910 s. 68. Av denne uttalelsen fremgår at det må foretas en vurdering hvor man tar hensyn til på den ene side motpartens behov for å få klarhet i om saken er avsluttet, og på den annen side hvor tungt en avvisning av anken vil ramme den ankende part. I tillegg skal det tas hensyn til graden av kritikk som kan rettes mot den ankende part eller dennes prosessfullmektig. Hva angår interesseavveiningen, står oppgjørshensynet mindre sterkt når motparten er stat eller kommune, eller når det dreier seg om en privat part. I dette tilfellet ligger skattemyndighetenes primære interesse i å få en korrekt avgjørelse, ikke vinne saken på et formelt grunnlag. Staten har også i denne saken pekt på at det dreier seg om «en komplisert sak, med rettsspørsmål som kunne fortjene behandling i en høyere instans». I interesseavveiningen er det også viktig at både staten og dennes prosessfullmektig gjennom presseoppslag i Finansavisen 8. mars 2001 var kjent med at Compass Holding ville anke avgjørelsen, og at de var kjent med dette innen den nye ankefristen. Saken gjelder et meget betydelig beløp, og det vil være svært uheldig for selskapet hvis ikke oppreisning gis. Statens merknader til begjæringen tyder på at man har forståelse for denne. Det bør videre tillegges vekt i vurderingen av det kritikkverdige, at det er prosessfullmektigen, ikke parten selv som har begått feilen, og feilen må anses som relativt unnskyldelig. Riktignok er rettsmiddelfristene helt sentrale i prosessmaterien, men samtidig er det relativt påregnelig at frister likevel oversittes i en overgangsfase etter en slik lovendring. For øvrig vises til [[Rt-1999-2091]] og til mindretallets votum i avgjørelsen inntatt i [[Rt-2000-505]]. Videre vises til at fristoversittelsen er relativt kortvarig, og at anke ble innsendt innenfor den tidligere ankefrist. Verken i herredsrettens avgjørelse eller i oversendelsen av denne er sagt noe om ankefristene, til tross for at dette i dag er vanlig. Endelig vises til at saken gjelder et skattespørsmål av prinsipiell karakter, der behovet for rettslig avklaring er betydelig, noe staten synes enig i. Staten v/Akershus Fylkesskattekontor har i hovedsak anført: Det dreier seg om en meget sentral frist, og det er ikke riktig å betegne feilen som relativt unnskyldelig. Heller ikke kan det tillegges særlig vekt at skattyters advokat overfor Finansavisen opplyste at saken ville bli påanket. Slike utsagn følges ikke alltid opp, og uansett har utsagnet liten verdi for den annen part når ankefristen er ute og det konstateres at anke ikke er innkommet. På den annen side er kjæremotparten enig med den kjærende part i at saken gjelder svært store beløp og et tema som kan fortjene behandling i en høyere rettsinstans. Kjæremotparten vil, som for herredsretten, henvise avgjørelsen til rettens skjønn. Imidlertid kan det ikke konstateres at herredsrettens avgjørelse er gal. Lagmannsretten skal bemerke: Det følger av domstolloven §153 at oppreisning kan gis, dersom det gjøres sannsynlig at forsømmelsen ikke kan legges parten eller hans lovlige stedfortreder til last, eller hvis særlige omstendigheter ellers taler for oppreisning og forsømmelsen ikke er forsettlig. Lagmannsretten er enig med herredsretten, når retten finner at fristforsømmelsen kan legges prosessfullmektigen til last, samtidig som fristoversittelsen ikke er skjedd forsettlig. Det dreier seg om en helt sentral rettsmiddelfrist, og en lovendring som trådte i kraft for snart et år siden. Det må tillegges prosessfullmektigen som grovt uaktsomt å ikke gjøre seg kjent med en lovendring av denne karakter, og på det tidspunkt feilen ble begått var det gått mer enn et halvt år siden lovendringen skjedde. Det er lagmannsrettens oppfatning at saken står annerledes enn den avgjørelse som den kjærende part har påberopt seg, inntatt i [[Rt-1999-2091]]. Når det gjelder spørsmålet om hvorvidt oppreisning bør gis, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Lagmannsrettens flertall, lagmann Rønneberg og lagdommer Hermansen, finner at herredsrettens kjennelse må bli å stadfeste, og vil bemerke følgende: Selv om tvistegjenstanden refererer seg til et høyt beløp og saken reiser kompliserte skatterettslige spørsmål, finner lagmannsretten at dette i nærværende tilfelle ikke utgjør slike særlige omstendigheter at oppreisning bør gis. Det vises til foranstående betraktninger. Dersom fristoversittelsen var skjedd på et tidligere tidspunkt, nærmere bestemt i de dager hvor lovendringen trådte i kraft, eventuelt rett etter, ville saken etter omstendighetene kunne stilt seg annerledes. Lagmannsretten finner imidlertid ikke grunn til å gå nærmere inn på dette, men finner at herredsrettens avgjørelse må stadfestes. Lagmannsrettens mindretall, lagdommer Moen, finner likevel at det i saken foreligger slike særlige omstendigheter at oppreisning bør gis. Mindretallet viser til at tvistegjenstanden er svært høy, over 70 millioner kroner, at motparten er Staten og at begge parter mener at saken reiser kompliserte skatterettslige spørsmål som fortjener behandling i en høyere rettsinstans. I samsvar med det standpunkt flertallet er kommet til, blir herredsrettens kjennelse å stadfeste. Compass Holding Norge har forgjeves anvendt kjæremål. Selskapet tilpliktes å erstatte motparten påløpte saksomkostninger, idet lagmannsretten ikke kan se at det foreligger særlige omstendigheter som tilsier fritak for erstatningsplikten, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Omkostningene settes i samsvar med påstanden til 1.800 kroner. Kjennelsen er avsagt under slik dissens som fremgår foran. Slutning: 1. Herredsrettens kjennelse stadfestes. 2. Compass Holding Norge AS tilpliktes å betale saksomkostninger til staten v/Akershus fylkesskattekontor med 1.800 - ettusenåttehundre - kroner. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
