Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Det ble avsagt slik kjennelse: Ved stevninger av 15.2, 21.2, 1. mars og 16. mars 89 anla de kjærende parter sak mot Oslo Bolig og Sparelag og Gruner gt. 4 Borettslag for Oslo husleierett med krav om betaling av beløp nærmere spesifisert i stevningene. Ved Kongelig res. av 25. november 1988 ble den særskilte husleierett for Oslo kommune opphevet og samtlige anlagte saker overført til Oslo byrett. Obos og Borettslaget påstod saken avvist, idet den med urette var anlagt for husleieretten. Sakene ble forenet til felles forhandling og avgjørelse ved byretten som den 14. august 1989 avsa kjennelse med slik slutning: "Sak 93/89, 108/89, 127/89, 128/89 og 163/89 avvises fra Oslo byrett." Lise Hannevik, Hanne Engeberg, Per Ulf Marvold, Tom Annar Kjernsvik og John Fridlund har ved sin prosessfullmektig, advokat Harald Svenneby med likelydende kjæremålserklæring i rett tid påkjært kjennelsen og har nedlagt slik påstand: "1. Oslo byretts sak nr. 93/89, 108/89, 127/89, 128/89 og 163/89 fremmes for Oslo byrett. 2. Oslo Bolig og Sparelag og Grunersgt. 4 borettslag tilpliktes å betale saksøkerne saksomkostninger med kr. 2.500,- og gebyrer." Oslo Bolig og Sparelag har ved sin prosessfullmektig advokat Hans Stenberg-Nilsen tatt til gjenmæle og har nedlagt slik påstand: "Kjæremålet forkastes. De kjærende parter tilpliktes å betale saksomkostninger til kjæremålsmotpartene med kr. 1.500,-." Grunersgt. 4 Borettslag har meddelt ikke å ha noen bemerkninger i sakene. Sakenes nærmere sammenheng fremgår av byrettens kjennelse og det lagmannsretten anfører nedenfor. Også for lagmannsretten er sakene forenet til felles behandling og avgjørelse. De kjærende parter har ved sin prosessfullmektig i det vesentlige anført: Byretten har tatt feil når den har funnet at sakene ikke skulle ha vært anlagt ved Oslo husleierett. Det erstatningskrav som gjøres gjeldende springer ut av avtale om overdragelse av leieforhold. I slike saker hadde den nå opphevede Oslo husleierett kompetanse. Det er særlig vist til [[Rt-1987-846]]. Kjæremålsmotparten Oslo Bolig og Sparelag har ved sin prosessfullmektig i det vesentligste henholdt seg til det for byretten anførte, hvorfor det vises til byrettens kjennelse. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn byretten og skal bemerke: Selv om det skulle være så at Oslo husleierett ikke var kompetent domstol er denne feil reparert ved at saken nå er overført til Oslo byrett som utvilsomt er kompetent etter at Oslo husleierett er opphevet. Den prosessforutsetning at domstolen skal være kompetent, er således brakt i orden før avvisningsspørsmålet ble tatt opp og følgelig før kjennelse var avsagt. Det kan da ikke antas at den opprinnelige mangel ved saksanlegget, skal tillegges betydning og hindre sakens fremme, jfr. Bratholm/Hov side 245. I saker for husleieretten finner forliksmegling ikke sted. Skulle imidlertid saken fra først av vært anlagt ved Oslo byrett, er det en feil at den ikke er forliksbehandlet. For så vidt vil det være avgjørende for avvisningsspørsmålet om saken opprinnelig med rette var anlagt for husleieretten. Lagmannsretten har funnet det tvilsomt om husleieretten var kompetent domstol. Tvisten har tilknytning til leieforhold etter husleieloven. Det fremgår av rettspraksis at husleieretten er - eller rettere var - kompetent domstol for enkelte erstatningskrav tilknyttet leieforhold, jfr. eksempler i [[Rt-1987-848]]. All den stund det kan reises tvil om saken rettelig hørte inn under husleieretten, antar lagmannsretten at saken kan fremmes uten megling i forliksrådet, jfr. tvistemålsloven §275 annet ledd. Det finnes unødvendig å ta standpunkt til om tvistemålsloven §275 annet ledd gir anvisning på en fakultativ adgang til å fremme en sak uten megling. Under enhver omstendighet bør saken fremmes uten megling dersom loven åpner adgang til det. Saken hører nå under byretten. En avvisning kan ikke sees å trekke rettsfølger etter seg for så vidt angår det materielle krav, jfr. tvistemålsloven §66, jfr. Alten side 262. Lagmannsretten finner etter dette at de anlagte saker skal fremmes for Oslo byrett. Etter resultatet finnes kjæremålsmotpartene å måtte betale sakens omkostninger for lagmannsretten, jfr. tvistemålsloven §172 første ledd, jfr. §180 annet ledd. Omkostningene fastsettes i overenssemmelse med oppgave til kr. 5.000,-. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : Oslo husleieretts sak nr. 93/89, 108/89, 127/89, 128/89 og 163/89 fremmes for Oslo byrett. I saksomkostninger for lagmannsretten tilpliktes Oslo Bolig og Sparelag og Grunergt. 4 Borettslag in solidum å betale til de kjærende parter i felleskap 5.000,- - femtusen - kroner innen 2 -to- uker fra forkynnelse av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
