Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om uteblivelsesdom. AS Pecus Finans gikk til søksmål mot Jan-Fredrik Andersen ved stevning av 23. mars 1990. Ved herredsrettens ekspedisjon av 29. mars 1990 ble stevningen sendt til saksøktes prosessfullmektig, advokat Thoralf Undhjem, til forkynnelse i medhold av domstolsloven §179. Det ble samtidig gitt pålegg om tilsvar med frist til 21. dag etter forkynnelsen. Kopi av pålegg om tilsvar innkom til saksøkerens prosessfullmektig den 30. mars 1990. Den 2. mai 1990 meddelte advokat Undhjem herredsretten at han ikke før nevnte dato hadde fått kunnskap om stevningen. Dette skyldtes at han var bortreist i perioden 9. mars til 27. april 1990. Ved prosesskrift av 4. mai 1990 begjærte AS Pecus Finans uteblivelsesdom under henvisning til at tilsvarsfristen var oversittet. Nedre Romerike herredsrett avsa kjennelse den 5. juni 1990 med slik slutning: "Begjæringen om uteblivelsesdom avslås." Om det nærmere saksforhold vises det til kjennelsen og lagmannsrettens bemerkninger nedenfor. AS Pecus Finans har i rett tid påkjært kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett. Det er lagt ned slik påstand: "1. Nedre Romerike herredsretts kjennelse av 5. juni 1990 i sak A. 69/90 oppheves. 2. Saken hjemvises til Nedre Romerike herredsrett for avsielse av uteblivelsesdom. 3. Jan-Fredrik Andersen dømmes til å betale sakens omkostninger i kjæremålsinstansen." Jan-Fredrik Andersen har tatt til gjenmæle og for lagmannsretten lagt ned slik påstand: "1. Saksøkerens påstand om opphevelse av Nedre Romerike herredsretts kjennelse av 5. juni 1990 i sak A. 69/1990 oppheves tas ikke tilfølge. 2. Den kjærende part pålegges å betale saksomkostninger i kjæremålsinstansen til Jan-Fredrik Andersen." Den kjærende part, AS Pecus Finans, har i det vesentlige gjort gjeldende: Det må legges til grunn at stevningen og pålegget om tilsvar kom frem til advokat Undhjem den 30. mars 1990. Tilsvarsfristen utløp da 20. april 1990. Det var ikke grunnlag for forlengelse av tilsvarsfristen. Stevningen må anses forkynt på det tidspunkt da Andersens prosessfullmektig normalt burde ha gjort seg kjent med stevningen, d.v.s. den dato stevningen kom inn til prosess fullmektigens kontor. Reisefravær er ikke tilstrekkelig til å forskyve forkynnelsestidspunktet. Fraværet har dessuten foregått utenom normal ferietid. Dette må anses å være særlige grunner som medfører at forlengelse av tilsvarsfristen ikke skal gis. Retten har lagt til grunn at advokat Undhjem har hatt reisefravær på grunn av sykdom. Sykdomsgrunnen er ikke dokumentert. Det er vist til [[Rt-1989-215]]. Kjæremålsmotparten, Jan-Fredrik Andersen, har i det vesentlige gjort gjeldende: Advokat Undhjems sykefravær skyldes lengre tids sykdom. Det er redegjort nærmere for hva dette består i. Sykdomsforholdene medførte at advokaten reiste bort på rekreasjon. Han var først tilbake på kontoret den 2. mai 1990. At fraværet har foregått utenom normal ferietid, er ikke relevant. Fraværstidspunktet ble bestemt ut fra det som var nødvendig av hensyn til rekreasjonen. Det er videre vist til påtegningen av 2. mai 1990 på pålegget om tilsvar til herredsretten. Lagmannsretten er kommet til et annet resultat enn herredsretten og skal bemerke: Det fremgår av herredsrettens pålegg om tilsvar av 29. mars 1990 at dersom tilsvar ikke blir gitt innen fristen, kan det bli avsagt dom på grunnlag av saksøkerens fremstilling av saken. Den kjærende part har krevet uteblivelsesdom, jfr. tvistemålsloven §315. De formelle vilkår for å kreve uteblivelsesdom foreligger da dersom stevningen anses forkynt på et slikt tidspunkt at tilsvarsfristen ble oversittet. Det avgjørende blir således når forkynnelse kan ansees å ha funnet sted. Saken dreier seg derfor ikke om noen "forlengelse" av tilsvarsfristen slik den kjærende part uttrykker det. Det er på det rene at advokat Undhjem var saksøktes prosessfullmektig på dette tidspunkt, og således berettiget til å motta såkalt underhåndsforkynnelse etter domstolsloven §179. Advokat Undhjem har i sitt tilsvar til lagmannsretten av 4. juli 1990 opplyst at han nå har lagt ned sin advokatvirksomhet. Tilsvaret er imidlertid skrevet på advokatens brevark, og advokat Undhjem er oppført som prosessfullmektig for Andersen. Lagmannsretten legger til grunn at dette i hvertfall gjelder i forbindelse med behandlingen av nærværende kjæremål, jfr. tvistemålsloven §47 annet ledd. Lagmannsretten legger som herredsretten til grunn at advokat Undhjem var bortreist i tidsrommet fra og med 9. mars til og med 27. april 1990. Den kjærende part har i prosesskrift av 28. mai 1990 påpekt at det ikke er fremlagt legeerklæring for prosessfullmektigens fravær. Slik problemstillingen foreligger i saken, anser lagmannsretten det ikke for nødvendig å gå nærmere inn på dette forhold. Advokat Undhjem har i sin påtegning på pålegget om tilsvar erklært at stevningen anses forkynt for ham den 2. mai 1990. I et p.s. har han uttalt: "Årsaken til at stevningen først ble mottatt den 2. mai, er at jeg var bortreist i tiden 9. mars til 27/4 grunnet sykdom." Lagmannsretten antar at det her foreligger en unøyaktighet i advokatens språkbruk. Av ordlyden kan det se ut som om advokat Undhjem mener at stevningen først ble mottatt den 2. mai. Det synes imidlertid ikke å være bestridt at stevningen som forut settes å være sendt i vanlig brev, vitterlig kom frem til advokatens kontor lenge før denne dato, antagelig den 30. eller 31. mars 1990. Man antar derfor at advokat Undhjem med sin påtegning mener å gi uttrykk for at stevningen ikke kom til hans kunnskap før den 2. mai 1990, og at den derfor ikke kan anses forkynt etter bestemmelsen i domstolsloven §179 før på denne dato. Tilsvaret ble så avgitt ved prosesskrift av 16. mai 1990. Underhåndsforkynnelse er en særlig form for forkynnelse som ble opprettholdt etter at de nye regler om postforkynnelse ble innført, jfr. domstolsloven §163a. Den gamle ordningen bygger på et tillitsforhold mellom offentlige myndigheter og advokater, konferer Høyesteretts kjennelse av 21. juni 1990 (lnr. 309K/1990). Regelmessig godtas som utgangspunkt for fristberegningen den dato da advokaten har gitt sin skriftlige vedtakelse av forkynnelsen. Hensynet til den annen part og fremdriften i saken tilsier imidlertid at det på bakgrunn av nevnte tillitsforhold, må kreves en viss aktivitet fra advokatens side med sikte på å gjøre seg kjent med dokumentet. Tilsvarende bestemmelser gjelder på tilstøtende rettsområder, således ved fastsettelse av betalingsfristen etter et rekommandert påkrav, jfr. husleieloven §7. Fristen løper her ikke fra det tidspunkt meddelelsen er lagt i postkassen, men fra det tidspunkt vedkommende har hatt rimelig tid til å hente brevet. Lagmannsretten legger til grunn at advokat Undhjem ikke har truffet noen foranstaltninger for å besvare den tilsendte stevning med pålegg om tilsvar. Det legges videre til grunn at brevet kom til hans kontor 30. eller 31. mars 1990. Herredsretten har bygget på at advokat Undhjem hadde lovlig forfall på grunn av sykdom, og at han derfor ikke kan bebreides for ".. at stevningen ikke ble forkynt for ham før 2. mai 1990." Etter lagmannsrettens oppfatning stiller herredsretten her for små krav til en prosessfullmektigs medvirkning. Det er ikke opplyst at advokat Undhjem ble rammet av en akutt sykdom umiddelbart før reisefraværet. Sykdommen hadde utviklet seg over noen tid. Fraværet er for øvrig betegnet som et rekreasjonsopphold. Etter lagmannsrettens oppfatning burde det ha vært enkelt for prosessfullmektigen å ordne seg med en medhjelper som kunne åpne posten, eller rett og slett videresende posten til rekreasjonsstedet. I andre forbindelser anses for øvrig et forfall ikke for gyldig, dersom utførelsen av saken i tide kunne ha vært overdratt til en annen, jfr. tvistemålsloven §89 annet ledd. Etter den beskrivelse av situasjonen som advokat Undhjem selv har gitt i sitt tilsvar, burde han truffet foranstaltninger til slik overføring. Lagmannsretten er således enig med den kjærende part i at advokatens opptreden ikke tilfredsstiller den aktivitetsplikt som er krevet i Høyesteretts kjennelse inntatt i [[Rt-1989-215]]. Kjæremålet har etter dette ført frem, og kjæremotparten bør etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd pålegges å erstatte motparten sakens omkostninger. Disse fastsetter til kr 1.500,-, inkludert gebyr, jfr. tvistemålsloven §176. Det er i kjæremålet ikke krevet omkostninger for herredsretten, og avgjørelsen utstår til uteblivelsesdommen. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Herredsrettens beslutning oppheves og saken hjemvises til avsigelse av uteblivelsesdom. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Jan-Fredrik Andersen til AS Pecus Finans 1.500 - ettusenfemhundre - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. Ola Melheim Nils Moe Sverre Bjørnsen [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
