Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder kjæremål over namsrettens opphevelse av utleggsforretning. Namsmannen i Eidsvoll og Hurdal avholdt 21. april 1999 utleggsforretning mot C etter begjæring fra A.h Tvangsgrunnlaget var gjeldsbrev av 19. desember 1999 fra C til A pålydende kr 17.700,-. Det ble tatt utlegg i ideel halvdel av den faste eiendom gnr. 96, bnr. 386 i Eidsvoll for tilsammen kr 22.390,56, inkludert renter og omkostninger. Cs ektefelle, B, har grunnbokshjemmelen til nevnte eiendom, som tjener som ektefellenes felles bolig. Utleggsforretningen ble påklaget av advokat Bente Westgård på vegne av B og C. I klagen ble det gjort gjeldende at B var eiendommens eneeier, og at utlegg derfor ikke kunne tas i eiendommen for ektefellens gjeld. Advokat Ole Edw. Hagen innga tilvar på vegne av A. Han gjorde gjeldende at B Sivertsen ikke hadde dokumentert at hun var eneeier, og at tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 tredje ledd derfor måttte komme til anvendelse. Eidsvoll namsrett behandlet klagen 18. august 1999, og avsa kjennelse med slik slutning: 1. Klagen over utleggsforretning nr T99-00075 RH, tas til følge. Utleggsforretningen oppheves og anmerkningen slettes fra grunnboken på gnr - -, bnr - - - i Eidsvoll kommune 2. B og C tilkjennes saksomkostninger med kr 2.530 - totusenfemhundreogtretti. Namsrettens kjennelse er i rett tid påkjært av A. B og C har tatt til motmæle. A har i hovedsak gjort gjeldende: Eiendommen er ikke i sin helhet anskaffet og eiet av B. C har i alle år hatt inntekter, og deltar i betjening av lån og familiens forsørgelse. Det har derfor formodningen imot seg at B alene har anskaffet felleseiets verdier. Ektefellene har hatt felles økonomi, og begges bidrag har vært nødvendig for anskaffelse av boligen og den tidligere leilighet som partene hadde. C har utført vesentlig egeninnsats i forbindelse med oppføring av boligen. Det anføres videre at lånet det er tatt utlegg for, er benyttet til byggeprosjektet og felles forbruk. Lånebeløpet var opprinnelig kr 28.000,-, men ble redusert ved motregning før gjeldsbrevet ble utstedt. A anfører at C må anses å være eier av en ideell halvpart av eiendommen. Subsidiært anføres det at B ikke har sannsynliggjort annet eierforhold, slik at presumsjonsregelen i tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 tredje ledd kommer til anvendelse. A har ledlagt slik påstand: 1. Eidsvoll namsretts kjennelse av 18. august 1999 i sak 99-326 D oppheves. Utleggsforretning avholdt av namsmannen i Eidsvoll og Hurdal, sak T-99-00075 HR opprettholdes. 2. A tilkjennes saksomkostninger såvel for namsretten som for lagmannsretten. B og C har i hovedsak anført: B er eneeier. Hun betjener boliglånene alene, og forsørger for øvrig familien alene. Eiendommen er finansiert ved salg av hennes leilighet, og ved låneopptak i hennes navn. C har hatt begrensede inntekter, og det vesentligste av familiens inntekter er kommet fra henne. Det er vist til at B solgte sin leilighet i - - -toppen II borettslag i 1997 for kr 485.000,-. Etter innfrielse av gjenværende boliggjeld, kr 75.548,- og dekning av omkostninger, fremkom en netto på kr 385.851,- som hovedsaklig er gått til investering i den nye boligen. Kr. 230.352 av beløpet er gått direkte til tomtekjøpet, mens det resterende er gått til byggearbeider og forbruk. Det anføres at borettslagsleiligheten var eid av B alene, og at hun tok opp lån til kjøp av denne alene. Når det i lånesøknaden til Husbanken i er opplyst at C hadde en årsinntekt på kr 100.000,-, er dette en forventing som ikke er blitt oppfylt. B og C har nedlagt slik påstand: 1. Eidsvoll namsretts kjennelse av 18. august 1999 i sak 99-325 D stadfestes. 2. B og C tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten med kr.5.500 pluss gebyr for behandling av saken for lagmannsretten. Lagmannsretten skal bemerke: Etter tvangsfullbyrdelsesloven §7-1 kan det med visse begrensninger tas utlegg i «ethvert formuesgode som tilhører saksøkte». Det er kun vedkommende skyldners egne eiendeler som kan benyttes til tvangsdekning. Loven inneholder enkelte premsumsjonsregler for situasjoner der eierforholdet ofte ikke fremtrer som klart. Lovens §7-13 tredje ledd lyder: «Dersom saksøkte er gift eller lever i et ekteskapslignenede forhold, kan utlegg tas i en ideell halvdel av bolig ervervet under samlivet, hvis ikke annet eierforhold blir sannsynliggjort. At bare den ene part er registrert eller meldt som eier, er ikke i seg selv tilstrekkelig til å sannsynliggjøre partens enerett.» Etter lagmannsrettens syn skal bestemmelsen forstås slik at namsmannen ved behandling av begjæring om utlegg kan legge til grunn at ektefellene eller samboerne eier boligen med en halvdel hver. Dette vil imidlertid bare gjelde så lenge eierforholdet ikke er nærmere belyst. Dersom det er frembrakt nærmere opplysninger om eierforholdet, kan namsmyndighetene ikke uten videre bygge på at boliger som er anskaffet under samlivet, vanligvis blir eid av ektefellene eller samboerne med en ideell halvpart hver, men må ta stilling til eierspørsmålet på grunnlag av det faktum som blir opplyst. Når et utlegg blir påklaget, må retten ta stilling til spørsmålet ut fra hva som finnes mest sannsynlig etter de foreliggende opplysninger om eierforholdet. Prinsippet om fri bevisbedømmelse vil gjelde fullt ut. Lagmannsretten viser til Høyesteretts kjennelse inntatt i [[Rt-1999-901]] flg. Tvangsfullbyrdelsesloven §7-13 tredje ledd er, som det fremgår, en bevisregel under utlegg. Regelen bygger på en presumsjon for at det underliggende eierforhold til felles bolig er et sameie, til tross for at boligen kun er registrert på den ene ektefelle eller samboer. I Ot.prp.nr.65 (1990-1991) heter det bl.a på side 152: «Etter den rettsutvikling som er skjedd gjennom domstolenes praksis, vil boligen i de fleste tilfeller tilhøre begge ektefeller, jf. nærmere Ekteskapslovutvalgets utredning NOU 1987:30, bl.a s. 70-71» Nåværende ekteskapslov §31 annet og tredje ledd er utformet med bakgrunn i den ovennevte rettsutvikling. Selv om bestemmelsen fortrinnsvis skal sikre den ektefelle som ikke er registrert som eier, fremgår det av forarbeidene at også hensynet til vedkommende ektefelles kreditorer har vært av betydning for bestemmelsens innhold. Det må derfor også materielt være adgang til å legge et annet eierforhold til grunn enn det som er registrert, når spørsmålet om utlegg skal vurderes. Det er på det rene at bare den ene ektefelle, B, er hjemmelshaver til boligeiendommen som det er tatt utlegg i, og det er hun alene som er oppført som låntaker for boliglånene i Husbanken og Sparebanken NOR. Boligen ble oppført i 1997/1998 på tomt som var kjøpt i Bs navn. Det er oppgitt en anleggskostnad på kr 1.224.224,- inkludert tomtekostnaden. Investeringen er i sin helhet finansiert ved nye låneopptak i Husbanken og Sparebanken NOR, ved egeninnsats beregnet til kr 140.000,-, og ved netto salgsproveny fra borettslagsleiligheten i Skårertoppen II borettslag. Partene giftet seg i 1990, og leiligheten ble kjøpt i 1991 for kr 185.000,-. Denne ble, som tidligere nevnt, solgt etter ca 6 år for kr 485.000,-, altså med en fortjeneste på ca kr 300.000,-. B var andelshaver i borettslaget. Ektefellene hevder at leiligheten tilhørte B alene, og at hun alene var ansvarlig for lån som ble tatt opp i Sparebanken NOR til kjøpet av leiligheten. Det er ikke fremlagt dokumentasjon for låneopptaket til leiligheten. Lagmannsretten er ikke kjent med om kjøpet i sin helhet ble lånefinansiert, eller om ektefellene hadde egenkapital som ble lagt inn i leiligheten, og hvor disse midler eventuelt skrev seg fra. Lagmannsretten må etter dette legge til grunn den alminnelige presumsjon for at felles bolig anskaffet under samlivet anses ervervet av ektefellene i fellesskap, og har vært sameie mellom dem. Etter presumsjonsregelen i sameieloven §2 første ledd regnes partene å ha eid hver sin ideelle halvpart. Egenkapitalen som ble tilført boligeiendommen, skriver seg i sin helthet fra gevinsten fra salget av leiligheten. Denne gevinsten må også regnes for å være innbrakt i fellesboet av partene med like deler. Hertil kommer egeninnsatsen ved oppføring av boligen. Det er intet som tyder på at Cs innsats var mindre enn ektefellens. Rådighetsdelene må bestemmes ut fra partenes andeler av eiendommens nettoverdi. Det er derfor uten betydning at den ene ektefellen utad står ansvarlig for låneopptakene, så lenge ikke vedkommende ektefelle har foretatt vesentlig nedbetaling av lånene. Uansett skal det mye til for at eierbrøkene skal endres etter anskaffelsen som følge av den ene ektefelles ervervsbidrag i form av løpende nedbetaling av lån. Det er opplyst at lånet i Sparebanken NOR er nedbetalt fra kr 350.000,- til kr 343.385,- pr. mars 1999. Det er ikke opplyst noe om nedbetaling på lånet i Husbanken. Lagmannsretten legger etter det ovenstående til grunn at boligeiendommen er anskaffet av ektefellene i fellesskap. Videre legges det til grunn at partene ble eiere av hver sin ideelle halvpart ved anskaffelsen, og at eierforholdet var det samme på tidspunktet for utleggsforretningen. Det er etter dette rettslig adgang til å ta utlegg i en ideell halvdel av eiendommen for Cs forpliktelser. Kjæremålet blir etter dette å ta til følge. Namsmannens utleggsforretning stadfestes. Kjæremålet har ført frem. Etter tvistemålsloven §180 annet ledd, jf. hovedregelen i §172 første ledd og tvangsfullbyrdelsesloven §3-3, pålegges B og C å dekke As nødvendige omkostninger med saken. For namsretten fastsettes erstatningen til kr 2.000,- som i sin helhet gjelder sælær i samsvar med oppgave. For lagmannsretten fastsettes erstatningen til kr 5.680,-, hvorav kr 3.180,- utgjør rettens behandlingsgebyr og kr 2.500,- er salær, jf. tvistemålsloven §176 annet ledd siste punktum. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Utleggsforretningen stadfestes. 2. B og C betaler - en for begge og begge for én - til A i saksomkostninger for herredsretten 2.000 - totusen - kroner og for lagmannsretten 5.680 - femtusensekshundreogåtti - kroner innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne kjennelse. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
