Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Statsadvokatene i Oslo tok den 15 september 2000 ut tiltale ved Nedre Romerike herredsrett mot C, A og B. Etter rettelser under hovedforhandlingen i herredsretten den 4. april 2001, og under ankeforhandlingen i lagmannsretten den 25. september 2000, har tiltalebeslutningen dette innhold: « I. Straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, For ulovlig å ha innført eller forsøkt å innføre narkotika, og overtredelsen er grov, eller medvirket til dette. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Nr. 1 C: I tidsrommet fra tirsdag 12. oktober 1998 til mai 1999 fra Nederland via Danmark til Norge, innførte eller forsøkte han å innføre til sammen ca 23.143 ecstasy tabletter ved seks anledninger, således: 1. Ca. 2000 tabletter 12. oktober 1998 eller kort tid etter. 2. Ca. 4000 tabletter kort tid etter 26. november 1998. 3. Ca. 1000 tabletter kort tid etter 9. desember 1998. 4. Ca. 6000 tabletter den 5. januar 1999. 5. 9434 tabletter 17. januar 1999. Han lyktes ikke i innførsel til Norge fordi tablettene ble beslaglagt av tollvesenet i Fredrikshavn i Danmark. 6. Ca. 800 tabletter kort tid etter 10. mai 1999. Nr. 2 A: I tidsrommet fra 26 november 1998 til søndag 17. januar fra Nederland via Danmark til Norge, innførte eller forsøkte han å innføre til sammen ca 20.343 ecstasy tabletter ved seks anledninger, således: 1. Ca. 4000 tabletter kort tid etter 26. november 1998. 2. Ca. 1000 tabletter kort tid etter 9. desember 1998. 3. Ca. 6000 tabletter den 5. januar 1998. 4. 9434 tabletter 17. januar 1999. Han lyktes ikke i innførsel til Norge fordi tablettene ble beslaglagt av tollvesenet i Fredrikshavn i Danmark. Straffeloven §49 kommer til anvendelse for så vidt gjelder forsøket på innførsel nevnt i punkt 5 for begge de tiltalte. II. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha overdratt narkotika, eller medvirket til dette, og overtredelsen er grov. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Nr 1. C: a. I tidsrommet fra 12. oktober 1998 til mai 1999 i Oslo og Akershus solgte han til sammen ca 13.800 ecstasy tabletter til forskjellige personer for et samlet beløp av kr 828.000,-. Nr 2 A: a. I tidsrommet fra 26 november 1998 til januar 1999 i Oslo og Akershus solgte han til sammen ca 11.000 ecstasy tabletter eller deler av dette til forskjellige personer. III. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. straffeloven §49, for ulovlig å ha forsøkt å innføre narkotika, og overtredelsen er grov, særlig på grunn av stoffets kvantum, eller medvirket til dette. Grunnlag er følgende forhold eller medvirkning til dette: Nr. 3 B: Søndag 17. januar 1999 i Fredrikshavn i Danmark forsøkte han å bringe 9343 ecstasy tabletter til Norge. Han lyktes ikke fordi tablettene ble beslaglagt av tollvesenet i Fredrikshavn i Danmark. IV. Straffeloven §162 første ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika. Grunnlag er følgende forhold: Nr. 1 C: I midten av juni 1999 på X i Y, kjøpte han 200 tabletter ecstasy. a. I midten av juni 1999 på utesteder i Y, solgte han 64 tabletter ecstasy til forskjellige personer for kr 100,- pr. tablett. b. Torsdag 15. juli 1999 kl.1300 i - - - veien 31c på Z, oppbevarte han 133 tabletter ecstasy. V. Legemiddelloven §31, annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd, For uten lovlig atkomst å ha vært i besittelse av eller brukt narkotika. Grunnlag er følgende forhold: Nr. 3 B: Tirsdag 19. januar 1999 i - - - veien 7 på Z, var han i besittelse av to ecstasy tabletter. Nedre Romerike herredsrett avsa den 6 april 2001 dom med slik slutning: 1. C, født *.*. 1969, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, samt tre forbrytelser mot straffeloven §162 første ledd. Under henvisning til straffeloven §59 og §62 første ledd settes straffen til fengsel i 4 - fire - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 27 - tjuesju - dager for utholdt varetektsarrest. 2. C, født *.*. 1969, dømmes i medhold av straffeloven §34 til å tåle inndragning av kr 400.000,- - kronerfirehundretusen - til fordel for statskassen. I dette beløpet inngår kr 41 400 - kronerførtientusenfirehundre - som er beslaglagt av politiet. 3. A, født *.*. 1971, dømmes for to forbrytelser mot straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd. Under henvisning til straffeloven §62 første ledd settes straffen til fengsel i 5 - fem - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen går 242 - tohundreogførtito - dager for utholdt varetektsarrest. 4. C, født *.*. 1971, dømmes i medhold av straffeloven §34 til å tåle inndragning av kr 350.000,- - kronertrehundreogfemtitusen -. 5. B, født *.*. 1976, dømmes for én forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jf. femte ledd, jf. §49 samt én forseelse mot legemiddelloven §31 annet og fjerde ledd, jf. §24 første ledd. Under henvisning til straffeloven §63 annet ledd settes straffen til fengsel i 2 - to - år og 4 - fire - måneder. Til fradrag i straffen går 207 - tohundreogsju - dager for utholdt varetektsarrest. 7. Saksomkostninger idømmes ikke.» C godtok herredsrettens dom. De to andre anket dommen til Eidsivating lagmannsrett. A anket over bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet. B anket over straffutmålingen. Ankene ble henvist til ankeforhandling ved lagmannsrettens beslutning av 31 mai 2001. Ankeforhandlingene ble holdt i Lillestrøm Tinghus den 24 og 25 september 2001. Ankene ble behandlet sammen. Begge de tiltalte avga forklaring. C og politikonstabel Gry Bjørnerud avga vitneforklaring. Dokumentasjonen fremgår av rettsboken. I saken mot A ble lagretten i samsvar med den rettede tiltalebeslutning, stilt et hovedspørsmål om innførsel eller medvirkning til innførsel av 11 000 ecstasytabletter i tidsrommet 26 november 1998 til i januar 1999. Lagretten svarte nei. Det ble videre stilt et hovedspørsmål om forsøk på innførsel eller på medvirkning til innførsel av 9343 ecstasytabletter som ble beslaglagt i Frederikshavn. Lagretten svarte ja på spørsmålet, og også på tilleggsspørsmål om forsøket var grov narkotikaforbrytelse. Endelig ble lagretten stilt hovedspørsmål om salg av narkotika. Lagretten svarte nei. Lagmannsretten la lagrettens kjennelse til grunn. Det innebærer at A skal ha straff for sin deltakelse i forsøket på å innføre de 9343 ecstasytablettene som ble beslaglagt i tollen i Frederikshavn. Dette er det samme forhold som Les straffutmålingsanke gjelder. I tillegg gjelder hans anke overtredelse av legemiddelloven. Lagmannsretten bemerker at straffenivået for slike narkotikaforbrytelser blir bestemt ut fra hva slags stoff forbrytelsen gjelder, kvantum og hvilken befatning de domfelte har hatt med narkotikaen, og de allmennpreventive hensyn tilsier en ubetinget fengelsesstraff av ikke ubetydelig lengde - se [[Rt-1998-1673]]. Begge de domfelte har påberopt seg individuelle forhold. Lagmannsretten kommer tilbake til betydningen av disse. Lagmannsretten legger til grunn at innførselsforsøket var ledd i en organisert virksomhet med innførsel av ecstasytabletter fra Amsterdam til Norge, og salg av tablettene i østlandsområdet. C er således dømt for i tidsrommet 12 oktober 1998 til mai 1999 å ha gjennomført seks turer med til sammen ca 21 000 tabletter. I disse inngår også de 9343 tablettene som B og A skal svare for. Foranledningen til turen den 17 januar 1999 var at B ble spurt av A om å være med på helgetur til Amsterdam. Med på turen fra Oslo var også C. På vei til Moss ble C syk, og han returnerte fra Moss til Oslo. I Moss overleverte han A nederlandske gylden og noen norske kroner tilsvarende mellom 100.000 - 200.000 kroner. Beløpet skulle være tilstrekkelig til å kjøpe 9000 tabletter. B og A fortsatte til Amsterdam der de umiddelbart etter fikk kontakt med en selger. A hadde hans telefonnummer i SIM-koret som stod i mobiltelefonen, men han snakket dårlig engelsk slik at det var B som måtte føre samtalen. Etter en stund kom selgeren til hotellrommet og viste frem ecstasytabletter. Prisen var 5 gylden per tablett. A trengte mer penger. Da gikk B til en bankautomat og tok ut 750 gylden fra egen konto, og 250 gylden fra As konto. Da selgeren kom tilbake, mottok A ni poser med ecstasytabletter. På vei hjem til Norge ble de stanset i tollen i Frederikshavn, og tablettene ble funnet og beslaglagt. Ut fra lagrettens kjennelse, og Cs og Bs forklaringer, legger lagmannsretten til grunn at det i hovedsak var Cs penger som ble investert i partiet, og at B bidro med de 750 gylden, og A med de 250 gylden som ble tatt ut i Amsterdam. Når det gjelder B, legger lagmannsretten til grunn at de 750 gylden ble overlatt til som et lån, slik at B ikke hadde eierinteresser i partiet. LagmannsrettenBgger således til grunn at A og B i hovedsak var kurerer. C var den egentlige hovedmannen bak kjøpet, mens A og B var medhjelpere. Av disse hadde A den viktigste rollen. Men selv om A var hovedmannen av de to, spilte B spilte en viktig og nødvendig rolle ved at han aktivt bistod A under kjøpet, og med selve transporten av stoffet mot Norge. Og det er særlig straffeskjerpende for hans del at han lånte A 750 gylden, og på den måte satte A i stand til kjøpe flere tabletter enn han ellers hadde kunnet. Når det gjelder stoffets farlighet, viser lagmannsretten til Høyesteretts avgjørelser i [[Rt-1996-170]], [[Rt-1999-1196]] og [[Rt-2000-3]] der ecstasy med støtte i sakkyndige uttalelser fra professor Mørland, er blitt «omregnet» til tilsvarende mengder amfetamin, der straffenivået er bedre etablert. I [[Rt-2000-3]] konkluderte Høyesterett: «Også i vår sak har professor Mørland avgitt en erklæring til bruk for lagmannsretten. Her angis rusvirkningen av 100 mg MDMA til å tilsvare 50 mg ren amfetamin - eller altså 100 mg «gateamfetamin» av 50 prosent styrke, slik det ble omregnet til i 1999-avgjørelsen. Men den medisinske farlighet ved utstrakt bruk av ecstasy - i form av skade på nerveceller, tankeforstyrrelser, redusert hukommelse - anses som alvorligere. Dette bør vektlegges ved omregningen fra ecstasy til tilsvarende mengde amfetamin. Jeg antar med utgangspunkt i professor Mørlands erklæring og med henvisning til [[Rt-1999-1196]] at 8 ecstasytabletter bør anses å tilsvare 1 gram amfetamin av 50 prosent styrke.» De beslaglagte 9343 tabletter er analysert ved et utvalg fra hver av de ni posene. Hver tablett var på ca 0,30 g, og inneholdet av virkestoffet MDMA varierte fra 65 til 100 mg/tablett. Et beregnet gjennomsnitt gir noe under 80 mg/tablett. Ut fra dette legger lagmannsretten til grunn at beslaget skal ansees å tilsvare ca 1150 gram amfetamin av 50 prosent styrke. Slik lagmannsretten forstår høyesterettsdommen skal, i alle fall når det er tale om så sterke tabletter som her, faktoren 8 benyttes uavhengig av MDMA innholdet. Det skyldes ecstasytablettenes farlighet, og at spredningsfaren er særlig stor fordi tablettene selges enkeltvis i visse festmiljøer som særlig tiltrekker ungdom. A er en tredve år gammel mann, opprinnelig fra Vietnam. Han kom til Norge som 21 åring. Han er utdannet sveiser. Han er ugift og uten forsørgelsesbyrde. Han er tidligere ustraffet. A skal svare for sammen med C å ha deltatt i kjøp og forsøk på innførsel av narkotika som tilsvarer ca 1150 gram gateamfetamin. Han var hovedmannen bak innkjøpet i Amsterdam, og av selve transporten av stoffet til Norge til det ble beslaglagt i Frederikshavn. Han har som formildende omstendighet påberopt seg at varetektsoppholdet på 242 dager med brev og besøksforbud var særlig belastende og at han som følge av isolasjonen, sannsynligvis er påført posttraumatiske stresslidelser. Han har videre vist til at til tross for at beslaget fant sted i 17 januar 1999, ble ikke tiltale tatt ut før den 15 september 2000, at det har det har gått over 32 måneder før han får sin sak avgjort. Lagmannsretten bemerker at slike individuelle straffutmålingsmomenter kan bare tillegges begrenset vekt når de skal balanseres mot så alvorlige straffbare handlinger. Hans psykiske tilstand må tas opp ved soningen. B er en 24 år gammel mann, opprinnelig fra Vietnam som kom til Norge som tiåring. Han er ansatt som lagerarbeider. Han er gift uten barn. Han er tidligere ustraffet. B skal svare for å medvirket til As kjøp og innførsel av ecstasytablettene i Amsterdam. I tillegg kommer overtredelsen av legemiddelloven som gjaldt oppbevaring av to ecstasytabletter; jf straffeloven §63 annet ledd. Selv om han først på turen ble klar over at formålet var kjøp av narkotika, ytet han A nødvendig bistand, og bidro til finansieringen ved å låne A penger. B har som formildende omstendigheter vist til det lange varetektsopphold på 207 dager med brev- og besøkskontroll, og til at det er over 32 måneder siden beslaget. Han har også vist til vanskelig oppvekst med en dominerende far som slo han. Men som ovenfor nevnt kan slike momenter bare tillegges tillegges begrenset vekt. Endelig har han vist til at han ga en uforbeholden tilståelse som ifølge straffeloven §59 skal tas i betraktning ved straffutmålingen. Tilståelsen kom etterat narkotikaen var funnet i en bil han var fører av, i en sekk han eide, og hans forklaring har i det vesentlige bestått i å klarlegge at egen rolle var av liten betydning. Selv om lagmannsretten har lagt hans forklaring om dette til grunn, kan en slik tilståelse bare tillegges liten vekt. Etter dette er lagmannsretten blitt stående med at straffen passende kan settes til fengsel i 2 år og seks måneder for A og til 2 år for B. A skal i samsvar med lagrettens kjennelse frifinnes for forholdet i tiltalebeslutningen pkt II bokstav b). Aktor har for A trukket tiltalebeslutningens post I pkt 1, og det fremgår av lagrettens kjennelse at han heller ikke er funnet skyldig i turene under post I pkt 2 og 3. Også for disse poster må det avsies frifinnelsesdom. Når det gjelder inndragningen, bemerker lagmannsretten at den ikke uttrykkelig er gjort til ankegjenstand slik som foreskrevet i straffeprosessloven §314 første ledd. Men lagmannsretten legger til grunn at slik anke er underforstått når skyldspørsmålet for de straffbare handlinger som inndragningskravet utspringer av, er påanket. A må derfor bli å frifinne for inndragning. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. A født *.*. 1971 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162 første og annet ledd, jf femte ledd, jf straffeloven §49, til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Til fradrag i straffen kommer 242 dager for utholdt varetektsfengsling. Han frifinnes for forholdene i tiltalebeslutningen av 15 september 2000 post I nr 2 pkt 1, 2 og 3, og post II nr 2. Han frifinnes for å tåle inndragning. 2. For B født *.*. 1976 gjøres den endring i herredsrettens dom, at straffen settes til fengsel i 2 år. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
