Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder tinglysingsnektelse og spørsmål om en eiendom ble odelsfri etter reglene i den tidligere lov om odelsfrigjøring av 16. juli 1907. Joar Jordet kjøpte den 31. januar 2001 eiendommen «Lund», gnr 76 bnr 6 i Tolga kommune. Ved oversendelsen av skjøtet til tinglysing hos sorenskriveren i Nord-Østerdal vedla Jordet egenerklæring om konsesjonsfrihet idet han som odelsberettiget mente ervervet var konsesjonfritt etter konsesjonsloven §6. Sorenskriveren i Nord-Østerdal nektet tinglysing idet han fant at Jordet ikke var odelsberettiget samtidig som han ikke hadde søkt eller fått konsesjon. Joar Jordet påkjærte kjennelsen til Eidsivating lagmannsrett som den 8. juni 2001 ( LE-2001-00424) stadfestet sorenskriverens kjennelse. Kjennelsen ble av Jordet påkjært til Høyesteretts kjæremålsutvalg som den 2. august 2001 ( HR-2001-00945) opphevet lagmannsrettens avgjørelse som følge av feil ved lovanvendelsen. Sakens dokumenter ble returnert lagmannsretten ved ekspedisjon av 23. august 2001 fra Høyesteretts kontor. Lagmannsretten skal bemerke: Den aktuelle eiendom, gnr 76 bnr 6, ble fradelt bnr 3 i 1933. Når det gjelder eierforholdet til de to bruk, brukenes karakter av odelsjord og Joar Jordets slektsskapsforhold til eierne, vises det til lagmannsrettens tidligere kjennelse. Det legges således til grunn at bnr 6 tilfredsstiller kravene til odelsjord og at Joar Jordets far, Jon, som var en yngre bror av eieren av bnr 6 da dette bruket ble utskilt, beholdt sin odelsrett til bnr 6 ved fradelingen i 1933. Ved lovendring 16. juli 1936 fikk odelsloven §1 et nytt pkt 2 hvoretter en del typer av eiendommer ble odelsfrie. Det gjaldt bl.a. særskilt matrikulerte småbruk, utskilt fra bruk som under hensyntagen til areal og dyrkingsjord må ansees betydelig større enn det fraskilte småbruk og som er solgt av nærmeste odelsmann. Lovendringen fikk ikke betydning i tilfelle hvor det ved lovens ikrafttreden var oppstått adgang til å gjøre odelsrett gjeldende til eiendom eller fraskilt bruk som ble omhandlet i loven. Der det ikke ved lovens ikrafttreden var oppstått en slik situasjon, mistet de som før hadde odelsrett til parsellen, men som ikke hørte til overtagerens ætt, denne retten. Det er klart at dette var konsekvensen selv om utskillelsen av parsellen hadde foregått lang tid forut for lovens ikrafttreden, jf [[Rt-1953-311]]. Spørsmålet er om Jon og hans etterkommere mistet odelsretten ved bebyggelsen av bnr 6. Det var først ved bebyggelsen av bruket fikk karakter av småbruk. Etter lovteksten ble odelsfriheten begrenset til å gjelde småbruk som var utskilt fra bruk som «under hensyntagen til areal og dyrkingsjord må ansees betydelig større enn det fraskilte småbruk ...» Bestemmelsen hadde til hensikt å forenkle folks mulighet til bureising. Hva som i det enkelte tilfelle skulle kunne anses som «småbruk» i lovens forstand, måtte i grensetilfelle avgjøres ved skjønn. Det fremgår av forarbeidene, herunder drøftelsene i Stortinget, at det utskilte bruk - for å bli odelsfritt - måtte være mindre enn det gjenværende hovedbølet. Det vises i denne forbindelse også til uttalelsen fra Høyesteretts kjæremålsutvalg der det fremgår at lovens forarbeider viser at den utskilte eiendom (bnr 6) skulle sammenlignes med det som etter utskillelsen var tilbake av den opprinnelige eiendom (bnr 3). Etter de kopier av pante- og grunnbøker som er fremlagt i saken, hadde gnr 3 før fradelingen av bnr 6 en skyld på 1 mark og 69 øre. Etter fradelingen var hovedbølets skyld på 49 øre, mens det fraskilte bruk hadde fått en skyld på 1,20 mark. Det legges derfor til grunn at det fraskilte bruk ble større enn det gjenværende hovedbøl etter delingen. Det ville da være i strid med formålet med lovendringen i 1936 og med forarbeidene dersom odelsfriheten skulle gjelde den utskilte eiendom, idet den etter sin skyld ikke kunne anses som et slikt bruk - spesielt når det sees i forhold til det gjenværende bnr 3. På denne bakgrunn finner lagmannsretten at Joar Jordet har odelsrett til gnr 76 bnr 6 i Tolga. Som en følge av dette kreves det ikke konsesjon ved overdragelse av eiendommen til ham. Sorenskriverens tinglysingsnektelse blir etter dette å oppheve. Slutning: Sorenskriveren i Nord-Østerdals beslutning av 3. mai 2001 om å nekte tinglysing av skjøte på gnr 76 bnr 6 i Tolga oppheves. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
