Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Saken gjelder konflikt mellom skalldyrsoppdrettsanlegg og tilstøtende grunneiendommer om retten til å ha anlegget i sjøen. Breivika Skjell AS stevnet 25. juni 1999 Johan Ludvik Frønes og Odd Frønes for Fosen herredsrett. Det var oppstått tvist om selskapets rett til å utplassere et skalldyroppdrettsanlegg syd for Askerholmen i Åfjord. Askerholmen ligger i sameie mellom gnr 57 bnr 1 og gnr 57 bnr 5, som eides av henholdsvis Odd Frønes og Johan Ludvik Frønes. Disse mente at anlegget krenket deres enerett etter lakse- og innlandsfiskloven §16 første ledd bokstav c til laksefiske med kilenot. Fosen herredsrett avsa 25. november 1999 dom i saken med slik domsslutning: «1. Breivika Skjell AS har rett til å utplassere oppdrettsanlegg utenfor Askerholmen, UTM 32 V NR 581.914, kartblad 1522 I, i samsvar med tillatelse fra Fiskerisjefen i Trøndelag av 5. august 1998. 2. Johan L. Frønes og Odd Frønes har så lenge blåskjellanlegget drives i samsvar med konsesjonen, ikke rett til å plassere laksenot eller annet redskap som hindrer utnyttelse av konsesjonen. 3. Johan L. Frønes og Odd Frønes erstatter en for begge og begge for en Breivika Skjell AS' omkostninger ved saken, totalt kr 42.935,- - kronerførtitotusennihundreogtrettifem - med tillegg av 12% renter fra forfall og til betaling skjer. Oppfyllelsesfrist er 14 - fjorten - dager fra forkynnelse av denne dom.» Dommen var i overensstemmelse med selskapets påstand. Etter herredsrettens hovedforhandling døde Odd Frønes. Hans kone Siri Frønes har trådt inn i saken etter å ha overtatt fellesboet i uskifte. Hun og Johan Ludvik Frønes (i det følgende i fellesskap omtalt som Frønes) har anket herredsrettens dom til lagmannsretten idet de mener at de må frifinnes. Selskapet har tatt til motmæle. Ankeforhandling ble holdt i Åfjord 5. juni 2000. Det ble da foretatt en oversiktsbefaring. Ankeforhandlingen ble avsluttet i Trondheim neste dag. Lagmannsretten har etter begjæring fra de ankende parter vært satt med to oppnevnte fagkyndige meddommere med særlig kjennskap til sjølaksefisket og oppdrettsnæringen. Saken står i det vesentlige i samme stilling for lagmannsretten som for herredsretten, og det vises til herredsrettens saksfremstilling på side 2 - 4 i dommen, med en rettelse i forhold til side 2. Selv om fisket i Steinkarbukta er fordelt med to år på bnr 1 og ett år på bnr 5, er det annerledes for Askerholmen. Denne er i sameie mellom bnr 1 og bnr 5 med 50% på hver, og grunneierne anser derfor også andelen av fiskerettighetene knyttet til Askerholmen som likedelt, i utgangspunktet med ett år for hvert bruksnummer. Fra Frønes' side er det videre opplyst at det ikke er riktig at bnr 1 også har en laksenotplass ved Frøneshammeren, og selskapet har ikke funnet grunnlag for å bestride dette. I dommen er det beskrevet at oppdrettsanlegget besto av 9 600 meter bæreline fordelt på fire seksjoner. Senere er dette utvidet med ytterligere fem seksjoner à seks liner på 400 meter, altså 12 000 meter. Det innebærer at anlegget i dag har bæreliner på 21 600 meter, mot de i konsesjonen tillatte 50 000 meter. Selskapet har imidlertid opplyst at det nå ikke er plass til mer innenfor konsesjonsområdet. Mot nord er det 50 meter fra anlegget til Askerholmen, mot syd er det 50 meter fra anlegget til Finnsetøra. Johan Ludvik Frønes og Siri Frønes har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for herredsretten, jf. dommens side 7 - 9. I tillegg nevnes: Det har vært fisket syd for Askerholmen gjennom lange tider. At dette fisket har vært bortleid eller tillatt brukt av andre, må her likestilles med eierens egen bruk. I henhold til Magnar Frønes, nytt vitne for lagmannsretten, avsto man fra å fiske ved Askerholmen når det ble fisket i Steinkarbukta, for ikke å forstyrre dette fisket. Det var Odd Frønes' år å fiske fra Askerholmen i 1998, det første året etter bortfallet av fisket i Steinkarbukta, men på grunn av hans sykdom ble det ikke noe fiske. Notutsettet i 1999 ved Johan Ludvik Frønes var reelt nok. Det skyldtes ikke at oppdrettsanlegget da var under utplassering. Det er høyst påregnelig med fiske syd for Askerholmen. Frønes har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: «1. De saksøkte frifinnes. 2. Johan-Ludvig Frønes og Siri Frønes tilkjennes saksomkostninger både for herreds- og lagmannsretten.» Breivika Skjell AS har for lagmannsretten i det vesentlige gjort gjeldende det samme som for herredsretten, jf. dommens side 4 - 7. I tillegg nevnes: Gjennomslagskraften av grunneierens rett etter lakse- og innlandsfiskloven §16 første ledd bokstav c i forhold til annen slags utnyttelse i området, forutsetter at grunneieren har utnyttet dette området tidligere. Dette må følge av regelens historiske utvikling. Vitnet Holmstrand fortalte i lagmannsretten om fiske to år i 1950-årene, noe senere enn han sa i herredsretten, men fisket var dårlig og det ble ikke fisket mer. Opplysningen fra vitnet Magnar Frønes om at man angivelig unngikk å fiske ved Askerholmen for ikke å forstyrre fisket i Steinkarbukta, er nytt for lagmannsretten og ubekreftet. Oppdrettsanleggets plassering i sundet lar seg ikke justere. Det er ikke praktisk gjørlig, og det er heller ikke plass til det. Det må foretas en interesseavveining, og Vargavågdommen, [[Rt-1989-285]], gir eksempel på slik interesseavveining. Breivika Skjell AS har for lagmannsretten nedlagt slik påstand: «1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. Johan Ludvig Frønes og Siri Frønes in solidum tilpliktes å erstatte Breivika Skjell AS sakens omkostninger også for lagmannsretten, herunder med tillegg av 12% rente p.a. fra oppfyllelsesfristen og til oppgjør skjer.» Lagmannsretten har ved avgjørelsen delt seg. Flertallet, de tre fagdommerne og meddommer Øyvind Mårvik er kommet til samme resultat som herredsretten og bemerker: Bnr 5 ble utskilt fra bnr 1 ved skylddelingsforretning i 1930. Om de tilliggende herligheter og rettigheter ble blant annet følgende protokollert: «Laksefisket på Steinkarbukten fordeles saaledes: at hoved bruket har ret til å fiske 2-to aar paa hinanden og det andet bruk det 3die aar. Indtækter av landslott blir å fordele efter brukenes matr. skyld. Asjerholmen benyttes i fellesskap til havning av smaafæ. De hidtil benyttede skogveier kan benyttes som tidligere. Hovedbrukets eier har ret til å faa fornøden sand på Storøien til eget bruk, samt fornøden adkomstvei til samme. Adkomstveien er gjensidig for begge parter.» Flertallet legger til grunn Frønes' opplysninger om at de er enige om at Askerholmen tilligger eiendommene med en halvpart på hver og at fisket knyttet til denne holme er fordelt på samme måte, og ikke som i Steinkarbukta. Etter §16 første ledd bokstav c i den nåværende lakse- og innlandsfisklov av 1992 har eieren av nærmest tilstøtende grunn enerett til fiske i sjøen etter laks mv. med kilenot mv., forutsatt at dette må anses naturlig når det tas hensyn til de stedlige forhold og den sedvanlige utøvelse av fisket. Slik var det også etter tidligere lakselover. Frønes har derfor rett til å fiske med laksenot syd for Askerholmen. Det er i samme paragrafs fjerde ledd regler om enerettens utstrekning i fjord eller sund. Disse regler er ikke påberopt, og flertallet finner ikke grunn til å gå nærmere inn på dem. Frem til 1. januar 1998 hadde Frønes lakserett lenger inn i samme fjord, i Steinkarbukta. Her ble det imidlertid iverksatt fredning med virkning fra 1. januar 1998. Før fredningen fisket Frønes en del i Steinkarbukta. Det er fremlagt oppgaver som viser innmeldte fangster for Steinkarbukta for de to brukene. I tiden 1969 - 1987 er det dokumentert fangst for til sammen ca kr 30.000,-, med nærmere 50% mer for bnr 1 i forhold til bnr 5. For årene 1990 - 1997 er det dokumentert en samlet fangstverdi på ca kr 21.000,-, med noe over det doble for bnr 5 i forhold til bnr 1. For fisket ved Askerholmen er det opplyst at det har vært fisket en del for ca hundre år siden, så skal det ha vært fisket noe i mellomkrigstiden, skjønt opplysningene er svært diffuse. For mellomkrigstiden og senere er det tale om et svært sporadisk fiske utøvet av andre enn grunneierne, og da som tillatt bruk uten vederlag. Siste fiske som er opplyst syd for Askerholmen har vært en gang i 40- eller 50-årene, da vitnet Alfred Holmstrand og hans far satte not to år, men siste år med så magert resultat at det ikke ble gjentatt. Etter dette vites det ikke om noe fiske syd for Askerholmen. Breivika Skjell AS ervervet konsesjon etter oppdrettsloven 5. august 1998 etter først tidligere å ha søkt én gang forgjeves. Konsesjonen ble innvilget til tross for at Johan Ludvik Frønes og Odd Frønes hadde avgitt slik uttalelse: «Som eiere av Askjerholmen vil vi ikke gi tillatelse til landfeste eller annen bruk av holmen. Det er her en gammel notplass som igjen er svært aktuell å bruke etter de nye bestemmelser om totalforbud mot not i den såkalte fredningssonen. Gnr. 57/1 og 57/5 har en flere hundre år gammel lakserett. Vi kan likevel være villige til å diskutere en eventuell leieavtale og deltakelse i selskapet som skal stå for driften. Det er viktig for oss begge å opprettholde muligheten til et ervervsmessig grunnlag også fra den del av eiendommen.» Det fremgår av fiskerisjefens premisser for konsesjonen at det ikke er tatt standpunkt til de privatrettslige spørsmål, bare at disse ikke var så godt klarlagt at søknaden kunne avslås på grunn av konflikten med laksenotrettigheter i området. Ingen av grunneierne påklaget konsesjonen. Oppdrettsanlegget ble påbegynt utsatt i begynnelsen av juni 1999, og 14. juni 1999 satte Johan Ludvik Frønes ut laksenot syd for Askerholmen, delvis i konsesjonsområdet. For lagmannsrettens flertall er det klart at den omtvistede laksenotplass må betraktes som en svært subsidiær laksenotplass for Frønesgårdene. I skylddelingsforretningen av 1930, der laksefisket i Steinkarbukta er regulert, er også forhold ved Askerholmen behandlet, men uten at det er nevnt noe om fiske der. Laksenotplassen syd for Askerholmen har vært lite aktuell så lenge man hadde Steinkarbukta, og man lot andre fiske der. Det ble ytterst beskjedent. Så bortfalt Frønesgårdenes fiskemuligheter i Steinkarbukta, og Frønes gjør gjeldende at det da ble aktuelt å fiske syd for Askerholmen. Flertallet er i tvil om realiteten i dette. Uten at flertallet tar stilling til grunnen, ble det ikke forsøkt fisket i 1998; og det var først i 1999, en uke eller to etter at selskapets anlegg var påbegynt utsatt, at noten ble satt. Mye kan tale for at notutsettet da var en taktisk manøver for å fremtvinge en for grunneierne fordelaktig ordning i form av vederlag og/eller deltakelse i oppdrettsforetaket. Selv om det vel må regnes som sannsynlig at Frønesgårdene etter fredningen av Steinkarbukta etter hvert ville prøve seg med laksenot andre steder, er det ikke sannsynlig at området syd for Askerholmen ville være av noen betydning. Så lenge det ikke har vært fisket de siste ca femti årene etter at det da ble forsøkt fisket med et så magert resultat at man ikke brydde seg om å fortsette, må det legges til grunn at man ikke har å gjøre med en fiskeplass som i dag er av betydning. Det kan da ikke legges til grunn at anlegget reelt er til noen «sjenanse for nåværende eller påregnelig bruk» av Frønesgårdene og deres tilhørende rettigheter. I henhold til Rugsunddommen, [[Rt-1985-1128]], særlig side 1133, har man da ikke å gjøre med en fiskerettighet som kan stille seg i veien for at eieren av oppdrettsanlegget «utnytter de stedlige muligheter for en for øvrig lovlig og i seg selv nyttig næringsvirksomhet», l.c. side 1132 i.f. Selv om §16 første ledd bokstav c i lakse- og innlandsfiskloven først og fremst regulerer forholdet mellom grunneierne, og mellom grunneierens og andres rett til fiske av laks, er det alminnelig antatt at den også innebærer en viss beskyttelse av grunneierens rettigheter i forhold til andre former for virksomhet. Denne beskyttelsen er imidlertid ikke så sterk, og når den andre virksomheten, i dette tilfelle oppdrettsanlegget, ikke har nevneverdig betydning for grunneierne, må deres rettigheter vike. Flertallet vil tilføye at Frønes' påberopelse av planer om å ta med turister på notfiske ved Askerholmen, fremstår som luftige og uten betydning i denne sammenheng. Flertallet finner derfor at herredsrettens dom må bli å stadfeste. Anken har vært forgjeves. Etter hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd ilegges Frønes omkostningene ved behandlingen av saken i lagmannsretten. Det kan ikke ses å foreligge slike særlige omstendigheter som burde føre til fritakelse for erstatningsplikten. Breivika Skjell AS har oppgitt sine omkostninger for lagmannsretten til kr 39.752,-, hvorav kr 38.000,- er salær til prosessfullmektigen. Oppgaven legges til grunn, jf. tvistemålsloven §176. Breivika Skjell AS tilkommer renter som påstått. Herredsrettens omkostningsavgjørelse er det ikke grunn til å endre. Mindretallet, meddommer Einar Johannes Skorstad, er langt på vei enig med flertallet, men er kommet til et annet resultat. Han mener det er sannsynlig at en laksenotplass syd for Askerholmen ville ha vært av betydning for Frønes etter at Steinkarbukta ble fredet, og at retten etter lakse- og innlandsfiskloven §16 første ledd bokstav c da må stå seg i forhold til oppdrettsanlegget. Dom blir etter dette å avsi i overensstemmelse med flertallets syn. Domsslutning: 1. Herredsrettens dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Johan Ludvik Frønes og Siri Frønes, én for begge og begge for én, til Breivika Skjell AS 39.752 - trettinitusensyvhundreogfemtito - kroner med tillegg av 12 - tolv - % årlig rente fra oppfyllelsesfristen og til betaling skjer. Oppfyllelsesfristen er 2 - to - uker fra forkynnelsen av denne dom. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
