Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder spørsmål om avvisning av sak pga forlik inngått i forliksrådet, jf tvistemålsloven §286 og (§452). Den 20. desember 1994 brant Leka Fiskefor AS, nå Leka Eiendom AS, lakseslakteri i Frøvik på Leka ned. Høsten 1996 hastet det med å komme i gang med gjenoppbygging da erstatningen etter brannen ellers kunne skattlegges. Den 15. desember 1996 ble det inngått avtale mellom Leka Fiskefor AS som byggherre og Jarle Sjursen som entreprenør, om gjenoppbygging innenfor forsikringssummens rammer. Våren 1997 solgte Leka Fiskefor AS sine oppdrettskonsesjoner og det ble derfor uaktuelt å gjenoppbygge lakseslakteriet og foranlegget. Leka Fiskefor AS besluttet at arealene som ble frigjort, kunne benyttes til hotellrom og andre fasiliteter. I oktober 1997 hadde partene forhandlet frem en avtale hvoretter entreprenøren skulle levere en hotelldel, et påbygg, en tilleggsetasje og utenomhusarealer. Den avtalte entreprisen ble ikke sluttført. Partene ble ikke enige om sluttoppgjøret for entreprenørens faktiske utførte arbeid eller entreprenørenes krav på erstatning for tapt fortjeneste grunnet forhold på byggherrens hånd, jf NS 3430 pkt 29.2. Sjursen reiste sak for Leka forliksråd med krav om erstatning for avbestilt gjenstående arbeid i forbindelse med byggeprosjekt i Frøvik, avdragsnota nr 6, kr 626.912, pluss renter og saksomkostninger. Den 3. november 1998 inngikk partene følgende forlik i forliksrådet: «1. Leka Fiskefor A/S og Jarle Sjursen forplikter seg til å løse tvisten knyttet til «Hotell Frøvik» ved at de i fellesskap lar engasjere en takstmann som taksterer utført og gjenstående arbeid knyttet til prosjektet. 2. Som grunnlag for sin avgjørelse tilbys vedkommende takstmann 2 skriftlige innlegg fra hver av partene. Første og siste innlegg fra hver av partene skal være poststemplet fra hver av partenes representant samme dato. 3. Avgjørelsen skal forøvrig baseres på avtale født xx.xx.96 og senere revisjon av denne, og fram til avbestilling iverksatt født xx.xx.98. Ved sitt arbeid skal takstmannen gis anledning til å befare bygget i Frøvik. Det forutsettes at byggherre ikke iverksetter tiltak på bygget fram til evnt. befaring har funnet sted. 4. Det beløp takstmannen måtte komme frem til at den ene part måtte skylde den andre, forfaller til betaling 1 -en- måned etter at det er endelig fastsatt. Ved forsinket betaling svares 1 % forsinkelsesrente pr. påbegynt måned. 5. Kostnadene knyttet til takstmannens arbeide svares med 50 % på hver av partene. Partene er selv ansvarlig for egne omkostninger til egen rådgiver. 6. Hvis partene ikke enes om hvilken takstmann som skal oppnevnes, foretas oppnevnelsen av formannen for Leka forliksråd. 7. Partene dekker selv sine omkostninger, frem til og med forliksrådets behandling. Omkostningene til forliksrådet dekkes av klageren.» Formannen i forliksrådet utpekte deretter R.G. Prosjekt Steinkjer AS, til å utføre takseringsoppdraget. Takstselskapets avgjørelse forelå 26. mars 1999. Ved stevning av 10. september 1999 reiste Jarle Sjursen sak for Namdal herredsrett mot Leka Fiskefor AS med krav om betaling av kr 843.671,- med tillegg av rente som oppgjør i entrepriseforholdet. Selskapet viste blant annet til at taksten var beheftet med mangler, og ikke i samsvar med rettsforliket og partenes forutsetninger. I tilsvaret av 20. oktober 1999 påsto Leka Eiendom AS at alle krav som var tatt med i stevningen var knyttet til Hotell Frøvik og derfor var omfattet av forliket. Leka Eiendom AS nedla slik påstand: «1. Prinsipalt: Saken avvises. 2. Subsidiært: Saksøker frifinnes. 3. I begge tilfeller dømmes saksøker til å erstatte saksøktes omkostninger ved saken med tillegg av 12% rente p.a. fra forkynnelsen.» Namdal herredsrett avsa 21. desember 1999 kjennelse med slik slutning: «Sak 99-00417 A for Namdal herredsrett fremmes.» Begrunnelsen for herredsretten synes i det vesentlige å ha vært at takstmannens rapport ikke omfatter partenes endelige økonomiske mellomværende. Leka Eiendom AS har påkjært herredsrettens kjennelse til Frostating lagmannsrett og har i det vesentlige anført: Herredsretten har feilaktig truffet sin avgjørelse i kjennelses form. Avgjørelsen skulle vært truffet som beslutning. Herredsretten har bygget på feilaktige og/eller mangelfulle grunner. Retten har unnlatt å ta stilling til eiendomsselskapets anførsel om at en avtale om at rettstvisten skal avgjøres endelig og uangripelig av tredjemann er en avtale om voldgift. Samlet sett er det etter forliket klart at en tredjeperson skal avgjøre tvisten. Det vises til forlikets punkt 2 og 3 og Mæland, Voldgift 1988 side 27. Rettsforlikets objektive rettskraft er misforstått. Avgjørende for hva som omfattes av forliket er forlikets bestemmelser om sin gjenstand, nemlig «å løse tviste knyttet til «Hotell Frøvik». Når retten på side 3 finner det utvilsomt at spørsmålet om kontraktens størrelse er rettskraftig avgjort, men ikke hvilket krav kontraktspartene har overfor hverandre viser dette at forliket er uriktig oppfattet av herredsretten. At rettsforlikets løsning ikke er fullført, er en sak for seg som i tilfelle må forfølges med særskilte krav som kan bidra til å fullføre forliket, men kan ikke gi grunnlag for å avgjøre forlikets gjenstand på nytt. Dersom rettsforliket fremstår som uklart må dette avklares gjennom særskilt dom for et bestemt tolkningsresultat, se Hov, «Rettsforlik» side 437. Slikt søksmål er ikke anlagt. Herredsretten har videre lagt til grunn en feilaktig oppfatning om forlikets innhold. Rettsforliket er å anse som en avtale om voldgift. Herredsretten har tatt feil når den har lagt vekt på at takstmannen ikke uttrykkelig har oppfattet seg som voldgiftsmann. Det foreligger i realiteten et rettsforlik som overlater avgjørelsen til voldgift. At voldgiftsoppdraget ikke er løst endrer ikke på dette. Så lenge voldgiftsavtalen står ved lag er saken litispendent etter tvistemålsloven §452 tredje ledd. Leka Eiendom AS har nedlagt slik påstand: «1. Saken avvises. 2. Jarle Sjursen pålegges å erstatte sakens omkostninger til Leka Eiendom AS med kr 28.600, eller i henhold til oppgave, samt 12% årlig rente fra forkynnelsen.» Jarle Sjursen har til spørsmålet om avvisning i det vesentlige anført: Rettsforlikets rettskraft må knyttes til i hvilket omfang takstmann Sjøli rent faktisk har avgjort kravet. Rettsforliket i seg selv løser ikke tvisten mellom partene, men angir kun en fremgangsmåte for å få tvisten løst. Det er feil som anført av Leka Fiskefor AS at rettskraftvirkningene knyttes til rettsforlikets angivelse av selve tvistegjenstanden. For at rettskraftvirkninger skal inntre forutsettes det at det foreligger en avgjørelse som tar standpunkt til det eller de aktuelle krav i saken. Vurderingen av rettskraftvirkningen vil være den samme enten det gjelder en takstmanns avgjørelse basert på et rettsforlik, som i dette tilfelle, eller en dom avsagt av en domstol. Det vises til Tore Scheis kommentarutgave til tvistemålsloven 2. utgave bind I, side 520 hvor det uttales uttrykkelig at forutsetningene for at man kan tale om mulig rettskraftvirkninger er at kravet er pådømt. Det bestrides at herredsrettens beslutning er mangelfullt begrunnet. Selv om herredsretten ikke har nevnt rettsforlikets punkt 2 og 3 kan ikke dette tas til inntekt for at retten ikke har vektlagt hele rettsforlikets innhold i vurderingen av spørsmålet om det foreligger en voldgiftsavtale eller ikke. I takstmann Sjølis rapport side 5 uttales det i siste avsnitt at man ikke har noen mulighet til å avgjøre et økonomisk mellomværende mellom partene ut over de summer man er kommet frem til i taksten. Et voldgiftsoppdrag innebærer en plikt for voldgiftsretten til å ta standpunkt til de krav som er omtvistet. Når takstmannen ikke har fullført sitt oppdrag viser dette at heller ikke takstmannen har oppfattet seg som en voldgiftsmann. Uansett anføres det at en eventuell voldgiftsavgjørelse må anses som delvis ugyldig og delvis bortfalt som følge av den etterfølgende utvikling ved inngåelsen av rettsforliket. Det vises her til Tore Scheis kommentarutgave 2. utgave, bind II side 1164 pkt 6. Jarle Sjursen har nedlagt slik påstand: «1. Namdal herredsretts avgjørelse av 21. desember 1999 stadfestes. 2. Jarle Sjursen tilkjennes saksomkostninger knyttet til behandlingen av avvisningsspørsmålet med kr 15.000.» Lagmannsretten er enstemmig kommet til at Leka Eiendom AS må gis medhold i påstanden om avvisning av saken. Når det gjelder den nærmere begrunnelse, samt saksomkostningsspørsmålet, har lagmannsretten delt seg i et flertall og et mindretall. Flertallet, lagdommerne Nina Mår Tapper og Randi Grøndalen påpeker innledningsvis, som Leka Eiendom AS, at herredsrettens avgjørelse om å fremme saken skulle vært fattet i beslutnings form og ikke som kjennelse. Det vises til tvistemålsloven §137 annet ledd og Jens Edvin A. Skoghøy, Tvistemål 1998, side 149. Den uriktige betegnelsen er imidlertid uten betydning for kjæremålet. Etter forlikets punkt 1 forplikter partene seg til å løse tvisten om «Hotell Frøvik» ved at de i fellesskap lar engasjere en takstmann som takserer utført og gjenstående arbeid knyttet til prosjektet, og etter punkt 4 skal takstmannen med endelig virkning fastsette hva partene skylder hverandre. Spørsmålet er om saken etter dette kan fremmes for de ordinære domstoler eller om forliket omfatter en avtale om voldgift. En slik avtale innebærer at partene har gitt avkall på alminnelig rettergang. En voldgiftsavtale kjennetegnes som regel av at den bestemmer hvilken fremgangsmåte som skal benyttes for å løse en konflikt. Et rettsforlik er på sin side en endelig avgjørelse av tvisten. Et forlik kan bestå i en voldgiftsavtale. Flertallet er kommet til at så er tilfelle i denne saken. Etter tvistemålsloven §452 kan parter enes om å la en rettstvist avgjøres ved voldgift. Avtalen må etter bestemmelsens annet ledd inngås skriftlig. Det er ikke et krav om at avtalen betegnes voldgift. Det vises til kjennelse i [[Rt-1985-239]]. Saken gjaldt et skifteoppgjør hvor partene i rettsforlik avtalte at verdsettelsen av en eiendom skulle finne sted ved takst som var «endelig og bindene for begge parter». Lagmannsretten uttalte blant annet: «Rettsforliket inneholder ikke ordet voldgift. Formuleringene i rettsforliket ......... viser imidlertid klart at partene skriftlig er blitt enige om å henskyte tvistespørsmålet til «privat» avgjørelse som skulle være endelig og bindene for de respektive. Etter lagmannsrettens syn må dette oppfattes som en avtale om voldgift.» Høyesterett sluttet seg i nevnte kjennelse til dette syn. Flertallet vurderer rettsforliket i angjeldende sak på samme måte. Forlik inngått i forliksrådet har etter tvistemålsloven §286 virkning som rettskraftig dom. Etter bestemmelsens annet ledd kan en part gjennom anke få forliket opphevet under der nevnte forutsetninger. §286 annet ledd er uttømmende. Rettskraftvirkningene er til hinder for at partene på ny reiser sak om samme forhold. Det vises til tvistemålsloven §163 første ledd. Sjursens krav gjelder tvisten om «Frøvik Hotell» som er rettskraftig avgjort ved rettsforliket, og saken må alene av den grunn avvises fra herredsretten. Enhver av partene kan bringe spørsmålet om avtalen om voldgift er bortfalt inn for herredsretten eller byretten, jf tvistemålsloven §458 siste ledd. Flertallet legger til grunn at det er dette spørsmålet Jarle Sjursen vil ha prøvet når han for lagmannsretten påberoper at avtalen er falt bort som delvis ugyldig. Anførselen er ikke spesifikt uttrykt for herredsretten, men synes forutsetningsvis å fremgå av stevningen. Der vises det til at R. G. Prosjekt Steinkjer AS ikke har den nødvendige kompetanse til å løse det oppdraget selskapet har påtatt seg, som grunnlag for å fremme saken for herredsretten. Taksten er utført i overensstemmelse med forlikets punkt 1. Det vises til taksten av 26. mars 1999 hvorfra siteres: «7. Konklusjon. Legges kontraktens priser til grunn er det produsert for Kr 4.151.446,- inkl. mva. Og det står igjen arbeider for Kr 1.956.227,- inkl. mva. Det understrekes på nytt av prisen for å ferdigstille byggeprosjektet etter all sannsynlighet vil være betydelig større enn sum for gjenstående arbeider basert på inngåtte kontrakter.» Oppdraget som takstmannen ble gitt gjennom punkt 4 i forliket, har takstselskapet ikke sett seg kompetent til å utføre. Det vises til punkt 8 i taksten, som siteres: «8. Oppgjør mellom partene. Partene har i sine respektive innlegg søkt å vise hvilke summer som hhv. er betalt og mottatt for utførte arbeider ved Hotell Frøvik i løpet av byggesaken. Etter det vi forstår mener byggherren Leka Fiskefor AS at det er utbetalt kr 4.550.000,- inkl. mva til entreprenøren Jarle Sjursen. Jarle Sjursen på sin side mener å ha mottatt kr 3.876.892,- inkl. mva. fra Leka Fiskefor AS for arbeider knyttet til kontrakter vedr. Hotell Frøvik. Uenigheten er spesielt knyttet til innbetaling stor kr 600.000,- inkl. mva. på giro datert 27.02.98. Ut i fra oversendt materiale og det faktum at påstand står mot påstand har vi ingen mulighet til å avgjøre det økonomiske mellomværendet mellom partene ut over de summer vi har kommet fram til i taksten og som er angitt i pkt. 7 ovenfor.» Takstselskapet har følgelig unnlatt å avgjøre et av tvistepunktene i saken: hvor mye partene skylder hverandre. Dette innebærer imidlertid ikke at avtalen om voldgift bortfaller. Det vises til Henry John Mæland, Voldgift, Bergen 1988, side 220. Selv om det skulle foreligge slike vesentlige feil ved avgjørelsen til takstselskapet at den må oppheves endrer det ikke på det forhold at tvisten er voldgitt. Dette må også gjelde når taksten er mangelfull som her. Flertallet kan heller ikke se at den utpekte takstmannens vegring mot å påta seg oppgaven som forlikets punkt 4 omhandler, bringer voldgiftsavtalen til opphør. Etter tvistemålsloven §458 første ledd nr 2 faller voldgiftsavtalen bort dersom en i forliket bestemt voldgiftsmann ikke påtar seg vervet. Så er ikke tilfelle her. Partene har i forliket overlatt til formannen i Leka forliksråd å utpeke takstmann dersom partene ikke kan enes om valget. Kjæremålet har ført frem og Leka Eiendom AS tilkjennes saksomkostninger etter tvistemålsloven §180 annet ledd jf §172 første ledd. Omkostninger er krevet med kr 28.600,-, for herredsretten og lagmannsretten, hvorav kr 3.600,- utgjør gebyr og kr 3.000,- salær for lagmannsretten, resten utgjør salær for herredsretten. Beløpet legges til grunn som nødvendig. Flertallet er enig med Leka Eiendom AS at selskapet også må godskrives for arbeidet med å imøtegå stevningen. Det underliggende saksforhold er tildels komplisert og omfattende. Mindretallet, lagdommer Mats Stensrud bemerker: Stevningen av 10. september 1999 danner rammen for det nye søksmålet Sjursen har reist ved Namdal herredsrett. Påstanden inneholder krav på kr 843.671,-, samt renter og saksomkostninger. Kravet gjelder sluttoppgjør i tvist om «Hotell Frøvik». Mindretallet er enig med flertallet i at herredsrettens kjennelse 21. desember 1999 er uriktig. Tvisten knyttet til «Hotell Frøvik» ble voldgitt ved rettsforliket i Leka forliksråd 3. november 1998. Rettsforlik har samme virkning som rettskraftig dom, jf tvistemålsloven §286, og reises det nytt søksmål om noe som er rettskraftig avgjort, skal retten avvise det av eget tiltak, jf §163. Dette er tilstrekkelig begrunnelse for å avvise saken. Når det materielle kravet er voldgitt, kan følgelig ikke de ordinære domstoler behandle kravet. Det foreligger en voldgiftsavgjørelse i saken. Tvistemålsloven kap. 32 har bestemmelser om voldgift, herunder mulighetene til å begjære tilleggsavgjørelse, jf §464 tredje ledd og §160. Videre er det regler om når voldgiftsavgjørelse kan bli erklært ugyldig og når det er adgang til å gjenoppta voldgiftssak, jf §467 flg. Det er imidlertid frister for å anvende rettsmidler, og slik påstanden er fremmet og med den tid som er gått etter at voldgiftsavtalen ble meddelt partene, finner ikke mindretallet grunn til å gå nærmere inn på bestemmelsene. Også voldgiftsavgjørelsen er blitt rettskraftig, jf §469. Avvisningspørsmålet er ukomplisert. Mindretallet mener at Leka Eiendom AS bør tilkjennes saksomkostninger, men beløpet bør stå i forhold til nødvendig arbeid og således reduseres betraktelig. Etter dette må saken avvises fra domstolene. Saksomkostningene avgjøres i samsvar med flertallets syn. Slutning: 1. Saken avvises. 2. I saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten betaler Jarle Sjursen 28.600 - tjueåttetusensekshundrede - kroner til Leka Eiendom AS innen 2 - to - uker etter forkynnelse av denne kjennelse, og fra da av tillagt 12% årlig rente i tilfelle forsinket betaling. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
