Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om midlertidig forføyning fra kjæremotpartene Torlaug Hundseid Tordis Helland, Lilly Hundseid og Norvald Helland overfor den kjærende part Lars Martin Hetland. Kravet går ut på å få rett til vannforsyning til et folgehus på Martin Hetlands eiendom. Dette forutsetter at kjæremotpartene har rett til å la folgehuset bli stående. Saken begynte med at kjærende part gikk til søksmål mot kjæremotpartene om rettighetene til gnr. 70 bnr. 3 i Finnøy kommune. I tilsvaret til herredsretten fremsatte de saksøkte (kjæremotpartene) begjæring om midlertidig forføyning mot den kjærende part knyttet til den samme eiendommen. Ryfylke herredsrett avsa 15/2-1995 kjennelse vedrørende den midlertidige forføyningen med slik slutning: "1. Martin Hetland pålegges innen 2 - to - dager etter kjennelsens forkynnelse å reparere vannledning inn til folgehuset på gnr. 70, bnr. 3 i Finnøy kommune. Hvis dette ikke gjøres, gis Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland rett til å gjennomføre reparasjonen. 2. Martin Hetland forbys å foreta noen arbeider eller inngrep på vannledningen og adkomsten til folgehuset og på selve bygningen. 3. Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland frifinnes for Martin Hetlands krav om midlertidig forføyning. 4. I saksomkostninger vedrørende de midlertidige forføyninger betaler Martin Hetland innen 2 - to - uker fra kjennelsens forkynnelse, kr 19350 - kronernittentusentrehundreogfemti 00/100 - til Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland." Om sakens forhold og hva som ble gjort gjeldende for herredsretten vises for øvrig til kjennelsen. Ved kjæremål av 1/3-95 har Lars Martin Hetland ved adv. Grøfjeld påkjært kjennelsen til Gulating lagmannsrett. Den kjærende part anfører i hovedtrekk: Det gjøres gjeldende at herredsrettens kjennelse er beheftet med feil lovanvendelse, saksbehandlingsfeil, samt feil bevisbedømmelse. Det forhold at herredsretten finner det rimelig at kjøperne kan vinne frem med sitt krav om at Martin Hetland plikter å innløse huset etter reglene i tomtefesteloven anvendt analogisk, viser at kjæremotpartene ikke har sannsynliggjort noen muntlig avtale om tomtefeste. Tilsvarende er det ikke hjemmel til å pålegge Lars Martin Hetland å innløse folgehuset etter en analogisk anvendelse hvis han har eiendomsrett til grunnen. Det er kjæremotpartens atter subsidiære påstand i hovedsøksmålet som retten har funnet sannsynliggjort. Innløsningskrav etter tomtefesteloven hører under skjønn og en skjønnsbegjæring kan ikke framsettes i et motsøksmål. Tomtefesteloven §21 tredje ledd kan således ikke anvendes analogisk og herredsretten har foretatt feil lovanvendelse. Det foreligger ingen likhetstrekk som er typisk for tomtefeste og kan gi grunnlag for analogi jfr. også NOU 1993:29 9. Når familiemedlemmers vederlagsfrie bruk aksepteres av hjemmelshaveren er det ikke grunnlag for analogi. Det foreligger her ikke noen likhet med tomtefeste. Vilkårene i §19 og §21 tredje ledd er ikke oppfylt og festetiden er ikke ute jfr. tomtefesteloven §19 jfr. §6 og §2. De ter heller ikke "naturlig" å la bygningsmassen bli stående på tomten siden den ikke er egnet til boligformål jfr. §21 tredje ledd. Bygningsmassen tilfredsstiller heller ikke dagens krav. Hjemmelshaver ønsker å få fjernet bygningsmassen for å føre opp ny folgebygning. Folgehuset ble holdt utenfor i 1974 fordi Lars Martin Hetland var avhengig av å få prisen så lav som mulig. Det gjøres subsidiært gjeldende saksbehandlingsfeil i herredsretten som ikke har drøftet vilkårene i tomtefesteloven §19 og §21 tredje ledd. Den kjærende part har på sin side sannsynliggjort et krav og en sikringsgrunn jfr. tvangsloven §15-1, §15-2 og §15-6, men kravet fører ikke frem overfor herredsretten fordi den finner at det ikke er sikringsgrunn. Lars Martin Hetland er i motsetning til herredsretten av den oppfatning at Norvald Hetland har åpnet stoppekranen som sistnevnte har montert på eiers ledning. Lars Martin Hetland har koblet fra vannledningen til folgehuset for ikke å komme i vannmangel. Det har også skjedd en forringelse av vannkvaliteten med skadelige virkninger. Kravet til sikringsgrunn vil således være tilstede, jfr. tvangsloven §15-2 første ledd b. Når det gjelder saksomkostninger må iallfall tvistemålsloven §172 annet ledd komme til anvendelse. Den kjærende part nedlegger slik påstand: "I sak reist av kjæremotpartene 1-4: Prinsipalt. 1. Lars Martin Hetland frifinnes. 2. Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland tilpliktes å erstatte Lars Martin Hetlands saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. Subsidiært. 1. Ryfylke herredsretts kjennelse av 15. februar 95 i sak 95-22 A oppheves. 2. Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland tilpliktes å erstatte Lars Martin Hetlands saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten. I sak reist av den kjærende part: 1. Norvald Hetland pålegges å kople seg fra Lars Martin Hetlands vannledning som strekker seg fra hans bolig til folgehuset på eiendommen gnr. 70 bnr. 3 i Finnøy kommune. 2. Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland forbys å foreta noen arbeider eller inngrep på Lars Martin Hetlands vannledning som strekker seg fra hans bolig til folgehuset på eiendommen gnr. 70 bnr. 3 i Finnøy kommune. 3. Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland tilpliktes å erstatte Lars Martin Hetlands saksomkostninger for herredsretten og lagmannsretten." Kjæremotpartene ved adv. Smedsvig gjør i hovedtrekk gjeldende: Ryfylke herredsretts kjennelse er riktig og må stadfestes. Sakens bakgrunn er: "For så vidt gjelder bakgrunn for den midlertidige forføyning, er følgende fakta på det rene: a. Partenes foreldre bygde sin bolig i 1970 på en grunnmur hvor det også tidligere hadde stått en bolig. De fikk samtidig lagt inn vann. b. Da Lars Martin Hetland kjøpte gården i 1974, ble bolighuset uttrykkelig holdt utenfor overdragelsen, jfr. det tinglyste skjøtet lagt frem som bilag 1 til stevningen. c. Ifølge Lars Martin Hetland ble han tilbudt å kjøpe bolighuset i 1974 for kr 65000,00, noe han da avslo. I stedet mener han at han skulle få løse eiendommen inn til denne prisen på et senere tidspunkt. d. På det offentlige skriftet etter foreldrene fikk Lars Martin Hetland tilbud om å løse eiendommen inn for takst, og da han avslo dette, ga kjæremotpartene ham tilbud om å løse inn eiendommen til kr 65000,00. Lars Martin Hetland avslå også dette. e. På skiftet ble det avholdt intern auksjon over eiendommen, og denne ble kjøpt av kjæremotpartene. f. Straks etter overtakelse av eiendommen, og etter at han hadde reist sak for Ryfylke herredsrett, grov Lars Martin Hetland opp vannledningen og kuttet denne først en gang. Når kjæremotpartene fant bruddstedet og fikk dette reparert, kuttet Lars Martin Hetland vannledningen nok en gang. Dette medførte at to familier med i alt sju personer var uten vann på en slik måte at deres boliger var ubeboelig så lenge bruddet varte. Det er følgelig på det rene at Lars Martin Hetland selv har skapt den akutte og uholdbare situasjonen ved to ganger rettsstridig å bryte vannledningen." Lars Martin Hetland har aldri hevdet at han er eier av bolighuset og det er på det rene at kjæremotpartene kjøpte eiendommen med tilhørende rettigheter på det offentlige skiftet. Lars Martin Hetland har ikke kunnet forklare med hvilke rett hans foreldre har eid boligeiendommen. Kjæremotpartene har primært ønsket at Lars Martin Hetland skulle innløse eiendommen. Hvis det er et festeforhold kan det skje direkte etter tomtefesteloven - ellers kan det skje ved en analogisk anvendelse av loven. Alternativt påberopes kjæremotpartene seg eiendomsrett/hevd. Den avtale som Lars Martin Hetland hevder han hadde med sine foreldre om at han kunne løse eiendommen til kr 650000,- vil være et alternativt grunnlag for hovedkravet. Der er uriktig når Lars Martin Hetland hevder at herredsretten ikke kan ta standpunkt til anførslene om innløsning etter tomtefesteloven regler. Det foreligger sikringsgrunn på bakgrunn av at det er på det rene at Lars Martin etter at han tok ut stevning to ganger kuttet vannledningen slik at kjæremotpartene skulle hindres i å bruke bolighuset og ham må selv ta ansvaret for de problemer som måtte følge av dette inngrep. Når Lars Martin Hetland kuttet vannledningen annen gang ødela han utelukkende vannledningen fra Norvald Hetlands brønn. Norvald Hetland har ikke gjort noen inngrep i Lars Martin Hetlands vannforsyning. Derfor foreligger det ikke noen sikringsgrunn overfor ham og herredsretten har følgelig forkastet kravet fra Lars Martin Hetland. Lars Martin Hetland har kun seg selv å bebreide for problemene med vannet. Om vannkvaliteten er forringet er det i så fall utelukkende forårsaket av hans eget inngrep - noe som han selv må være ansvarlig for. Norvald Hetlands vann er fortsatt av prima kvalitet og hans vann kan ikke ha forverret Lars Martin Hetlands vann. Det er dokumentert at vannkvaliteten til enhver tid er forsvarlig. Kjæremotpartene nedlegger slik påstand: "1. Ryfylke herredsretts kjennelse av 15. februar 1995 i sak 9522 A stadfestes. 2. Lars Martin Hetland tilpliktes å erstatte Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland saksomkostninger for lagmannsretten." Lagmannsretten er kommet til at kjæremålet ikke kan føre frem og viser til namsrettens begrunnelse som lagmannsretten slutter seg til. Lagmannsretten er således enig med namsretten i at hovedkravet som går på rett til å beholde vanntilknytningen inntil det foreligger rettskraftig avgjørelse i hovedsaken er sannsynliggjort. Lagmannsretten er også enig i at Lars Martin Hetlands opptreden ved ødeleggelse av vannforsyningen viser at det foreligger en sikringsgrunn. Tapet av vannforsyningen vil også medføre betydelige ulemper for de det går utover. Det gjelder både bruken av folgehuset til utleie og til ferieformål. Når Martin Hetland oppfyller pålegget om å reparere vannledningen vil det få den virkning at vannet ikke kommer fra hans brønn, men fra Norvald Hetlands brønn. Lagmannsretten kan ikke se at de pålegg namsretten er kommet med er uforholdsmessige i forhold til tvangsloven §15-2. Lagmannsretten finner at det er sannsynliggjort at Martin Hetland må ha en plikt til å innløse folgehuset i den situasjon som foreligger og at dette underbygges av en analogi fra tomtefesteloven §21 annet ledd idet Martin Hetland vil være godt tjent med folgehuset mens fjerning av folgehuset vil føre til unødig spill av verdier. Lagmannsretten er enig med namsretten i at hvor det er tale om å gjenopprette en tilstand som er endret urettmessig kan det ikke være grunnlag for å kreve offentlig tillatelse. Ryfylke herredsretts kjennelse blir således stadfestes. Kjæremålet fører således ikke frem og lagmannsretten finner ikke grunn til å fravike hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd når det gjelder saksomkostninger for lagmannsretten. Omkostningene fastsettes passende til kr 4000,-. Retten finner ikke grunn til å endre herredsrettens omkostningsavgjørelse. Kjennelsen er enstemmig. Slutning : 1. Ryfylke herredsretts kjennelse stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Lars Martin Hetland til Torlaug Hundseid, Tordis Helgeland, Lilly Hundseid og Norvald Hetland ved adv. Smedsvig kr 4000,- - firetusenkroner 00/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
