Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ryfylke herredsrett avsa 9. juni 1999 dom med slik domsslutning: «I. Tiltalte nr. 1, A. 1. A født *.*..1973, dømmes for 2 tilfeller av forbrytelse mot strl. §162, første ledd jf. femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62, første ledd, til en straff av fengsel i 2 -to- år og 9 -ni- måneder. Til fradrag i straffen går 32 -trettito- dager for utholdt varetektsarrest. 2. A født *.*..1973 frifinnes for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, og ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §227, 1. straffalternativ. 3. I medhold av straffeloven §34 dømmes A til å tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 50.000 -femtitusen- 00/100 kroner. 4. A dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2.000, -totusen- 00/100 kroner. II. Tiltalte nr. 2, B. 1. B født *.*..1963 dømmes for fire tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §162, første og annet ledd, fem tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §257, jf. §258, ett tilfelle av forbrytelse mot straffeloven §257, to tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §260, første og tredje ledd, seks tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §317 første ledd jf. femte ledd, ett tilfelle av forbrytelse mot straffeloven §255, ett tilfelle av forbrytelse mot straffeloven §185 annet ledd, ett tilfelle av forbrytelse mot straffeloven §166 første ledd, ett tilfelle av forbrytelse mot straffeloven §182 første ledd, 2. straffalternativ, seks tilfeller av forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd jf. femte ledd, to tilfeller av overtredelse av legemiddelloven §31, første og annet ledd, jf. §24 første ledd, tre tilfeller av overtredelse av vegtrafikkloven §31, første - tredje ledd, jf. §22 første ledd, to tilfeller av overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledd, 1. punktum, ett tilfelle av overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §17 første ledd, og ett tilfelle av overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §5 første ledd, jf. skiltforskriftenes §8, jf. skilt nr. 362 «Fartsgrense», alt sammeholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til en straff av fengsel i 3 -tre- år og 6 -seks- måneder. Til fradrag i den utmålte straff går i alt 212 dager for utholdt varetektsarrest. 2. B født *.*..1963 frifinnes for ett tilfelle av overtredelse av straffeloven §317, første og femte ledd, og to tilfeller av overtredelse av vegtrafikkloven §31 første ledd, jf. §24 første ledds 1. punktum. 3. I medhold at straffeloven §34 dømmes B til å tåle inndragning til fordel for statskassen med kr 40.000,- -førtitusen- 00/100 kroner. 4. I medhold av straffeloven §35 inndras en pumpehagle, en Sauer & Son pistol, en Taurus revolver, to oksygenflasker og en Ericson mobiltelefon. 5. B dømmes til å betale saksomkostninger til det offentlige med kr 2.000 -totusen- 00/100 kroner.» A har rettidig anket dommen grunnet i bevisføringen under skyldspørsmålet forsåvidt angår domfellelsen for forholdene i post I, 1. og 2. punkt. B har rettidig anket over skyldspørsmålet for post I, punkt 4 i tiltalen samt over straffutmålingen og inndragningen. Ved Gulating lagmannsretts beslutninger av henholdsvis 7. og 8. juli 1999 ble ankene fremmet. Fra beslutningen for A datert 7. juli 1999 siteres: «Lagmannsretten bemerker at den oppfatter dommen slik at den gjelder overtredelse av straffeloven §162 første jf. annet jf. femte ledd. Således antar lagmannsretten at det er en utelatelse i domsslutningens pkt. 1 hvor det mangler henvisning til §162 annet ledd.» Også i hovedforhandlingen i ankesaken la retten til grunn at A var dømt etter annet ledd i straffeloven §162 i herredsretten, og at lagmannsretten ikke var avskåret fra å behandle den delen av tiltalen selv om påtalemyndigheten ikke hadde anket. Påtalemyndigheten fremmet saken for de aktuelle poster med samme tiltalebeslutning som i herredsretten. For A lyder den som følger: «I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter, eller medvirket til dette, jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a amfetamin skal regnes som narkotika. Grunnlag: 1. I tiden oktober 1997 til januar 1998 i X overdro han ved flere anledninger til sammen ca 250 gram amfetamin til B. 2. Onsdag 21. januar 1998 i X, på bopel i - - -vei, oppbevarte han ca 169 gram amfetamin.» For B lyder den aktuelle tiltalepost slik: «I. Straffeloven §162, første og annet ledd, jf. femte ledd, »for ulovlig å ha innført, ervervet, oppbevart eller overdratt stoff som etter regler med hjemmel i lov er ansett som narkotika, og overtredelsen anses som grov, idet det særlig legges vekt på hva slags stoff det gjelder, kvantumet og overtredelsens karakter. jf. Sosialdepartementets narkotikaforskrifter av 30.06.78 og Helsedirektørens narkotikaliste, hvoretter bl.a amfetamin skal regnes som narkotika. Grunnlag: .... 4. Onsdag 21. januar 1998 i X, på bopel i - - -vei, oppbevarte han ca 157 gram amfetamin. ......» Ankeforhandling ble holdt i Stavanger tinghus 20. til 24. mars 2000. De tiltalte A og B møtte med sine forsvarere henholdsvis advokat Pål Mitsem og advokat Anne Kroken. Retten hørte forklaringer fra de tiltalte og 14 vitner hvorav 1 i telefonavhør. Det er foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Tiltalte A er født *.*..1973 og bor i - - -vei, X. Han er gift med forsørgelsesbyrde for 2 barn, uføretrygdet med utbetalt ca kr 9.500,- pr. mnd. Han har ingen formue. Han ble i 1993 dømt til 180 timers samfunnstjeneste for ran m.v. Tiltalte B er født *.*..1963 og bor Y. Han er ugift med forsørgelsesbyrde for 2 barn, pt. ufb, sosialtrygdet med netto utbetalt ca kr 3.500,- pr, mnd. Han har ingen formue. Han er domfelt fem ganger, sist ved Stavanger forhørsretts dom av 11.03.1993, til 60 dagers betinget fengsel for grovt tyveri. Juryen var forelagt to hovedspørsmål og to tilleggsspørsmål for A, og svarte ja på alle. Idet retten la juryens kjennelse til grunn, blir han å dømme i samsvar med tiltalen nevnt over. For B var juryen forelagt ett hovedspørsmål og ett tilleggsspørsmål, og svarte ja på hovedspørsmålet og nei på tilleggsspørsmålet. Idet retten også her godtok juryens kjennelse blir han å dømme for forbrytelse mot straffeloven §162 første ledd. Straffutmålingen for B omfatter også de forhold hvor han rettskraftig ble kjent skyldig i herredsretten og det vises til den dommen for de nærmere omstendigheter for disse forhold. Ved straffutmålingen bygger lagmannsretten på at B og hans daværende samboer i 1997 leide sokkelleilighet i As bolighus i - - -v. på X. Om kvelden 20.01.1998 kjørte B og A til Sandnes for å kreve inn penger B hadde til gode - trolig for narkotika. A var med som «torpedo» og hadde i den anledning tatt med en baseballkølle. De traff ikke vedkommende og ble like etter stanset i nærheten av en politipatrulje. Det var en rutinepreget kontroll, men da en av polititjenestemennene fikk øye på baseballkøllen i bilen, begynte de å undersøke nærmere og det førte til at de to ble pågrepet. I bilen fant politiet også en skarpladd revolver og noe narkotika. Det ble besluttet å foreta ransaking på de to sine bopeler. I Bs bolig fant politiet en sokk med til sammen knapt 150 g amfetamin oppå en fryseboks og et annet sted i leiligheten knapt 9 gram amfetamin, som senere er analysert til renhetsgrad på ca 38 %. Ut fra juryens svar var de 9 g oppbevart av B, mens juryens nei på tilleggsspørsmålet innebærer at han ikke er kjent skyldig i oppbevaring av de ca 150 g. Omstendighetene rundt at sokken med ca 150 g befant seg i leiligheten er uklare, og det eneste som kan utledes om det er at juryen iallfall ikke har funnet det bevist utover rimelig tvil at B hadde slik befatning med den at det rammes av straffeloven §162. Ved ransakingen av As leilighet på dagtid den 21 01 98 fant politiet en pakke med tilsammen ca 169 gram amfetamin i en fryseboks på kjøkkenet (post I, 1.). Amfetaminen var delt opp i flere mindre parti, og hvor renheten senere er analysert som varierende fra ca 20 til ca 47 %. Utfra juryens svar legges også til grunn at A hadde solgt til sammen ca 250 g amfetamin til B ved flere anledninger fra oktober 1997 (tiltalens post I, 1., for A). Renhetsgraden på dette er usikker. B ble dømt for kjøpet i herredsretten. Etter bevisføringen mener lagmannsretten at A hadde kjøpt amfetaminen hos en person i Oslo som han trolig var kommet i kontakt med i anledning anskaffelse av doping/anabole steroider til kroppsbyggingsaktivitet. A fikk en bekjent til å hente stoffet i Oslo ved flere anledninger, og han brukte B til videresalg, iallfall av ikke ubetydelige deler av det. A brukte ikke amfetamin selv, og for hans del synes det å være profitthensyn som ligger bak. B hadde misbrukt narkotika i flere år, og misbruket hadde ført til at han mistet arbeidet han hadde hatt en årrekke i et firma i oljebransjen. For B var omsetningen, også av det han ble dømt for i herredsretten, mer grunnet i behov for finansiering av eget og samboerens rusbruk. Forsvarerne har anført at det er grunnlag for samfunnstjeneste. Etter lagmannsretten syn er det ikke grunnlag for bruk av samfunnstjeneste for noen av de tiltalte. Det kan forsåvidt være tilstrekkelig å vise til at det ikke er særlige grunner for å fravike maksimalnivå på ett års fengsel i straffeloven §28a. Om det generelle nyere straffenivå for befatning med amfetamin etter straffeloven §162 vises til [[Rt-1999-1008]] og Høyesteretts dom av 03.03.2000 ( HR-2000-00017a). For A må det i skjerpende retning legges vekt på at han har beskjeftiget seg med narkotikaomsetning utfra profittmotiv, og at han involverte andre som kurer, til videresalg osv. Virksomheten hans har et visst «bakmannspreg.» I formildende retning legges en viss vekt på at han lider av angstnevrose, og at det også kan være personlighetstrekk med en viss tilknytning til dette som har gjort at han ikke hadde de nødvendige motforestillinger. Straffen for A finnes etter det som er nevnt over passende å kunne settes til fengsel i 2 år og 6 måneder. Varetektsfradraget er på 32 dager. Hvorvidt A er soningsdyktig må avgjøres etter hovedregelen i straffeprosessloven §459. Retten har ikke grunnlag for nå å konstatere at han er varig soningsudyktig eller at straff på ubetinget fengsel gjør ham det. Det nevnes likevel at lagmannsretten mener at A bør undersøkes grundigere før endelig konklusjon kan trekkes. For B vises til at de forhold han er dømt for i herredsretten har betydelig vekt i straffutmålingen. Det vises til [[Rt-1997-1455]] og [[Rt-1997-1976]]. Han ble der kjent skyldig i kjøp av ca 300 g amfetamin og videresalg av minst 100 g av dette, og kjøp av narkotika til eget bruk ved en rekke andre anledninger. Han er kjent skyldig i en så omfattende vinningskriminalitet at det har et profesjonelt preg. Også bruddene på våpenloven er alvorlige, ikke minst at han hadde en skarpladd revolver i bilen da han ble pågrepet av politiet. Likeledes legges vekt på at det er tale om gjentagne tilfelle av bilkjøring i narkotikarus. I formildende retning legges vekt på at B har bidratt til oppklaringen av flere av de forhold han nå er dømt for, og at opplysningene også har ført til avdekking av omsetningskanaler for narkotika. For B settes straffen til fengsel i 3 år. 217 dager for utholdt varetekt går til fradrag. Påtalemyndigheten har påstått inndragning hos de tiltalte av vinningen ved omsetningen av amfetamin, jf. straffeloven §34. Lagmannsretten finner at vilkårene er til stede og nøyer seg med å vise til herredsrettens dom siden lagmannsretten ser saken på samme måte, også når det gjelder beløpenes størrelse. Juryens nei-svar på tilleggsspørmålet for B kan ikke sees å ha betydning i inndragningsspørmålet. Inndragningen nevnt i domsslutningens post 5. er ikke påanket. Det er ikke grunnlag for å ilegge saksomkostninger for ankesaken. Det sees ikke grunn til å endre herredsrettens saksomkostningsavgjørelse utover at beløpet for B bør reduseres med kr 500,- som følge av at han nå er frifunnet for et punkt han var dømt for i herredsretten. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. A, født *.*..1973, dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første ledd jf. andre og femte ledd, sammenholdt med straffeloven §62 første ledd, til fengsel i 2 - to - år og 6 - seks - måneder. Ved soningen fragår 32 - trettito - dager for utholdt varetektsarrest. 2. I medhold av straffeloven §34 inndras kr 50.000,- - kronerfemtitusen - hos A til fordel for statskassen. 3. A dømmes til å betale saksomkostninger for herredsretten med kr 2.000, -totusen- . 4. B født *.*..1963 dømmes for forbrytelse mot straffeloven §162, første jf. femte ledd og de forhold hvor han rettskraftig er kjent skyldig i Ryfylke herredsretts dom av 09.06.1999, alt sammenholdt med straffeloven §62 første ledd og §63 annet ledd, til fengsel i 3 - tre - år. Ved soningen går 217 - tohundreogsytten - dager til fradrag for utholdt varetektsarrest. 5. Til fordel for statskassen inndras kr 40.000,- - kronerførtitusen - hos B, jf. straffeloven §34. 6. B betaler saksomkostninger for herredsretten med kr 1.500,- - kronerettusenfemhundre-. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
