Rediger Lagmannsretter: LG-2000-2056

Fritekst:

Saken gjelder kjæremål over kjennelse om åpning av konkurs. Etter begjæring fra Bertel O. Steen AS avsa Sunnhordland skifterett den 13. oktober 2000 kjennelse med slik slutning: «Boet til: Røssland Bilcenter EFOrganisasjonsnr.: 948.791 307Adresse: Gjert RøsslandTeigen 5460 HUSNES Bransje: Bilforhandler - tas under skifterettens behandling som konkursbo.» Røssland Bilcenter EF v/Gjert Røssland påkjærte rettidig kjennelsen til Gulating lagmannsrett, og Røssland Bilcenter EF sitt konkursbo v/midlertidig bobestyrer Nils Dale Elde tok til motmæle. Kjærende part har i det vesentlige gjort gjeldende: Skifterettens rettsanvendelse er feil. Det følger av konkurslovens §60 at skyldneren skal være insolvent for at boet skal tas under konkursbehandling, og Røssland Bilcenter AS er ikke insolvent. Det er fremlagt kopi av takst over Gjert Røsslands boligeiendom og forretningsbygg, og under saksforberedelsen for lagmannsretten er fremlagt ytterligere en takst over forretningseiendommen som er innhentet i november 2000. Under saksforberedelsen er også en rekke av de krav mot skyldneren som er redegjort for av den midlertidige bobestyrer imøtegått. Lagmannsretten finner ikke grunn til å innta innsigelsene i detalj, men viser til den foreliggende saksforberedelse for lagmannsretten og til lagmannsrettens gjennomgang av kravene i premissene i nærværende kjennelse. Som hovedanførsel er fremholdt at skyldnerens aktiva overstiger skyldnerens passiva, og at vilkårene for å åpne konkurs således ikke er til stede. Det er nedlagt slik påstand: «1. Kjennelse avsagt den 13.10.2000 av Sunnhordland skifterett blir å oppheve. 2. Kostnadene med bobehandlingen blir å dekke av staten. 3. Røssland Bilcenter blir tilkjent sakskostnader ved kjæremålet med kr 6.000,- inkludert rettens gebyr.» Kjæremotparten, Røssland Bilcenter EF sitt konkursbo v/midlertidig bobestyrer Nils Dale Elde, har i det vesentlige anført: Kjæremålet må avvises fordi det bare er rettet mot konkursboet og ikke mot konkursrekvirenten under henvisning til avgjørelse inntatt i [[Rt-1987-547]]. Subsidiært anføres at vilkårene for å åpne konkurs er tilstede, og det er anført at skifterettens kjennelse bare kan oppheves dersom skyldneren fører bevis for at han ikke er insolvent. Så er ikke tilfelle i denne sak. Under saksforberedelsen for lagmannsretten har den midlertidige bobestyrer fremlagt de krav som er anmeldt og forretningsprotokoll fra registreringsforretning avholdt av lensmannen i Kvinnherad den 17.10.2000. Det har fortløpende vært innsendt ytterligere kravsanmeldelser, og bobestyrer har hatt innvendinger mot den sist innhentede takst over forretningseiendommen. Kjæremotparten har for øvrig for lagmannsretten imøtegått en rekke av de innsigelser kjærende part har overfor de anmeldte krav i boet. Det er nedlagt slik påstand: «I. Prinsipalt: Kjæremålet vert å avvisa. II. Subsidiært: Sunnhordland skifterett sin orskurd i sak nr. 00-00513 S vert å stadfesta. III. Atter subsidiært: Sunnhordland skifterett sin orskurd i sak nr. 00-00513 S vert å oppheva. IV. I alle høve: Staten vert tilplikta å dekkja sakskostnadene ved buhandsaminga og kjæremålet ut over dei kostnadene som rekvirenten ikkje heftar for.» Lagmannsretten skal bemerke: Kjæremålet avvises ikke idet feilen ble rettet ved at konkursrekvirenten ble gjort til kjæremotpart samme dag som skifteretten mottok kjæremålet på telefaks fra kjærende part. Tilsvaret ble forkynt for Bertel O Steen AS på vanlig måte. Det er på det rene at insolvenspresumsjonen i konkurslovens §63 forelå ved konkursåpning, og at skyldner ved konkursåpning ikke godtgjorde at han var solvent. Vilkårene for åpning av konkurs forelå derfor ved konkursåpning. Boet vil da bare kunne tilbakeleveres en skyldner dersom han fører bevis for sin solvens. Det er etter den foreliggende dokumentasjon ikke tvilsomt at skyldner er illikvid, og avgjørende blir derfor om han har ført bevis for at boet er suffisient, jf. konkurslovens §61 annet punktum. Vurderingen av om skyldneren er i underbalanse krever en oppstilling av forpliktelser og eiendeler. Etter konkursåpning har bostyrer mottatt krav mot konkursboet på til sammen ca kr. 4.182.630,-. Den kjærende part har fremsatt innvendinger mot en del av kravene, men uten at innvendingene har latt seg nærmere dokumentere. Lagmannsretten har vurdert kjærende parts innsigelser mot de enkelte krav, og legger ved den prejudisielle avgjørelse av forpliktelsene til grunn kravenes størrelse slik de fremkommer i de enkelte fordringsanmeldelser. Ingen av kjærende parts innvendinger mot enkelte av kravene finnes å være av en slik karakter at de kan tillegges vekt ved den prejudisielle vurdering. Boets aktiva består av boligeiendommen gnr. 123 bnr. 248 og forretningseiendommen gnr. 188 bnr. 17, begge i Kvinnherad kommune. Ved verdsettingen av eiendommene må utgangspunktet være tvangsrealisasjon fra en utleggstaker, og ikke frivillig salg. Det vises til Andenæs: «Konkurs» side 12. Det foreligger takster fra 1998 og 1999 som verdsetter boligeiendommen til kr 1.450.000,- og forretningseiendommen til kr. 2.650.000,-. Verdsettelsen tar utgangspunkt i eiendommens normale salgsverdi ved frivillig salg, og er derfor bare av veiledende karakter ved lagmannsrettens verdivurdering. Namsmannen i Kvinnherad avholdt 17.10.2000 registreringsforretning i boet, og det fremgår av forretningsprotokollen at forretningseiendommen ble registrert med verdi kr. 2.000.000,- og boligeiendommen ble registrert med verdi kr. 1,6 millioner. Under saksforberedelsen for lagmannsretten er fremlagt ytterligere en takst over forretningseiendommen der salgsverdien er satt til kr. 3,4 millioner. Taksten er innhentet etter at konkurs ble åpnet i boet, og må sees i lys av dette faktum. I tillegg kommer at lagmannsretten ved nærmere gjennomgang av de to takstene over eiendommen ikke kan se at det fremkommer opplysninger i den siste taksten som kan begrunne en så betydelig verdiøkning over relativt kort tid. Under enhver omstendighet må utgangspunktet for verdsettingen skje med sikte på tvangsrealisasjon fra en utleggstaker, og lagmannsretten legger til grunn namsmannens verdifastsettelse som realistisk å oppnå i en slik situasjon. Dersom man allikevel skulle oppnå noe mer enn dette beløp ved tvangsrealisasjon, er boets passiva under enhver omstendighet så vidt mye høyere enn boets aktiva at boet er insolvent. I tillegg kommer at bostyrer i prosesskrift datert 21.11.2000 redegjør for at flere finansieringsinstitusjoner har tatt kontakt med ham om biler som skyldner har solgt eller tatt i innbytte og solgt videre, uten å gjøre opp pengeheftelsene. Han viser konkret til samtaler med Scandiabanken, Sparebanken Vest og Kvinnherad Sparebank. Det er videre uttalt at forventet krav kan komme opp i flere hundre tusen kroner. For ordens skyld bemerkes at skyldner har fremlagt uttalelse fra Leif Jarle Stensletten som bekrefter at han har vært i forhandlinger med Gjert Røssland om leie av forretningseiendommens første etasje og uteareal, og leiebeløpet som ble diskutert er angitt til kr 15.000,- pr. måned. Det er ikke inngått avtale med skyldner om leie, og erklæringen er ikke bindende for Leif Jarle Stensletten. Under enhver omstendighet vil skyldner være tvunget til å selge eiendommen for å gjøre opp sine forpliktelser, og erklæringen tillegges ikke vekt ved lagmannsrettens solvensvurdering. Etter dette finner lagmannsretten at vilkårene for å åpne konkurs i boet foreligger, og skifterettens kjennelse stadfestes. Kjæremålet har etter dette vært forgjeves, men lagmannsretten finner at det foreligger slike særlige omstendigheter at saksomkostninger ikke tilkjennes, jf. tvistemålsloven §180 første ledd. Boets økonomiske stilling var ved konkursåpning uoversiktlig, og saken er blitt atskillig bedre opplyst under lagmannsrettens behandling av saken. Kjærende part hadde derfor berettiget interesse i å få prøvet boets mulige solvens i lagmannsretten. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Sunnhordland skifteretts kjennelse datert 13.10.2000 stadfestes. 2. Saksomkostninger tilkjennes ikke. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt