Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Saken gjelder krav om erstatning i forbindelse med kjøp og salg av aksjer. Haugesund byrett avsa dom i saken med slik domsslutning: «I sak 99-00392 a - Arne T Grønstad - Haugesund Sparebank -: 1. Haugesund Sparebank frifinnes. 2. Arne T Grønstad dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å erstatte Haugesund Sparebank sakens omkostninger med kr 21 746,-, -enogtyvetusensyvhundreogførtiseks -. I sak nr 99-00394 - Einar Grønstad - Haugesund Sparebank -: 1. Haugesund Sparebank dømmes til å betale kr 250,- -tohundreogfemti- til Einar Grønstad. I tillegg kommer morarenter med 12% fra 04 04 98 og til betaling skjer. 2. Einar Grønstad dømmes til innen to uker fra dommens forkynnelse å erstatte Haugesund Sparebank sakens omkostninger med kr 21 746,- enogtyvetusensyvhundreogførtiseks -.» Arne T Grønstad og Einar Grønstad har rettidig inngitt anker til Gulating lagmannsrett. Ankene gjelder feil ved bevisbedømmelsen og rettsanvendelsen. Haugesund Sparebank har tatt til motmæle i tilsvar. Banken har fremsatt aksessorisk motanke overfor Einar Grønstad. Ankesakene er forenet til felles behandling. Ankeforhandling ble holdt i Haraldsgaten 90 i Haugesund 15. -18. oktober 2001. De ankende parter gav forklaring. For Haugesund Sparebank gav adm banksjef Grinde Jacobsen forklaring. I tillegg hørte lagmannsretten 5 vitner. Det ble foretatt slik dokumentasjon som rettsboken viser. Under ankeforhandlingen trakk Haugesund Sparebank den aksessoriske motanken. Lagmannsretten traff under ankeforhandlingen beslutning om å avskjære videre forhandlinger med hjemmel i tvistemålsloven §378 annet ledd idet retten fant at ankene ikke kunne føre fram. Arne T Grønstad og Einar Grønstad gjør i hovedsak gjeldende de samme anførsler som for byretten. Det fremgår av påstandene nedenfor at de er korrigert noe i forhold til påstandene som ble nedlagt for byretten. Korrigeringene gjelder reduksjoner i forhold til påstandene for byretten. Lagmannsretten viser til byrettens gjengivelse av Arne T Grøstads og Einar Grøstads anførsler på s. 3 - 5 i byrettens dom. Med hensyn til Arne T Grønstads anke heter det i denne at saken står i det vesentlige både i faktisk som juridisk henseende i samme stilling for lagmannsretten som for byretten og at de samme anførseler og bevis som for byretten i det vesentligste gjøres gjeldende. Det fremgår av anken at Arne T Grønstad aksepterte å bli betraktet som en profesjonell aktør i verdipapirmarkedet. Hvorvidt han er å betrakte som en profesjonell aktør er et åpent og skjønnsmessig spørsmål som det overlates til lagmannsretten å avgjøre. Bankens eneste oppgave i forbindelse med selve håndtering av ordrene skulle være å sørge for videreformidling av ordrene til medhjelper Bergen Fondsmegelerforretning. Straks ( les: få minutter ) etter mottak av ordrene skulle banken således sørget for å oversende disse uendret til Bergen Fondsmeglerforretning; dvs med samme angivelse av volum og kurslimiter. Deretter skulle ordrene blitt håndtert av Bergen Fondsmeglerforretnings børsmegler ved Oslo Børs, som var den eneste som hadde full oversikt over markedet. Børsmegleren hadde da hatt to mulige alternativer: 1. Prinsipalt skulle han ved børsåpning kl. 10 00 lagt alle ordrer inn i handelssystemet med kjøperkurser basert på markedssituasjonen ved åpningen. Deretter skulle han sørget for at kjøperkursene ble justert slik at ordrene til enhver tid ble liggende i handelssystemet med beste kjøper kurser, inntil den enkelte ordre var utført eller kurs - limiter var nådd. 2. Subsidiært skulle han ved børsåpning kl. 10 00 lagt alle ordrer inn i handelssystemet med kjøperkurser som var identiske med ordrenes kurs - limiter. Byrettens vurdering av at den 301297 var en travel dag er ikke korrekt. Byrettens forståelse av hva en «limit ordre» er, og hvordan slike skal håndteres av megler stiller en seg fullstendig uforstående til. Det vises Sjur Brækhus' forståelse av begrepet som er kommet klart til uttrykk i «Meglerens rettslige stilling» s 225 og 226. Arne T Grønstad har i prosedyren forankret bankens ansvar i kjøpslovens bestemmelser. Det gjøres prinsipalt gjeldende at banken har et kontrollansvar og er ansvarlig på objektivt grunnlag jfr kjøpsloven §27 første ledd. Det tap som kreves erstattet er alt direkte tap. Subsidiært gjøres gjeldende at banken er ansvarlig på culpa grunnlag jfr kjøpsloven §27 femte ledd både for culpa in contrahendo, culpa in contractu og culpa i etterstadiene. Med hensyn til Einar Grøstads anke heter det i denne at også denne saken står i det vesentligste i samme stilling både i faktisk og juridisk henseende og at de samme anførsler og bevis som for byretten gjøres gjeldende for lagmannsretten. Med hensyn til bankens håndtering av ordren og byrettens forståelse av en «limit ordre» gjøres gjeldende det samme som er anført av Arne T Grønstad. Byrettens beskrivelse på s 2 om at Arne T Grønstad tok beslutningene om 1850 SVEG og handlet overfor banken på farens vegne, er ikke korrekt. Einar Grønstad sørget selv for å kjøpe ønsket antall SVEG gjennom Sandeid Sparebank den 221297. Det var kun praktiske årsaker som lå til grunn for at det var hans sønn som innleverte salgsordren 291297 fordi han likevel skulle kontakte avdelingsleder Osnes denne dagen. Årsaken til at hans sønn håndterte saken da det viste seg at grunnfondsbevisene ikke var solgt, var først og fremst for å unngå risikoen for at den ankende part senere skulle kunne bli mistenkt for å utnytte sin stilling som tillitsvalgt i banken. Det er dessuten feil av byretten å vurdere Einar Grønstad som «profesjonell» i relasjon til verdipapirhandelloven §9-2 med den begrunnelse at han må identifiseres med sin sønn Arne T Grønstad. Dette er under enhver omstendighet feil og i direkte strid med bestemmelsen i lovens §9-2 annet ledd annet pkt, hvor det klart og entydig fremgår at: «Som investor regnes den som er opphavsmann til ordren». Einar Grønstad forankrer bankens ansvar på samme måte som Arne T Grønstad. Tapet som kreves erstattet er direkte tap. Arne T Grønstad har nedlagt slik påstand: «1. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 6.654 - sekstusensekshundreogfemtifirekroner- med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for RISK-tap som følge av manglende levering av 400 stk. Elkem aksjer og 600 stk. Sandnes Sparebank Nye grunnfondsbevis henholdsvis den 29. og 30.12.97. 2. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 1.062 -ettusennullhundreogsekstitokroner - med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for markedstap som følge av manglende levering av 400 stk. Elkem aksjer og 600 stk. Sandnes Sparebank Nye grunnfondsbevis henholdsvis den 29. og 30.12.97. 3. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 1.900 -ettusennihundrekroner - med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for markedstap som følge av at 700 stk. aksjer i Elkem ble kjøpt til kurs kr 92,- og 5.000 stk. aksjer i Visma til kurs kr 4,20, dette til tross for at åpningskursene den 29.12.97 var henholdsvis kr 90,- og kr 4,10. 4. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 2.500 - totusenfemhundrekroner - med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for etableringsgebyr i Handelsbanken som følge av flytting av lån fra Sandeid Sparebank som følge av bytte av meglerforbindelse grunnet kontraktsbrudd. 5. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 38.230 -trettiåttetusentohundreogtrettikroner - med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for markedstap som følge av handelshindring forårsaket av bytte av meglerforbindelse grunnet kontraktsbrudd som medførte at aksjeproteføljen ikke ble solgt den 05.01.98 som planlagt. 6. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 36.800 -trettisekstusenåttehundrekroner - med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for markedstap som følge av handelshindring forårsaket av bytte av meglerforbindelse grunnet kontraktsbrudd som medførte at 400 stk. PGS aksjer ikke ble solgt den 05.01.98 som planlagt. 7. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Arne T. Grønstad kr 88.745 -åttiåttetusensyvhundreogførtifemkroner - med tillegg av 12% rente p.a. fra 04.04.1998 til betaling skjer, som erstatning for netto markedstap som følge av handelshindring forårsaket av bytte av meglerforbindelse grunnet kontraktsbrudd som medførte at beløp stort kr 1.111.068,- ikke var disponibelt for kjøp av aksjer den 12.01.98 som planlagt. 8. Arne T. Grønstad tilkjennes sakens omkostninger for forliksrådet, byretten og lagmannsretten, med tillegg av 12% rente p.a. fra to uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.» Einar Grønstad har nedlagt slik påstand: «1. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Einar Grønstad kr 395.761 -trehundreognittifemtusensyvhundreogsekstikroner - som oppfyllelse av salg av 1.850 stk. grunnfondsbevis i Sparebanken Vest som var avtalt solgt den 02.01.1998. 2. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Einar Grønstad kr 44.589 -førtifiretusenfemhundreogåttinikroner - som erstatning for rentetap i perioden fra 07.01.1998 til 15.12.1998 som følge av manglende oppfyllelse av salg av 1.850 stk. grunnfondsbevis i Sparebanken Vest som var avtalt solgt den 02.01.1998. 3. Haugesund Sparebank dømmes til å betale til Einar Grønstad et beløp tilsvarende kr 440.350 -firehundreogførtitusentrehundreogfemtikroner - multiplisert med den gjennomsnittlige prosentvise kursstigning for aksjene i selskapene Infocus, Hydralift, Merkantildata, Petroleum Geo Services, Tandberg og Tandberg Televisjon for perioden fra 15.12.1998 til dato for oppfyllelse av rettskraftig dom, som erstatning for markedstap for perioden fra 15.12.1998 til dato for oppfyllelse av rettskraftig dom som følge av manglende oppfyllelse av salg av 1.850 stk. grunnfondsbevis i Sparebanken Vest som var avtalt solgt den 02.01.1998. 4. Einar Grønstad tilkjennes sakens omkostninger for forliksrådet, byretten og lagmannsretten, med tillegg a 12% renter p.a. fra to uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer. 5. I motankesaken: Einar Grønstad tilkjennes sakens omkostninger, med tillegg av 12% rente p.a. fra to uker etter dommens forkynnelse til betaling skjer.» Haugesund Sparebank gjør gjeldende de samme anførsler som for byretten og mener at dommen er riktig både i sine premisser og konklusjoner med unntak av det som omhandles av den aksessoriske motanken. Banken har likevel av prosessuelle hensyn valgt å frafalle den aksessoriske motanken. Lagmannsretten viser til byrettens gjengivelse av Haugesund Sparebanks anførsler gjengitt på s. 7-9 i byrettens dom. Haugesund Sparebank har nedlagt slik påstand: «I ankesaken Arne T. Grønstad - Haugesund Sparebank 1. Haugesund byretts dom stadfestes. 2. Haugesund Sparebank tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg for 12% rente fra oppfyllelsesfristen.» «I ankesak Einar Grønstad - Haugesund Sparebank 1. Haugesund byretts dom stadfestes. 2. Haugesund Sparebank tilkjennes sakens omkostninger for lagmannsretten med tillegg av 12% rente fra oppfyllelsesfristen.» Lagmannsretten skal bemerke: Saken står i samme stilling som for byretten. Lagmannsretten er kommet til samme resultat som byretten og kan i det vesentlige slutte seg til byrettens dom såvel gjelder bevisvurderingen som rettsanvendelsen som det vises til. Med hensyn til ordren på 600 SADN har lagmannsretten et noe annet syn på når denne ble inngitt. Lagmannsretten har også et noe annet syn på hvilket tidspunkt 700 Elkem aksjer ble sluttet til kurs 92. Dette gir imidlertid ikke grunnlag for noen endret vurdering av saken. Lagmannsretten vil gå nærmere inn på dette nedenfor. For de øvrige ordrer vurderes disse av lagmannsretten på samme måte som byretten. Banken har erkjent ansvar for evt erstatningsbetingende feil, som Bergen Fondsmeglerforretning herette kalt BF, i anledning utførelsen av mottatte ordrer fra Arne T Grønstad og Einar Grønstad, kan ha gjort seg skyldig i. Megleroppdragene bygger på avtale mellom partene/BF og evt. ansvar bygger på kontrakt. Verdipapirhandelloven §9-2 gir handlingsnormer for verdipapirforetak. Foretaket skal opptre i samsvar med god forretningsskikk, og herunder ivareta kundens interesser. Som påpekt av byretten er dette en rettslig norm som ville fulgt også uten bestemmelsen. Begrepene god forretningsskikk og god meglerskikk brukes om en opptreden i overensstemmelse med ansvarsnormen for verdipapirhandel. Saken gjelder limitordrer, kjøpsordrer, der oppdragsgiver har fastsatt høyeste aktuelle kjøpskurs eller salgsordre med tilsvarende fastsatt laveste akseptable salgskurs. Megleren er i forhold til kunden ikke berettiget til å slutte ordren på dårligere vilkår for kunden. Kjernen i saken er hvordan slike ordrer skal utføres i henhold til god meglerskikk. Normen er at megleren skal ivareta kundens interesser på best mulig måte i forhold til den aktuelle ordren. Lagmannsretten legger til grunn som byretten at en limitordre skal søkes sluttet på best mulige vilkår innenfor limit. Noen plikt til straks å legge inn en ordre med limitkurs synes, som påpekt av byretten, lite forenlig med plikten til å ivareta kundens interesser, når kursbildet avviker fra limitkursen. Lagmannsretten er enig med byretten i at dersom kunden vil ha ordren lagt inn på limit uansett kursbilde, kan kunden sikre seg ved å presisere dette. Noen slik presisering er ikke foretatt i disse saker. Lagmannsretten tiltrer byrettens vurdering av at god meglerskikk tilsier at megleren i noen grad må vurdere hvordan han kan få en for kunden best mulig pris, og at han verken var berettiget eller forpliktet til å slutte ordre til limitkurs, dersom en forsvarlig vurdering tilsa at han kunne få en bedre avtale for kunden ved å vente. Børsmegler må gis forsvarlig tid og mulighet innenfor det manuelle system til å ivareta kundens beste. Megleren kan bare være erstatningsansvarlig for tap av en handel, dersom vurderingen ikke var forsvarlig. Lagmannsretten kan ikke se at BF's forretningsvilkår pkt 8 stiller strammere vilkår til en limitordre enn det som foran er beskrevet og viser her til byrettens drøftelse som tiltres. Det fremgår av anførslene fra Arne T Grønstad i byretten at han aksepterte at han skulle vurderes som en profesjonell aktør i verdipapirmarkedet. Han skal i følge eget utsagn ha handlet aksjer i 15-20 år gjennom flere fondsmeglerforetak på det tidspunkt han etablerte kundekontakt med Haugesund Sparebank samt kjente godt til aksjemarkedet og hvordan handel over børs fungerer. Han har også en egen investeringsstrategi. Lagmannsretten finner på bakgrunn av hans egne opplysninger at han må vurdres som en profesjonell aktør i aksjemarkedet slik som dette er definert i BF's forretningsvilkår pkt. 4. Etter bevisførselen legger lagmannsretten til grunn at all kontakt mellom banken i forbindelse med salg av SVEG - verdipapirer foregikk gjennom Arne T Grønstad. Han fremsto som Einar Grønstads fullmektig. Han gav sin far råd om hvordan han skulle opptre i anledning saken og hans far fulgte hans råd. Einar Grønstad blir følgelig å identifisere med sin fullmektig som er profesjonell. Børsen var stengt den 25 - 281297 i anledning julen. Første handledag etter julen var 291297. Lagmannsretten legger til grunn at den første ordren fra Arne Grønstad ble fakset til banken søndag 281297. Banken åpnet 291297 kl 0900. Ansvarlig for verdipapirhandelen i Haugesund Sparebank, Jon Magnus Osnes, kontaktet BF's børsmegler på børsen like etter børsåpning kl 1000 og videreformidlet ordrene han hadde mottatt. Børsmegler Hanne Giæver som mottok ordrene, har notert i sin manuelle ordrebok at kjøp av 1100 Elkem ble registerert kl 1018 og kjøp av 25000 Visma kl 1025. Ifølge vitnene Hanne Giæver og tidligere børsmegler i BF, Jarle Erling Mørch, ble ikke limit ordrer lagt inn i børsens handelssystem før børsåpning, men lagt inn etter børsåpning i den rekkefølge de ble formidlet til børsmegler. På den tid opererte Oslo Børs det gamle handelsssystemet som var et tilnærmet manualt operert system. Det var ingen førbørshandel. Ved limitordrer ble kurs vurdert i forhold til kursbildet for aksjen hvor det bl.a ble vektlagt volum og spredning mellom selger og kjøperkurs mv alt med sikte på å slutte en handel innenfor limit til best mulig kurs for kunden. Lagmannsretten finner som byretten at meglerne ikke kan ha noen plikt til å legge inn ordrer slik ankende parter hevder før børsåpning, men må ha anledning til å vurdere markedet, for derved å ivareta kundens beste. Lagmannsretten legger til grunn at det var stor aktivitet på børsen den 29 og 30 som var de to siste børsdagene dette året. Spesielt var det mange små ordrer som BF skulle effektuere. Etter lagmannsrettens syn har Haugesund Sparebank formidlet ordren til børsen med tilbørlig hurtighet og fått dem registrert i børsmeglers ordrebok innenfor det som var praktisk mulig; det vises til at Elkem ble registrert 18 minutter etter børsåpning og Visma 25 minutter etter børsåpning. Med hensyn til Elkem lød ordren på kjøp av 1100 aksjer med limit kr 92. Det følger av kursbildet og av vitnet Hanne Giævers vurdering av transaksjonslisten denne dagen at ordren ble lagt inn med limit kr 91 kl 1028 i Oslo Børs handelssystem. I perioden 1028 til 1127 ble det handlet til sammen 8100 aksjer til kurser 91,50 og 92, dvs. innenfor den limit som Arne T Grønstad hadde gitt. Det var senere på dagen og neste dag meget stor omsetning i aksjen til høyere kurs enn kr 92. Det er på det rene at kurslimit på kr 91 ikke ble endret i løpet av tidsrommet fra kl 1028 -1127 med den følge at ordren ikke ble sluttet innenfor kurslimit før kursen begynte å stige. På bakgrunn av aksjens kursutviklig fra ordreinnleggelse frem til gyldigheten av ordren utløfødt xx.xx.97, ble det besluttet å foreta et dekningskjøp av 700 Elkem aksjer til kurs kr 99,50. I sluttseddelen til Arne T Grønstad fremgår det at aksjene er sluttet og belastet kunden til kurs kr 92. Ut fra kursutviklingen på aksjen og det volum som ble omsatt innenfor limit kr 92 i løpet av en kort periode den første timen etter at ordren ble lagt inn med limit kr 91, kan lagmannsretten ikke se at det var i strid med god meglerskikk ikke å foreta dekningskjøp for hele ordren. I følge vitnet Osnes ble det ut fra totalsituasjonen foretatt et dekningskjøp på 700 aksjer som en mente var innenfor rammen av det som kunne forventes av megler å få handlet innenfor limit ut fra aksjens kursutvikling og volum. Lagmannsretten kan ikke se at BF eller Haugesund Sparebank ved behandlingen av ordren av Elkem askjer har opptrådt på en slik måte at de kan komme i erstatningsbetingende ansvar. Arne T Grønstad fikk alle bestilte Visma aksjer til limit kr 4,20. I følge Oslo børs handelslogg ble 10000 aksjer handlet kl 1100 og 15000 handlet kl 1125. Det har vært en omsetning til lavere kurs før ordren ble sluttet - 5000 Visma som ble omsatt til kr 4,10 kl 1017. Lagmannsretten kan i likhet med byretten ikke se at det var brudd på god meglerskikk at megleren ikke fikk tak i posten på 5000 aksjer til kurs 4,10, selv om selgertilbudet sto «ubesvart»i ca 15 minutter. Byretten har gitt uttrykk for at det er uklart når kjøpsordren på 600 SADN med limit kr 161 ble lagt inn. Det kan ikke ses av BF's ordrebok at ordren ble lagt inn kl 1434 slik byretten legger til grunn. I ordreboken er det beskrevet en ordre på 600 SADG som ikke samsvarer med at ordren gjaldt 600 SADN. Det følger av klage av 070198 fra Arne T Grønstad til Haugesund Sparebank pkt 3 flg.: Kjøpsordre for 600 Sandnes Sparebank Nye ble den 30.12.97 gitt pr. telefon, med ordre om å kjøpe til tilbudt selgekurs som på det tidspunkt var 161 (mens høyeste noterte kjøperkurs var 160). Ingen grunnfondsbevis ble tildelt meg. Sammenholder en opplysningene som han selv har gitt i klagen med utskrift av transaksjoner fra Oslo Børs samme dag viser tilbudt selgerkurs 161 først kl 1541. Det foreligger ikke opplysninger om postens størrelse. Lagmannsretten finner ikke at det ble handlet i strid med god meglerskikk når handel like før børslutt på årets siste børsdag ikke ble oppnådd. Arne T Grønstad la på vegne av Einar Grønstad inn ordre om salg av 1850 SVEG med limit kr 215, for salg fra første børsdag i 1998, gyldig en uke. Banken la inn ordren hos BF med limit kr 225. Ordren er registert i BF's manuelle ordrebok kl. 1010. Limit ble kl 1035 endret til 22,50. En post på 700 SVEG ble omsatt til kurs kr 226 kl 100525 og 50 SVEG ble omsatt til kurs kr 216 kl 121038. Kl 121113 ble 1483 SVEG omsatt utenfor børs til kurs 216. Etter dette lå kursen under limit på kr 215. Lagmannsretten finner at børsmegler handlet forsvarlig når hun avventet børsåpning på det nye året med å legge inn ordren. Hanne Giæver og Jarle Magnus Mørch har blitt seg forelagt transaksjonslisten for angjeldende verdipapir 020198. De har opplyst og det følger også av listen at det var et tynt volum i verdipapiret. For å forsøke å få frem en kjøper tilnærmet limit ble posten lagt inn på børsens handelssystem med selgerkurs kr 225. Kursbildet viser at det ikke dukket opp kjøper på høyere enn kr 211 bortsett fra en børspost på 50 SVEG. I følge de to tidligere børsmeglerne ville en post på 1850 aksjer lagt ut på selgerkurs kr 215 i det tynne volum som var i verdipapiret mest sannsynlig ha presset kjøperkursen lavere enn kr 211. Kjøperkurs var senere, bortsett fra børsposten på 50 SVEG, ikke i nærheten av kr 215. Posten ble av den grunn ikke omsatt i det tynne volum som var i dette verdipapiret. Lagmannsretten finner som byretten at det ikke var i strid med god meglerskikk at megleren ikke la inn ordren før kl 1006 eller at han ikke fikk solgt til kurs kr 226 rett før klokken 1006. Haugesund Sparebank har trukket den aksessoriske motanken, og lagmannsretten går av den grunn ikke inn på spørsmålet om banken burde ha handlet en børspost på 50 SVEG til kr 215. Lagmannsretten kan ikke se at banken har misligholdt sine oppdrag for Arne T Grønstad eller oppdrag utført for Einar Grønstad med Arne T Grønstad som fullmektig. Oppdragene er utført i samsvar med god forretningskikk. Banken har ikke sagt opp meglerforholdet med Arne Grønstad, og banken har heller ikke gitt ham noen oppfordring til å si den opp. Det er heller ikke dokumentert fra Grønstads side at han sa opp meglerforbindelsen forut for at han skaffet seg ny meglerforbindelse. Selv om «kjemien» mellom Osnes og Arne T Grønstad utviklet seg dårlig er det Osnes sin klare oppfatning at Grønstad ved skifte av meglerforbindelse kunne handle aksjer så mye han ville inntil slik var etablert. Det har ikke foreligget noen handelshindring. Lagmannsretten er enig med byretten i at når Arne T Grønstad og Einar Grønstad ikke handlet verdipapirer i perioden 05 - 120198 var dette deres eget valg og ansvar. I forhold til Einar Grønstad var situasjonen at SVEG-papirene ikke ble solgt i løpet av uken ettersom kursen etter den 020198 var under 215. Banken hadde ingen fullmakt til å selge under limit. Grønstad disponerte selv over aksjene sine. Det forelå ingen handelshindring og han kunne velge å selge eller sitte på papirene. Han må i en slik situasjon selv bære risikoen for evt videre kursfall. Haugesund Sparebank blir etter dette å frifinne for alle krav som Arne T Grønstad har fremsatt mot banken slik at byrettens dom blir å stadfeste. Tilsvarende blir Haugesund Sparebank å frifinne for de i anken fremsatte krav fra Einar Grønstad. Den aksessoriske motanken er trukket. Haugesund byretts dom blir følgelig å stadfeste både i ankesaken Arne T Grønstad - Haugesund Sparebank og i ankesaken Einar Grønstad - Haugesund Sparebank. Ankene har vært forgjeves. I overensstemmende med hovedregelen i tvistemålsloven §180 første ledd blir begge ankende parter pålagt å betale ankemotparten saksomkostninger idet særlige omstendigheter som kan frita ikke finnes å foreligge. Det skal bemerkes at søksmålene virker konstruerte og erstatningskravene synes å være ute av proporsjoner i forhold til de påståtte ertatningsbetingende handlinger. Ankesakene er vidløftiggjort av adv Arne T Grønstad med den følge at Haugesund Sparebanks prosessfullmektig har måttet nedlegge uforholdsmessig mye arbeid i forhold til det sakene fortjente. Det skal også nevnes at banken helt frem til ankeforhandlingen har kommet med forlikstilbud som, slik sakene lå an, burde ha vært akseptert av ankende parter. Banken tilbød kr 25000 i brev av 200199 som et minnelig oppgjør uten erkjennelse av ansvar for å søke tvisten løst utenom rettsapparatet. Om tilbudet var blitt akseptert, ville det ha dekket påstått tap etter at oppdragene opphørte herunder kostnadene ved skifte av meglerforbindelse. Dette tilbudet sto ved lag frem til byrettsbehandlingen og også i anketilsvaret. I brev av 280801 tilbød banken seg også å frafalle tilkjente saksomkostninger for byretten dersom man fikk til et utenrettslig forlik. Haugesund Sparebank har fremlagt følgende saksomkostningoppgave med slikt innhold: I Omkostninger/salær forliksrådet/byretten. Tilkjente omkostninger byretten (begge saker) kr 43.492,-.* (tillegg for påløpte renter 12% fra oppfyllelsesfrist til betaling. II Omkostninger lagmannsretten. 1. Utgifter - prosessfullmektig. a) Reise/bilutgifter kr 4.800,-* b) Porto, telefoner, kopier m.v. kr 5.750,- c) Juridisk utdrag (vedlegg 1) kr 1.818,- 2. Vitnegodtgjørelse. a) Harald Lund, 5095 Ulset (vedlegg 2) kr 5.940,- b) Hanne Giæver, 1387 Asker (vedlegg 3) kr 5.418,- c) Jarle Mørch, 3480 Filtvet (vedlegg 4) kr 19.498,- d) John M. Osnes, 4260 Torvastad (vedlegg 5) kr 18.630.- 3. Omkostningsgodtgørelse til tredjemann, tvistemålsloven §251 (jf. lov av 21.7.1916 nr 2 §11 Pareto Securities ASA v/adv. Ove Jan Ommundsen (vedlegg 6) kr 12.090,- 4. Utgifter/omkostninger - Parten, tvistemålsloven §176 første ledd jf. §177 første ledd Utgifter/omkostninger, Haugesund Sparebank v/adm.banksjef Knut Grinde Jacobsen (vedlegg 7) kr 25.000,- 5. Erstatning-skade og ulempe - Parten, tvistemålsloven §177 annet ledd Haugesund Sparebank (se nærmere vedlegg 7) kr 50.000,-* 6. Salær til prosessfullmektig lagmannsretten. - Konferanse m/klient, Bergen Fonds/Pareto Securities ASA m.fl. - Korrespondanse, innhenting av opplysninger, gjennomgåelse av dokumenter - Forberedelse til hovedforhandling herunder prosessledende beslutning truffet under rettsmøte, tvistemålsloven §213 annet ledd. - Inngivelse av tilsvar (begge saker) og prosesskrifter, møte under hovedforhandling, gjennomgåelse av litteratur, rettspraksis og avgjørelser i Etisk Råd (Fondsmeglerforbundet), etterarbeid kr 178.000,- III Merverdiavgift. Alle poster med unntak for post I, II pkt 1 bokstav a og punkt 5. Merverdigrunnlag kr 277.144,-. Merverdiavgift, 24% av kr 277.144,- kr 66.515,- = Til sammen kr 441.951,- Advokat Grønstad har i prosesskriv av 011101 uttalt seg om omkostningsoppgaven. Han bestrider adv Lindøes reiseutgifter, at det skal beregnes merverdiavgift av vitnegodtgjørelsene, at noen av vitnegodtgjørelsene er for høye og at tapt arbeidsfortjeneste ikke er dokumentert. Videre bestrides posten som gjelder omkostninger til tredjemann samt utgifter/omkostninger - parten og erstatning - skade og ulempe - parten. Til sist bestrider han størrelsen på advokat Lindøes salær, som sammenlignet med salæret han oppgav ved behandlingen i byretten, er satt alt for høyt i forhold til det som kan anses rimelig og nødvendig. Det skal bemerkes at advokat Grønstads omkostningoppgave lyder på totalt kr 252206 inkl mva. Av dette er kr 63216,50 fordelt på motanken som ble trukket av banken under ankeforhandlingen. Tvistegjenstanden vedrørende motanken utgjør kr 250. Lagmannsretten kan ikke se at motanken har medført noe merarbeid for advokat Grøstad hensett til slik han har anlagt og vidløftiggjort saken. Kravet på saksomkostninger vedrørende motanken er helt ute av proporsjoner og synes ikke å ha noen fornuftig forankring hensett til hva tvistegjenstanden gjelder. Det tilkjennes derfor ikke noe dekning av omkostninger knyttet til motanken. Lagmannsretten legger advokat Lindøes salærkrav til grunn som nødvendige kostnader for å få saken, slik den utviklet seg, betryggende ført. Med hensyn til de fremsatte krav på dekning av utgifter til vitner legger også lagmannsretten disse til grunn. Det er tale om utgifter til personer som arbeider i godt betalte stillinger eller driver selvstendig virksomhet, og lagmannsretten finner ikke grunn til å redusere deres krav i anledning saken. For Osnes del ble han gitt anledning til å følge forhandlingene i medhold av tvistemålsloven §213 annet ledd. Det var nødvendig for banken at han forberedte seg og var tilstede under forhandlingene også etter at han avgav vitneforklaring. For de av vitnene som har fakturert med mva legges deres oppgaver til grunn. Lagmannsretten finner ikke dokumentert at det skal beregnes mva på de godtgjørsler som vitnene har fremsatt. Som advokat Grønstad påpeker har adv Lindøe påtatt seg å inndrive vintegodtgjørelsene på vegne av vitnene. Det antas da at det ikke skal svares mva. Utgifter til porto,telefoner mv. samt juridsk utdrag med til sammen kr 7568 legges til grunn. Reiseutgifter på kr 4800 kan ikke ses legitimert eller dokumentert. Banken har krevd utgifter til tredjemann dekket. Det er dokumentert at Pareto Securities ASA ( tidligere Bergen Fondsmeglerforretning ) har hatt utgifter til advokat Ommundsen med kr 12090 inkl mva for arbeid i tilknytning til fremleggelse av dokumentbevis i saken. Utgiften er dokumentert og legges til grunn som en del av Pareto Securities ASA's utgifter i anledning saken, jfr tvistemålsloven §251 jfr lov av 21.07.1916 nr 2 §11. Det antas at det ikke skal beregnes mva av kravet idet adv Lindøe bare har påtatt seg å inndrive kravet på vegne av Pareto Securities ASA. Banken har krevet dekket øvrige utgifter i anledning ankesaken med kr 25000 i medhold av tvistemålsloven §176, første ledd jfr §177 første ledd. Kravet knytter seg til at adm banksjef har nedlagt tid og arbeid i forbindelse med styrebehandling av saken en rekke ganger, konferanser med bankens advokat, forberedelse til ankeforhandling og tilstedeværelse i retten i to dager. Det følger av Høyesteretts praksis jfr bla [[Rt-1987-1563]] at partens omkostninger unntaksvis dekkes når det foreligger særlige omstendigheter. Det vesentligste arbeid i anledning saken er utført av bankens prosessfullmektig. Lagmannsretten finner at adm banksjefs arbeid ikke har vært av et slikt omfang som tilsier at slike omkostninger kan kreves dekket. Med hensyn til kravet på erstatning finner lagmannsretten ikke å kunne ta det til følge. Spørsmålet burde vært tatt opp og vært forhandlet om særskilt under ankeforhandlingen. Lagmannsretten finner ikke tilstrekkelig grunnlag på bakgrunn av omkostningsoppgaven å ilegge ankende parter erstatning med hjemmel i tvistemålsloven §177 annet ledd. De totale omkostninger som de ankende parter må dekke blir etter dette: - porto mv kr 5750 - juridisk utdrag kr 1818 - salær kr 178000 - vitnegodtgjørelse Harald Lund kr 5940 Hanne Giæver kr 5417,80 Jarle Mørch kr 19498 John M. Osnes kr 18630 - omkostninger tredjemann kr 12090 sum kr 247143,80 Det skal beregnes 24 % mva av kr 185568 som utgjør kr 44536,32 totalt kr 291680,12 som fordeles på de ankende parter med en halvpart hver. Ettter det resultat som lagmannsretten er kommet til er det ikke grunn til å endre byrettens omkostningsavgjørelse som blir å stadfeste. Dommen er enstemmig. Domsslutning: I ankesak Arne T Grønstad - Haugesund Sparebank: 1. Haugesund byretts dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arne T Grønstad kr 145.840,06 - kroneretthundreogførtifemtusenåttehundreogførti 06/100 - til Haugesund Sparebank innen 2 - to - uker fra for forkynnelse av denne dom med tillegg av 12 prosent rente fra forfall til betaling skjer. I ankesak Einar Grønstad - Haugesund Sparebank: 1. Haugesund byretts dom stadfestes. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Einar Grønstad til Haugesund Sparebank kr 145.840,06 - kroneretthundreogførtifemtusenåttehundreogførti 06/100 - innen 2 - to - uker fra forkynnelse av denne dom med tillegg av 12 prosent rente fra forfall til betaling skjer. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
