Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Kjæremålet gjelder spørsmål om fremleggelse av dokumentbevis i henhold til tvistemålsloven §197. Arne Haugstad ble den 17 februar 1997 meddelt oppsigelse fra sin stilling som kommunelege I i Storfjord kommune. Han har ved stevning til Nord-Troms herredsrett den 20 mars 1997 reist sak mot kommunen med påstand om at oppsigelsen er ugyldig og om erstatning. Under saksforberedelsen for herredsretten har det oppstått tvist mellom partene om adgangen til å fremlegge enkelte dokumentbevis. Herredsretten avsa 25 juli 1997 kjennelse med slik slutning: Bilag 8 til sakens dokument nr. 1 og bilag 10 til sakens dokument nr 4 tas ut av sakens dokumenter som stridende mot Tvistemålsloven §197 første ledd. Det fremgår av kjennelsen, men ikke av slutningen, at Arne Haugstad ikke fikk medhold i et krav om at bilag 1 og 2 til sakens dokument nr 4 skal tas ut av saken. Om saksforholdet vises for øvrig til kjennelsen. Storfjord kommune har i rett tid påkjært herredsrettens kjennelse i den utstrekning den gikk kommunen imot, nemlig for så vidt bilag 10 til sakens dokument nr 4 er tatt ut av saken. Dokumentet er en konsulentrapport utarbeidet av Opinor ved bedriftsrådgiver/psykolog Hugo-Smith Meyer etter oppdrag fra kommunen, og er datert 10 desember 1996. Rapporten har tittelen "analyse av samarbeidsforhold ved helseseksjonen i Storfjord." Kommunen har i korthet gjort gjeldende at herredsrettens anvendelse av tvistemålsloven §197 er uriktig. Rapporten er utarbeidet før siste drøftingsmøte ble holdt og før oppsigelsen. Formålet var å foreta en sluttføring av grundig og objektiv analyse av arbeids- og samarbeidsforholdene ved helseseksjonen med sikte på videre fremgangsmåte. Rapporten utgjør en viktig del av grunnlaget for kommunens vedtak om oppsigelse, og ved rettens prøving av sakligheten, er det viktig å ha tilgang til rapporten. Om den nærmere argumentasjon vises til kjæremålserklæringen av 4 august 1997. Kommunens prosessfullmektig har meddelt lagmannsretten at man er kjent med motkjæremålet og gjør gjeldende at herredsrettens avgjørelse er riktig. For øvrig finner man det ikke nødvendig å inngi ytterligere skriftlige merknader før saken opptas til avgjørelse. Den kjærende part har nedlagt slik påstand: 1. Bilag 10 til sakens dokument 4 kan fremlegges. 2. Storfjord kommune tilkjennes saksomkostninger for lagmannsretten. Arne Haugstad har tatt til gjenmæle for lagmannsretten og har i korthet gjort gjeldende at herredsretten med rette har tatt rapporten fra Opinor ut av saken. Det hevdes at rapporten er utarbeidet i den hensikt å få et oppsigelsesgrunnlag, og at den nærmest er et bestillingsverk. I tillegg har Arne Haugstad i kjæremålstilsvaret nedlagt påstand om at også bilag 1 og 2 til dokument 4 skal uttas av saken. Dette innebærer et aksessorisk motkjæremål mot herredsrettens kjennelse. Bilag 1 er en intern rapport utarbeidet i juni 1993 etter anmodning av kommunens helse- og sosialutvalg, og er kalt OU-rapporten. Bilag 2 er en rapport av 8 september 1993 utarbeidet av organisasjonskonsulent Per Halle Pettersen, og inneholder en gjennomgang og analyse av virksomhetskulturen i helseetaten i kommunen. Kjæremotparten gjør gjeldende at Ourapporten ble utarbeidet et fremstøt mot ham og forsøk på å få ham fjernet, og at Halle Pettersens rapport lider av samme svakhet med hensyn til manglende objektivitet. Rapporten er dessuten vanskelig å etterprøve grunnet anonymiseringen av bidragsytere. Kjæremotparten har på sin side akseptert herredsrettens avgjørelse om å utta bilag 8 til stevningen av saken. Kjæremotparten har nedlagt slik påstand: 1. I sak 373/97 A for Nord-Troms herredsrett tillates ikke dok. 4 bilag 1, 2 og 10 framlagt. 2. Saksomkostningsspørsmålet avgjøres i forbindelse med hovedsøksmålet. Lagmannsretten er kommet til at kommunens kjæremål må tas til følge, mens motkjæremålet ikke kan føre frem. I henhold til tvistemålsloven §197 1. punktum kan utenrettslige forklaringer eller erklæringer, som andre enn oppnevnte sakkyndige har avgitt i anledning saken, bare brukes når rettslig avhør ikke kan foretas, eller når motparten samtykker. Med "saken" menes rettssaken. Det er bare slike erklæringer avgitt i anledning selve rettssaken som rammes, herunder også forklaringer som er avgitt på et tidligere tidspunkt særskilt med sikte på å kunne brukes i et planlagt søksmål. Det vises til [[Rt-1972-831]]. Den omstendighet at erklæringen er avgitt som ledd i behandlingen av konflikten mellom partene, medfører ikke at den i utgangspunktet rammes av bevisforbudet i §197. Lagmannsretten er på dette punkt ikke enig i herredsrettens rettsoppfatning på side 2 i kjennelsen, og finner heller ikke at det var riktig av herredsretten å gi seg inn på en realitetsvurdering av erklæringens innhold; eller dens preg av objektivitet eller nøytralitet. Lagmannsretten finner det klart at ingen av de dokumenter som er gjenstand for kjæremålsbehandling er fremlagt i strid med tvistemålsloven §197. Rapporten fra Opinor av 10 desember 1996 inneholder etter den innledende beskrivelse på side 1 en klartlegging av samarbeidsforholdene ved legekontoret, inkludert en analyse av ledelsesfunksjonen. Rapporten er avgitt på et forholdsvis sent stadium i behandlingen av tvisten mellom kommunen og Haugstad. Haugstad hadde ved brev av 19 august 1996 fått forhåndsvarsel om mulig oppsigelse, og et første drøftingsmøte var holdt. Man kan imidlertid ikke av den grunn anse rapporten innhentet eller utarbeidet med sikte på bruk i en fremtidig rettssak. Den må anses å inngå som ledd i kommunens forberedelse og opplysning av personalsaken frem mot kommunens endelige behandling av saken. Rapporten inngår i kommunens beslutningsgrunnlag, og det ville ved rettens etterfølgende prøving av vedtaket om oppsigelse, være uheldig om rapporten ikke skulle kunne legges frem. De øvrige to rapportene som er tema for motkjæremålet, er avgitt i 1993 og er åpenbart ikke erklæringer avgitt til bruk i noen rettssak. Motkjæremålet er i kvalifisert grad grunnløst. Kommunens kjæremål har ført frem. Kjæremålet gjelder et avgrenset spørsmål, og lagmannsretten finner at saksomkostningsspørsmålet bør avgjøres uavhengig av utfallet av selve saken. Kommunen tilkjennes i henhold til hovedregelen i tvistemålsloven §180 annet ledd, jf §172 første ledd fulle saksomkostninger i hovedkjæremålet. Omkostningene kan passende settes til kr 2.000 med tillegg av rettens gebyr på kr 3030, til sammen kr 5030. Motkjæremålet anses ikke å ha medført meromkostninger. Kjennelsen er enstemmig. Slutning: 1. Begjæringen om å utta av saken rapport av 10 desember 1996 fra Opinor (bilag 10 til dokument 4) tas ikke til følge. For øvrig stadfestes herredsrettens kjennelse så langt den er påkjært. 2. I saksomkostninger for lagmannsretten betaler Arne Haugstad 5.030 - femtusenogtretti - kroner til Storfjord kommune innen 2 - to - uker fra forkynnelsen av kjennelsen. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
