Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Oslo byrett avsa 23. desember 1949 dom med slik domsslutning: «Forsikringsaktieselskapet Norden betaler innen 2 uker fra dommens forkynnelse til Thorbjørn Amundsen kr. 2569,50, med 4 prosent renter herav fra 29. desember 1947, samt saksomkostninger med kr. 250,00.» Om saksforholdet viser en til byrettens domsgrunner. Forsikringsaktieselskapet Norden har i rett tid på anket dommen til lagmannsretten og lagt ned slik påstand: «Forsikringsaktieselskapet Norden frifinnes og tilkjennes omkostninger for begge retter.» I ankeerklæringen er det blant annet anført: «Den ankende part mener at retten har tatt feil når den antar at bilføreren har voldt skaden ved uaktsomhet. Byretten legger til grunn at det ikke kan bebreides lastebilens fører at han ville kjøre forbi, at han har gitt signal og at han har trodd at dette var hørt. Når retten allikevel antar at bilens fører har gjort seg skyldig i uaktsomhet bygger den på at det var en uaktsomhet av ham at han ikke bremset i det øyeblikk motorsykkelen svinget over mot venstre. Det antas å være en feilaktig bedømmelse av situasjonen når byretten går ut fra at en kollisjon på denne måten kunne vært unngått til tross for at avstanden mellom kjøretøyene da motorsykkelen svinget over mot venstre ikke var mer enn 3-4 meter. At der i den situasjon ikke var annet å gjøre enn å forsøke å komme forbi ved å svinge ytterligere til venstre er etter den ankende parts mening uomtvistet. Subsidiært hevder den ankende part at den uaktsomhet som motorsykkelens fører har gjort seg skyldig i ved, uten å observere og uten å gi tegn, å svinge brått til venstre på et tidspunkt da en bil befant seg 3 à 4 meter bak i ferd med å kjøre forbi, er betydelig grovere feil, enn den feil som den antar at bilføreren har gjort seg skyldig i.» I prosesskrift av 25. april 1950 har den ankende part videre blant annet anført «at om der skal finne en skyldfordeling sted må i hvert fall den største del legges hos ankemotparten Side:289 som fører av motorsykkelen. Det er under enhver omstendighet grovt uaktsomt å svinge over i venstre halvpart av veien uten å ha sin oppmerksomhet henvendt bakover med den følge at man sperrer veien 3 à 4 meter foran en lastebil som er i ferd med å kjøre forbi. Den ankende part antar at det er riktig når byretten ikke har villet godta utgifter til gravstøtte som «begravelsesomkostninger». Thorbjørn Amundsen har ved motankeerklæring av 22. mars 1950 lagt ned slik påstand: «Forsikringsaktieselskapet Norden tilpliktes å betale Thorbjørn Amundsen erstatning med kr. 4354,25 med 4 % renter fra 29. desember 1947 samt omkostninger.» I motankeerklæringen gjør Amundsen ved sin prosessfullmektig blant annet gjeldende: «at det er riktig når byretten har funnet at lastebilens fører har gjort seg skyldig i uaktsomhet under forbikjøringen». Det heter videre: «Ankemotparten mener for øvrig at lastebilens fører også har opptrådt uaktsomt ved ikke - før han kjørte forbi - å forvisse seg om at Amundsen hadde hørt det signal lastebilens fører hevder å ha gitt. På den annen side mener jeg byretten har tatt feil når den har funnet at også Amundsen har utvist uaktsomhet. Avgjørelsen for så vidt påankes derfor. Likeledes mener jeg det er en feil at ikke utgifter til gravstøtte er godkjent som begravelsesutgift.» Under ankeforhandlingen er det avhørt to vitner, begge nye for lagmannsretten. Det er enighet mellom partene om at motorvognlovens bestemmelser om objektivt erstatningsansvar ikke kommer til anvendelse i det foreliggende tilfelle, slik at erstatningsspørsmålet blir å avgjøre etter de alminnelige sivilrettslige regler. For øvrig foreligger saken for lagmannsretten i vesentlig samme skikkelse som for byretten. Lagmannsretten er for så vidt angår den faktiske beskrivelse av hendelsesforløpet i forbindelse med kollisjonen i det store og hele enig med byretten. Lagmannsretten finner det bevist at avstanden mellom lastebilen og ankemotpartens motorsykkel i det øyeblikk denne svingte over til venstre utgjorde godt og vel 12 meter. Lastebilens fører har handlet uaktsomt ved ikke straks å bremse da han så at motorsykkelen svingte over. Lastebilens fart var da ca. 45 kilometer og motorsykkelens ca. 35 kilometer, dvs. at lastebilen hadde ca. 10 kilometer større fart enn motorsykkelen. Samtidig har lastebilens fører unnlatt å svinge helt over i venstre veikant, da han så at motorsykkelen ca. 12 meter foran svinget over til venstre, Lagmannsretten finner for øvrig at lastebilen uten risiko kunne ha svinget enda mer over til venstre selv om venstre hjulpar da var kommet utenfor veikanten. Det er vel sannsynlig at lastebilen i så fall Side:290 ville unngått å kjøre på motorsykkelen. Lagmannsretten finner det likeledes bevist, at ingen av personene på de to motorsykler hadde oppfattet signalet fra lastebilen da denne kjørte inn på Kjellmosletta. Lastebilens fører burde ved nye, kraftige signaler ha forvisset seg om at motorsyklistene hadde oppfattet hans signal og var oppmerksom på ham før forbikjørselen tok til. Ved å forholde seg slik som ovenfor beskrevet har lastebilens fører gjort seg skyldig i en ansvarsbetingende uaktsomhet. Lagmannsretten er enig med partene i at erstatningsspørsmålet må avgjøres på grunnlag av de alminnelige erstatningsregler, idet motorvognlovens objektive erstatningsregler ikke gjelder her. For øvrig er lagmannsretten enig med byretten i at ankemotparten har utvist en viss grad av uaktsomhet ved ikke å se seg om da han svinget over til venstre for å kjøre forbi Bjørnstads motorsykkel. Lagmannsretten er enig i at ansvaret bør fordeles med 2/3 på lastebilen og 1/3 på motorsykkelen. Lagmannsretten finner at også utgiftene til gravstøtte, kr. 500,00, bør medtas i erstatningsbeløpet. Rettspraksis med hensyn til erstatning for utgifter til gravstøtter har vært noe vaklende, jfr. Dagfinn Dahl i Nordisk Forsikringstidsskrift 1945 39 flg. Den sosiale og økonomiske utjamning som har funnet sted i Norge i løpet av de siste 25 år har ført til at det nå er alminnelig å sette støtte på graven umiddelbart etter begravelsen. Utgiftene med dette må således betraktes som en rimelig og påregnelig (adekvat) følge av dødsfallet. Lagmannsretten finner det derfor riktig at utgiftene til gravstøtte blir erstattet. Det er fra den ankende parts side ikke gjort noen innvending mot beløpets størrelse, kr. 500,00. Lagmannsretten kommer etter dette til det resultat at påstandsbeløpet i motanken, kr. 4354,25, blir å fordele med 2/3 på den ankende part og 1/3 på ankemotparten således at erstatningsbeløpet i følge byrettens dom forhøyes til kr. 2903,00. For øvrig blir byrettens dom å stadfeste. I samsvar med tl. §180 første ledd, må den ankende part betale sakskostnader også for lagmannsretten. Disse settes til kr. 600,00. Dommen er enstemmig. Domsslutning: Erstatningsbeløpet fastsettes til kr. 2903,00 - to tusen nihundre og tre kroner -. For øvrig stadfestes byrettens dom. I sakskostnader for lagmannsretten betaler Forsikringsaktieselskapet Norden til Thorbjørn Amundsen 600 - sekshundre - kroner. Side:291 Av byrettens dom (dommer Arne Jahren). - - - Etter de fremkomne opplysninger bygger retten på følgende faktiske forhold: Den 15. juli 1947 var saksøkeren på tur til Mosjøen sammen med sin hustru. Saksøkeren kjørte sin motorsykkel A 31417, en DKW 350 cm3 . Hans hustru satt på baksetet. Sykkelen hadde ikke sidevogn. Litt før de kom til Tunnsjøelv bru i Grong ble de forbikjørt av veioppsynsmann Bjørnstad på motorsykkel V 7076. Fra Tunnsjøelv bru går veien i svak stigning og noen kurver opp mot Kjellmosletta hvor veien går helt rett i ca. 1000 meters lengde. I stigningen opp mot Kjellmosletta tok saksøkeren igjen Bjørnstad men, holdt seg i vanlig avstand bak ham, anslagsvis 30-40 m. Ved Tunnsjøelvbrua kom lastebil V 6556 kjørt av Leiv Collin Nilsen etter de to motorsykler og halte inn på disse i den nevnte stigning opp mot Kjellmosletta. Kommet opp til den rette veistrekning på Kjellmosletta ville Nilsen kjøre forbi de to motorsyklister og han ga signal med hornet. Begge motorsyklister kjørte i høyre hjulspor. Veien er ca. 5,30 m bred, alminnelig grusvei med god veibane men litt løse veikanter, praktisk talt ikke veigrøfter. Motorsyklene holdt en fart ved begynnelsen av sletta på antagelig ca. 3540 km pr. time. Nilsen har opplyst at lastebilens motor var plombert og regulert slik at den ikke kunne kjøre mer enn 45 km pr. time. Det ansees på det rene at ingen av de to motorsyklister hørte signalet. Av en eller annen grunn sakket den første motorsyklist Bjørnstad, av farten for å stanse, hvorfor saksøkeren bestemte seg for å kjøre forbi ham. Saksøkeren svingte derfor over til venstre umiddelbart før lastebilen skulle kjøre forbi med den følge at han ble påkjørt. Lastebilens høyre forhjul har truffet motorsykkelens bensintank. Omtrent midt i veien vistes skrensespor i 18 m lengde. Ved slutten av disse ble motorsykkelen og saksøkeren og hustru liggende. Fru Amundsen var blitt drept og Amundsen var en del skadet. Det fantes ikke spor som viste hvordan saksøkeren hadde kjørt like før kollisjonen. Spor etter lastebilen viste at denne hadde kjørt med venstre hjulpar ca. 30 cm fra venstre veikant, og så like ved kollisjonsstedet hadde den svingt ytterligere ut til venstre slik at hjulene hadde gått helt i ytterkanten av veikanten og visstnok også litt utenfor. På dette stykke, ca. 13 m, var det også svake bremsespor. Bilen var så svingt inn på veien igjen og stanset et stykke foran det sted hvor motorsykkelen var blitt liggende. Bilen stanset omtrent samtidig med Bjørnstad og antagelig like i nærheten av denne. Det nevnes at lastebilens bredde var 2,25 m. Kollisjonen inntraff ca. kl. 16. Det var pent vær, solskinn. Saksøkeren har forklart at han hadde bedt sin hustru være oppmerksom på trafikk bakfra. Hverken han eller hustruen hørte noe signal og han var ikke oppmerksom på at han hadde en bil etter seg. Da Bjørnstad saknet farten, svingte saksøkeren litt etter litt over til venstre for å kjøre forbi. Plutselig ropte hans hustru at det var en bil like bak, og i samme øyeblikk fikk sykkelen et støt så han begynte å vingle og umiddelbart etter ble sykkelen truffet Side:292 på ny. Saksøkeren ga intet tegn og så seg heller ikke tilbake før han begynte å svinge inn i veien. Han mener dog at han ikke har vist noen uaktsomhet, og at lastebilens fører har den hele skyld for påkjørselen. Saksøkeren har også nevnt at ordlyden i motorvognlovens §30 fjerde ledd, viser at eieren av bilen, og da også forsikringsselskapet, er ansvarlig etter den objektive erstatningsregel i §30 første ledd. Fra saksøktes side er det hevdet at det objektive ansvar etter motorvognlovens §30 første ledd, ikke gjelder overfor det kolliderende motorkjøretøys fører. Det hevdes videre at lastebilens fører ikke har vist noen uaktsomhet som kan begrunne erstatningsansvar. Subsidiært anføres at saksøkeren har vist uaktsomhet og at hvis retten skulle komme til det resultat at det er noe å bebreide lastebilens fører, må det bli en fordeling, idet saksøkerens uaktsomhet iallfall har vært større enn bilførerens. Men hensyn til det faktiske forhold presiserer saksøkte at betingelsene for forbikjøring var ideelle. Allikevel ga føreren, Nilsen, signal som han trodde at saksøkeren hadde hørt. Da han så at saksøkeren svingte over til venstre var denne bare 34 m foran og da bilen da hadde større fart enn motorsykkelen fant han det nytteløst å bremse, og han gjorde det eneste mulige, nemlig å svinge helt ut på venstre side. Nilsen trodde også at han hadde gått klar av motorsykkelen. Nilsen er anmeldt for kjøringen, men anmeldelsen er henlagt på grunn av bevisets stilling. Retten skal bemerke: Den objektive ansvarsregel i motorvogniovens §30 første ledd antas overensstemmende med praksis ikke å ha anvendelse overfor kolliderende motorkjøretøys fører. Selv passasjerer i kolliderende motorvogn kan neppe påberope seg den objektive ansvarsregel, jfr. Knoph og Rørholts kommentar til motorvognioven og uttalelser (uten at spørsmålet ble løst) i [[Rt-1940-7]] flg., og iallfall for førerens vedkommende synes dette resultat ikke å kunne være særlig tvilsomt. Erstatningsspørsmålet må derfor løses etter vanlige erstatningsregler. Det sted forbikjøringen foregikk egnet seg godt til dette. Veien var rett, oversiktlig og tilstrekkelig bred. Det kan ikke bebreides lastebilens fører at han ville kjøre forbi. Retten går ut fra at han har gitt signal og har trodd at dette var hørt. I det øyeblikk han ser at motorsyklen svinger over mot venstre, skulle han dog etter rettens oppfatning ha bremset. Etter de opplysninger som er gitt kan lastebilens fart i det øyeblikk ikke ha vært meget større enn motorsykkelens og selv om motorsykkelen da ikke var så mange meter foran synes muligheten for å unngå kollisjon ved bremsing å ha vært til stede. De foreviste fotografier tyder for øvrig på at bilen uten risiko kunne ha svingt ennå litt mer til venstre enn den gjorde selv om den derved var kommet utenfor veikanten. Bilføreren mente imidlertid at han skulle klare forbikjøringen. Han tok etter rettens oppfatning en sjanse som han ikke burde ha gjort, og har derved gjort seg skyldig i en uaktsomhet som må betinge erstatningsansvar. Retten finner imidlertid at også saksøkeren har utvist noen Side:293 grad av uaktsomhet, idet det er på det rene at han har svingt til venstre og kommet over midten av veien og noe ut til venstre veihalvdel uten å bekymre seg om mulig trafikk bakfra. På den veistrekning det her gjaldt måtte han regne med muligheten av å bli forbikjørt. Det er mulig at man ikke kan kreve at han skulle gi tegn når han svinger over til venstre, men en viss aktsomhetsplikt har han overfor bakfra kommende trafikk. Det er ikke tilstrekkelig at han har bedt sin hustru varsle trafikk bakfra. Han skulle selv ha sett seg om før han kjørte over til venstre (motorsykkelen var ikke forsynt med speil). Det er motstridende forklaringer om hvor brått han har svingt til venstre. Etter de opplysninger som er fremkommet kan retten ikke anta at kjøringen over til venstre er foregått så gradvis at lastebilens fører i god tid kunne bli oppmerksom på saksøkerens hensikt å kjøre forbi Bjørnstad. Saksøkeren har etter rettens vurdering vist en viss grad av uaktsomhet som har bidradd til kollisjonen. Det må derfor bli en fordeling av ansvaret, som retten finner passende kan settes til 2/3 for lastebilen og 1/3 for saksøkeren. Med hensyn til erstatningens størrelse er det enighet mellom partene om alle poster unntatt kr. 500,00 til gravstøtte. Saksøkte hevder at utgifter til gravstøtte ligger utenfor de med begravelsen forbundne omkostninger, jfr. ikrafttredelseslovens §20. Retten er under noen tvil enig med saksøkte heri. Begravelsesutgifter er godkjent med kr. 1147,65. - - - [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
