Rediger Lagmannsretter: RG-1996-1057

Fritekst:

Oslo byrett avsa dom 6 desember 1995, med slik domsslutning: A, f. xx.xx.1971, dømmes for overtredelse av straffeloven §162 annet ledd jf første ledd, straffeloven §162 første ledd, strl §317, første ledd og våpenloven §33 jf §7 jf §1, alt sammenholdt med str. §62 og §63, annet ledd, til en straff av fengsel i 5 - fem - år. Til fradrag går 175 - etthundreogsyttifem - dager for utholdt varetekt. I medhold av straffeloven §37b og §37c sammenholdt med straffeloven §37d, inndras til fordel for statskassen 76000,- kronersyttisekstusen - som ble beslaglagt i leilighet i - - -veien 5, bebodd av B og A. Saksforholdet og domfeltes personlige forhold framgår av dommen. A er tunisisk statsborger og har bodd i Norge i 5 år. Han er ikke tidligere straffedømt i Norge. Domfelte har erklært anke over dommen. Anken gjelder bevisbedømmelsen under skyldspørsmålet med hensyn til fellelsen for 3 helerier, straffutmålingen og inndragningen. Lagmannsretten henviste anken til ankeforhandling for så vidt gjelder straffutmålingen og inndragningen, men besluttet med hjemmel i strpl §321 annet ledd første punktum å nekte anken for øvrig fremmet. Ankeforhandling ble avholdt 18 mars 1996. Domfelte møtte og avga forklaring. Det ble avhørt 5 vitner. Dokumentasjonen framgår av rettsboken. Forsvareren la ned påstand om at A anses på mildeste måte, og at han frifinnes for kravet om inndragning. Aktor la ned påstand om at anken forkastes. A ble i byretten dømt for oppbevaring av 99,43 gram heroin. Han ble pågrepet den 15 juni 1995 med stoffet i bukselomma, etter å ha vært skygget av politiet på bakgrunn av blant annet tips fra narkotikamiljøet. Videre gjelder domfellelsen overdragelse av to brukerdoser heroin til C, samt 5 tilfeller av heleri. Ett av disse tilfeller gjaldt kjøp av stjålet miniatyrrifle, og i den forbindelse er han også domfelt for brudd på våpenloven §33, jf §7, jf §1. Lagmannsretten finner at anken over straffutmålingen bør tas til følge. Det klart alvorligste forhold gjelder oppbevaringen av nærmere 100 gram heroin, med renhetsgrad på 60%. Denne renhetsgrad ligger derved i ytterkant av intervallet på 30-60%, som i avgjørelsen i [[Rt-1995-238]] angis som det mer vanlig forekommende. Det aktuelle parti hadde således en forholdsvis vanlig styrke, likevel over gjennomsnittet - og med tilsvarende spredningsfare. Det vises i den forbindelse også til [[Rt-1995-1893]]. Som byretten legger lagmannsretten til grunn at A ikke bare har hatt en mer tilfeldig tilknytning til heroinpartiet, selv om omstendighetene omkring pågripelsen ikke tyder på noen profesjonalitet. Byretten har ellers ved straffutmålingen påpekt at A har vanskeliggjort sakens opplysning, og framholdt at han har forsøkt å legge skylden over på en annen som derved ble pågrepet og ransaket uten funn. A er ikke tiltalt for falsk anklage, og lagmannsretten finner for øvrig ikke at bevisene i saken tilsier at As opptreden under etterforskningen kan være straffskjerpende. Etter de senere års rettspraksis vedrørende befatning med heroin synes byrettens dom på 5 års fengsel for streng. Lagmannsretten finner at straffen passende kan settes til fengsel i 4 år og 3 måneder. A har vært varetektsfengslet også etter byrettens dom, og varetektsfradraget er nå i alt 279 dager. Etter pågripelsen av A ble det beslaglagt i alt kr 76000 i kontanter fra leiligheten som A og samboeren bodde i. Byretten inndro beløpet under henvisning til strl §37b og §37c, jf §37d. A har angrepet inndragningen. Han pretenderer ikke å være eier av pengene, men mener at inndragningsdom ikke kan avsies i straffesaken mot ham når pengene ikke refererer seg til straffbar handling han er tiltalt og domfelt for. Forsvareren har vist til [[Rt-1995-542]]. Aktor har på sin side vist til [[Rt-1991-986]], der det er lagt til grunn at strl §37b ikke er anvendelig når det gjelder "rede penger". Han har imidlertid gjort gjeldende at inndragningsdommen må opprettholdes med hjemmel i strl §35 annet ledd, jf §37c, eventuelt §34, jf §37c. Lagmannsretten finner det bevist at det beslaglagte beløp er penger som noen har betalt som vederlag ved kjøp av narkotika. Det vises blant annet til at kr 15000 av beløpet ble oppbevart i skoeske i stua, mens resten, kr 61000, ble oppbevart i plastpose i kakeboks i stua. Ingen har gjort krav på pengene. I leiligheten befant det for øvrig seg en såkalt "gramvekt" og sølvfolie som må antas å ha vært brukt til innpakking av narkotika. Lagmannsretten finner det imidlertid ikke hevet over enhver rimelig tvil at dette gjelder salg som A har hatt befatning med. Det vises til at As omgangskrets består av personer som etter det opplyste også har befatning med narkotika, og at disse personer tidvis har oppholdt seg mye i leiligheten. Lagmannsretten legger imidlertid til grunn at A, sammen med samboeren, må anses som besittere av beløpet ved beslagleggelsen. Etter omstendighetene må det være adgang til å ta inndragningskravet med i saken mot A, og byrettens inndragningsdom opprettholdes med hjemmel i straffeloven §35 annet ledd, jf §37c første ledd. Høyesteretts dom inntatt i [[Rt-1995-542]] kan ikke ses å utelukke dette. Det tilføyes at denne framgangsmåte finnes rimelig etter sakens art og forholdene for øvrig, jf §37c første ledd. Anken over inndragningen kan etter dette ikke føre fram. Dommen er enstemmig. Domsslutning: 1. I byrettens dom gjøres den endring at straffen settes til fengsel i 4 -fire- år og 3 -tre- måneder. Til fradrag i straffen går i alt 279 -tohundreogsyttini- dager for varetektsfengsel. 2. Hjemmelen for inndragning er strl §35 annet ledd, jf §37c første ledd. [[Kategori:Lagmannsretter]]

Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt