Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Det ble avsagt slikt overskjønn: Ved skjønnsbegjæring 060694 til Rana herredsrett begjærte staten v/ Miljøverndepartementet skjønn til fastsettelse av erstatning som følge av fredning etter naturvernloven §8 av Blakkådalen naturvernreservat i Rana kommune. Reservatet dekker et totalareal på 3444,5 dekar. Formålet med vernet er å bevare et spesielt barskogområde med 2 granforekomster som er blant de nordligste i Europa, faruskog av ekte urskogkarakter. 745,5 dekar eies av private grunneiere. Rana herredsrett avhjemlet skjønn 170996. For takst nr 1, gnr 103 bnr 1 og 6. Erling Dreyer, ble erstatningen for fredet produktivt skogareal 236 dekar fastsatt til kr 324000. Det ble ikke gitt erstatning for tapt hytte utbygging. For takst nr 2 gnr 104 bnr 2. Gerd Monica Flatum, ble erstatningen kr 235000. 1 tillegg til skogbrukserstatning for 145 dekar produktivt areal inngår kr 5000 i arronderings ulempe. Erstatning for tapt hytteutbygging ble ikke gitt. For takst nr 3 gnr 104 bnr I og 2. fellesteig Konrad Lillerødvann og Gerd Monica Flatum, ble erstatningen for 97 dekar produktivt skogareal kr 108000. Avsavnsrente fra fredningsvedtaket 041292 ble satt til 7%. Saksforhold og anførsler for herredsretten fremgår av herredsrettens skjønnsgrunner. Herredsretten beregnet skogerstatning på grunnlag av arealenes teoretiske produksjonsevne, med kapitaliseringsrente 3,5%. Takst nr 2 Gerd Monica Flatum har begjært overskjønn over skogerstatningen metodevalg og fastsettelse av nettoutbytte pr kubikkmeter over arronderingsulempe erstatningen, over at tapte hyttetomter ikke ble erstattet, og over avsavnsrenten, som anføres å være for lav og dessuten uriktig periodisert i skjønnsslutningen. Staten v/ Miljøverndepartementet har begjært overskjønn vedrørende takst nr I Erling Dreyer og den såkalte fellesteigen. Vedrørende takst nr I angripes metodevalg ved utmåling av skogerstatningen og anført uriktig vurdering av tilpasningsmulighet, samt kapitaliseringsrenten. Vedrørende fellesteigen anføres at denne ikke er drivverdig og at erstatning derfor ikke skal gis. Overskjønnsforhandling ble holdt i Mo i Rana 12 14 08 97. Det ble gitt forklaringer på vegne av partene og ført fire vitner, hvorav to nye for lagmannsretten. Øvrig dokumenta sjon og bevisførsel fremgår av rettsboken. Lagmannsretten var på omfattende befaring i reservatet og tilstøtende arealer, særlig vedrørende takst nr 2's driftsopplegg og egen sagdrift. Skjønnsforutsetningene er som for herredsretten. Partene er videre fortsatt enige om at "Blakkådalen naturreservat i Rana. Forstlige registreringer" utarbeidet av S.E. DahI's skogkontor, Molde 1993, skal legges til grunn. Anførslene er noe endret; særlig vedrørende metodevalg ved fastsettelse av skogerstatning som følge av endring i vederlagsloven §6 første ledd ved lov av 180697 nr 81, og fra de saksøkte vedrørende grunnlagsforutsetninger for fastsettelse av kapitaliseringsrenten. Under overskjønnsbehandlingen trakk Gerd Monica Flatum. sitt angrep på avsavnsrentens størrelse. Partene er enige om at denne er rettskraftig fastsatt fra 041292, dog slik at avsavnsrente bare løper frem til to uker etter overskjønnets forkynnelse. Dette vil komme til uttrykk i overskjønnsslutningen. Staten v/ Miljøverndepartementets anførsler kan sammenfattes slik: I reservatet gjelder totalt hogstforbud og totalt forbud mot utbygging. Tap som følge av rådighetsbegrensningene erstattes i samsvar med reglene i vederlagsloven, jf naturvernloven §20 annet ledd. Lovgrunnlag er vederlagslovens §6, med tilføyelse i §6 første ledd født xx.xx.97. Utgangspunkt må tas i en forstandig skogbrukers påregneligelige drift hvis fredning ikke hadde funnet sted. Tilpasningsplikten er bortfalt for standskog i den forstand at man ikke plikter å avvirke andre arealer enn hva som ville fremstå som påregnelig uten inngrepet, bare fordi arealer båndlegges. Men hvis påregnelig utnyttelse i samsvar med fornuftig drift tilsier at utnyttelse av båndlagt forekomst ligger frem i tid, må dette fortsatt legges til grunn ved erstatningsfastsettelsen. Ved vurdering av båndlagte og fortsatt fritt tilgjengelige arealer som er likeverdige, må grunneieren fortsatt velge den løsning som begrenser tapet. Erstatningen blir da en funksjon av påregnelig avvirkning - sted og mengde, avvirkningstid og neddiskontering til dagsverdi. Retten må fastsette brutto virkepris, utgifter og velge kapitaliseringsrente som anvendes på nettopris/mengde. Etter rettspraksis er normalrenten ved kapitalisering 5 %. Avvik opp eller ned må konkret begrunnes i spesielle forhold som gir grunn til en særlig vurdering, jf [[Rt-1994-557]], se også [[Rt-1997-428]]. I nærværende sak blir eventuell avvirkningstid mer enn 10 år for alle saksøkte, og der foreligger ingen særlige forhold som tilsier lavere rente. For takst nr 2 Flatum. er det tvert i mot forhold som tilsier høyere rentesats. I lys av klar Høyesterettspraksis er det ikke grunnlag for å endre grunnlagsforutsetninger for rentefastsettelsen. Adkomst, lysforhold, snømengder og rasfare fører til at hyttebygging ikke er påregnelig på noen av eiendommene. I forhold til mulig hyttebygging består dessuten fortsatt tilpasningsplikten. Takst nr 1 Erling Dreyer er en stor eiendom, med ca 15000 m3 utnyttbart trevirke etter inngrepet. Store deler av skogen er gammel skog, hogstklasse V, og ligger nærmere og driftsmessig enklere til for avvirkning enn reservatskogen. Verdien av skog som fredes i reservatet må derfor neddiskonteres fra et fjernt fremtidig hogsttidspunkt. Virkepris må fastsettes med utgangspunkt i ordinære virkepriser. Nåværende eier tar ikke ut skog til strøproduksjon, og eventuell fjern slik fremtidig foredlingsgevinst utover markedsverdien av ordinær skogproduksjon, ville påregnelig kunne opprettholdes fra andre produksjonsarealer, uten at dette ville komme i strid med tilpasningskravets delvise opphevelse. Det er ikke grunnlag for å gjøre fradrag i driftsutgiftene for eventuell fordel ved egen drift. De øvrige kostnader vil bli svært høye som følge av de topografiske forhold. Kapitaliseringsrenten må være 5 % for skog og grunn. Som et rammemessig utgangspunkt for erstatningsberegningen vises til fremlagt notat fra skogkonsulent Virik. Tallstørrelsene må konkret vurderes av lagmannsretten. Vedrørende hyttebygging vises til de generelle anførsler. Takst nr 2 Monica Flatum. Også her må utgangspunkt tas i påregnelig avvirkning hvis reservatet ikke hadde kommet. Det er avvirket ca 100 ml pr år i perioden etter båndleggelsen i 1992 til strøproduksj on for j ernverket tatt utenfor reservatet. Det er noe uklart hvor mye skog som gjenstår utenfor reservatet, men avvirkningen nærmer seg dette, der ca 1 500 m3 står til mulig avvirkning. Andelen løvtrær er vanskelig omsettelig og bør gå ut av beregningsgrunnlaget. Påregnelig korteste avvirkningstid er da 5 + 15 år. Driftsforholdene er imidlertid så vanskelige at det kan ta lengre tid blant annet er det umulig å drive hvert år pga snø- og isforhold - eller medføre avvirkningsstopp før alt er tatt ut. Driftsutgiftene vil bli særlig høye pga topografiske forhold. I arbeidskostnadene skal ikke gis fradrag for verdien av eget arbeid, helt eller delvis. Det er heller ikke grunnlag for å beregne særlig lave transportkostnader eller utstrakt bruk av arbeidshjelp fra familie. Offentlige tilskudd må også antas å bli redusert fremover. I forbindelse med foredling må regnes utgifter til vedlikehold, eventuelt nyanskaffelse, av forholdsvis gammel sag. For denne eiendommen er dekningskjøp den påregnelige løsning. Differansen mellom ekstrautgifter forbundet med dekningskjøp og ordinære utgifter, må da erstattes særskilt. Det vises til regneeksempel utarbeidet av skogkonsulent Virik. Normal kapitaliseringsrente blir også her 5 %. Eieren anfører at den forholdsvis raske avvirkning som forutsettes, skyldes ønske om å realisere skogen før driveren pensjonerer seg, og med formål å nedbetale gjeld. Renten må derfor settes høyere enn 5%. Det er ikke grunnlag for særskilt arronderingsulempe på gjenværende siste teig mot reservatdelen. Heller ikke hyttebygging, jf generelle anførsler. Takst nr 3 fellesteigen, er ikke drivverdig. Staten v/Miljøvemdepartementet har lagt ned slik påstand: I egen overskjønnsbegjæring: 1. Overskjønnetfremmes så langt det er begfært. 2. Erstatningen reduseres. Til saksøkte nr 1's overskjønnsbegjæring: 1. Erstatningen reduseres. 2. Hver av partene dekker sine saksomkostninger. De saksøktes anførsler kan sammenfattes slik: Erstatning skal utmåles i henhold til naturvernloven §20 jf vederlagsloven §6. Når man båndlegger standskog, så skal den, hvis den kunne avsettes straks, erstattes straks, til dagspris. Hvis markedet tilsier avsetning over tid, må erstatningen neddiskonteres med utgangspunkt i dagspris. For alle takstnumre er det tale om tildels svært gammel skog på båndlagte og ikkebåndlagte arealer, skog overmoden for hogst. Enhver forstandig skogbruker ville raskest mulig avvirke de båndlagte arealer. For alle takstnumre fremstår 10 år som påregnelig avvirkningstid. Dette på grunn av påregnelig utnyttelsesform, - som for alle er foredling til strø for salg til Jernverket og salg av lauvskog til flis og ved de har alle egne sager - påregnelig avvirkningsmengde i forhold til avtakssituasjone, og påregnelig uttaksvolum - som er 150 m3 pr år for Flatum over 10 år ut fra tidligere avvirkning og ønske om å avvirke før egen pensjonsalder, 90 m3 for Dreyer ut fra ønsket om å utvirke gammel skog rimelig raskt sammenholdt med forekomster av annet virke og normalt salgsvolum, og gradvis avvirkning over 10 år for fellesteigen, der det konkret vil kunne være tale om større avvirkning med noen års mellomrom. Tilpasningsplikten i forhold til det å måtte avvirke ikkebåndlagte skogarealer før dette ellers ville ha fremstått som Påregnelig, er bortfalt. Dreyers betydelige gjenværende skogarealer påvirker derfor ikke vurderingen utover det som er nevnt. For alle takstnumre må pris fastsettes på grunnlag av foredling av strø og salg av flis/ved. Det vises til fremlagte priseksempler. Grunnlag for vurdering av driftsutgiftene er spesifisert i fremlagt notat. Særlig vil Flatums kostnader til foredling bli lave på grunn av rimelig transport, effektiv og rimelig sag og hjelp fra familien i forbindelse med rigging og transport. For alle er det tale om egen avvirkning og produksjon, som gir reduserte arbeidskostnader som følge av reduserte sosiale kostnader m.v. For Flatum må hele verdien av egen arbeidsinnsats erstattes, fordi denne ikke kan reinvesteres i annen inntektsgivende virksomhet. Reservatskogen kan tas ut over isen på Blakkåga vinterstid, og vil ikke bli særskilt kostnadskrevende. Avvirkningstid gir grunnlag for å anvende korttidsrente. 10 års grense for skillet korttids/langtidsrente er forøvrig ikke absolutt, idet valg av kapitaliseringsrente må bero på et forsvarlig, konkret skjønn. Kapitaliseringsrenten må fastsettes til realrente basert på en gjennomsnittsvurdering av reinvesteringsavkastning og risiko, som ses i forhold til en gjennomsnittsvurdering av avkastning av takseringsobjektet. Risikovurderingen bør ikke bare gå inn i og få følger for det årlige erstatningsbeløp som skal kapitaliseres, men beregnes i forhold til reinvesteringsobjekt og risikofaktorer forbundet med det. Det bør først fastsettes pris på takseringsobjektet, samt nominell avkastning og risikopremie forbundet med å verdisikre dette, slik at man finner netto avkastning av det objekt som avstås. Deretter må man for tilsvarende reinvestert kapitalverdi finne nominell avkastning, risikopremie og nettoavkastning. Hvis risikopremien er høyere ved reinvestering, må kapitaliseringsrenten reduseres for å gi samme årlige avkastning. Det vises til ftemlagt støttemateriale vedrørende rentefastsettelse, særlig ark 4. Dette er den aksepterte metode i næringslivet, som gjennomgående vil gi sikrere resultater også i skjønn. Rettspraksis har bare tatt stilling til rentefastsettelse under de forutsetninger som er redegjort for i den enkelte avgjørelse. Hvis forutsetningene presenteres annerledes og er forskjellige, er tidligere rettspraksis ikke avgjørende for den vurdering andre forutsetninger krever. I dette skjønnet bør kapitaliseringsrenten settes til 3,5, som i underskjønnet og i rettskraftig skjønn vedrørende tilstøtende nasjonalpark. Hyttebygging ville i følge praksis i Rana kommune blitt tillatt på det areal som båndlegges. De naturgitte forhold er ikke mer begrensende enn at utbygging fremstår som påregnelig over noen tid. For takstnummer 1 Erling Dreyer gir ovenstående skogbrukserstatning som i fremlagt beregningsaltemativ 3, hvitt ark, med uttak over 10 år, hvor eier driver og foredler selv, til leveranse strø og ved, med kapitaliseringsrente 3,5%. Grunnverdien beregnes etter samme kapitaliseringsfaktor. I tillegg kommer erstatning for tapt hytteutbygging. For takstnummer 2 Gerd Monica Flatum gjelder tilsvarende, med særskilt tillegg arronderingsulempe for skogbestand stor 210 m3 grensende til reservatet. Det blir ikke regningssvarende å rigge særskilt for uttak av denne. Takstnummer 3 er klart drivverdig. Forutsetningene blir da som redegjort for foran. De saksøkte har lagt ned slik påstand: I takstnummer 1 Gerd Monica Flatums overskjønnsbegjæring: 1. Erstatningen settes vesentlig opp. 2. Monica Flatum tilkjennes erstatning for juridisk og sakkyndig bistand for lagmannsretten. Til overskjønnsbegjæringfra staten v/ Miljøverndepartementet: De fastsatte erstatninger settes vesentlig opp. De saksøkte tilkjennes erstatning for juridisk og sakkyndig bistand for lagmannsretten. " Lagmannsretten skal bemerke: De klausulerte arealene fredes til naturreservat. Reservatet ligger lengst sør og nederst i et område omkranset av Svartisen nasjonalpark, i et dalføre som i sørligste halvdel er svært trangt og bratt, i nord delvis noe åpnere. Elva Blakkåga går gjennom dalføret. Fra tunet på takstnummer 2 Gerd Monica Flatum, som ligger ved østsiden av dalførets begynnelse, er det henimot I times uveisom gange frem til reservatets begynnelse. På østsiden, over takstnummer I Erling Dreyer, går en enkel skogsvei inn til Tindbekken, ca 0,5 km fra der takstnummer 1's reservatdel begynner. Etter naturvernloven §20 skal det ved fredning til naturreservat ytes erstatning til berørte eiere som ved ekspropriasjon. Erstatningen fastsettes i medhold av naturvernloven §20 jf vederlagsloven §6. Etter lovendring 18.06.97 har §6 første 19 ledd slik ordlyd: "Vederlag etter bruksverdi skalfastsetjast på grunnlag av avkastinga av eigedomen ved slik pårekneleg utnytting som det røynleg er grunnlagfor etter tilhøvapåstaden. Det skal samstundes gjevast vederlag etter dagens pris for dei ressursane på eigedomen som vert oreigna og som har salsverde som standskog, jord, sand og grusforekomster m.v. når dette er pårekneleg etter første punktum. " Lagmannsretten fastsetter erstatning etter realisasjonsprinsippet, slik partene også har forutsatt. Påregnelig avvirkning er uttak over år, uten at dette skyldes tilpasning som følge av båndleggelsen, jf under behandlingen av det enkelte takstnummer. Påregnelig hogsttidspunkt legges til grunn. Der dette ligger frem i tid er i utgangspunktet stående kubikkmasse på avvirkningstidspunktet lagt til grunn. For takstnummer I Erling Dreyer blir forholdene imidlertid spesielle, uten at dette får virkning for erstatningen, idet det ikke er regnet med prisstigning på tømmer/foredlet virke utover stigningen i det alminnelige prisnivå. Den høyere pris på hogsttidspunktet er ivaretatt gjennom valg av kapitaliseringsrentefot, jf [[Rt-1991-1157]] flg. Tømmerprisene født xx.xx.92 er derfor lagt til grunn. Ved utmåling av erstatning for skog må tre hovedelementer fastlegges: stående masse, rotnetto og kapitaliseringsrente. Når det gjelder stående masse er partene enige om å legge S.E.Dahls skogkontors forstlige beregninger til grunn. Tilvekstprosent er angitt for hver eiendom, og tilvekst innregnet frem til registreringstidspunkt. Beregningene er ikke redusert for topp og avfall, som anslås til 10 - 15 % for alle eiendommene. Etter befaring legger lagmannsretten til grunn 15% reduksjon. Rotnetto er bestemt av bruttopris fratrukket driftsutgifter. Også dette vil bli individuelt vurdert under det enkelte takstnummer. Kapitaliseringsrenten settes til 5% for grunn og virke, i samsvar med de retningslinjer vedrørende standardisert kapitaliseringsrente som er trukket opp i [[Rt-1986-178]] (Noem), [[Rt-1992-217]] (Ulvåkjølen), [[Rt-1994-557]] (Flåmyra) og [[Rt-1997-428]] (Torsæterkarnpen). Avvirkningstiden blir for alle eiendommene mer enn 10 år, og det er ikke for noen enkelt eiendom opplyst spesielle forhold som 19 gir grunn til særlig vurdering, heller ikke for takstnr 2, hensett til avvirkningstid og rentesituasjon i lånemarkedet. De saksøkte gjør gjeldende at kapitaliseringsrenten bør fastsettes på grunnlag av en vurdering av takseringsobjektets pris, nominell avkastning, risikopremie og nettoavkastning, sammenholdt med tilsvarende reinvesterte kapitalverdis nominelle avkastning, risikopremie og nettoavkastning, slik at rentefoten knyttes nærmere til reinvesteringsobjekt og risikofaktorer forbundet med det. For lagmannsretten står det noe uklart hvilke konkrete utslag en slik formulering av grunnlag for fastsettelse av kapitaliseringsrente skulle fal for eiendommene som omfattes av nærværende overskjønn. Lagmannsretten går imidlertid ikke nærmere inn i anførselen, fordi normene for fastsettelse av kapitaliseringsrente i skjønn anses fastlagt gjennom rettspraksis. De enkelte takstnumre. Takstnummer 1. Gnr 103 bnr 1 og 6, eier Erling Dreyer. Fredet areal: 321 dekar, hvorav 228 dekar produktivt skogareal (av samlet areal ca 4300 dekar, hvorav 2150 dekar produktivt skogareal etter nasjonalparkfredning). Kubikkmasse som båndlegges i henhold til registrering: 1455 m3 hvorav 892 m3 gran og 563 m3 lauvskog (av totalt 18362 m3, hvorav 15852 m3 gran og 2510 m3 lauvskog). Årlig tilvekst: 2%. Kubikkmasse etter registrering, med reduksjon for topp/avfall 15%: 758,2 m3 gran og 478,5 m3 lauvskog. Driftsforholdene i reservatet fremstår i det vesentlige som meget kompliserte, med forekomster i bratte fjellsider og drift stort sett vinterstid over forlenget, vanskelig skogsvei eller islagt elv. Ca 50% av eiendommens skogforekomster utenfor reservatet er i hogstklasse V, gammel skog. Også øvrige skogforekomster er for en stor del hogstinodne eller i ferd med å bli det. For lagmannsretten star det klart at en forstandig skogbruker påregnelig ville begynne avvirkning av gammel skog nærmere gårdsbebyggelsen enn reservatet, i tilknytning til etablert skogsvei og med enklere driftsforhold. Hensett til påregnelig driftsmønster for tilsvarende eiendommer i Rana er det ikke påregnelig at takstrir 1's skog i reservatet ville bli avvirket før om lang tid, uavhengig av fredningen. Deluttak i reservatet kan imidlertid tenkes å ville ha funnet sted i år med særlig gunstige forhold for vinterdrift. Mengde og hyppighet er ikke mulig å fastslå. Lagmannsretten er derfor under tvil blitt stående ved å neddiskontere erstatningen ut fra en gjennomsnittlig avvirkningstid såvidt kort som 15 år. Tidsperspektivet er for langt til at det påregnelig kan legges til grunn salg av foredlet virke i form av strø til Jernverket og flis som til nå bare i små kvanta og lang tid tilbake har vært gjort fra denne eiendommen, i et marked der mange aktører opptrer. Skogerstatningen må da utmåles med grunnlag i gjennomsnittlige virkepriser født xx.xx.92. Lagmannsretten legger til grunn kr 335 pr m3 for gran, kr 255 for lauvtrær, basert på dokumenterte priser i Rana. Vurderingen av driftsutgifter er mer usikkert, særlig på grunn av de topografiske forhold og utviklingen for offentlige driftstilskudd. Driftskostnadene settes skjønnsmessig og under tvil til kr 160, som i regneeksempel fremlagt av saksøker. Driftsnetto tillegges kr 30 for økt netto som følge av eget arbeid og derav følgende reduserte sosiale utgifter m.v. Som ved underskjønnet gis tillegg 50 m3 gran på grunn av usikkerhet om eksakt grense mot statsgrunn. Under sterk tvil legges til grunn at det alt vesentlige av gran og lauvskogforekomstene. Det er da sett hen til den relativt høye topp/avfallsprosenten som kommer til fradrag, og det beregnes ikke tillegg som følge av tilvekst, idet dette går mot skogvolum som ikke ville la seg drive ut. Selv om partene legger de forstlige beregninger til grunn for mengdeanslaggene, binder ikke dette rettens vurdering av drivverdighet. Skogforekomstene, korrigert for tilvekst, topp/avfall og avvirkningsmulighet settes etter dette til 808 m3 gran og 478 m3 lauvskog. Kapitaliseringsrenten er 5%. Grunnverdien erstattes særskilt, på grunnlag av registreringer fra Dahlsskogkontor og "Det grønne hefte", med samme kapitaliseringsrente, jf forutsetningsvis [[Rt-1997-428]]. Hyttebygging i området er ikke påregnelig. Etterspørsel er ikke påvist, planer 19 foreligger ikke og naturforholdene er lite egnet, jf det som foran er anført om trange, bratte, veiløse og også rasfarlige forhold. Erstatning. Skogvirke kr 108187 Grunnerstatning kr 14900 kr 123087 Takstnummer 2 Gnr 104 bnr 2 eier Gerd Monica Flatum. Fredet areal: 216 dekar, hvorav 145 dekar produktivt skogareal (av samlet areal 1879 dekar, hvorav 756 dekar produktivt skogareal). Kubikkmasse som båndlegges i henhold til registrering: 1760 m3 hvorav 1510 m3 gran, 14 m3 furu og 236 m3 lauvskog (av 5431 m3, hvorav 4275 m3 gran og 1156 m3 lauvskog, furu ikke oppgitt). Årlig tilvekst: 1,5 %. Kubikkmasse som båndlegges, redusert for topp/avfall 15%: 1283,5 m3 gran, 11,9 m3 og 200,6 m3 lauvskog. Driftsforholdene er vanskelige, som for takstnummer 1. Grunneieren har imidlertid i de senere år drevet ut ca 100 m3 pr år utenfor reservatet, Også under vanskelige forhold i bratte fjellskråninger, ved hjelp av taubane påmontert motordrevet kran, forankret på toppen ved hjelp av helikopter. Det er til nå stort sett drevet mot hjemmebøen med kort avsluttende transport. Uttak i reservatet vil derfor bli vanskeligere. Eierens ektemann, som står for driften, driver selv og foredler selv til strø som leveres til Jernverket. Han er 54 år gammel og har forklart at han tar sikte på å drive ut reservatforekomstene frem til egen pensjonsalder. Det er noe uklart hvor mye virke som gjenstår utenfor reservatdelen. Driftsform og målsetting er imidlertid slik at førstutnyttelse av forekomster utenfor reservatet ikke kan forutsettes uten å komme i strid med vederlagsloven §6 første ledd, slik le bestemmelsen nå lyder. Samlete forekomster sammenholdt med igangværende drift og uttalt målsetting, gjør at det må legges til grunn som påregnelig at skogen i reservatet drives ut over en 10 års periode regnet fra korrimende, år. Det er allerede gått 5 år fra verdsettelsestidspunktet. Samlet driftstid blir da 16 år. De første 6 år tas ikke ut virke. Det er ved diskontering derfor ikke riktig å legge til grunn årlige uttak i hele perioden. Dette kan bare være riktig for de siste 10 år. Det vises til [[Rt-1991-1157]] særlig side 1162. Gjennomsnittlig uttakstid blir da I I år. Saksøkte foredler avvirket gran til strø og det er påregnelig at dette ville ha fortsatt i avvirkningsperioden. Under tvil finner lagmannsretten at dekningskjøp ikke kan legges til grunn. I utgangspunktet burde kjøp av erstatningstømmer være et spørsmål om pris og dekning av meromkostninger. Etter en samlet vurdering av forholdene i Rana og områder nær nok til å gjøre dekningskjøp regningssvarende, finner lagmannsretten imidlertid ikke marked for kjøp av tømmer på rot. Erstatning for granvirke må da utmåles på grunnlag av gjennomsnittlig m3 pris født xx.xx.92 ved levering av strø til Jernverket. Fremlagt spredt dokumentasjon viser sterkt varierende priser. Salgspris pr m3 settes skjønnsmessig og under noen tvil til kr 625,-. Driftsutgiftene er, som for takstnummer 1, usikre når det gjelder ordinære kostnader ved utdriving av virke. Disse settes skjønnsmessig og under tvil i utgangspunktet til kr 165,- som for takstnummer 1, men med ytterligere kostnader ved transport over islagt elv opp på naboens eiendom og over naboens vei. Enda større blir usikkerheten forbundet med foredling, som omfatter arbeid, ekstratransport, maskinkostnader m.v. For begge utgiftselementene gjelder at lagmannsretten ikke finner sannsynliggjort grunnlag for å bygge på særskilt lave kostnader som følge av bistand fra familie, billig rigging, billig transport, nedbetalt sag, lave arbeidskostnader på grunn av særlig effektiv sag, høyt arbeidstempo m.v. Foredlingsutgiftene settes til kr 110. Dette gir driftsnetto kr 350. Det er påregnelig at saksøkte ville ha hugget og foredlet selv. Drifisnetto økes derfor til kr 410, som følge av reduserte sosiale utgifter m.v. i forbindelse med begge arbeidsoperasjonene. Det gis ikke erstatning for fremtidig tapt inntekt av eget arbeid. Egen arbeidsinnsats kan denne 54 åringen finne annen anvendelse for i Rana. For lauvskogen legges ordinære virkepriser til grunn. Annen omsetningsverdi - eventuelt etter foredling - er ikke sannsynliggjort. Ordinære utdrivningskostnader beregnes, som vedrørende granskog, også her slik at driftsnetto øker med kr 30,- på grunn av reduserte sosiale utgifter m.v. Som for takstnummer 1 legges under tvil til grunn at det alt vesentelige av skogsvirket tas ut, redusert for topp/avfall og uten veksttillegg. Kapitaliseringsrenten for virke og grunn er 5%. Hyttebygging er ikke påregnelig, jf bemerkninger under takstnummer 1. Det gis ikke arronderingsulempe for bestand som grenser til reservatet. Lagmannsretten finner at det vil være regningssvarende å rigge for avvirkning av et 19 kvantum på 210 m3. Eventuelt videre uttak i reservatet ville under enhver omstendighet ha krevd ny rigging. Erstatning: Skogsvirke kr 324435 Grunnerstatning kr 14600 kr 339035 Takstnummer 3. Fellesteig gnr 104 bnr 1 og 2, eiere Konrad Lillerødvann og Gerd Monica Flatum. Fredet areal: 180 dekar. Kubikkmasse som båndlegges i henhold til registrering: 303 m3, hvorav 272 m3 gran og 31 m3 lauvskog. Årstilvekst: 1,5 %. Båndlagt kvantum redusert for topp/avfall 15%: 231 m3 gran og 26,3 m3 lauvskog. På grunn av beliggenhet, beskaffenhet, skogkvalitet og kvantum anses fellesteigen ikke drivverdig. Erstatning: kr 0,- Etter skjønnsloven §54 skal saksøker erstatte de saksøktes nødvendige utgifter forbundet med egen overskjønnsbegjæring. Takstnummer 2 Gerd Monica Flatum har ved sin overskjønnsbegjæring oppnådd en bedre avgjørelse enn ved underskj ønnet, og skal ha sine nødvendige omkostninger dekket, jf skjønnsprosessloven §54a første ledd litra a jf §54. Høyesterettsadvokat Wahl-Larsen har levert oppgave der han krever kr 77629, hvorav salær kr 540000, og utgifter kr 18629, herunder til privatengasjert sakkyndig Olav Pettersen kr 5259. Oppgaven legges til grunn for omkostningsfastsettelsen, dog slik at overskjønnsgebyret dekkes av saksøker som lovbestemt omkostning. Skjønnet er enstemmig. Slutning: 1. Staten v/ Miljøverndepartementet betaler til de saksøkte erstatninger som fastsatt under de enkelte takstnumre, med 7% avsavnsrente fra 041292. 2. Staten v/ Miljøverndepartementet betaler til de saksøkte v/ høyesterettsadvokat Wahl-Larsen kr 72629 kronersyttitotusensekshundreogtjueni i saksomkostninger for lagmannsretten. 3. Staten v/ Miljøverndepartementet bærer de lovbestemte omkostninger ved overskjønnet. 4. Oppfyllelsesfrist etter slutningens punkt 1 - 3 er 2 -to- uker fra forkynnelsen av overskjønnet. [[Kategori:Lagmannsretter]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
