Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Om denne saks gjenstand og nærmere omstændigheter henvises til præmisserne til Oslo byrets dom avsagt 18 november 1926, ved hvilken dom den i saken omhandlede utpantning blev stadfæstet under ophævelse av saksomkostningerne. Byrettens dom er av Hartog & Co. A/S paaanket til Høiesteret, hvor appellanten har nedlagt saadan paastand: «1. At den paaankede utpantningsforretning ophæves, idet appellantskapet Hartog & Co. A/S kjendes berettiget til gjennemsnitsligning for 1924-25 (indtægtsaaret 1923). 2. At indstevnte tilpligtes at betale sakens omkostninger i begge instanser.» Indstevnte Oslo kommune har paastaat byrettens dom stadfæstet og sig tilkjendt saksomkostninger for Høiesteret. Høiesteret kommer til et andet resultat end byretten. Sakens avgjørelse beror paa fortolkningen av følgende bestemmelse i byskattelovens §45, 2det led: «Ophører eller paabegyndes en næring i kalenderaarets (regnskapsaarets) løp, holdes indtægten i dette aar utenfor gjennemsnitsligningen. Hvis en næring i aarets løp gaar over til en ny indehaver, gjælder det samme saavel for den tidligere som for den nye indehavers indtægt.» Denne bestemmelse forefandtes i skatteloven allerede i dennes oprindelige skikkelse (lov av 18 august 1911). Lovens uttryk «gaar over til en ny indehaver» maa antas alene at sigte til saadanne tilfælde, hvor en næring, som før har været lignet paa et retssubjekt A's haand, gaar over i et andet retssubjekt B's eie og for eftertiden lignes paa B's haand. Det er saaledes klart, at det ifølge §45 ikke kan medføre avbrytelse av gjennemsnitsligning av et aktieselskap, at et større eller mindre antal aktier skifter eier. Spørsmaalet blir da, om lovens §46, 2det led, indeholder hjemmel for en saadan avbrytelse i det der omhandlede tilfælde, at «alle aktier (parter) i et selskap eller en del derav sælges under saadanne omstændigheter, at det er sandsynlig, at der i virkeligheten tilsigtes salg av selskapets eiendeler eller den av selskapet drevne virksomhet - helt eller delvis». Høiesteret finder, at dette spørsmaal maa besvares benegtende. Bestemmelsen kom ind i skattelovene i 1921 og var foranlediget ved ønsket om paa en mere effektiv maate end der efter den gjældende lov var anledning til, at faa beskattet fortjeneste ved salg av eiendele eller av forretning, ogsaa naar saadant salg blev iklært formen av aktiesalg. Den fastsætter, at i det der omhandlede tilfælde fortjeneste ved avhændelsen - om den efter lovens bestemmelser forøvrig er skatbar - skal skatlægges underett hos Side:693 vedkommende sælgere. Det vilde ligge helt utenfor bestemmelsens hensigt og derhos ogsaa iøvrig være ganske unaturlig i indledningsordene: «Skal ligningen ske efter det sandsynlige virkelige forhold» at lægge en almindelig forskrift om, at et saadant aktiesalg, som loven omhandler, i enhver henseende skatteretslig skal betragtes som om det ældre aktieselskap var ophørt at eksistere og dets eiendele og forretning gaat over til et nyt aktieselskap. Hermed vilde det ogsaa stemme daarlig, at loven om fortjeneste ved salget fastsætter, at denne skal beskattes ikke hos aktieselskapet, men hos de sælgende aktionærer. I det foreliggende tilfælde vilde den av kommunen hævdede fortolkning lede til, at aktionærflertallets salg av aktier kom til at berøve de øvrige aktionærer den fordel, som gjennemsnitsligning under de foreliggende forhold vilde medføre. Idet appellanten saaledes findes at maatte gives medhold, antas indstevnte at burde tilsvare saksomkostningerne ved begge retter. Dom: Den paaankede utpantning stadfæstes for det skattebeløp, som fremkommer efter ny ligning, hvorunder lægges til grund at Hartog & Co. A/S er berettiget til gjennemsnitsligning for aaret 1924/25 (indtægtsaaret 1923). Iøvrig ophæves utpantningen. I saksomkostninger for byretten og Høiesteret betaler Oslo kommune til Hartog &Co. A/S kr. 1000. Av byrettens dom: - - - Appellantskapet er for indtægtsaaret 1923 lignet efter en indtægt av kr. 190.380 - hvilket er overensstemmende med selskapets selvangivelse. Derimot hadde selskapet i 1921 et driftstap paa kr. 92.000 og i 1922 paa kr. 83.000. Ved anvendelse av gjennemsnitsligning hvortil appellantskapet anser sig berettiget, vilde der følgelig kun bli at beskatte et beløp paa ca. kr. 6.000. Indstevnte har anført, at appellantskapet var og er et aktieselskap med kapital kr 2.000.000 fordelt paa 20.000 aktier paalydende kr. 100. Herav har ialt 18415 aktier skiftet eiere, idet disse blev kjøpt av eieren av Tiedemanns Tobaksfabrik, konsul Joh. H. Andresen. Eierskiftet har bl.a. Manifestert sig ved at det tidligere styre paa 5 medlemmer, hvoriblandt ikke konsul Andresen er avløst av et nyt med ham som eneste styremedlem. Spørsmaalet dreier sig saaledes om, hvorvidt et aktieselskap, hvor aktierne eller den væsentlige del derav er overgaat til ny eier, skal fortsætte med den gjennemsnitsberegning av indtægt som selskapet efter byskattelovens §45 1st led var undergit. - - - Efter den form den ændrede bestemmelse i §46 har faat, maa den antas at indeholde en almindelig regel for fremgangsmaaten ved ligningen i det hele i de tilfælde, hvor et selskaps aktier eller en del derav sælges under omstændigheter, der gjør det sandsynlig, at der i virkeligheten tilsigtes salg av selskapets eiendele eller den av selskapet drevne næring eller virksomhet - helt eller for en væsentlig del. Den paafølgende bestemmelse om beskatning av den ved avhændelsen vundne fortjeneste slutter sig da hertil som uttryk for en bestemt anvendelse av en principiel regel. Side:694 Men den omstændighet, at den principielle betragtning, hvorpaa den sidste del av bestemmelsen hviler, ikke er kommet til uttryk i lovens motiver, kan ikke i og for sig bevirke, at dens anvendelse indskrænkes til kun at omfatte salgsfortjeneste. At der i virkeligheten er tilsigtet og ogsaa foreligger et salg av virksomheten - for en væesentlig del - synes efter det foreliggende litet tvilsomt. Det er ogsaa paa det rene, at de sælgende aktionærer er skatlagt for den ved salget fremkomne fortjeneste. Men er forholdet det, at et virkelig eierskifte har fundet sted, maa ogsaa forholdet behandles som om bedriften ikke bare reelt, men ogsaa formelt har skiftet eier. Efter §46 har ligningsmyndigheterne ingen pligt til at følge de anvendte former, hvor disse ikke indebærer nogen realitet. Jeg antar efter dette at utpantningen maa bli at stadfæste. F. A. Krogh. Eiv. Dahl. And. Færden. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt