Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ved dom avsagt av sorenskriveren i Onsøy sorenskriveri den 29 februar 1924 blev saaledes kjent for rett: «Innstevnte Ole Olsen Rostad bør for citanten Arne Jensen Røds tiltale i denne sak fri at være. Processens omkostninger opheves». Arne Jensen Rød innbragte saken for Oslo overrett, som den 25 januar 1926 avsa saadan dom: «Appellanten Arne Jensen Rød kjennes som eier av gaarden Rød berettiget til at benytte den i saken omhandlede gangsti, som fra gaarden Rød gaar over innstevnte Ole Olsen Rostads eiendom Rostad. Sakens omkostninger for overretten og underretten opheves». Ved stevning av 5 juni 1926 paaanket Ole Olsen Rostad overrettens dom til Høiesterett, men ved Høiesteretts dom av 27 september 1927 blev saken avvist fra Høiesterett som ikke angaaende en til Høiesterett paaankelig gjenstand. Ole Olsen Rostad har derefter paany ved stevning av 7 november 1927 innbragt overrettens dom til prøvelse i Høiesterett og har dertil erhvervet appelbevilling. Han har for Høiesterett nedlagt saadan paastand: «1. At overrettens dom underkjennes eller opheves. 2. At appellanten Ole Olsen Rostad frifinnes for innstevnte Arne Jensen Røds tiltale i saken og tilkjennes omkostninger for alle retter». Arne Jensen Rød har nedlagt paastand paa stadfestelse av overrettens dom og til kjennelse av saksomkostninger for Høiesterett. Om sakens gjenstand og nærmere omstendigheter henvises til de underordnede retters domsgrunner. Saken foreligger for Høiesterett i samme skikkelse som for de tidligere instanser. Side:561 Høiesterett kommer til samme resultat som underretten og kan i det vesentlige tiltre dennes begrunnelse. Visstnok har den omhandlede gangsti, som av overretten nærmere paapekt, i lang tid vært benyttet av eieren av Rød. Men de foreliggende oplysninger synes at vise, at stien nærmest har vært benyttet som en snarvei, og det ikke bare av eierne av Rød, men ogsaa av andre for hvem det falt bekvemt. Bruken av stien fra Røds eieres side antas derfor ikke at være skjedd med bevissthet om nogen erhvervet rett dertil, men alene i kraft av en villighet fra eieren av Rostad. Forholdet i nærværende sak er nærmest av samme art som det der omhandles i [[Rt-1903-504]], jfr. ogsaa [[Rt-1897-375]]. Efter det anførte vil appellantens paastand bli at ta til følge, idet dog saksomkostningene finnes at burde opheves for alle retter. Dom: Underrettens dom stadfestes. Saksomkostninger tilkjennes ikke. Av underrettens dom: - - - Under aastedsbefaringen paavistes den i klagen omhandlede gansti som kommende fra Rastadnesset forbi citantens hus over dennes gaardsplass, derfra gaaende i øst over citantens eiendom til bekken, hvor en klopp forefantes, derfra gaaende videre i øst over innstevntes eiendom. Der paavistes hvorledes veien tidligere hadde gaatt over innstevntes eiendom fra kloppen i en vinkel mot syd oppe paa bakkeskraaningen og derfra i rett vinkel mot øst til en gaardsvei paa vestsiden av innstevntes gaardstun. Nevnte gaardsvei fører videre til en tidligere nedlagt vei, der igjen fører til kommuneiokalet m.v. Partene var enige om denne beskrivelse av de stedlige forhold og i at den foran beskrevne gangsti nu var flyttet lengere nord fra den gamle gangsti til et punkt straks ovenfor kloppen paa innstevntes eiendom. Den nye gangsti støtte ogsaa til ovennevnte gaardsvei paa vestsiden av innstevntes tun og var nu gjenpløiet. Den gamle gangsti over innstevntes eiendom var ogsaa delvis gjenpløiet. - - - Retten skal bemerke: Efter de avgivne vidneforklaringer finnes det godtgjort at gangstien ikke er og aldri har vært nødvendig som adkomstvei for citanten eller nogen annens eiendom, men at den kun har vært tjenlig og derfor ogsaa benyttet av alle og enhver som en snarvei naar de hadde erinder til innstevnte eller til andre paa den kant liggende steder. Det finnes godtgjort at den tidligere, før anlegg av nye veie i egnen, kunde være tjenlig dertil for flere enn nu, men dette finnes ved spørsmaalets avgjørelse at være uten betydning, da retten finner at stien som av innstevnte anført kun har vært benyttet precario. Stien er gammel - hovedvidnene som er eldre folk forklarer, at den har gaatt der saa lenge de kan mindes, men det sannsynligste er at eieren av innstevnte eiendom ikke har funnet grunn til at gjøre nogen innsigelse mot dens benyttelse, fordi de fant at denne ikke gjorde dem nogen skade. At 5te hovedvidne, der eiet det jordstykke hvorover stien gikk fra 1898 til 1904 har forklart, at det var hans opfatning at han ikke kunde stenge veien, finnes ikke at kunne være avgjørende for spørsmaalet om hvorvidt saadan stengning maatte være Side:562 berettiget eller ikke. Naar citantens paastand gaar ut paa at han skulde tilkomme rett til benyttelse av stien «qua eier av Rød» skal hertil bemerkes, at da den har vært brukt av alle og enhver kan ikke eieren av Rød ha erhvervet nogen særskilt rett. Saadan rett kan ikke da være hevdet. Citanten har forøvrig heller ikke uttrykkelig søkt at gjøre gjeldende, at retten skal være grunnet paa hevd. - - - Av overrettens dom: - - - Hvad realiteten angaar er jeg kommet til et annet resultat enn underretten, idet jeg finner at der maa antas at tilkomme appellanten rett til at benytte den i saken omhandlede gangsti i kraft av alders tids bruk. - - - Efter denne vidneførsel maa det ansees bevist, at stien har gaatt fra Rostadnesset og Rød over det omhandlede jordstykke, som nu tilhører innstevntes gaard, i minst 60-70 aar. Og skjønt vidnene ikke uttrykkelig sier det, maa jeg gaa ut fra at de heller ikke har hørt om, at det har vært anderledes i tiden forut for deres personlige erfaring, idet det forelagte spørsmaal var om stien hadde gaatt der i umindelige tider. Det fremgaar ogsaa av 4de vidnes svar, at man under vidneførslen har søkt at faa oplysning om forholdet ogsaa i tiden før vidnets erfaring begynner. Det maa efter dette sies, at stien har vært i bruk fra alders tid av og dette vil være avgjørende for saken, hvis bruken kan antas at ha vært utøvet som en rett og ikke bare har vært taalt av eierne av jordstykket. Jeg antar at appellanten maa ansees at ha ført et tilstrekkelig bevis herfor. Efter underrettens mening derimot maa bruken antas at ha foregaat «precario». Alle de foran nevnte vidner har imidlertid ment, at der forelaa en rett til at benytte stien enten for alle og enhver eller ialfall for dem, som skulde til eller fra Rød (eller Rostadnesset). Jeg kan heller ikke se, at der i de stedlige forhold er noget som gjør det særlig sannsynlig, at benyttelsen av stien bare har vært taalt. Det gjelder her en sti over dyrket mark, og en saadan betraktes formentlig alltid av gaardbrukerne som generende. Man skulde derfor ha ventet, at der i løpet av det lange tidsrum det her gjelder var blitt gjort forsøk paa at stanse trafikken. Herom er der imidlertid ikke oplyst noget. Tvertimot har 5te vidne forklart, at han som eiet jordstykket i 6 aar ikke ansaa sig berettiget til at stenge stien. - - - Der har vært adskillig procedyre og bevisførsel angaaende hvorvidt stien kan ansees at være av nogen nytte for Rød. Saavidt jeg kan se av de fremlagte riss, maa stien være en snarvei for dem som skal til kommunelokalet eller skolen efter det som er oplyst om disses beliggenhet, og til andre steder i bygden paa den kant. De vidner appellanten har ført uttaler alle, at stien maa antas at være til nytte for appellanten, og de vidner innstevnte har ført (tingsvidnet 14 oktober 1924) uttaler bare, at stien ikke er nødvendig som adkomstvei for eieren av Rød. Jeg skal tilslutt bemerke, at stien efter forholdene tydelig fremtrer som en vei til og fra Rostadnesset og gaarden Rød. Naar vidnene har uttalt den mening, at alle har hatt rett til at ga stien, er det tydelig at de har tenkt paa folk, som har hatt erinde til nogen av disse gaarde. Nogen almindelig gjennemgangstrafikk ellers har der ikke vært. Under disse omstendigheter kan der, saavidt skjønnes, ikke være noget til hinder for at Side:563 ta appellantens paastand tilfølge saaledes at han kjennes berettiget til at benytte stien som eier av gaarden Rød. - - - Birger N. Gaden. Enig i det vesentlige og resultatet. Enevold Borch. Likesaa. Da den omprocederte sti fører paa klopp over den bekk, der efter utskiftningskartet danner grensen for innstevntes eiendom, antar jeg forøvrig at hevd ikke er avskaaret ved loven av 23 mai 1874 og at hevdsbetingelser foreligger. O. A. Miøen. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
