Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Ved Trondhjems overretts dom av 13 februar 1931 blev Anton E. Mølsæther tilpliktet at betale til P. Schreiner sen. & Co. kr. 819.40 med 5 pct. aarlig rente fra 10 mai 1928 samt i saksomkostninger for byretten og overretten 300 kroner. Anton E. Mølsæther har under 21 mars 1931 paakjært overrettens avgjørelse av omkostningsspørsmaalet, og overretten har i kjennelse av 24 april 1931 gitt opreisning overfor oversittelsen av kjæremaalsfristen Kjæremaalet er bygget paa, at Mølsæther, skjønt han delvis fikk medhold er ilagt saksomkostninger, uten at der er angitt nogen grunn herfor. Motparten er underrettet om kjæremaalet. Kjæremaalsutvalget finner at kjæremaalet bør tas til følge. Det er paa det rene, at tvistemaalslovens §174 jfr. §181 her kommer til anvendelse, idet Schreiner av overretten som nevnt alene blev tilkjent kr. 819.40, mens han hadde paastaatt og av byretten var tilkjent kr. 1590.90, altsaa henved det dobbelte beløp. Efter §174, første ledd, skal som hovedregel hver av partene bære sine omkostninger, naar en sak dels vinnes og dels tapes. Paragrafens annet ledd aapner visstnok adgang til at gjøre avvikelse fra denne hovedregel; men denne adgang antas at være betinget av, at der foreligger en bestemt grunn, som gjør en saadan avvikelse beføiet. Overretten har imidlertid ikke anført nogen virkelig grunn for anvendelsen av undtagelsesreglen i §174, annet ledd, idet den bare uttaler, at den antar, at den ankende part bør paalegges delvis at betale omkostninger for begge retter. Dommer Broch stemmer for forkastelse av kjæremaalet. Overretten har henvist til Rpl. §174, 2 ledd. Han antar at dens konkrete bedømmelse, hvorefter saadanne særegne omstendigheter som der nevnt er funnet tilstede, maa være bindende for utvalget (Rpl. §181, 2 ledd). Noget paabud om nærmere at begrunne den mer eller mindre skjønnsmessige avgjørelse foreligger saavidt forstaaes ikke. Og da antas tausheten heller ikke at kunne ansees at inneholde en presumsjon for at avgjørelsen er i strid med loven. Slutning: Den i Trondheims overretts dom av 13 februar 1931 i sak Anton E. Mølsæther mot P. Schreiner sen. & Co. inneholdte avgjørelse av omkostningsspørsmaalet opheves. Saken hjemvises forsaavidt til overretten til ny paakjennelse. [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
