Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva blir 10 + 5
Fritekst:
Ved Solør herredsretts dom av 1 mai 1928 blev Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune dømt til at sette paa den elektriske strøm hos K. O. Thorsby og levere strøm for det forskudd han betalte 9 mars 1927, samt til at betale ham erstatning efter kr. 1.40 pr. dag fra 18 mars 1927 til strømmen paany blev satt paa. Saksomkostninger blev ikke tilkjent. Saken blev behandlet med domsmenn, og dommen var enstemmig. Efter anke fra elektrisitetsverket og motanke fra Thorsby over fastsettelsen av erstatningen avsa Trondheims overrett med fagkyndige domsmenn 1 juni 1929 dom, hvorved verket blev frifunnet, men ikke tilkjent saksomkostninger. Ogsaa denne dom er enstemmig. K. O. Thorsby har med tillatelse av Høiesteretts kjæremaalsutvalg og fritagelse for rettsgebyrer paanket overrettens dom til Høiesterett paa grunn av uriktig lovanvendelse. Hans paastand er: «1. Den av Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune den 18 mars 1927 foretatte avstengning av elektrisk strøm hos K. O. Thorsby kjennes uberettiget. 2. Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune tilpliktes at betale K. O. Thorsby skadeserstatning fastsatt av retten for den ved den uberettigedt avstengning for K. O. Thorsby forvoldte skade. 3. Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune tilpliktes at betale K. O. Thorsby saksomkostninger for herredsretten, overretten og Høiesterett. Dessuten tilpliktes Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune at betale det offentlige saksomkostninger for Høiesterett svarende til de eftergitte gebyrer». Innstevnte Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune har paastaatt sig frifunnet og tilkjent saksomkostninger for Høiesterett. Sakens faktiske sammenheng fremgaar av herredsrettens domsgrunner. Kommunen har ikke fastholdt den innsigelse at tvisten skulde ansees endelig avgjort av herredstyret. Der er fremlagt nogen nye dokumenter som det ikke finnes nødvendig at referere. Den ankende parts nye paastand under post 1 begrunnes med at herredsrettens dom er opfylt forsaavidt som elektrisitetsverket i henhold til dommen har levert strøm for det betalte forskudd i 4 maaneder fra 10 mai 1928. Senere er leveringen fortsatt mot betaling. Side:883 Høiesterett er kommet til samme resultat som herredsretten og kan i det vesentlige tiltre dens begrunnelse, idet man dessuten henviser til akkordforhandlingslovens §7 nr. 3 og §23 nr. 3. Elektrisitetsverkets fordring paa betaling for strøm levert før akkordforhandlingens aapning har hverken fortrinsrett eller panterett. Verket har hatt adgang til at gjøre fortsatt levering avhengig av at der blev betalt fullt ut før strøm levert efter akkordforhandlingens aapning. Men det har ikke hatt rett til at bruke avstengning av strømmen som middel til at søke fremtvunget full betaling av sitt tilgodehavende for tidligere stømlevering. Vedtektsbestemmelsene maa her staa tilbake for loven. Den av overretten paaberopte dom i [[Rt-1907-139]] er ikke avgjørende for denne sak. Den ankende parts paastand under p. 1 kan imidlertid efter tvistemaalslovens §54 ikke tas til følge, da den ikke gjelder spørsmaalet om en rettighet eller et rettsforhold bestaar eller ikke bestaar, jfr. [[Rt-1929-184]] og [[Rt-1929-765]]. Derimot vil erstatningspaastanden bli at ta til følge. Men da Høiesterett ikke kan finne det godtgjort at Thorsby har hatt større tap enn herredsretten har antatt, og da kommunen allerede for overretten har akkviescert ved denne ansettelse, vil herredsrettens dom forsaavidt bli stadfestet. Efter sakens utfall finnes der grunn til at tilkjenne delvise saksomkostninger for overretten og Høiesterett. Justitiarius Berg er kommet til samme resultat som overretten og kan i det vesentlige henholde sig til overrettens domsgrunner. Det er visstnok saa at elektrisitetsverkets fordring ikke er sikret ved panterett eller annen fortrinsrett. Men som leverandør av strømmen har verket en faktisk maktsstilling som er uberørt av akkordforhandlingslovens §7 nr. 3 og §23 nr. 3. Ved den i [[Rt-1907-140]] refererte dom maa det ansees avgjort at det ikke strider mot almindelige rettsgrunnsetninger, at denne faktiske maktsstilling utnyttes paa en saadan maate, at en eier eller rettighetshaver tvinges til at betale avgifter som skulde vært betalt av en tidligere eier. Den rett som saaledes elektrisitetsverket i kraft av sine vedtekter kunde ha utøvet overfor senere eier eller overfor en panthaver eller annen rettighetshaver, maa det ogsaa kunne utøve om skyldneren har aapnet akkordforhandling. Domsslutning: Herredsrettens dom stadfestes. I saksomkostninger for overretten og Høiesterett betaler Grue kommunale Elektricitetsverk ved Grue kommune kr. 600. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen. Av herredsrettens dom: - - - Følgende saksforhold finnes godtgjort: Saksøkeren driver som bøssemaker og reparatør et lite mekanisk verksted ved Kirkenær i Grue. I verkstadet anvendes en enhests elektrisk motor. Den 1 mars 1927 aapnedes akkordforhandling hos saksøkeren. Blandt kreditorene var Grue kommunale Side:884 Elektrisitetsverk, som hadde en fordring stor kr. 229.30 for ubetalt strømavgift og leverte varer (installasjonsmateriale). Et par dager efter akkordens aapning mottok saksøkeren fra verkets driftsbestyrer i brev datert 2 mars 1927 meddelelse om, at verkets fordring ikke inngikk i akkordforhandlingen, men maatte dekkes i sin helhet, idet strømmen i motsatt fall vilde bli avstengt. Driftsbestyreren visste ved brevets avsendelse om, at akkordforhandling var aapnet hos saksøkeren dagen i forveien. Som svar paa dette brev sendte saksøkeren verket følgende brev datert 9 mars 1927: «I anledning Deres ærede av 2 ds. vil jeg be verket henvende sig til bobestyreren med ordningen av min gjeld til verket før 1 mars d.a. Hvad mitt abonnement efter 1 mars angaar, følger vedlagt kr. 30 som betaling 1 mars til 1 juli d.a.». Brevet blev av saksøkerens hustru overlevert verkets driftsbestyrer, som efter gjennemlesningen uttalte, at han ikke kunde ta imot beløpet paa de i brevet nevnte vilkaar. Han beholdt imidlertid pengene og leverte sakøkerens hustru en kvittering, hvori stod, at beløpet skulde være avdrag paa gammel gjeld. Kvitteringen er senere bortkommet hos saksøkeren. Nogen dager senere tilbød akkordkommissæren, overrettssakfører Tvengsberg, verket forskuddsbetaling for strøm til saksøkeren. Tilbudet blev avslaatt av lysstyrets formann. Den 18 mars blev strømmen kappet hos saksøkeren. Akkorden, som gikk ut paa betaling av 50 pct. til uprioriterte fordringshavere, blev stadfestet 13 juli. Den 20 juli 1927 sendte saksøkeren et brev til Grue herredstyre, hvori han gav en fremstilling av saken, kritiserte lysverkets avgjørelser og fremsatte krav om, at herredstyret paalegger verkets styre at levere ham strøm paa samme betingelser, som andre forbrukere har. Efter flere gangers behandling av saken vedtok herredstyret i møte den 29 desember 1927 et forslag fra ordføreren om, at saken avgjøres ved retten. - - - Saksøkte har paastaatt, at heromhandlede kontraktsforhold rettelig maa betraktes som leie. Heri kan retten ikke være enig, da den gjenstand, som det her dreier sig om, nemlig elektrisk strøm, under benyttelsen helt og holdent forbrukes. Efter rettens opfatning maa forholdet nærmest henføres til kjøp og salg. - - - Strømleveringsbetingelsenes §1, som angaar leveringen og dens begrensning, inneholder efter rettens mening et aapent tilbud til herredets innvaanere om levering av elektrisk strøm paa visse angitte betingelser. Naar det i denne paragraf heter, at elektrisitetsverket leverer strøm «i den utstrekning, som det er økonomisk forsvarlig», siktes efter rettens mening herved bare til almindelige forhold og ikke til forhold, som knytter sig til nogen enkelt forbrukers person f.eks. økonomisk evne. Verket maa med andre ord efter rettens mening ha plikt til at levere strøm til hvem som helst av herredets innvaanere, som tegner sig for abonnement, naar han bor innen ledningsnettets omraade og kan tilby saadan betalingssikkerhet, som strømleveringsbetingelsenes §18 foreskriver. Ifølge strømleveringsbetingelsenes §19 forlanges det efter avstengning av strøm som betingelse for, at denne atter skal paasettes, bl.a. at all gjeld til verket skal være betalt. Dette maa være at forstaa saaledes, at ingen kan faa paasatt strøm paany, uten at den gamle gjeld i sin helhet er ordnet. Saaledes forstaatt vil bestemmelsen kollidere med akkordloven, jfr. dens §30. Det blir derfor spørsmaal, om bestemmelsen av denne grunn kan ansees som rettsgyldig, hvilket maa besvares benektende, idet akkordlovens regler maa ansees saa viktige, at de ikke under nogen omstendighet kan tilsidesettes ved kommunale vedtekter. En kommune vil derfor som Side:885 enhver annen, som har noget tilgode hos en debitor, som opnaar rettslig beskyttet akkord, maatte la sig nøie med den dividende, som ved den stadfestede akkord blir bestemt. Den av saksøkeren den 9 mars 1927 foretatte innbetaling til verket maa ansees som gyldig tilbud om forskuddsbetaling. Verket hadde da efter det foran antatte ikke lovlig adgang til at nekte enhver antagelse av dette tilbud og enn mindre at avskrive beløpet paa saksøkerens gamle gjeld. Hvis verket mente, at den tilbudte forskuddsbetaling var for liten, maatte det hatt plikt til at gjøre debitor opmerksom herpaa. Naar verket ikke gjorde dette, maa det ansees uberettiget til at foreta kapning som skjedd den 18 mars 1927 og maa følgelig være forpliktet til at sette strømmen paa hos ham igjen og levere ham strøm for saa lang tid, som forskuddet dekker. - - - Retten finner det godtgjort, at der ved kapningen er voldt saksøkeren økonomisk tap, og at der er aarsakssammenheng mellem kapningen og tapet. Grunnlaget for skadeserstatning er saaledes tilstede, og saksøkte maa bli at kjenne erstatningspliktig. Hvad erstatningens størrelse angaar, bemerkes, at retten i mangel av spesifiserte regnskaper har vært henvist til at treffe sitt skjønn paa grunnlag av de foreliggende oplysninger om den bruk, som saksøkeren har hatt av den elektriske strøm i sitt verksted, i sin butikk og i hønsehuset. - - - Paa grunnlag av dette er retten kommet til det resultat, at der ved kapningen er voldt saksøkeren et tap, som kan ansettes til ca. 500 kroner for 1 aar eller kr. 1.40 gjennemsnittlig pr. dag. Saksøkte vil derfor bli at ilegge en skadeserstatning av kr. 1.40 pr. dag fra kapningsdagen den 18 mars 1927, til strøm paany blir paasatt hos ham. - - - Av overrettens dom: - - - At elektrisitetsverket i det foreliggende tilfelle vilde ha vært berettiget til i henhold til strømleveringsbetingelsenes §19 at avstenge strømmen, saafremt Thorsby ikke hadde aapnet offentlig akkordforhandling, synes lite tvilsomt. Og antas verket at ha rett til at avbryte strømmen efter leveringsbetingelsenes §19-I, maa det ogsaa efter nevnte §19-II ha adgang til at forlange all gjeld til verket betalt, før strømmen igjen settes paa. Denne innskrenkning i verkets strømleverings betingelser rammer ethvert tilfelle, hvor gjeld til verket ikke betales fullt ut, og gjør ingen undtagelse, hvor akkordforhandling er aarsak til, at full betaling ikke erlegges. Den i saken omhandlede avgift er betaling for vedkommende abonnents forsyning med elektrisk strøm, som kommunen kontraktsmessig har paatatt sig, og det kan da i og for sig ikke sies at være nogen urimelighet i, at kommunen til sin betryggelse opstiller saadanne vilkaar til abonnenten, at han plikter at betale all gjeld til verket, før strømmen settes paa igjen. Da alle abonnenter her er stillet likt, skjønnes det heller ikke i almindelige rettsgrunnsetninger at kunne være noget til hinder for, at kommunen opstiller slike betingelser. Herredsretten har imidlertid antatt, at bestemmelsen saaledes forstaatt vil kollidere med akkordlovens §30. Dette kan ikke antas. Naar akkordloven fastsetter, at akkorden er bindende for alle fordringshavere, hvis fordringer skriver sig fra tiden før akkordforhandlingens aapning, vil den neppe ha sagt mere, enn at rettslig inndrivelse likeoverfor debitor fra disse fordringshaveres side er begrenset til den ved akkorden fastsatte dividende. Den forbyr i ethvert fall ikke medkontrahenten at avbryte Side:886 kontraktsforholdet med debitor og nekte fortsatt levering og forplikter ham ikke til at avslutte ny kontrakt. Det kan i det foreliggende tilfelle heller ikke sees at være nogen grunn til at stille elektrisitetsverket i en annen stilling, fordi Thorsby aapner offentlig akkordforhandling og opnaar akkord. Under akkordforhandlingen vedblir skyldneren selv at lede sin forretning og sine anliggender. Akkorden medfører saaledes ingen endring i skyldnerens disposisjonsrett utadtil eller i dennes stilling til inngaatte kontrakter. Thorsby fortsatte saaledes sin forretning uforandret saavel under som efter akkordens aapning, og det kontraktsforhold, som bestod mellem elektrisitetsverket og Thorsby, blev saaledes paa grunn av akkorden ikke endret Thorsby stod derfor likeoverfor elektrisitetsverket i samme stilling som enhver annen medkontrahent (abonnent), som har misligholdt sine forpliktelser, og maa betale sin gjeld til verket, før dette behøver at sette paa strømmen igjen. Dette resultat synes ogsaa at finne nogen støtte i konkurslovens §40 og §41, kfr. akkordforhandlingslovens §34. Se ogsaa høiesterettsdom i [[Rt-1907-139]]. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
