Du har ikke tillatelse til å redigere denne siden av følgende grunner:
For å endre denne siden, vennligst svar på spørsmålet som vises under (mer informasjon):
Hva heter hovedstaden i Norge
Fritekst:
Torridal herredsrett avsa 16 april 1930 dom med saadan domsslutning: «I. I sak A.-nr. 22/1929: A/S Vigelands Brug frifinnes for departementets tiltale. II. I sak A.-nr. 5/1930: Den paaankede utpantningsforretning stadfestes, dog saa at 4 pct. renter av fondsskatten for 1926-27 blir at beregne fra 4 uker efter mottatt varsling. III. Saksomkostninger tilkjennes ikke i nogen av sakene». Dommen angikk 2 saker som i medhold av tvistemaalslovens §98 var forenet til felles forhandling og paadømmelse. Dommen er av begge parter innbragt for Høiesterett, av Finansdepartementet forsaavidt angaar herredsrettens sak A.-nr. 22/1929 (fondsskatten for 1925/26) og av A/S Vigelands Brug forsaavidt angar herredsrettens sak A.-nr. 5/1930 (fondsskatten for 1926/27). De to ankesaker er av Justitiarius besluttet forenet til felles forhandling og avgjørelse ved Hølesterett. I saken angaaende fondsskatten for 1925/26 er nedlagt saadan paastand: Av Finansdepartementet: «At A/S Vigelands Brug tilpliktes at betale til Finansdepartementet kr. 154.170 med lovlig rente fra 26 juni 1929 til betaling skjer samt sakens omkostninger for herredsrett og Høiesterett, herunder salær til Regjeringsadvokaten». Av A/S Vigelands Brug: «1. At underrettens dom stadfestes, dog saaledes at Finansdepartementet tilpliktes at betale Aktieselskapet Vigelands Brug saksomkostninger for underretten. 2. At Finansdepartementet tilpliktes at betale Aktieselskapet Vigelands Brug saksomkostninger for Høiesterett». I saken angaaende fondsskatten for 1926/27 er nedlagt saadan paastand: Av Aktieselskapet Vigelands Brug: «1. At underrettens dom tilsidesettes. 2. At Finansdepartementet kjennes uberettiget til at iligne Aktieselskapet Vigelands Brug fondsskatt for 1926/27. 3. At utpantning for denne skatt avholdt 23 oktober 1929 opheves. 4. At Finansdepartementet tilpliktes at betale Aktieselskapet Vigelands Brug saksomkostninger for begge retter». Av Finansdepartementet: «At herredsrettens dom stadfestes og at A/S Vigelands Brug tilpliktes at betale sakens omkostninger for Høiesterett, herunder salær til Regjeringsadvokaten». Angaaende saksforholdet i begge saker henvises til herredsrettens domsgrunner. Side:342 Finansdepartementet har i sin ankeerklæring anført, at herredsretten har tatt feil naar den antar, at den foreliggende feil ikke kunde rettes av Statsrevisjonen i medhold av landsskattelovens §123. Ligningen var for fondsskatten ferdig i og med at aarsinntekten var fastsatt. Feilen skyldtes ikke uriktig lovforstaaelse, men kunde i ethvert fall rettes. Adgangen til at rette en feil som den foreliggende flyter av almindelige rettsgrunnsetninger og trenger ikke spesiell hjemmel i skatteloven. A/S Vigelands Brug har i sin ankeerklæring anført at herredsretten uriktig har bygget sin dom paa, at fondsskatten for 1926/27 var ilignet med hjemmel i landsskattelovens §125. Grunnlaget er for fondsskatten for 1926/27 det samme som for 1925/26. Der henvises til hvad herredsretten for denne skatt har antatt om anvendelsen av §123. Feilen skyldtes uriktig lovforstaaelse hos ligningsraadet. Den kunde bare ha vært rettet i medhold av §125, men ikke med hjemmel i almindelige rettsgrunnsetninger. Høiesterett kommer for begge skatteaar til det resultat, at departementets paastand bør tas til følge. Som av de prosederende parter paapekt, er det en feil av herredsretten naar den har ansett rettelsen av ligningen for aaret 1926/27 foretatt i henhold til landsskattelovens §125. Det er for begge skatteaar spørsmaal om en rettelse av ligningen i henhold til landskattelovens §123. Fondsskatten utgjør ifølge lov 13 juli 1921 en del av statsskatten. Rettelse av feil vedkommende beregningen av fondsskatt kommer derfor inn under bestemmelsen i landsskattelovens §123, som angaar rettelse av feil i statsskatteligningen. Da der overhodet ikke er beregnet nogen fondsskatt for A/S Vigelands Brug for de to aar som saken gjelder, er spørsmaalet om denne undlatelse kan anses som en feil ved beregningen av statsskatten, saaledes at rettelse kan skje i henhold til den nevnte bestemmelse. Dette spørsmaal antas at burde besvares bekreftende. Det er paa det rene at der av A/S Vigelands Brugs inntekt skulde ha vært lignet fondsskatt for de to aar. Herom gav selvangivelsen beskjed ved oplysningen om, at intet var utdelt til aksjonærene. Ved en feil av ligningsvesenet blev fondsskatt for disse aar dog ikke beregnet. Bestemmelsen i landsskattelovens §123 angaar det tilfelle, at det under departementets revisjon av statsskatteligningen finnes, at «den paa en skattyder fallende statsskatt er feilaktig beregnet». I saa fall kan rettelse skje. Der opstilles her ingen annen betingelse for rettelse enn at statsskatten er feilaktig beregnet. Herunder maa antas at inngaa enhver feil under ligningen som angaar utregningen av skatter, efterat det fornødne grunnlag for beregningen er erhvervet. Det kan saaledes ikke antas at adgangen til rettelse er begrenset til rene regnefeil, en begrensning som hverken synes tilsagt av bestemmelsens ordlyd eller av naturlige hensyn forøvrig. I saa fall vilde for eks. feilaktig bedømmelse av klassefradrag være utelukket for rettelse. Om feilen i det foreliggende tilfelle skyldes en forglemmelse eller en ren misforstaaelse, et faktisk forhold eller en juridisk villfarelse, kan efter oplysningene ikke ansees bragt paa det rene. Det vites overhodet ikke hvilken opmerksomhet man har skjenket spørsmaalet. Side:343 Det har visstnok vært oppe i ligningsraadet, men dette har intet uttalt derom ved oversendelsen til ligningsnevnden, som derfor ikke har sett at betingelsene for ligning av fondsskatt forelaa ifølge selvangivelsene. Det maa imidlertid væere likegyldig for adgangen til rettelse, hvad aarsaken eller motivet til feilen har vært. Det vilde, som tilfellet viser, være at gjøre adgangen til rettelse avhengig av momenter som det kan være vanskelig eller endog umulig at kontrollere. At feilen i det foreliggende tilfelle bestaar i en hel forbigaaelse av den del av statsskatten som fondsskatten utgjør, berettiger ikke til at anse den som vesensforskjellig fra andre feil under utregningen. Det kan ikke medgis at der mangler ethvert grunnlag for en rettelse av en saadan feil; ti feilen angaar efter det allerede anførte ikke i nogen henseende grunnlaget for ligningen. I saa henseende er tilfellet forskjellig fra det som omhandles i Rets for 1925 side 548 (kfr. landsskattelovens §95). Selv om feilen ved ligningen kunde ha vært rettet overensstemmende med bestemmelsene i landsskattelovens §125, hvis betimelig paagang hadde funnet sted - et spørsmaal som det ikke nødvendig at inngaa paa - kan dette ikke utelukke anvendelsen av §123. Preskripsjonsinnsigelsen, som alene angaar skatteaaret 1925/26, antas heller ikke at føre frem. Skattekravet er nemlig paaklaget innen den ordinære preskripsjonsfrist av 3 aar fra budgettaarets utgang. Den i landsskattelovens §123 nevnte spesielle 6 ukers frist for avholdelse av utpantning antas ikke at øve nogen innflytelse herpaa. Saksomkostninger antas A/S Vigelands Brug at maatte tilsvare for begge retter. Dommerne Borch og Bonnevie er kommet til et annet resultat. Det er paa det rene at fondsskatt skulde ha vært ilignet, men det blev ikke gjort, fordi ligningsraadet efter at ha overveiet spørsmaalet kom til det resultat, at det ikke skulde skje. Dette er likefrem uttalt i Vennesla ligningsvesens skrivelse av 24 november 1928 til A/S Vigelands Brug. Det er paa det rene at der alene er foretatt ansettelse av inntekt for iligning av selskapets ordinære inntektsskatt (selskapsskatt) til staten, jfr. §7 i lov av 13 juli 1921, mens ligningsnevnden overhodet ikke har ilignet fondsskatt. Denne er ikke en del av den ordinære statsskatt, men ilignes i henhold til særskilt hjemmel og efter særskilt ansettelse som ikke faller sammen med ansettelsen for selskapsskatten. Det gjelder for fondsskatten som for annen skatt, at den maa ilignes av de ordinære ligningsmyndigheter. Dette er ogsaa betingelsen for anvendelse av landsskattelovens §123. Efter denne kan Statsrevisjonen rette feilen, naar statsskatten er feilaktig beregnet. Der siktes her kun til feil ved den egentlige skatteberegning, ikke til feil ved ansettelsen av den formue og inntekt som skal legges til grunn for skatteberegningen. Hensikten har vært at undgaa at man ved aapenbare feil ved beregningen skal behøve at gjenopta ligningsbehandlingen, men ikke at innsette revisjonen som en egen ligningsinstans. Gjelder det andre feil, maa Statsrevisjonen foranledige beriktigelse paa annen maate. Det vil kunne skje ved efterligning efter Side:344 landsskattelovens §121 eller i tilfelle ved søksmaal efter §125, saaledes som Finansdepartementet her gikk frem for de to følgende skatteaar. Idet vi saaledes antar at der her ikke har vært anledning til at bruke §123, antar vi heller ikke at det omtvistede skattebeløp kan innkreves med hjemmel av almindelige regler om betalingsrettshandler, fordi A/S Vigelands Brug i sine selvangivelser har meddelt oplysninger som synes at vise, at det var paa det rene med plikten til at betale fondsskatt. Avgjørende er at det bare kan inn kreves skatt som med hjemmel av loven er ilignet av ligningsmyndighetene. Domsslutning: A/S Vigelands Brug betaler til Finansdepartementet i fondsskatt for skatteaaret 1925/26 kr. 154.170 med 4 av hundre i aarlig rente derav fra 26 juni 1929 til betaling skjer. Den avholdte utpantning av 23 oktober 1929 for fondsskatt for skatteaaret 1926/27 stadfestes, dog saa at 4 av hundre i aarlig rente av skattebeløpet blir at beregne fra 4 uker efter mottatt varsling. I saksomkostninger for herredsretten og Høiesterett betaler A/S Vigelands Brug til Finansdepadementet kr. 750 og i salær til regjeringsadvokaten kr. 1200. Opfyllelsesfristen er 2 uker fra forkynnelsen av dommen. Av herredsrettens dom: Ved statsrevisjonens skrivelse av 28 februar 1929 blev Finansdepartementet underrettet om, at A/S Vigelands Brug for aarene 1927/28 og 1928/29 ikke var ilagt fondsskatt av den del av inntekten, som ikke var utdelt til aksjonærene. Ved stevning av 25 juni 1929 mot formannen i Vennesla ligningsnevnd i henhold til landsskattelovens §125 blev saken innbragt for retten, og under 20 september 1929 blev ved Torridal herredsretts dom formannen i Vennesla ligningsnevnd tilpliktet at iligne A/S Vigelands Brug fondsskatt efter en inntekt av kr. 304.900 og kr. 222.800 for respektive inntektsaarene 1925 og 1927. Under 23 oktober 1929 blev der for den utlignede fondsskatt med omkostninger, ialt kr. 153.668,60, holdt utpantning. Med rettens samtykke har Vigelands Brug ved stevning av 20 januar 1930 innbragt skattetvisten for retten i søksmaals former og nedlagt paastand om, at Finansdepartementet kjennes uberettiget til at iligne selskapet fondsskatt, at utpantningen av 23 oktober 1929 opheves. - - - Ved statsrevisjonens gjennemgaaelse av statsskatteregnskapet for 1925/26 for Vest-Agder fylke blev den opmerksom paa, at Vennesla ligningsnevnd for samme skatteaar (1925/26) ikke hadde ilignet Vigelands Brug fondsskatt, tiltross for at inntekten det aar ikke blev utdelt til aksjonærene. Den inntekt, som ikke blev utdelt, var kr. 1.541 700; fondsskatten herav utgjorde kr. 154.170. Da antegnelsen først blev utferdiget 21 juni 1929, og utpantning derfor ikke kunde holdes innen utløpet av foreldelsesfristen for skattekravet (30 juni 1929), blev sak anlagt a prima instantia til inntale av den med hjemmel i landsskattelovens §123 foretatte ligning av den forannevnte fondækatt. Efter forgjeves forliksmegling er saken ved stevning av 17 Side:345 september 1929 innbragt for retten, hvor saksøkeren har nedlagt paastand om, at A/S Vigelands Brug tilpliktes at betale til Finansdepartementet kr. 154.170. - - - Fra Vigelands Brugs side er i det vesentlige anført følgende: I 5 aar har bruket ikke vært ilignet fondsskatt. Det har meddelt alle de oplysninger, det efter loven pliktet til istandbringelse av ligningen. Videre gaar ikke en skattyders plikt. Skatteutskrivningen blir da ligningsmyndighetenes sak. Bruket har betalt de skatter, som paa grunnlag av dets selvangivelser er ilignet det, og dermed er dets skatteplikt opgjort. Det forhold kan ikke rippes op i, uten at loven gir adgang dertil. Staten har selv haardhendt befulgt dette, hvor det har gjeldt formeget betalt skatt ([[Rt-1927-237]] og [[Rt-1927-814]]). Det samme maa da gjelde for skattydere, naar det dreier sig om for litet betalt skatt ([[Rt-1923-215]] i 2. bind). Det er uten betydning, om skattyderen forstod, at skatten ikke var riktig, naar han har fyldestgjort sin oplysningsplikt. Skal beriktigelse av et skatteforhold foretas, maa det skje i henhold til positiv lovhjemmel. Skattelovene har bygget op regler, hvorefter der maa gaas fra. Naar loven foreskriver i §121 efterligning paa grunn av uriktige opgaver, viser det, at den ikke faller tilbake paa almindelige rettsgrunnsetninger. Hvis derfor ikke §121, §123 §125 kan anvendes, kan ingen forandring skje i den utlignede skatt. §123 kan ikke anvendes paa loven av 1921, da §1 i denne lov sier, at reglene om utligningen skal skje efter de almindelige skattelover. Da §123 handler om omberegning av begaatt feil, er denne paragraf ikke anvendelig paa skatt efter loven av 1921. Brukets hovedinnsigelse er, at her foreligger ikke omberegning av en feilaktig skatt (rettelse av regnefeil), men utligning av en helt ny skatt. De i loven av 1921 nevnte skatter er særukatter, som utlignes efter hver sine regler. Fondsskatten har sitt særskilte utligningsgrunnlag (§7, siste ledd) og utlignes alene av de dertil kompetente ligningsinstanser. Disse har ikke utlignet fondsskatt, og da kan ikke statsrevisjonen eller Finansdepartementet foreta utligning av fondsskatt. - - - §121 er med rette ikke anvendt, se [[Rt-1925-664]]. Heller ikke kan §125 anvendes, da fristen her er oversittet, og §125 iøvrig ikke kan anvendes til at utligne skatter, som ved den ordinære ligning ikke er blitt utlignet. Skatten for 1925/26 maa anses at være foreldet; der kan ingen inndrivelse finne sted, før en skatt forfaller, og fristen var 6 uker (§123), subsidiært 4 uker (§112). Hvad ligningen for 1926/27 angaar, paastaas i tilfelle rentene beregnet først 6, subsidiært 4 uker fra varslingen om den ilagte skatt. Retten skal bemerke, at da i 1918 Revisjonsdepartementet blev ophevet, er statsrevisjonen den efter §123 kompetente instans. - - - For begge de anlagte saker gjelder det, at fondsskatt efter loven av 1921 ikke er blitt utlignet paa Vigelands Brug, som iøvrig har levert de efter skatteloven pliktige oplysninger og betalt de utlignede skatter. At der er begaatt feil, er paa det rene; men der er intet at legge selskapet tillast i saa henseende. Efter vidneførselen anser retten det godtgjort, at ligningsraadet, som foretar ansettelsene, har drøftet spørsmaalet om iligning av fondsskatt, men er kommet til det resultat, at bruket ikke skulde ilignes fondsskatt. Retten Side:346 anser dette for at være en uriktig lovforstaaelse. Efter brukets egne oplysninger skulde fondsskatt være ilignet. Retten er med bruket enig i, at hvis der ikke kan paavises lovhjemmel for at rette de her begaatte feil, kan statens krav paa videre skatt enn de bruket paalignede ikke tas tilfølge. - - - Hvad den fondsskatt angaar, hvorfor der er foretatt utpantning, antas den med rette paalignet efter landsskattelovens §125. - - - Hvad den for 1925/26 paalignede fondsskatt angaar bemerkes, at den er foretatt beregnet efter §123. Retten antar, at §123 ikke kan anvendes i nærværende tilfelle. Det anses tilstrekkelig til forstaaelse av paragrafens «feilaktig beregning» at henvise til [[Rt-1925-548]]. I nærværende tilfelle foreligger overhodet ingen beregnet skatt, som skal være gjenstand for beriktigelse. Retten er med bruket enig i, at fondsskatt efter loven av 1921 blir at utligne av de ordinære ligningsmyndigheter. For utskrivning av fondsskatt maa legges til grunn de særregler, som loven foreskriver. Der foregaar en regulær ligning med skjønnsmessig ansettelse ogsaa for fondsskatter. Da saaledes lovlig iligning av fondsskatten ikke har funnet sted fra først av, og den derved begaatte feil ikke er beriktiget paa den maate, som loven foreskriver, finnes det reiste skattekrav ikke at kunne tas tilfølge, hvorfor bruket vil være at frifinne. - - - [[Kategori:Høyesterett]]
Lagre siden Forhåndsvisning Vis endringer Avbryt
